1. I denne overskriften er det 3 ord, og de er: Gud, Guds planer og Israel.

2. Hvem er Gud? a) Han er den personlige og skapende kraft i tilværelsen. Han har skapt alle ting, fordi han ville det. (Joh.Åp.4,11.)

b) Han har kontroll med sitt skaperverk. Han ser til at det fungerer. Han sender sol og regn. Han gir oss årstidene. Han ser til at verden ikke går under. Han føler ansvar for sitt skaperverk.

c) Han er en personlig Gud. Han har en skikkelse som ikke vi kan se. Ingen har sett Gud. Han bor i et lys som ikke vi kan komme til. Moses fikk se bare en liten del av Guds herlighet. Hagar fikk se Gud i Jesu skikkelse: Hun sa: Jeg har fått se ham som ser meg. (1.Mos.16,13.)

3) Guds store plan er Jesus. "Da tidens fylde kom, utsende Gud sin sønn…" (Gal.4,4-5.)

Jeg fikk møte denne personen den 7-12-67. Da ble jeg frelst, og jeg har siden levd i en vidunderlig kontakt med denne personen, som er både Gud og menneske, mennesket Jesus, som Paulus kaller ham. Jo mer du tar tid til å være sammen med ham, jo mer vil han åpenbare av seg selv. Det skjer gjennom bønn, Bibel-lesning og samfunnet med andre troende.

De troende prioriterer galt. De setter av alt for liten tid til dette. Barnekåret har vi alltids, men voksen blir vi ikke.

Jesus er her. Der to eller tre er samlet, der er han midt iblant dem.

4. Går det an å bevise Guds eksistens? Jeg mener at det går an. Vi har mange bevis på Guds eksistens. Jeg skal bare ta med noen få:

1. Skaperverket. "Når jeg ser din himmel. Dine henders gjerninger. Alt som du har skapt. Himmelen og stjernene. Hva er da vel et menneske- et menneskebarn at du ser til det? (Salm.8.)

2. Israel. Den prøysiske kongen spurte en gang sine ministre om det var noe bevis på Guds eksistens. Han svarte: "Jødene, deresMajestet".

3. Wiliam von Humbolt sier følgende: "Det er et så eiendommelig religiøst og verdenshistorisk fenomen at selv de mest fortreffelige personer har tvilt på at dets eksistens kan forklares kun på menneskelig bevis."

4. Erich Sauer sier: "Men også her er det jødiske folks videre beståen en av historiens gåter. De lover som behersker andre folks liv, lar seg til dels forklare historisk-filosofisk. Men Israles utvikling spotter all forklaring. For Israel er tross alt Yehovas folk, og Herren, dets Gud, er en Gud som skjuler seg."

4. Gud har lagt ned sine spesielle planer i jødefolket. Det er ikke bare at det står i Bibelen alt det som skal skje dette folket og dette landet, men mye av det har skjedd allerede. Det resterende vil også skje. Det skjer fortløpende ting som er beskrevet i Bibelen. 30 prosent av Bibelens innhold er profetier. Det er i seg selv et bevis på at Bibelen er sannhet og at Gud eksisterer. Jødefolket har ikke selv kunnet styre historien slik at det som står i Bibelen kan oppfylles på dem. (2.Pet.1,19-21.)

4. Det begynte med Abraham. Han var fra Irak. Gud sa til ham: Flytt ut fra ditt land og ditt folk til det landet som jeg vil vise deg. Han drog ut uten å vite hvor han skulle hen. Det er tro. Det må også vi gjøre, dersom Gud skal få realisert sine planer med oss.

5. Da Abraham etter mange år var kommet til Israel, opprettet Gud en pakt med ham og sa: "Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat." (1.Mos.15,18.) Gud har dermed gitt jødene et stort landområde i Midt-Østen. Dette landet hadde de en tid under David og Salomo, men nå har de bare et liten del av dette området. Det er derfor at disiplene spør Jesus: GJENREISER du på den tid riket for Israel? (Ap.gj.1,6.) De skal få det i 1000 års-riket.

6. Vi skiller for øvrig mellom: Stammedelen, som ligger vest for Jordan og grensedelen, som utgjør det andre området. Disse begrepene er brukt av min far, O.K.Indergaard, i hans bøker: Temaer i Bibelsk Profeti. (Det er riktig å ære de som har gått foran og som har vist oss troens vei og henvise til det som de har sagt og skrevet.)

Jødene skal bo i Israel og araberne skal bo i de øvrige landene. Israel skal administrere dette landområdet, men araberne skal bo der- "østenfor sine brødre". De skal sannsynligvis ha indre selvstyre i sine land, men de må forplikte seg på å underlegge seg Israel. Både Israel, Egypt og Assyria skal være en velsignelse midt på jorden i 1000 års-riket. "På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden." (Es.19,24.)

Det er Guds løysing på dette problemet, men den kommer først i sin tid, for hedningene vil ikke underkaste seg Guds planer.

4. På grunn av ulydighet har Gud ført jødene ut i 3 store landflyktigheter. a) Det var den babylonske og b) den assyriske landflyktigheten fra årene 622-586.

c) Det var den egyptiske landflyktigheten i år 70 etter Kristus. I dette året ble Jerusalem og templet ødelagt. 1 million jøder ble drept. 100000 ble korsfestet. 100000 ble sendt som slaver til Egypt.

I forbindelse med Bar Kochbah-opprøret (132-135) ble Jerusalem jevnet med jorden. Landet fikk et nytt navn, Felestin, og Jerusalem fikk navnet: Aelia Capetolina. Jerusalem ble jevnet med jorden og byen ble flyttet en del nordover. Jødene fikk ikke bo i Jerusalem eller Judea. De ble nektet all religiøs utfoldelse. Da gikk det i oppfyllelse som profeten Mika hadde sagt 750 tidligere: " Derfor skal for deres skyld Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til en grusdynge, og tempelberget til skogbakker." (Mika 3,12,)

4. I vår tid fører Gud jødene tilbake igjen til sitt eget land, men under stor trengsel. "Av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne." (Salme.118,23.)

Allerede Moses profeterte om at Gud skulle spre jødene til alle verdens land. "Herren skal sprede deg blant alle folkene, fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein." (5.Mos.28,64.)

4. Jødene har bestandig lengtet tilbake til Israel. Hver påske har de møtt hverandre med hilsenen: "Neste år i Jerusalem".

Jehuda Halevi ( 1085-1140.) har sagt: Mitt hjerte dveler i Østen. Selv må jeg bo i det ytterste Vesten. Hvordan kan jeg bekymre meg med dagliglivets trivialiteter. Hvordan kan jeg leve etter Herrens rettesnor når Sion er i Edoms snarer og jeg i Israels lenker? All Spaniens skjønnhet er bare tomhet mot å finne støvet av den falne helligdom."

11) Israel er Guds øyensten. Han gjør alt for å berge folket og landet. Det er forbundet med den største fare å motarbeide Guds planer med Israel. "Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet fro ditt liv." (Es.43,3.)

4. Israel er Guds demonstrasjonsfolk på flere måter: a) Det profetiske ordet går i oppfyllelse i det som skjer med folket og landet. b) Når folket gjør etter Guds vilje, blir det velsignet. c) Når det ikke gjør Guds vilje, blir det straffet. d) Det som skjer med Israel er et forbilde for hedningenasjonene.

4. I vår tid er jødene kommet tilbake til sitt land fra 140 nasjoner. Det har bodd jøder i Israel i 4000 år- fra Abrahams tid. Mens befolkningen på Jesu tid var ca.3 millioner, var den i 1800: 10000, i 1990:70000, 1945: 500000, i 1948: 700000 og i dag 6 millioner (inkludert 1 millioner arabere, som har israelsk statsborgerskap.)

5. Mens jødene kom til Israel for mer enn 4000 år siden, kom de første arabere til Israel først på 600-tallet etter Kristus. Fra denne tiden og fram til begynnelsen av dette århundrede var landet sunket ned til en enorm fattigdom og utarming. Det har vi mange uttalelser om. (Se min bok: Guds løfter til jødene. s. 34.)

4. Israel ble i mellomkrigstiden lovet et hjemland i Israel. I 1917 fikk vi den såkalte Balfour-deklarasjonen, som lovet jødene det området som ble kalt for Palestina. Det er avledet av det romerske navnet Felestin, som kommer av navnet "filister". Filistrene stammer fra Kreta. De slo seg ned på Israels kyst fra Gaza og til Joppe. (Amos 9,7.)

Jødene skulle få hele dette området som i dag består av Jordan og Israel. Araberne hadde fått opprette andre stater i mellomkrigstiden. Det gjaldt stater som Egypt, Syria, Irak og Libanon.

4. Balfour-deklarasjonen ble senere gjort til internasjonal lov i og med at Folkeforbundet tok den opp i sitt eget lovverk, men stormaktene holdt ikke det som de hadde lovet. I 1922 utskilte de 3-4 deler av dette området til en ny stat: (Trans)Jordan. Israel stod igjen med en liten område, som vi kan kalle for Rest-Israel. Dette området ble igjen delt i 2 i 1947 i forbindelse med at FN. bestemte med 33 mot 13 (10 stater unnlot å stemme) stemmer at jødene kunne få sin egen stat dersom de ønsket det. De såkalte "palestin-araberne" skulle få det resterende området til å opprette sin egen stat.

5. Den 14. mai ble staten Israel opprettet av den jødiske nasjonalforsamlingen. Araberne var ikke enig i denne avgjørelsen. Den 15. mai brøt det ut krig mellom lille Israel og 7 arabernasjoner. Det var 650000 jøder mot 60 millioner arabere. Det var et under at jødene greidde å vinne denne krigen. Den varte i 8 måneder. (Se min bok: Jødenes Konge Bind 1.s.167-174.)

4. Opprettelsen av staten Israel blir på arabisk hold kalt for "katastrofedagen" (arab. "al nakbah".) Den blir feiret over hele den arabiske verden den 15.mai som "katastrofedagen". Vi vil derimot kalle den 14.mai 1948 som en av de viktigste dagene for Guds oppfyllelse av det profetiske ordet.

5. Siden den tid har vi hatt en rekke kriger i området. I krigen i 1967 tok Israel tilbake Gamlebyen av Jerusalem, templet og landet vest for Jordan. Dette er ikke okkupert område, men det er gjenerobrede områder- både i følge Guds ord og Balfour-deklarasjonen. Les overrabbiner Gorens og Berkovitzs uttalelser om erobringen av Jerusalem. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 1.s.170-171.)

4. Den siste konflikten mellom Israel og palestinerne startet i september år 2000 og har nå vart snart i 2 år. Påskuddet fra palestinsk side til å begynne dette opprøret, var det forholdet at statsminister Sharon besøkte Tempelplassen. Dette besøket var for øvrig klarert fra de palestinske myndighetene.

Sannheten om dette opprøret (intifadaen) er at det ble planlagt av palestinerne etter toppmøtet i New York i 2000. I dette møtet ble palestinerne lovet en stat av både statsminister Barak og Clinton. De skulle få 97 prosent av det landområdet som de gjorde krav på. Arafat godtok ikke planen, for han ønsker i det hele tatt ikke at Israel skal eksistere.

I følge arabisk tankegang er det både naturstridig og mot Allahs vilje at det err en sionistisk stat i Midt-Østen. Det som en gang har tilhørt araberne, kan ikke eies av noe annet folk. Det er imot Allahs vilje. Dersom ikke Allah får det tilbake, så er det et uttrykk for at jødedommens Gud er sterkere enn islams gud- og det er han også.

4. Araberne operer med de to uttrykkene: a) "Dar al Harb" og b) "Dar al Sallem". Det første betyr "krigens leir". Det er jødenes og de kristnes område. Det andre betyr "fredens leir." Dette gjelder de islamske områdene, og særlig gjelder det områdene i Nord-Afrika og Midt-Østen. Islam tar sikte på verdensherredømme.

5. Vi har videre den palestinske faseplanen fra 1974, og den går ut på 3 ting, og de er: a) Å få opprettet en palestinsk stat. b) Forsette krigen fra dette området. c) Sette i gang en større krig for å utslette staten Israel.

6. Det palestinske nasjonalcharteret går så langt som å hevde at det aldri har vært en jødisk stat i Israel. Paragraf 20. Dette charteret er ikke blitt endret. Fatha, som er en del av PLO, har også en lignende grunnlov.

4. Palestinerne har forsøkt å svekke den jødiske tilknytningen til Israel på følgende måter: Arafat har påstått at a) Det ikke har eksistert noen jødisk stat i Midt-Østen. b) At det ikke har vært noe jødisk tempel i Jerusalem. c) At Jesus og apostlene var arabere. d) at palestinerne går tilbake til både kananittene og filistrene i gammel tid.

Alt dette er løgn og historieforfalskning. De såkalte palestinerne er arabere, som har bodd i Israel. De fleste av dem kom på 1920 og 1930 tallet. De flyttet til Israel da jødene begynte å skape arbeidsplasser der i forbindelse med at jødene begynte å dyrke opp landet.

4. Palestinerne hører dermed med til den store arabiske nasjonen, som styrer over 21 stater fra Middel-havet og til og med Irak. De har et landområdet på nesten 12 millioner kvadratkilometer, mens jødene har et område på 27000 kvadratkilometer. Det blir 84 mål jord på hver araber, men det blir 6,6 mål jord på hver jøde. Araberne har 13 ganger så meget jord per innbygger som jødene. Jorden kan derfor ikke være det store problemet i Midt-Østen.

5. De såkalte palestinere har dermed en kort historie. De har ingen egen religion eller språk. De har islam som religion og taler og skriver arabisk. De identifiserer seg med araberne og islam. (Yasser Arafat er f.eks, født i Egypt)

6. De bygger opp sin identitet stort sett på en ting, og det er krigene mot Israel og hatet mot Israel. Det er en meget tvilsom måte å bygge opp sin identitet på hatet mot Guds folk og Guds planer med folket og landet.

7. Islam er hatets religion. En arabisk kristenleder, Ralph, sier følgende om Islam (Norge IDag. nr.19.2002: "Løgn er en stor synd i islam. Det er 3 unntak: a) Løgn mot kvinner er tillatt. b) under hellig krig (Jihad) og c) for å opprette en fred. Målet helliger midlet. Det er derfor vanskelig å forholde seg til en slik etikk.

8. Dette er også arabernes og Arafats utgangspunkt. Det er lov å lyge når det bare tjener islams sak. Det er umulig for en som har en annen praksis og tankegang å forholde seg til et slikt etisk grunnlag. "De har gjort løgn til sin tilflukt og svik til sitt skjul." (Es.28,15.)

9. Araberne regner med 2 typer fred og 2 typer fredsavtaler. Det er de virkelige avtaler og det er de mindreverdige avtaler. De skal bare holdes for en kort tid og deretter kan de brytes. Disse går tilbake til både Muhammed og Saladin, som sloss mot korsfarerne. De mindreverdige avtalene bør ikke vare mer enn 10 år. Oslo-avtalen varte fra 1993-2000.

10. Arafat har aldri ment at Oslo-avtalen skulle vare eller holdes. Han uttalte det både i 1993 og den 15. mai i en tale til den palestinske lovgivende forsamlingen. I et intervju egyptisk TV fra 1998 sammenlignet han seg både med Muhammed og Saladin og sa: "Den fredsavtalen som vi har undertegnet, er en "mindreverdig fred". (Se Arne Redses dobbelt-kronikk i Dagen, den 1. og 3.juni i år.)

11. I forbindelse med den intifadaen som er nå er, uttalte han i februar i år: "En million martyrer marsjerer nå mot Jerusalem." I denne kampen benytter palestinerne alle metoder- til og med små barn under 16 år. De tar dem ut av skolen og kjører dem til steder hvor de kan konfrontere jødiske soldater. Selv ligger de trygt i bakgrunnen og skyter på jødiske soldater.

12. De bruker til og med ambulanser for å frakte våpen og soldater.

13. I forbindelse med de opprenskningsaksjonene som jødene har hatt i den siste tiden, er det funnet på 1000-vis av dokumenter som viser at Arafat har stått bak terroraksjonene mot Israel- enten direkte eller indirekte. Han har betalt ut penger til utstyr til terroristene og betalt deres familier. Han har samarbeidet med Hamas og Jihad.

14. Det siste er at Arafat nå har tilbudt Hamas å være med i den palestinske regjeringen- noe som Hamas har avslått.

15. Som jeg skrev i en artikkel for en tid tilbake: Norske medier må be Israel om tilgivelse: At nå er tiden kommet så langt at både mediene og verdensamfunnet må be Israel om tilgivelse for gal informasjon. Men hva er det som skjer. Verden er ikke interessert i de facts som er framkommet. De skyver dem under teppet, og fortsetter i det gamle sporet. De forsetter bare hardkjøret mot Israel og lar løgnerne gå fri.

16. Hvordan er dette mulig? Er man ikke interessert i facts og saklige vurderinger? Hvordan skal man kunne skrive en pålitelig historie når man underslår viktige facts? Og hvordan skal man kunne forhandle med folk som lyger?

4. Hvorfor er ikke store deler av kristenfolket interessert i å skaffe oss alternative kunnskaper om det som skjer?

5. Det er her den åndelige biten av konflikten kommer inn. Når menneskene ikke vil tro sannheten, skal de komme til å tro løgnen.( Se 2.Tess.2,9-11.)

6. Dessuten forstår heller ikke det sekulariserte Vesten at det er noe som heter åndelige realiteter. Sosialister og humanetikere tror at de er alene i verden og kan bestemme alt selv. De har lagt til side alle religiøse forhold og mener at de ikke har noen betydning. Når Arafat henviser til Koranen, Muhammed og Saladim, så mener de at disse uttalelsene ikke er realistiske og at de er ment på interne arabiske forhold- for å tilfredsstille de religiøse arabiske lederne og den vanlige befolkningen.

7. Halve Israel med Peres i spissen har også denne innstillingen.

8. Når vi menneskene underslår Guds planer med Israel, så er det i sin ytterste konesekvens Guds-hatet som ligger til grunn for det. Når man hater Israel, så hater man både Gud og Jesus.

H.D.Leuner sier: "Hva man senere sammenfattet under begrepet Auschwitz, var et bevis på at kristendommen kun er spindelvevstynn finer, under hvilken den vestlige verden - også i den 20. århundrede- skjuler sin avgudsdyrkelse."

Andre Scwartz-Barth sier: "De kristne sier de elsker ham (Jesus), men jeg for min del tror at de avskyr ham uten å vite om det. Derfor tar de korset i den andre ende og gjør et sverd av det og slår oss jødene med det."

4. Det dummeste vi kan gjøre i Vesten er at vi undervurderer islam og dens åndelige kraft. Den er ute etter verdensherredømme. "I dag skal vi slå "lørdagsfolket" og i morgen skal vi slå "søndagsfolket" er et av de slagordene som araberne benytter seg av.

4. Israel blir også kritisert for at de både forsvarer seg og at de bygger på okkupert område. Sannheten er den at det bor 200000 jøder i Judea, Samaria og Gaza. Det er gamle bosetninger der. Jødene har aldri inngått noen avtale med PLO om at de ikke skal bygge på en del av områdene der.

4. Hvorfor greier ikke den norske kirken og store deler av kristenfolket å stå imot den propagandaen som rettes mot Guds planer med Israel? Dette skyldes den såkalte "erstatningsteologien". Den går ut på at Gud har oppgitt sine planer med Israel og at han har overført dem på kirken. Denne utviklingen begynte på 300-tallet og har fortsatt fram til i dag. Det blir hevdet at Gud er ferdig med sitt folk. Hvor mye sterkere hadde ikke Israels sak stått i Vesten om teologene hadde hevdet det som Bibelen sier om disse ting?

5. De mener at det profetiske ordet fikk en forandret betydning da Jesus kom. De kaller det for "Kristus-transformasjonen". Det betyr at Jesus forandret Guds løfter til jødene til å gjelde menigheten. Israel ble til kirken. 1000 års-riket ble til kirkens tid. De baserer denne vurderingen på 1 Skrift-ord: "for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen. Gud til ære ved oss." (2.Kor.1,20.)

6. Oskar Skarsaune sier følgende om dette: "Så langt jeg kan se finnes det knapt noe sentralt profetisk motiv i G.T som ikke taes opp i N.T. og der det gjennomgå denne dyptgripende nytolkningen. Det er så å si en transformasjon ( omforming). La oss kalle den "Kristus-transformasjonen".

49.) Israel fører en rettferdig kamp for å overleve. Det er en kamp mot terror, som også Vesten skulle ha støttet fullt, men de gjør ikke det. De ser ikke at Israels kamp er vår kamp. Israel blir kritisert uansett hva de gjør. Jeg for min del vil ikke være med på denne usakelige og uriktige kritikken. Jeg vil protestere mot det som er galt. Jeg vil ha min åndelige integritet i orden.

51. Det blir ingen fred verden før Fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. Vi skal arbeide for fred, men vi må arbeide på et riktig grunnlag, og det er det jødiske og det kristne grunnlaget. Vi skal hevde det som Bibelen sier, og den sier at inntil enden er det krig og ikke fred, men det skal komme en tid da freden skal bre seg over hele verden som vannet dekker havets bunn". "Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn." (Es.11,9.) (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 1-5 og Kristendommens Jødiske Røtter.)

Oskar Edin Indergaard. 6630, Tingvoll. Oskaredi@online.no