GUDS
NÅDE OG GUDS LOV
Det som er
fast gjennom hele frelseshistorien er Guds nåde, Guds kjærlighet, Guds
barmhjertighet og Guds miskunnhet. Dette er de ypperste egenskapene som Gud
har. Det forholdet at Gud må dømme verden på grunn av synden, er også et
uttrykk for hans store kjærlighet- kjærlighet både
til skaperverket og til de som vil vandre på hans veier.
Gud har lagt
alt til rette slik at alle mennesker kan få del i frelsen. Dette gjelder både
jøder og hedninger.
Guds
kjærlighet er den konstante faktoren i tilværelsen. Han har elsket, han elsker,
og han vil fortsette å elske alle mennesker LIKE MEGET til enhver tid.
Grunnlaget for dette er både hans sinnelag, og det forholdet at han sendte
Jesus som en soning for all verdens synd. Han har fått det fullkomne offeret av
et menneske (Jesus), og dette offeret er fullkomment. Han er både Gud og
menneske i en og samme person.
Gud er berett
til å møte ethvert menneske når som helst med sin tilgivende
nåde. Han har løsningen på alle moralske spørsmål. Han har også løsningen på
andre problemer. Han har DEN OPTIMALE LØSNINGEN for alle de som sliter med synd
og moralske problemer. Det er mange som har opplevd dette, og enda flere vil
det bli.
Det er ikke vanskelig å bli frelst. Bibelen
sier at den som søker Gud av hele sitt hjerte, den skal finne ham.
Bibelen sier
også at Gud er ikke lang borte fra noe menneske, ”for i ham er det vi lever og
rører oss og er til…” (Ap.gj.17,28.)
Det viser seg
imidlertid at de aller fleste mennesker ikke ønsker å ta imot Guds kall til
frelse, når det kommer. Resultatet er at de går fortapt for Guds rike og må
tilbringe evigheten i et evig mørke borte fra Gud.
Jeg har gode
nyheter til deg som ikke har fått del i frelsen i Jesus Kristus. I dag- ikke i morgen- er nådens tid. I dag er Gud å finne.
Ingen kjenner morgendagen. For mange mennesker blir morgendagen, den dagen da
frelsen ble utilgjengelig for dem, for det ble ingen morgendag. Det ble ingen
ny dag, men det ble en dag da livet tok slutt. Morgendagen har bare en
overskrift, og den er: FOR SENT.
Guds nåde og
Guds kjærlighet er den konstante faktoren i tilværelsen. Variablene i frelseshistorien
er Guds krav eller loven i en eller annen form. Den vil variere fra en
tidsperiode til en annen tidsperiode. Årsaken til at Gud har inndelt
frelseshistorien i tidsperioder eller tidshusholdninger, er det forholdet at
han vil prøve menneskene på DELER AV SIN VILJE. Han vil vise menneskene at
uansett hvilke kombinasjoner av sin vilje, han utfordrer menneskene på, så vil
det vise seg at de ikke greier å holde Guds bud til frelse for seg selv.
Jeg vil ikke
i denne artikkelen sette opp de forskjellige tidsperiodene og hvilke krav Gud
stiller i dem. Det har jeg skrevet mye om i mine bøker og artikler. Jeg vil
derimot skrive litt om forholdet mellom nåden og loven i den messianske
tidsperioden kontra nåden og loven i den kristne menighets tidsperiode.
DEN STORE
FEILEN, som teologien gjør, er at den ikke ser og forstår at Det Nye Testamente
beskriver det teologiske innholdet i TO TIDSPERIODER, som begge er forskjellige
og har sin egen egenart. De to tidshusholdningene er:
a) Rikets
periode og
b) Den kristne
menighetens periode.
Den første
perioden begynte med Abram og ble avsluttet ved
Paulus sin omvendelse. Etter den kristne menighets bortrykkelse
før trengselstiden på 7 år, vil denne perioden fortsette, og den vil vare
gjennom hele ”1000 års-rikets” tid.
Den andre
perioden begynte med Paulus sin omvendelse i året 37 og vil vare til den kristne
menighetens bortrykkelse. I ”1000 års-riket”
vil den kristne menigheten har overordnede oppgaver både ut ifra himmelen og på
jorden.
På ”den nye
jorden og den nye himmelen” vil alle frelseforsamlinger være samlet i det nye
Jerusalem. Der skal de tilbe Gud og Jesus. Etter den tid får vi selve ”himmelen”.
Den er plassert ”over alle andre himler”. Den har vi ikke kjennskap til, for vi
har ikke ord som kan romme den herligheten og de dimensjonene, som er der. (Se
min artikkel: Det er forskjell på ”den nye himmel og den nye jord” og
”himmelen”. på min internettside: www.home.online.no~
oskaredi/index.htm)
Det vi videre
må vite, når vi leser N.T, er at det BARE ER Paulus
sine Skrifter, som er skrevet til den kristne menigheten. Det gjelder ikke
Hebreerbrevet. Dette brevet ble sannsynligvis skrevet av Paulus mens han satt i
fangenskap i Cæsarea ved Havet i årene 58-60. Dette
er et brev til jødene om at nådetiden for opprettelsen av ”Riket for Israel”
var slutt, og at det skulle være slutt på de messianske ordningene med ofringer
og de forskjellige typer dåp, som tilhørte den messianske jødedommen. (Hebr.
5,12, 6,1-2, 8,13 og 9,10.)
De andre
brevene, som vi har i N.T., tilhører ikke den kristne
menigheten, men de tilhører den messianske jødedommen. Dette betyr ikke at vi ikke
kan bruke noe av innholdet i disse Skriftene, for det kan vi, men vi ser også
at de i sin helhet ikke stemmer overens med den kristendomsformen, som Paulus
gav oss.
Det som
kjennetegner de jødiske Skriftene, er det forholdet at jødene ble frelst ved
troen på Jesus, men i vandringen som troende måtte de holde loven eller Jesu
utvidelse av den, slik som den for eksempel kommer til uttrykk i Bergprekenen
(Mat.5-7) eller i ”Sletteprekenen (Luk.6,20-38.)
Det som
kjennetegner Paulus sin lære, er at vi både er frelst, helliggjort og
HERLIGGJORT i troen på Jesus. (Rom.8,29-30.) Vi er allerede her og nå satt inn
i himmelen sammen med Jesus, og vi kan ikke komme ut derifra, for vi er en del
av Jesu åndelige legeme.
DEN STORE
FEILEN som blir gjort i fortolkningen og forkynnelsen, er det forholdet at
teologene og forkynnerne blander disse to tros-systemene
sammen til et BLANDINGSEVANGELIUM. Dette er et OPPKONSTRUERT EVANGELIUM som
ikke skal forkynnes i noen tidsperiode. I vår tidsperiode er det den frie
nådens evangelium som skal forkynnes.
Både den
katolske, den lutherske og den reformatoriske kirken blander sammen den
messianske jødedommen med den paulinske kristendomsforståelsen. Det er ikke noe
merkelig at EVANGELIET HAR TAPT SIN KRAFT i våre menigheter. Et utvannet
evangelium har ingen kraft i seg. Vi, som er blitt lovet så mye, makter så
lite.
Vi har ikke
tatt vare på den kristendomsformen som Paulus gav oss. Paulus selv fryktet for
at dette ville skje, for han skrev følgende om dette: ”Jeg vet at etter min
bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden.
Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører forvendt
tale, for å lokke disiplene etter seg.” (Ap.gj.20,29-30.)
I følge den
paulinske læren så ligger HELE FRELSEN i Jesu forsoning. Frelsen består av tre
deler, og det er:
a) Rettferdiggjørelsen.
b) Helliggjørelsen
og
c) Herliggjørelsen.
(Se Romerbrevet 8,29-30.)
Dette betyr at en som er en gjenfødt kristen, ikke kan falle ut av Guds
frelsende og bevarende nåde. Selve kristenlivet kan være dårlig, men frelsen er
sikret.
I den messianske jødedommen ble man også frelst ved troen på Jesus, men
i vandringen krevdes det at man holdt loven eller Jesu utforming av den. Det ble
krevd både en ETISK RETTFERDIGGJØRELSE og en ETISK HELLIGGJØRELSE av
menneskene. (Se Jakob 2,21-24.) Det må være slik når den jødiske loven ikke er
tatt bort.
Når vi gransker de jødiske Skriftene, ser vi at det stemmer, det som jeg
har skrevet ovenfor. Vi skal bare ta med noen få eksempler som viser at dette
er rett. ”Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så
skal dere få Den Hellige Ånd.” (Ap.gj.2,38.)
”for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle
visshet fast inntil enden.” (Hebr.3,14.)
”Således også med troen: Har den ikke gjerninger, er den død i seg
selv.” (Jak.2,17.)
”Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre deres utvelgelse fast! For
når dere GJØR DISSE TING, da skal dere ingensinne snuble.” (2.Pet.1,10.)
”dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han
forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1.Joh.1,9.)
”Bli våken! Og styrk det annet, som var på vei til å dø! For jeg har
ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.” (Joh.Åp.3,2.)
Alt dette har jeg skrevet om i mange bøker og artikler gjennom mange år.
En må forundre seg hvorfor kristenfolket ikke ser og forstår dette. Det er helt
klart at mange av dem ikke har åndelige opplatte øyne, og det blir slik, når en
ikke fordeler Guds ord på en rett måte (2.Tim.2,15.),
men derimot klynger seg til det som teologene og forkynnerne prediker av
foreldet og gal teologi.
Til kristenfolket vil jeg si: ”Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå
derfor fast, og la dere ikke atter legge under trelldoms åk.” (Gal.5,1.)
Til teologene og forkynnerne vil jeg si: Det er et stort ansvar dere har
tatt på dere. Dere holder kristenfolket, som Kristus har satt fri, fast i foreldet
og gal teologi. ”Mine brødre! Ikke mange av dere bli lærere, ettersom dere vet
at vi skal få dess tyngre dom.” (Jak.3,1.)
Tingvoll den 16-3-07.