GUDS NÅDE OG GUDS DOM OVER SYNDEN
Da jeg har vært opptatt med å
forklare Guds ufattelige nåde i inneværende tidshusholdning, har det vært liten
tid til å skrive noe særlig mye om Guds dom over synden i inneværende tidshusholdning.
Dessuten har jeg også i løpet av vinteren
skrevet to nye manuskripter, og det er: Paulus Brev Til Hebreerne og Paulus
Brev Til Galaterne. Dersom noen ønsker å støtte meg i disse prosjektene, er det
bare å sette inn penger på min konto: 05400766616. For å finansiere mine to nye
bøker, har jeg lagt ut mine ”gamle” bøker på billigsalg. Se min internettside: http://home.online.no/~oskaredi
.
Det er ikke alle som forstår verken Paulus sin undervisning om nåden
eller min undervisning om nåden i inneværende tidshusholdning, og grunnen til
det er at de blander den messianske undervisningen, som har med Riket for
Israel, inn i den paulinske undervisningen.
Kirkens periode begynte ikke ved Golgata, men
den begynte med Paulus sin omvendelse og undervisning i året 37 etter Jesus
Messias. Jesu og apostlene undervisning var knyttet til den jødiske Torah, og den gjaldt Riket for Israel. Jesus opphevet den
jødiske Torah for den kristne menigheten, men det
gjorde han ikke for den messianske menigheten. I forhold til den skjerpet han
den. (Mat.5,17-19.)
DET SOM VI HAR I JESUS
KRISTUS
Den paulinske frelseslæren er HELT UNIKT i Bibelen. Den går blant annet
ut på følgende:
a)
Vi er rettferdiggjort av nåde.
b)
Vi er helliggjort av nåde.
c)
Vi er fullendt på grunn av nåden. (1.Kor.1,30.)
d)
Vi er frelst av nåde alene. Begrepet ”frelse” er
vanligvis et videre begrep enn ”rettferdiggjørelse”. Det dekker hele frelsen.
e)
I troen på Jesus er vi blitt ”en ny skapning”. (2.Kor.5,17-21.) Begrepet ”en ny skapning” er et kollektivt
begrep, og det dekker den åndelige enheten som der er mellom Kristus og de
troende i inneværende tidshusholdning. Begrepet gjelde bare for inneværende
tidshusholdning. (De messianske jødene er også I KRISTUS, men de er ikke i
Kristus som ”hodet for menigheten”, men de er i Kristus som kongen i Riket for
Israel.
f)
Vi er både død, begravd og oppstått sammen med Jesus.
(Rom.6,1-4.) Dette utsagnet har ingen ting med vanndåpen å gjøre, men det
beskriver ”rettferdiggjørelsens dåp”.
g)
Jesus er hodet for menigheten, og vi er lemmene. (Ef.5,23.)
For de messianske jødene er Jesus, ikke hodet for denne menigheten, men han er
jødenes freser og konge.
h)
I inneværende tidshusholdninger er jøder og hedninger
stilt på samme linje. Det er en likestilling mellom dem. I Rikets tid som ennå
ligger inne i framtida, skal igjen jødene ha forrang framfor hedningene.
i)
Vi kan ikke falle ut av vår rettferdiggjørelse, men
vi kan falle ut av alle andre typer nåde.
j)
Vi er innsatt i himmelen sammen med Jesus Kristus.
(Ef.2,7.)
k)
Vi er utvalgt til denne posisjonen fra før verdens
grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.)
l)
Vi er hellige og ulastelige for hans åsyn. (Ef.1,4.)
m) Vi har ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE i himmelen i
Jesus Kristus. (Ef.1,3.)
n)
Vi skal rykkes opp til himmelen ca. 7 år før den
antikristelige trengselsuken begynner.
o)
Vi skal være med Jesus tilbake til jorden ved hans
gjenkomst.
p)
Vi ska bo i det himmelske
Jerusalem i Rikets tid.
q)
Mens jødene skal styre over hele verden, skal vi
styre over engler og kontinenter i Rikets tid. (1.Kor.6,2-3.)
Hva mer enn dette kan vi ønske oss? ” men som skrevet er: Hva øye ikke
så og hva øret ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte (den
paulinske læren), hva Gud har beredt for dem som elsker ham.” (1.Kor.2,9.)
I og med at det er en umulighet at vi kan falle ut av
rettferdiggjørelsen i inneværende tidshusholdning, så hevder mange at vi mener,
at vi kan synde på nåden, for det får ingen konsekvenser for oss. Dette har vi
aldri ment, men det er noe som våre motstandere hevder at vi mener. ”Hva skal
vi da si? Skal vi holde ved i synden, for at nåden kan bli desto større? Langt
derifra! Vi som er AVDØDD FRA SYNDEN, hvorledes skulle vi ennå leve i den?”(
Rom.6,1-2.)
Her er det snakk om ”den nye skapningen”, som er kommet i stand ved vår
gjenfødelse. Den er helt perfekt og uten synd. Det er: ”Kristus i oss- håpet om herlighet. (Kol.1,27.)
DEN NYE SKAPNINGEN OG KJØDET
Det er ikke rett det som lutheranerne og andre hevder at vi er både
rettferdige og syndere på en og samme tid. Dette blir åndelig sizofreni. Det som er rett, er at vi er ”en ny skapning i
Jesus Kristus”, men at vi har et kjød i vårt legeme. Vi må lære oss å uttrykke
disse tingene på en rett måte. Når uttrykksmåten blir feil, drar sannheten seg
tilbake for kristenfolket.
Vi vet at det var en periode i vårt liv, at vi ikke var rettferdiggjort
og frelst. For min del varte den perioden til jeg var 25 år. Da ”først fikk jeg
kjenne hans salige nåde. Først da løstes korsets, forargelsens gåte. Først da
lærte hjertet å favne den byrde som han har meg rakt, den forbarmede hyrde.
Først da fikk jeg sagt ham hva før jeg ei visste: At
han er den første og han blir den siste. Først da fikk jeg sagt at med ham vil
jeg følge i liv som på dødens den rullende bølge. Først da har jeg sagt at til
ham vil jeg ile som gråtende barn ved hans bryst søke hvile. Hos ham vil jeg
meg og min usselhet skjule. Kun da fris jeg ut av fortapelsens hule.” (Salme av
Vilhelm Birkedal. 1858. Sangboken.
Før vi ble frelst, var vi ”vantroens barn” og ”vredens barn”. ”Også dere
har han gjort levende, dere som VAR DØDE ved deres overtredelser og synder, som
dere fordum vandret (tiden er ”aorist” på gresk) i
etter denne tidsalderens løp, etter høvdingen (satan) over luftens makter (de
onde åndene), den ånd som nå er virksom i vantroens barn blant hvilke vi også
alle vandret (aorist) i VÅRT KJØDS LYSTER idet vi
gjorde kjødets og tankens vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de
andre. Men Gud som er RIK PÅ MISKUNN, har for sin store kjærlighets skyld som
han elsket (aorist) oss med, gjort (aorist) oss LEVENDE MED KRISTUS, enda vi var døde ved våre overtredelser- av nåde er dere frelst og oppvakt (aorist) oss med ham og satt (aorist)
i himmelen i Jesus Kristus. (Ef.2,1-6.)
Før vi ble frelst var vi ”vantroens og vredens barn”. Dette betyr at vi
hadde ikke fått tak i den kristne troen, som er en gave, som ingen fortjener,
men som Gud har gitt oss på grunn av sin RIKE MISKUNN. (v.4.)
Før vi ble frelst, var vi BARE KJØD (v.3.), men nå er vi blitt EN NY
SKAPNING som dessverre må slite med kjødet. Helliggjørelsen går ut på- ikke å
forbedre kjødet, for det går ikke, men å minimalisere kjødet så mye som mulig.
Dette skjer ved den kontinuerlige helliggjørelsen som er Åndens verk i våre
liv.
Det er et FØR og et ETTER i alle troende liv. Før vi ble frelst, var vi
”vantroens og vredens barn”, men nå er vi blitt Guds barn. Den som ikke vil ta
imot frelsen gjennom et langt liv, blir tilslutt satans barn. Da er vedkommende
blitt satans eiendom fullt ut, og frelsen er uoppnåelig for vedkommende.
Hva som gjelder vår frelse, så er denne uttrykt i ”aorist”
form av verbet i Efeserne 2,1-6. ”Aorist”
form beskriver ”en hendelse i fortiden som ble avsluttet på en rask måte”. Det
betyr 3 forhold, og det er:
a)
Vi er blitt frelst før vi i grunnen ble frelst.
b)
Vi ble frelst da Jesus døde for oss på Golgata for snart 2000 år siden.
c)
Vi er frelst fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef. 1,4 og 2,6.)
DE FRELSTE OG DE UFRELSTE
Hvordan har det seg at noen går
fortapt for Guds rike og noen blir frelst inn i det? Vi vet at Gud vil at alle
skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse, men det som har skjedd, er
at noen har tatt imot Guds tilbud om frelsen, og andre har ikke tatt imot det.
Guds hovedmotstander, som er satan, ønsker ikke at noen skal bli frelst, men at
alle skal bli dømt sammen med ham. Han har narret de ufrelste. ”Er da enn vårt
evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt, i hvem denne
tidsalderens gud har forblindet de vantroes sinn, for
at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal
skinne fro dem.” (2.Kor.4,3-4.)
Når jeg ser på alle dødsannonsene, som der er i avisene, så tenker jeg
at alle disse menneskene, som ikke har fått tak i Jesu forsoning, hadde
inderlig ønsket at de hadde levd og kunnet gjøre opp sin sak med Gud, men nå er
de i dødsriket, og derfra er det ingen vei tilbake. Når man er kommet dit, er
det bare veien videre til den endelige fortapelsen, som er ”gehenna”
eller ”ildsjøen”. ”For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne,
da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru
for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære den gjenstridige.”
(Hebr.10,26-27.)
FORAN JESU DOMSTOL I HIMMELEN
En som er frelst og gjenfødt i inneværende tidshusholdning, kan ikke
falle ut av sin rettferdiggjørelse. Vedkommende er rettferdiggjort for alltid.
Vedkommende blir ikke mer rettferdiggjort enn det, som han ble, da han kom til
troen på Jesus. Han har tilegnet seg Jesu rettferdighet.
Dette er det ikke alle kristne som vil godta. De mener at kristenlivet
skal være en kamp, og at frelsen består i et samarbeid mellom Guds rettferdighet
og menneskets egen rettferdighet. Dette er HELT GALT. Både rettferdiggjørelsen
og resten av frelsen er en fri gave fra Gud på basis av Jesu forsoning. Den
kommer i stand utelukkende ved tro og ikke ved gjerninger. ”For jeg skammer meg
ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror,
både for jøde først og så for greker, for i det (evangeliet) åpenbares Guds
rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han
leve.” (Rom.1,16-17.)
”For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, men
det er en Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”
(Ef.2,8-9.)
Det er mange troende som sliter med TROENS VISSHET og er usikre på om de
er gjenfødt og Guds barn. Det er to grunner til det, og det er:
a)
Forkynnelsen er gal. Dette gjelder særlig innenfor de
lutherske rekker.
b)
Man blander sammen den messianske jødedommen med den
paulinske kristendommen.
Etter vår død, går ånd og sjel til Gud i himmelen. Legemet blir liggende
igjen i graven. Ved den kristne menighets bortrykkelse
skjer det en sammensmelting mellom ånd, sjel og vårt nye legeme. Etter at vi er
kommet til himmelen, skal alle av oss fram for JESU DOMSTOL i himmelen, for at
han skal bedømme vårt liv som kristne- altså selve vandringen. Frelsen vil være
den samme for alle kristne, men noen vil få større nådelønn enn andre. ”Om det
verk som en har bygget, står seg, da skal han få lønn! Om ens verk brenner opp,
da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom
ild.” (1.Kor.3,14-15.)
Det er viktig både for den enkelte og for Guds rike at vedkommende får
full lønn, for dersom det skjer, så har vedkommende fått ved Den Hellige Ånds
hjelp realisert de mulighetene som Gud har lagt ned i den enkelte. Det har vært
en vokster både i en selv og i Guds rike i hans levetid.
VÅRE TEOLOGISKE MOTSTANDERE TAR FEIL
Våre teologiske motstandere- og de er mange- hevder blant annet fire ting, og det er:
a)
Frelsen er ikke sikret for den som er kommet til tro
på Jesus.
b)
Nådelønnen vil være den samme for alle troende.
c)
Himmelen er et isolat som er avstengt fra resten av
skaperverket.
d)
At vi hevder, at vi kan leve i synden, uten at dette
får konsekvenser for helliggjørelsen og resten av kristenlivet. Til det siste
er det følgende å si: Dette har vi aldri hevdet, men det er forskjell på det å
leve i kjødet (i synden) og det å synde. ”Hva skal vi da si: Skal vi holde ved
i synden, for at nåden skal bli desto større? Langt derifra! Vi som er avdød fra
synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den?” (Rom.6,1-2.)
Det er helt umulig for den nye skapningen å leve i synden. Den nye
skapningen er like ren som Kristus er det. Det er Kristus i oss-
håpet om herlighet.” (Kol.1,27.)
Det er kjødet i oss som synder, og ikke den nye skapningen. ”For kjødet
begjærer mot Ånden, og Ånden begjærer mot kjødet, så at dere ikke skal gjøre
det som dere vil.” (Gal.5,17.)
De hevder videre at Gud griper inn og straffer både den enkelte og
verden nå i tiden ved ulykker og vonde hendelser. Dette er galt, for den
tidshusholdningen som vi lever i, er ikke en dommens tidshusholdning, men en
NÅDENS TIDSHUSHOLDNING. Det gjeldet både den troende og den vantroe.
”om dere ellers har hørt om den husholdningen med den Guds nåde SOM ER GITT MEG
FOR DERE. ”(Ef.3,2.)
”Eller forakter du (hedningen) hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver deg til
omvendelse?” (Rom.2,4.)
Dette forholdet ble aktualisert for en tid tilbake da Per Haakonsen i et foredrag antydet av både Alexander Kjellands
ulykken og massakren på Uttøya 22-7 2012 var et
uttrykk for Guds dom på grunn av både vårt negative og destruktive forhold til
Israel og vår synd.
Det var mange som deltok i denne debatten, og det var sterke meninger
som kom til utrykk, men det som er HELT GALT, er at dette ikke var uttrykk for
Guds dom. Gud dømmer ikke verden i inneværende tidshusholdning, men han har
overlatt HELE DOMMEN til Sønnen, og han skal dømme den enkelte etter Guds
domshandlinger, og de er:
a)
Først dømte Gud hele verden og sin Sønn på Golgata.
b)
Ved Jesu komme for menigheten, skal vi alle sammen
stilles fram for Jesu domstol.
c)
I trengselstiden på 7 år vil satan dømme verden i de
første 3,5 årene.
d)
I midten av åruken vil Gud
dømme både satan og de onde åndsmaktene ve dat han kaster dem ut fra
lufthimmelen og ned på jorda. Vi kaller dette for ”det himmelske Harmageddon”. (Joh.Åp.
12,7-12.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.)
e)
I de siste 3,5 årene vil Gud dømme verden.
f)
Etter Rikets tidsperiode vil vi endelig få en
oppsummering av dommen. Da vil Gud dømme resten av verden foran sin domstol i
himmelrommet. (Joh.Åp.20,11-15.)
Etter den tiden vil Gud summere opp alt det som er skjedd, og samle alle
frelste i en ny åndelig enhet. ”idet han kunngjorde os sin viljes hemmelighet
som han fattet hos seg selv om en husholdning i tidenes fylde, at han vill samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene (englene
og den kristne menigheten) og det som er på jorden (det frelst Israel og de
frelste av folkeslagene i Rikets tid).”
Tingvoll den 27-3. 2012.
Oskar Edin Indergaard.
6630 Tingvoll.
oskaredi@online.no
http://home.online.no/~oskaredi.
Back