En betraktning over Peters brever - oppbyggelse for jødekristne
Av Jan Lilleby
Del II
Vi skal se litt på Peters andre brev i denne artikkel, som en fortsettelse av Del I. Og jeg minner igjen om "høyreregelen" - vi må være klar over at dette ikke er skrevet til nådemenigheten etter Paulus, men til jøder og israelitter i diasporaen. Samme publikum som Jacobs brev og Hebreerbrevet. De hører inn under anliggender som er knyttet til jødedommen med dens særegenheter, pakter og løfte, samt det nye som hadde skjedd i apostlenes dager: Messias hadde kommet, reist tilbake til himmelen, og skulle derfra straks komme ned igjen for å starte Riket for Israel. Dette var apostlenes arbeidsmal.
Vi skal se på vers 1 til 11i kapittel 1 i første omgang. Disse bør leses over ett, for at en kan samle inn helheten i læren og forstå hva Peter egentlig baserer sin lære på. Alle Peters formaninger blir dessverre forvekslet med de nesten likelydende formaningene fra Paulus, og gjør forvirringen komplett: Man tror at Peter og Paulus taler om de samme ting, og hadde samme teologi. I Peters brev er det maktpåliggende å vite til hvem brevene er skrevet, mer enn noensinne. Hvis ikke så ligger det an til en kraftig forveksling mellom ham og Paulus når en leser ikke er oppmerksom på at disse to var enige om å forkynne hvert sitt forskjellige evangelium. Ett for uomskårne og ett for de omskrårne.
Særlig vers 4 må avklares: "..og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten."
Fotnotene blir ofte misforstått av ukyndige bibellesere som om de skulle henvise til teologisk likhet/ samsvar. Men dette er ikke tilfelle. De er ordlikhets-relaterte. Og temarelaterte. Fotnotene sier intet om hvorvidt versene er stilet til verken jøde eller hedning. Bare et tips til leserne som ikke er så alt for vel bevandret i Bibelen.
Vi ser Peters henvisning til "..de største og dyreste løfter.." - og dermed Guds profetiske program for Israel. Ut av det vet vi konklusivt at da gjelder ikke ordene for nådetiden og menigheten under Paulus. Vi er ikke frelst på løfter, men har fått adgang i "..den nåde i hvilken dere står." Den kristne menighet er ikke basert på løfter, pakter eller andre GT-forordninger, men vi er "Hemmeligheten", som var skjult hos Gud i alle tidsaldre før Paulus fikk åpenbaringen i år ca. 36-37. Åpenbaringens hovedpunkt er og forblir NÅDE ALENE, UTEN GJERNINGER.
Vi var skapt i Kristus fra før verdens grunnvoll ble lagt, og er et himmelsk folk, med et himmelsk håp. Når Paulus henviser til en "..ny og bedre pakt.." i Hebreerbrevet, så taler han til det gamle hebreiske jødefolket og de pakter disse hadde i historien og tidshusholdningene. Han taler ikke om nådemenigheten i den sak.
Videre, versene 5 - 8 om diverse dyder som de troende skulle holde frem med, er alle de dyder som fremgår ved at en holder samtlige 30 Jesu bud for Riket, slik de fremgår av bergprekenen. Her har vi altså ikke noen klassisk formaning for oss nådefrelste! Det er slik at alle de dyder som her henvises til, bl.a. broderkjærlighet, avhold og tålmodighet - også har en paralell hos Paulus i nåden. Men hos Peters gudsrikelære så var dette bestemte krav og forpliktelser som den troende måtte innfri for å kunne være med i Riket. Hos Paulus er det intet krav, men en anbefaling. Han viser oss til Åndens frukt, mens Peter henviser til gjerninger for å møte lovens krav.
I vers 9 viser nettopp Peter advarende til den ytre renselse de hadde i vanndåpen til syndenes forlatelse, samt til at de deretter også kom inn under renselse i Jesu blod, såfremt de fortsatt bekjente synder og den daglige omvendelsen.
I vers 10 bes leserne å "..gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,..." og Peter kommer endelig til det poenget jeg vil ha med her: "For på denne måten (overholde budene!) skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike." Det rike det her snakkes om, er det davidske gjenreiste Riket for Israel som de alle ventet på. Peter forkynte aldri om himmelen i vår forståelse. Bare Riket, -tusenårsriket. Uttrykket "evige rike" ble også benyttet overfor Daniel i hans syner om tusenårsriket i Dan.2, og det kalles også der for et rike det ikke skulle være ende på. Allikevel er ikke dette himmelen, men det er det tusenårige fredsriket som skal komme med Jesu synlige gjenkomst i endetiden.
Vi kan ikke gjøre vårt kall og utvelgelse fast, av den enkle grunn at Gud selv står for den delen, og han har alt gjort det! Vi er satt med Kristus i himmelen. Denne posisjon kan ikke forbedres, gjøres fast eller på noen annen måte foredles. Men den posisjon som apostlene hadde i Rikets tilbudstid, var en kombinasjon av lov-og nåde. Derfor kunne de alltid forbedre denne, ved å være enda mer nøye i å overholde Jesu og Mose mange bud og forskrifter. Deres frelse lå i at Riket skulle bli opprettet med Jesu synlige gjenkomst. Fra da av skulle alle prøvelser være over.
I vers 15 så begrunner Peter sin omstendige formaning med at han vil at de skulle huske dette, også etter hans bortgang - ved at de nå hadde dette brevet å lese fra.
Vers 16 vitner om at Peter ble en apostel ved at han, lik de andre, var vitner til Jesu makt. Og han gjør et nummer av at det ikke var en eventyrfortelling det hele, verken Jesu makt, storhet eller den forventede gjenkomsten. Vi i vår tid kan umulig være Jesu vitner! Hvorfor? Fordi dette krevde at en hadde vært fysisk sammen med ham og lik Peter sett hans storhet og makt, og vært øyenvitner til det hele. Det er dette som er å være et vitne. Menigheten har en annen posisjon, som Kristi legeme: I dag er vi "..sendebud i Kristi sted...vi forkynner at verden skal la seg forlike med Gud. Vi har forlikelsens tjeneste..".
Ut kapittel 1 fra vers 19 henviser Peter nettopp til Guds profetiske ord (og ikke "hemmeligheten" som Paulus fikk se) og som var basisen for hele forkynnelsen av Rikets tilbud etter Jesu himmelfart, gjennom Peter og apostlene.
2.Peter 2 er Rikets Antikrist-advarsel, slik som 2.Tess.2 er menighetens
Både Peter fra sitt ståsted, og også Paulus fra sitt, fikk åpenbaring over det fryktelige som skulle skje når Antikrist ville komme for å forføre jødene. Når Peter fikk se dette, så kan det ha gitt to typer konklusjoner hos ham: 1) Riket er ikke lenger mulig å bli opprettet i min egen levetid, derfor kommer det senere i historien, og da skal Antikrist prøve å ta templet 2) Riket kommer snart, men like før skal Antikrist komme å forføre jødene ved å prøve å stjele tronen og templet
Vers 1-2: "Men det stod også fram falske profeter i folket ( i GT). Slik
skal det også blant dere (jødene) komme falske lærere, slike som lurer
inn vranglære som fører til fortapelse (fra Riket). De fornekter den Herre
som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
2: Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres
skyld skal sannhetens vei (Rikets forkynnelse) bli spottet."
Hele kapittel 2 i 2.Peters brev gjelder jødenes frafall i endetiden, idet de mottar Antikrist, og "fornekter den Herre som kjøpte dem". Dermed fører de over seg en brå fortapelse. Hvorfor står det en BRÅ fortapelse? Jo, Antikrist vender seg brått imot de jøder som følger ham, idet jødedommen forøvrig gjør opprør mot den pakt som blir inngått (se Dan.9) - og dermed begynner endetidens brutale holocaust, der jøder blir myrdet og massakrert fordi de forkastet Jesus og forkynnelsen fra de 144000 jødiske evangelistene i Åp.7, og gikk over til Antikrist, en falsk messias.
Peter forklarer dette for Rikets jøder i den tidlige tilbudstiden for Rikets forkynnelse. Paulus bruker 2.Tess.2 til å forklare det samme, men avspeilet mot menighetens stilling, idet den skal bli opprykket før dette skjer. Etter at vi er rykket opp, så overgir Gud jødene til straff og dom, ved at de blir ødelagt av Antikrist. Sammenlign disse to pasusene fra Peter og Paulus, og du vil se at det er samme sak. Men forklart ut fra henholdsvis jødisk ståsted og menighetens ståsted.
Når Peter sier at sannhetens vei skal bli spottet, så henviser dette til spottende jøder, som peker på at de tror at Antikristen er messias, dermed kan ikke Jesus være rette messias. Og så spotter disse forførte jødene i endetiden både Jesus og den forkynnelse som de 144000 kommer med, en gjenopptatt forkynnelse om at Riket nå blir opprettet. Peter er så nidkjær for at dette skal bli kjent i hans levetid, at han gyver løs på det samme i kapittel 3. I kapittel 2 nevner Peter med avsky mye av de typesynder som følger den lære og paktsinnhold som Antikrist oppretter med jødene. ( UIttrykket i Daniel 9 om en pakt for èn uke, kan også tolkes som en "lære", en Torah) Det blir en stor offentlig løssluppenhet og et stort spottende overmot: Messias har kommet, og han har tillatt at jøder kan leve som lovløse hedninger! Dette er det som også stadfestes av Paulus: Antikrist kalles lovløshetens hemmelighet, syndens menneske, fortapelsens sønn. Hans inntreden som en messias, gir jødedommen et frafall fra Jehova, og inn i hedenske ting - mye i likhet med det som skjedde under Antiokus Epifanes ca. 160-165 f.Kr. og som forårsaket det store Makabeeropprøret i 165.
Kapittel 3, vers 4 beviser klart at Peter snakker om endetid og Jesu gjenkomst: "Hvor er det blitt av løftet om hans (Jesu) gjenkomst?..." Hvilket løfte? Det løfte som blir gjenopplivet ved de 144000 israelitter/jøder idet de har gjenåpnet forkynnelsen om Jesu gjenkomst for Riket. De vil i endetiden gjenoppta Peters virksomhet, og de får undervisning nettopp gjennom det profetiske elementet som ligger "og venter på dem i Skriften", de universale brever. De 144000 vil være helt informert om at menighetens tid er over, nå kommer vredens tid, med dom dersom ikke jødene nå mottar Jesus. Men, igjen, så gjør jødene den fatale feil - denne gang ved å motta en falsk messias, Antikrist, og underlegge seg hans "lære" - eller Torah, eller pakt. Denne lære blir av hedensk natur, og vil fremdrive den spotten som Peter advarer imot. I og med at vi vet at dette ikke skjedde i Peters levetid eller like etter, så er vi sikre på at det vil komme i endetiden.
Mange evangelister taler feilaktig om disse fremtidige spotterne, som noen som kommer opp i menigheten. Men det er her snakk om jødedommen. 2.Peter 2 og 2.Tess.2 støtter hverandre i hva gjelder dette jeg her har forklart - det er snakk om et katastrofalt frafall i jødedommen. Menigheten blir rykket bort like før dette, for at ikke vi skal stå i veien for at forførelsen kunne skje. Forførelsen forklares av Paulus å komme som et domsvar fra Gud fordi jødene ikke ville ta imot "..kjærlighet til sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten. Derfor overgis de til fortapelsen." Kjærlighet til sannheten, er en henvisning til det gjenopptatte budskapet rettet til jødene om Rikets tilbud!
Mye mer kunne sies om dette, men hensikten i denne omgang er ikke å være uttømmende i å forklare Peters brever. Jeg ønsker først å vise retningen og hovedinnholdet i hans undervisning. Men igjen: Peters brever er et typeeksempel på hvor umåtelig viktig det er å vite hvilken adressat brevet ble sendt til, og forfattet for.
Det 3.kapittel er jo Peters "Apokalypse" så mye som da Herren lot åpenbare, sett i forhold til det Herren visste han ville åpenbare for Johannes på Patmos.
Vers 5-6 blir av flere bibelforskere påstått å være Peters omtale av den "Før adamittiske jord", og ikke å forveksle med Noas vannflom. Dette kan stemme godt, da det særlig i engelske bibelkommentarer og i oversettelser, blir henvist til at jorden ble gjenoppbygget, som etter en stor katastrofe. "God replenished the Earth...". Denne katastrofen var det som knuste og ødela den daværende gamle jord, med sine dinosaurer og underlige for oss ukjente dyr- og plantearter.
Det var en kombinasjon av vulkanutbrudd og eksplosjoner og utbrudd, sammen med flom og stormvær - og muligens også store asteroider fra verdensrommet (noen mener at disse utløste alt det andre...) som utslettet dinosaurene. Dette kan like gjerne være hundrevis av millioner år siden, for det er ikke nedtegnet i skaperhistorien. Skaperhistorien begynner med at Gud lar den katastroferammede jord "Oppstå fra sin isdød". I et ukjent antall år lå jorden der "Øde og tom".
Antagelig er det skaperen selv, Jesus, som har lettet på sløret for de sikkert mange underlige spørsmål som Peter må ha stilt ham mellom slagene da de vandret sammen i Galilea og Judea. Peter visste godt at dette er mannen som skapte universet - Gud kommet i kjød. Hele guddommens fylde var legemlig tilstede i Jesus, med ALL KUNNSKAP OM ALLE TING.
Når vi i tillegg vet at skapelseshistorien i 1.Mosebok ikke er en gjenfortelling, men i likhet med Åpenbaringsboken en bildebok med en blanding av historie, profetier og bilder, så forstår vi at vi ikke kan avlese skapelsen som om det var en billig ukebladnovelle.
Det synes som om Gud har betrodd jødene å åpenbare særskilt alt det infløkte i GT, inkludert skapelsen. Antagelig vil vi i tusenårsriket få en fullkommen utlegning som blir forståelig for de fleste mennesker. Det gjenstår å se. Vi legger merke til den samstemte bønnen noen dager etter pinsedag, da dissippelflokken og apostlene kom sammen og ba så stedet skalv: "Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem!...." Med Herre, så menes Jesus, som vi sikkert skjønner. De visste at de hadde hatt besøk av Selveste Skaperen! De hadde helt tydelig blitt undervist i mye av skapelsens mysterier - noe Herren har betrodd sitt eiendomsfolk spesielt.
Når det gjelder skaperhistorien generelt, så la meg få advare med alt for bastante tolkninger, som ikke lar døren stå på gløtt for andre synspunkter. Dette er nok ganske sikkert en sak der Gud ikke har valgt å bruke oss hedninger til å forklare verden hvordan det har seg. Dette er Abrahams, Isaks og Jacobs domene om jeg så må få si. Det er vel heller ikke uten grunn at Abraham ble både henvist til å se opp på stjernene, for deretter å se til havets sand.
vers 10 blir diskutert, men jeg tror at der er det viktigst å se at det er snakk om Jesu synlige komme over Harmageddon for å avbryte krigen. Peter snakker om veldige brak, himmellegemene skal komme i brann og oppløses...for deretter i vers 11 bruke dette for å trykke på nødvendigheten av en hellig livsførsel. det virker ikke sannsynlig at Peter skulle formane så lang tid i forveien dersom det var snakk om dommen på den ytterste dag, idet Gud skal skape en ny himmel og en ny jord. Dette er, lik skapelsesberetningen, bildetale - lært av bildenes store Mester, Jesus. I vers 12 stadfester han at det fremdeles er snakk om Jesu gjenkomst: ens dere venter på Guds dags komme, og fremskynder den. Man kan ikke fremskynde noe som eventuelt er bestemt til å vare i tusen år. Det må være snakk om Jesu gjenkomst over Harmageddon, evntuelt over Oljeberget slik Sakarja profeterte. Derfor, sier Peter i vers 14, når disiplene venter disse ting (som forklart i vers 10-13) så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham...". Det må bety at han har altså ikke kommet tidligere, enn i det scenario som ble beskrevet i vers 10-13, - det er Jesu komme tilbake til jorden for å starte tusenårsriket. Peter taler jo til leserne som de som venter på å skulle møte sin Herre og Mester igjen. En slik situasjon ville ikke vært aktuell, dersom dette skulle vært i slutten av Tusenårsriket: Da har de jo holdt sammen i tusen år. Hvorfor da etterstrebe å "bli funnet uten flekk og lyte"?
I vers 15 og 16 minner Peter på de ord Paulus alt har skrevet i Hebreerbrevet, samt i de andre brevene der Paulus taler om jødedommen og dets særegenheter. Peters advarsel om å mistolke Paulus til fortapelse for en selv, går på forståelsen av lov-nåde problematikken. Peter bruker dette som et springbrett til å føre inn sin nest siste formaning i vers 17:
"Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i
vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses
villfarelse (de som tar imot Antikrist) slik at dere faller
ut av deres egen faste stand."
Så blir de formant i vers 18 til å vokse i nåde og kjennskap til Jesus. de messianske gudsrikekristne jødene og israelittene i diasporaen i romerriket, omkring år 62-63 - bare 3-4 år før Peter gikk inn i martyrdøden for Jesus Kristus. Peter står som en av tidenes største helter!