top2.jpg - 4040 Bytes

 

 

DÅPENS BETYDNING

 

 

      Det er igjen blitt en diskusjon om dåpens betydning, og det er bra. Det er også å håpe at det kommer noe godt ut av en slik diskusjon, slik at en kan orientere seg på nytt og ikke gå tilbake til sine gamle posisjoner og forbli der. Dåpen er blitt en skyttergrav, der de kristne har forskanset seg, slik at de ikke kan godta hverandre.

   Det er ingen ting i den kristne læren som har splittet de kristne mer enn synet på dåpen. Dåpen er ikke blitt et samlende symbol, men et symbol som splitter. Det er full forvirring om dåpens betydning.

   Det er 3 forskjellige syn på dåpen i Norge, og det er:

 

a)    Det katolske og det lutherske synet. Katolikkene og lutheranerne hevder at det er gjenfødelse i dåpens vann. Dette er galt.  De går inn for barnedåp.

b)    Det baptistiske synet. Baptistene hevder at dåpen gir en god samvittighet, eller at dåpen er et gjensvar på at gjenfødelsen har funnet sted. Dette er galt av to grunner. Det er bare gjenfødelsen som kan gi en god samvittighet, og gjenfødelsen trenger ingen bekreftelse.

   De går inn for voksendåp eller de troendes dåp.

c)     Det metodiske synet. Metodistene godtar både barne- og voksendåpen. De mener at dåpen er et tegn på den nye fødselen. De døper ikke barna for at de skal bli frelst, men de døper barna for at de allerede er frelst. Dette er også galt, for vanndåpen gjelder ikke for vår tid.

 

   Vanndåpen går tilbake til jødedommen, og den har med RENSELSE å gjøre og IKKE MED GJENFØDELSE. Det gjelder både de forkjellige jødiske "dåpsseremoniene" i G.T., apostlenes dåp (Joh.3,22.), Johannes-dåpen (Mat.3,6.), den dåpen som Jesus forordnet. (Mat.28,18-20 og Mark.16,15-16) og den dåpen som disiplene døpte med etter Jesu oppstandelse (Ap.gj.2,38.)

   De dåpsformene, som jeg har nevnt ovenfor, var innbyrdes forskjellige, men de hadde alle med renselse av synden, og de var OBLIGATORISKE. Uten at de ble foretatt, kunne ikke synden bli tilgitt. Hva som gjelder de gammel-testamentlige dåpsseremoniene, angikk de renselse av synden. Etter pinsefestens dag var vanndåpen også nødvendig for å få Den Hellige Ånd. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: De forskjellige typer dåp.)

 

   Dersom vi vil forstå et forhold i Bibelen, må vi vanligvis gå tilbake til de jødiske tankene om dette. Vi må tilbake til våre røtter. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapitlene: Vanndåpen var obligatorisk i den messianske forsamlingen og De forskjellige typer dåp.)

   Den katolske og den lutherske lære bygger sin vurdering av dåpen på 9 utsagn i N.T., og disse er Matteus 28,18-20, Markus 16,15-16, Johannes 3,5-6, Apostlenes Gjerninger 2,38, Brevet til Romerne 6, 3-4, 1. Korintierbrevet 12,13, Brevet til Galaterne 3,27, Brevet til Kolossenserne 2,11-12 og Titus 3,5.

 

   Vi skal i det følgende referere disse Bibel-stedene og gi dem en kort  fortolkning:

 

1.)  Hva som gjelder dåpsbefalingen i Matteus 28,18-20, så lyder den: ”Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut å gjør alle folkeslag til mine disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det som jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens ende.”

   Denne dåpsbefalingen er ikke gitt til den kristne menigheten, men den er gitt til jødene og angår ”1000 års-Riket”. Ved siden av at apostlene skulle døpe med vann, så skulle de som ble døpt, holde alle Jesu bud og forordninger. Når vi gransker dem, så ser vi at de bundet opp til Mose-loven og Jesu undervisning.

   Det er heller ikke kirkens oppdrag å gjøre alle folkeslag til Jesus disipler. Vi skal være med på å ta ut det kristne legemet. Det er jødene som skal ta ut folkeslagene. (Se hva jeg skriver om denne dåpsbefalingen i min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)

 

    Vi skal bare referere noen av Jesu bud, slik at vi kan forstå, at de ikke gjelder vår tidsperiode, som er den frie nådens tidsperiode, men at de angår en helt annen tidsperiode, og det er ”Riket for Israel”.

 

   Jesus lærte at den som ville ha del i Guds Rike, den måtte:

 

a) Holde hans lov, som er en utvidelse av deler av Mose-Torah.

b) Ha rettferdige gjerninger

c) Selge det som han eide og gi til de fattige

d) Vise barmhjertighet.

e) Tilgi andre. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu undervisning.)

 

   I vår tidsperiode er vi løst fra loven som forpliktelse, for å komme inn i Guds rike. Det ble bestemt på apostelmøtet i år 50. Hedningene behøvde ikke lenger å holde Mose-loven, for å bli frelst. Dette betyr at apostelmøtet løsrev hedningenes frelse fra Mose-loven. Det betyr at apostlene og de eldste i Jerusalem godtok Paulus undervisning om den frie nåden.)

 

2.) Hva som gjelder dåpsbefalingen i Markus 16,15-16, så lyder den: ”Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet (om Riket) for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt.”

   Denne dåpsbefalingen angår heller ikke den kristne menigheten. Den angår ”Riket for Israel”. Den var obligatorisk for den som ville bli frelst. Frelsen var avhengig av to forhold, og det var TRO og DÅP. Slik er det ikke i vår tid. Vanndåpen har ingen ting med verken renselsen eller gjenfødelsen å gjøre. Den som har en levende tro på Jesus, den blir frelst- så enkelt er det.

 

   3.) Hva som gjelder Johannes 3,5-6, så lyder det: "Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født av VANN og ÅND, kan han ikke komme inn i Guds Rike. Det som er født av kjødet er KJØD og det som er født av Ånden, er ÅND."

   Denne konstruksjonen, som disse to Bibel-versene er bygd opp omkring, er den såkalte parallellismen. Det betyr at jødene uttrykte DE SAMME TANKENE i to setninger som stod ved siden av hverandre. De kunne bruke ulike ord på det som de sammenlignet.

   I dette tilfellet blir ordet "VANN" sammenlignet med ordet "KJØD", og ordet ”ÅND" blir sammenlignet med ordet "ÅND". Vi ser da at ”vannet” er det samme som ”kjødet”. Det er ”det menneskelige legemet” eller ”fostervannet” som det her er snakk om. Dette betyr at det som er født ut av mennesket, det er menneske, og det som er født ut av Ånden, det er Ånd.

   Dette betyr videre at den som vil arve Guds Rike, må ha TO FØDSLER, og det er den legemlige og den åndelige fødselen.

   Dette har den katolske kirken og den lutherske kirken ikke forstått, men Nikodemus forstod det. Han spurte om det gikk an at et menneske kunne komme inn i mors liv og bli født to ganger. (Joh.3,4.)

 

4.) Hva som gjelder dåpsbefalingen i Apostlenes Gjerninger, 2,38, så lyder den: ”Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.”

   Denne dåpsbefalingen gjelder heller ikke for den kristne menigheten. Den gjelder den messianske menigheten. For å få Den Hellige Ånd, måtte de messianske jødene ta vanndåpen på forhånd.

 

5.) Hva som gjelder Romerbrevet 6,3-4, så lyder det: ”Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.”

   Dette utsagnet har ikke noe med vanndåpen å gjøre, men det angår gjenfødelsens dåp. Når vi ble frelst, ble vi døpt (koblet til) Jesu død og oppstandelse.

 

6.) Hva som gjelder 1.Korintierbrevet12,13, så lyder det: ”for vi er alle døpt med en Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er treller eller frie, og vi har alle fått en Ånd å drikke.”

  Dette utsagnet har ikke noe med vanndåpen å gjøre. Det angår det forholdet at et menneske blir frelst og satt inn i det kristne legemet. I og med at vi da får Den Hellige Ånd i vårt hjerte, kan vi drikke av Ånden.

 

   6.) Hva som gjelder Galaterbrevet 3,27, så lyder det: ”for dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledde seg Kristus.”

   Dette utsagnet har helle ikke noe med vanndåpen å gjøre. Det har med gjenfødelsens dåp å gjøre. Den som har tatt imot Kristus, har Kristus rundt hele sitt liv som et klesplagg. Vi er helt dekt av hans forsoningsverk. Han dekker oss som en høne dekker sine kyllinger under sine vinger. (Mat.23,37.) (Dette siste utsagnet angår den messianske menigheten, men når vi bruker det på en generell måte, kan det også gjelde den kristne forsamlingen.)

 

7.) Hva som gjelder Kolossenserbrevet 2,11-12, så lyder det: ”Han i hvem dere og ble omsåret med en omsjærelse som ikke er gjort med hender, ved avkledningen av kjødets legeme (syndelegemet, den gamle naturen) ved Kristi omskjærelse, i det dere ble begravet med ham i dåpen og i den (eller ”i ham”) ble dere og oppreist med ham i troen på Guds kraft, han som oppreiste ham fra de døde.”

   Dette utsagnet går heller ikke på vanndåpen, men det går på gjenfødelsens dåp. Det var ikke i vanndåpen at vi fikk avkledd vårt ”syndelegeme”, men det var i gjenfødelsen.

 

   7.) Hva som gjelder Titus 3,5, så lyder det: ”frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn (nåde), ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd."

   Dette utsagnet angår ikke vanndåpen i det hele tatt, men det angår gjenfødelsens dåp. Det er en dåp til gjenfødelse og til fornyelse. Vanndåpen kan verken gjenføde eller fornye et menneske.

 

   Både katolikkene og lutheranerne tror at gjenfødelsen ligger i dåpens vann, men det er ikke rett. En blir ikke et Guds barn i dåpen. En er et Guds barn allerede fra unnfangelsen av. Vi har heller ikke noe Skrift-sted som forteller oss, at vi får Den Hellige Ånd i dåpen.

   I og med at de fleste mennesker, som blir frelst i verden i dag, får Den Hellige ånd uten å være døpt på forhånd, viser også dette at det IKKE ER GJENFØDELSE I DÅPENS VANN.

   Det er fin handling å bære fram sine barn for Gud, men en kan ikke tro at det er gjenfødelsen i dåpens vann, for vannet gir ikke gjenfødelse. VANNET GIR INGEN TING UTEN GAL LÆRE. Dersom en ikke kommer til tro på Jesus, så går en fortapt for Guds rike. UT MED VANNET OG INN MED DEN FRIE NÅDEN.

   I en annen sammenheng ber den lutherske kirken om at de frafalne må komme tilbake til ”DÅPENS NÅDE”. Hvor i N.T. står det er nåde i dåpen? Jeg tror at de frafalne må komme til en helt annen nåde, og det er Guds nåde i troen på Jesus.

 

   Baptistene sier at dåpen skal være et gjensvar på at en er frelst, eller at den gir ”en god samvittighets pakt” mellom Gud og den enkelte. De bruker det som står i 1.Peters Brev 3,18-21 som et bevis på at voksendåpen gir en god samvittighet.

    Til dette vil jeg si at vi må være meget forsiktige med å bruke Bibel-vers fra de jødiske Skriftene, når vi skal bevise at noe er riktig i vår tidsperiode. I mange tilfeller går det galt når vi gjør det. Innholdet i disse brevene angår ”Riket for Israel” og ikke den kristne menigheten.

   Hva som gjelder innholdet i 1.Peters Brev 3,18-21, så beskriver ikke det vanndåpen, men det beskriver Jesu død og oppstandelse. Dette blir også kalt for en ”dåp”. Det er denne ”dåpen” som gir menneskene EN GOD SAMVITTIGHET” og ikke vanndåpen. Den gir oss bare FORVIRRING og GAL LÆRE.

   Baptistene har misforstått innholdet i 1.Peters Brev 3,18-21. Det er ikke vanndåpen som gir en ”god samvittighets pakt med Gud”, men det er gjenfødelsen. (Se Brevet til Hebreerne 9,14.)

   Baptistene siterer også Romerbrevet 6,3-7 og Kolossenserbrevet 2,11-12. i forbindelse med dåpen. Dette er en gal bruk av disse Bibel-versene. Vi er ikke død og oppreist med Kristus i vanndåpen, men vi er gjenfødt til et levende håp i Jesu forsoning.

 

   Paulus som er vår lærer, døpte også mennesker i begynnelsen av sin virksomhet, men fra året 51 sluttet han med det. Gud hadde vist ham at det budskapet som han forkynte om den frie nåden, var uforenlig med vanndåpen.

   Paulus skrev følgende om forholdet mellom det evangeliet som han forkynte og vanndåpen: "Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Krist kors ikke skulle tape sin kraft." (1.Kor.17.)

   ”for jeg ville ikke vite noe (ikke vanndåpen) iblant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet.” (1.Kor.2,2.)

 

   Vanndåpen har INGEN BETYDNING i vår tidsperiode. Når en blir frelst, blir en døpt av Den Hellige Ånd med det samme inn i den kristne forsamlingen, som er Jesu legeme. (1.Kor.12,13.)

   Dette er det samme som at en blir en del av Kristi legeme. Den som først er blitt en del av Kristi legeme, kan ikke falle ut av nåden. Han kan miste hele nådelønnen og helliggjørelsen, men ikke gjenfødelsen, for vi er både frelst av nåde og blir bevart som troende av nåde. (Se artiklene: En gjenfødt kristne kan ikke falle ut av nåden og Den frie nåden.)

   I Efeserbrevet 4,5 sier også Paulus at det bare er EN DÅP. Dette er verken barnedåp eller voksendåp, men det er ”gjenfødelsens dåp”. I forlengelse av denne ligger også Ånds-dåpen.

 

   Hva skal vi så gjøre for å få orden på dåpsspørsmålet, slik at vi får det rett. Vi må gjøre det samme som vi må gjøre med alle teologiske spørsmål. Vi må fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.)

   Hvordan gjør vi det? Vi må skille ut Paulus sin forkynnelse i N.T. fra den øvrige forkynnelsen, som gjelder ”Riket for Israel”. Det er Paulus sin forkynnelse i hans brev som gjelder for oss.

   Er vi villige til å gjøre dette? Jeg vet ikke, men viss vi gjør det, så får vi et  riktig syn på alle spørsmål i N.T.- også dåpsspørsmålet- som det nå er full forvirring om. Den som døper mennesker i vår tidsperiode, er med på å føre dem inn i Mose-loven, men den er opphavet (Ef.2,15 og Kol.2,14) for snart 2000 år siden."

 

Tingvoll den 15-5-04 og den 10-06-06. Oskar Edin Indergaard.

Back