|
Den rette læren. Del 5.
Når vi leser Bibelen er det av den største viktighet at vi plasserer innholdet i den i de riktige tidsperiodene. Dersom vi ikke gjør det, så vil mange utsagn komme i strid med andre utsagn. Dette vil føre både til frustrasjon og det forholdet at vi ikke forstår Bibelens innhold. I forrige artikkel beskrev vi de 5 første tidsperiodene som vi har i Bibelen, og de er: 1) Uskyldighetens periode, 2) Samvittighetens periode, 3) Perioden for menneskelig styre, 4) Løftets periode og 5) Sinai-paktens periode. Vi skal i denne artikkelen beskrive de periodene som gjenstår: 6) Det er perioden for rikets nærhet. Denne perioden ble dessverre avbrutt. Den ble bare en UTFORDRING til jødene. Den varte fra døperen Johannes og til Paulus. Denne perioden blir helt OVERSETT i den lutherske teologien. Dette gjelder også de fleste av de andre kirkesamfunnene. Det kaller vi for "erstatningsteologien". "Loven og profetene hadde sin tid INNTIL Johannes. Fra den tid forkynnes evangeliet om GUDS RIKE, og enhver trenger seg inn i det med makt." (Luk.16,16.) Det Guds-riket, som det her er snakk om, er "riket for Israel" eller 1000 års-riket. Dette riket har Jesu forkynnelse som sin basis. Vi skal i det følgende beskrive Jesu forkynnelse: a) Han oppfylte det som stod i G.T. om ham. b) Han oppfylte også Sinai-loven på Golgata. Sinai-loven er det mest ekstreme uttrykk for Guds vilje. c) Han gav jødene en ny lov. Denne nye loven består av ca. 30 bud. Det er forpliktende bud. Den som ikke oppfylte dem, fikk ikke arve Guds rike. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter.s.79-84.) G.T. sier klart at Messias skulle gi jødene en ny lov. "Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov. Han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer (forsoningen) på ditt alter." (5.Mos.33,10.) "En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte likesom deg, og jeg vil legge MINE ORD i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder dere." (5.Mos.18,18.) d) Han sa at den som kom til en levende tro på ham, skulle arve Guds rike. e) Han utdypet Sinai-loven ved å legge vekt på motivene bak gjerningene. f) Han viste mange mennesker en stor kjærlighet. Dette gjaldt særlig de som var utslått i samfunnet. Han ble kalt for "tolleres og synderes venn." g) Han kom med NÅDEN. "For av hans fylde har vi alle fått, og det er nåde over nåde. For Loven ble gitt ved Moses. Nåden og sannheten kom med Jesus Kristus." (Joh.1,16-17.) Dette er ikke den nåden som vi har i vår tid, men det er den nåden som man skal ha i "riket for Israel". Når vi ser ordet "nåde" i N.T., så har vi altfor lett å tro at det gjelder vår tidsperiode, men det er ikke riktig. Det har vært nåde å få i alle tidsperioder. Når man ikke regner med "riket for Israel", ser man heller ikke at denne nåden som Jesus talte om, angikk dette riket. "Nådens tidsperiode" begynte på Golgata. Den angår alle tidsperiodene. Det er fellesnevneren i alle tidsperiodene. Det er det som binder tidsperiodene sammen. Jesu forsoning er grunnlaget for all syndenes forlatelse i alle tidsperiodene. Pakten i tidsperioden for rikets nærhet er den nye pakt i Jesu blod. (Mat.26,28.) Denne pakten er et løfte til jødene om at Gud skulle gi dem en ny pakt i stedet for Sinai-pakten, som ikke er noen frelsespakt. Dommen i denne tidsperioden, som angikk jødene, er at Gud måtte legge et åndelig dekke over jødene, slik at de dessverre ikke så/ser at Jesus fra Nasaret er deres Messias. Dette dekket blir først tatt bort ved Jesu gjenkomst til jødene. "For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn." (Mat.23,39.) 7) Det er perioden som vi lever i i dag. Vi pleier å kalle den for den "frie nådens periode". Det er Paulus sin forkynnelse som er aktuell i dag, og det sentrale i den er det forholdet at vi er frelst av nåde ved tro og ikke ved gjerninger. (Ef.1,8-9.) Vi har INGEN PAKT for denne tidsperioden. (Den nye pakt i Jesu blod er opprettet med jødene. Se Jer.31,31-34.) Denne tidsperioden er basert på hemmeligheter og på Guds nåde. Den kom som en STOR OVERRASKELSE på jødene og på hedningene. Hedningene tok imot tilbudet, men jødene vegret seg for å ta imot det nye tilbudet. Det står at "hedningene ble glade" for at de var uttatt til frelsen. (Se Ap.gj.13,46-48.) Det var ikke ukjent for jødene at hedningene hadde del i Guds rike, for det står det mye om i G.T. De skulle frelses gjennom og sammen med jødene. De skulle oppnå frelsen ved å slutte seg til jødedommen. Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om opprettelsen av riket, så fikk vi et nytt program fra Herren. Jødene ble satt til side og hedningene ble hovedbærerne for Guds rike på jord. Det er et BESTEMT ANTALL hedninger som skal takes ut som Jesu legeme. Når det antallet er fullt, får vi den kristne menighets bortrykkelse. Deretter kommer jødene inn igjen og fortsetter der de sviktet for snart 2000 år siden. "For jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal tykkes dere selv kloke- at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst." (Rom.11,25-26.) Paulus sin forkynnelsen kjenner vi godt til, men det fatale er at man i mye av forkynnelsen i vår tid blander både Sinai-lovens forkynnelse og Jesu forkynnelse INN I den paulinske læren om den frie nåden. I en slik forkynnelse, som ikke virker frigjørende, blir folk usikre på om nåden er fri eller om man skal prestere noe for å bli frelst. Man er til og med usikker på om man er frelst. Det står følgende om frelsen. "Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees." (Hebr.11,1.) Dette er troens karakter i alle tidsperiodene. Vi må lære oss å skille mellom rikets forkynnelse og den kristne menighets forkynnelse. Vi må forsøke å gjøre de troende frie, lykkelig og glade som kristne. Vi har altfor mye TUNGSINN og for lite GLEDE i våre forsamlinger, og en av grunnene til det er at forkynnelsen ikke er rett. Vi må skille mellom de paulinske hemmelighetene og det profetiske ordet. Det er bare i de paulinske Skrifter at vi finner hemmelighetene om den kristne menigheten. De andre Skriftene i N.T. angår det profetiske ordet. De har også sine hemmeligheter, og de kommer til uttrykk i de profetiske Skriftene. Dommen i denne tidsperioden, er at den kristne menighet blir bortrykket til Gud, og det blir en forferdelig domstid over både jøder og hedninger. 7) Det er 1000 års-rikets tidsperiode. På slutten av den 7-årige trengselstiden som ligger foran oss, og som vi nå etter hvert går inn i, kommer Jesus tilbake og vil dømme både jøder og hedninger. Han vil da styre ut ifra Jerusalem og Israel- først i 1000 år og siden for alltid. Det er dette riket og denne kongen som er beskrevet i de mange profetiske utsagn i G.T. Det skal endelig komme en FREDSTID over hele jorden. Det er den som menneskene har lengtet etter i flere tusen år, men som er uoppnåelig på grunn av at Satan er denne verdens Gud, og de fleste mennesker velger å følge ham og underkaste seg hans styre. Han er beskrevet i Bibelen som en løgner og manndraper. I 1000 års-rikets periode skal Satan og de onde åndene være fengslet i abyssos. Det vil bli en fredstid ut over hele jorden. Vi ser fram til at denne tiden kommer. Den behøver ikke å være så langt unna. |