|
Den rette lære. Del 2.
Som jeg skrev i min første artikkel: Den rette lære. Del 1, så tror jeg at det finnes OVERORNEDE SYSTEMER eller NØKLER til en rett Bibel-forståelse. Det er ikke nok å kjenne innholdet i Bibelen, men en må også plassere det i en rett sammenheng. Bibelen oppfordrer oss til å fordele Guds ord på en rett måte. Det skal for det første fordeles mellom 3 grupper av mennesker, og det er: a) De hedninger som verken har hørt om den jødiske Torah eller budskapet om Jesus. Vi pleier å si at de er "utenom området for loven og evangeliet". De lever i det som vi kaller for "samvittighetens tidshusholdning". b) Det er jødene som fikk tilbudet om opprettelsen av "riket for Israel". Dette tilbudet varte fra døperen Johannes og til Paulus forkynnelse om den kristne menighet. c) Det er den kristen menighet, som består både av jøder og hedninger. Den blir uttatt i tidsrommet fra Paulus sin omvendelse og til Jesu komme for den kristne menighet. Vi skal i det følgende bare kort skissere hvordan Gud har handlet med de forskjellige folkegruppene opp igjennom frelseshistorien. a) De første Gud handlet med i frelseshistorien, var hedningene. De hadde sin tid fra Adam og til Babels forvirring. (1.Mos.1,27-11,7-9.) b) Deretter tok Gud seg ut sitt eget folk, jødene. De hadde sin tid fra Abraham og til Paulus. 1.Mos. 12,1-3 - Ap.gj. 12. Gud hadde dermed handlet både med hedningene og med Israel og begge folkegruppene hadde forkastet ham, men til tross for det, så forkaster han ikke menneskene. Han forsonte seg selv og menneskene på Golgata ved Jesu død og oppstandelse. c) Det neste Gud gjorde var å oppreise Paulus, som hadde et nytt budskap til både jøder og hedninger. Dette budskapet kaller vi for den frie nådens budskap. Der varte fra Paulus sin omvendelse og til Jesu komme for menigheten. d) Etter den tid, som er en domstid over Israel og nasjonene, kommer han igjen til jorden og oppretter "riket for Israel" med Jerusalem som rikets hovedstad. Det vil vare i 1000 år. e) Etter den tid kommer selve evigheten. Det er derfor av den STØRSTE VIKTIGHET at vi plasserer Guds ord både i forhold til hedningene, jødene og den kristne forsamlingen og innenfor rammen av disse 5 periodene eller tidshusholdningene, som jeg har nevnt ovenfor. Dersom en vil forstå innholdet i Bibelen på en rett måte, er det HELT NØDVENDIG at man plasserer Bibelens innhold i forskjellige tidsperioder eller tidshusholdinger. Mens tidsperioden angår lengden på en tidshusholdning, angår tidshusholdning det læremessige innholdet i tidsperioden. En tidsperiode kan være lang eller kort. Når det teologiske innholdet i en tidsperiode er oppfylt, får vi "tidsalderens fylde". Det vil si at tidsalderen er fylt med det teologiske innholdet den skal ha. En tidsperiode avsluttes med "tidsalderens ende", og vi får en ny tidsperiode med sitt eget teologiske innhold. (Se det som jeg skrev om ordene "olam" og "aion" i min første artikkel om dette emnet. Disse ordene skal ikke oversettes med "evighet" eller med "verden", men med "tidsalder".) Det er heller ikke nok at vi regner med tidshusholdningene. Vi må også sette skillene mellom dem på rett sted. Dette gjelder særlig skillet mellom jødene og den kristne menigheten. Da Jesus kom første gangen, kom han med forsoningen og med tilbudet om opprettelsen av "riket for Israel" under forutsetning av at jødene holdt Loven (Torahen), tok vanndåpen og kom til tro på Jesus. Da jødene som folk og nasjon forkastet dette tilbudet, fikk vi en ny forkynnelse under Paulus. Den nye forkynnelsen gikk bl. a ut på at jøder og hedninger var stilt på lik linje med hensyn til frelsen. Hedningene måtte ikke lenger underkaste seg Israel og deres ordninger for å bli frelst, men de ble frelst på et selvstendig grunnlag. I Paulus forkynnelse er jødenes lov satt til side som krav for å bli frelst. Han forkynte at både jøder og hedninger blir frelst av nåde ved tro og ikke av gjerninger. "Men NÅ er Guds rettferdighet, som Loven (Torahen) og profetene (hele G.T.) vitner om, åpenbart uten (uavhengig) av Loven. Det vil si: Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle (både jøder og hedninger) og over alle som tror. For det er ingen forskjell." (Rom.3,21-22.) Det er ikke riktig som teologene og mange forkynnere sier at når vi er kommet til N.T., så er vi kommet inn i kirkens tid. De 4 evangeliene og apostlenes Skrifter er en naturlig forlengelse av det som G.T. forkynner. Disse Skriftene sier ikke noe nytt om frelseshistorien, men de tilføyer en del viktige detaljer om betydningen av Jesu forsoning og om endetiden. Jeg tenker da først og fremst på Johannes Åpenbaring. Den nye forkynnelsen kom med Paulus. Den kristne menighet begynte ikke på pinsefestens dag, men den begynte ved Paulus omvendelse utenfor Damaskus. Det er i Paulus sine Skrifter vi må søke den teologiske basis for den kristne kirken. (Se min bøker om forholdet mellom Israel og den kristne menighet.) Tingvoll den 26-11-02. Oskar Edin Indergaard. 6630, Tingvoll. Oskaredi@online.no |