DE 8 EVANGELIENE I
DET NYE TESTAMENTE
Selve ordet "evangelium" betyr
"godt budskap". Det kommer av det greske ordet ”evangelion”.
Det er i det hele 8 EVANGELIER som er nevnt i N.T. Vi
skal beskrive en del sider ved disse evangeliene:
1.) ”GUDS EVANGELIUM”. Det er evangeliet om at Gud sendte
sin Sønn, når tiden var inne til det. (Rom.1,1-4.) (Paulus
brukte også denne benevnelsen om den frie nådens evangelium. (2.Kor.11,17 og 1.Tess.2,8-9.)
Det var dette evangeliet Paulus forkynte ved
sitt første besøk i de forskjellige jødiske synagogene. Han forkynte enkle ting
om Messias komme, Messias
lidelser og Den Hellige Ånds komme. Dette var kjente ting for jødene. Av den
grunn kunne de også slå opp i Skriftene for å finne ut om det som Paulus forkynte,
var riktig. Dette var for eksempel tilfellet med de troende jødene i Berøa. (Ap.gj.17,10-12.)
Når Paulus fikk dannet nye menigheter i de
byene, som han besøkte, la han ut om de paulinske hemmelighetene for dem. Dette
gjorde han også i sine brev.
2.) ”EVANGELIET OM JESU FORSONING”. Dette er selve
frelsesevangeliet i Bibelen. Det er det viktigste evangeliet som vi har, og det
ligger til grunn for alle Guds løfter, pakter og de forskjellige typer
evangelier.
Abraham var den første som fikk dette evangeliet,
men han kjente ikke til det fulle innholdet i Guds løfte til ham om at i hans
ætt og gjennom hans ætt, skulle alle folk på jorden bli velsignet. ”Og jeg vil
velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne, og
I DEG skal alle jordens slekter velsignes.” (1.Mos.12,3.)
Denne ætten (hebr. zerah)
som Abraham fikk løfte, var delt i to deler, og det var:
a)
Det jødiske
folket og
b)
Messias.
Det
var først Paulus som utla dette, at SENTRUM i det løftet som Abraham fikk, var Jesus
fra Nasaret. ”Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og
dine ætlinger, som om mange, men som om en: Og din ætt, og det ER KRISTUS.”
(Gal.3,16.)
Dette løftet til Abraham blir derfor også
kalt for ”et evangelium”. ”Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud
rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det EVANGELIUM: I deg
skal alle folk velsignes.” (Gal.3,8.) (Dette er det eneste stedet i N.T. hvor ordet ”evangelium” blir brukt om ting og forhold
som har med Tanach å gjøre.)
Jesus er derfor DEN SENTRALE JØDEN. Gud
handler med jødefolket gjennom Jesus. Uten Jesus fra Nasaret hadde det ikke
vært noe jødisk folk i dag. Dette gjelder også alle andre folkeslag, for uten
Jesu forsoning, så hadde satan og hans onde ånder ødelagt oss alle for lengst.
Paulus var den som først forstod og utla
”evangeliet om Jesu forsoning”. I Romerbrevet 2,16 kalte han det for ”MITT
EVANGELIUM”. ”På den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter
(gr. kata, som også betyr ”i henhold til”) MITT
EVANGELIUM ved Jesus Kristus.
Først etter Jesu død og oppstandelse forstod
de 12 apostlene forsoningen i Jesu blod. ”Han er en soning for våre synder, dog
ikke bare for våre, men og for hele verdens.” (1.Joh.2,2.)
3.) ”EVANGELIET OM HIMLENES RIKE”. Dersom jødene som folk
og nasjon ville ta imot Jesus fra Nasaret, så ville han opprette "Riket
for Israel" for dem. (Ap.gj.1,6.) Dette evangeliet er også kalt for "OMSKJÆRELSENS
EVANGELIUM". (Gal.2,7.)
Det var dette evangeliet både døperen
Johannes, Jesus og apostlene forkynte. Det er basert på Jesu forsoning, Jesu
undervisning og overholdelse av jødenes Torah. Jesus
bygde sin ”nye” Torah både på Mose Torah og sin forsonergjerning, men han la også inn nye ting
og forhold i sin Torah, som ikke hadde vært før. Det
var en nesten ubegrenset kjærlighet, godhet og mildhet for de som angret sin
synd. (Se artikkelen: Den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen.
Del 1.)
4.) ”JESU SOSIALE EVANGELIUM”. Dette var en del av
”evangeliet om Himlenes Rike”. Den som solgte det som han eide og gav til de
fattige, skulle arve Guds Rike. (Mat.19,21.)
I den messianske jødedommen skulle en dele
sine penger og eiendeler med de fattige. En skulle gi almisser og låne ut sine
penger til de av sine landsmenn, som bad om det. Dersom en ikke gjorde det,
fikk en ikke del i ”Riket for Israel”. (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst, Bind 4
og 5 og Kristendommens Jødiske Røtter.)
5.) ”EVANGELIET OM DEN FRIE NÅDEN”. (Ef.2,8-9.) Dette er
det evangeliet som gjelder i vår tid, at vi er frelst av bare nåde og blir
bevart som troende av bare nåde. Denne nåden har vi hatt fra før verdens
grunnvoll ble lagt i og med at vi er uttatt fra før verdens grunnvoll ble lagt.
”han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger,
men etter sitt eget fortsett (vilje, plan) og den NÅDE SOM ER OSS GITT I
KRISTUS JESUS FRA TIDSALDERLIGE TIDER AV.” (2.Tim.1,9.)
Det evangeliet blir også kalt for
”UOMSKJÆRELSENS EVANGELIUM”. (Gal.2,7.) Det tar sikte på å ta ut den kristne
forsamlingen, og det er ikke knyttet til overholdelse av bud og regler.
Paulus kalte også dette evangeliet for ”MITT
EVANGELIUM” (Rom.16,25 og ”MINE VEIER I KRISTUS” (1.Kor.4,17.)
Vi skal i det følgende se på en del teologiske
og språklige problemstilinger i forbindelse med benevnelsene ”omskjærelsens evangelium”
og ”uomskjærelsens evangelium”. ”tvert imot: Da de (apostlene) så at det var
meg (Paulus) betrodd å forkynne uomskjærelsens evangelium, likesom Peter
omskjærelsens (evangelium). (Dette er galt oversatt i våre Bibler), for han som
gav Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han gav også meg kraft
til det blant hedningene.” (Gal.2,7-8.)
”Uomskjærelsens
evangelium” er det samme som ”den frie nådens evangelium”. Dette er det paulinske
evangeliet om at vi er frelst og blir bevart som troende i troen på Jesus. Det
er basert på Jesu forsoning. Dette evangeliet skal forkynnes for den kristne
menigheten.
”Omskjærelsens evangelium” var det
evangeliet som Peter og de messianske jødene skulle forkynne til de messianske
menighetene. Det var basert på Guds nåde og oppfyllelse av Jesu undervisning.
Det har ”Riket for Israel” som sitt siktepunkt. Det er også basert på Jesu
forsoning.
I våre Bibler er Galaterbrevet 2,7 galt
oversatt. Det er oversatt som om meningen var at Peter skulle forkynne
evangeliet til de omskårne (jødene), og Paulus skulle forkynne evangeliet til
de uomskårne (hedningene). Dette er en gal
oversettelse. I grunnteksten står det at Peter skulle forkynne ”omskjærelsens
evangelium”, og Paulus skulle forkynne ”uomskjærelsens evangelium”.
Den rette oversettelsen av dette gir en helt
annen mening enn den oversettelsen som finnes i våre Bibler. Den rette
oversettelsen av disse ordene gir klart uttrykk for at det er TO EVANGELIER,som er beskrevet i
Galaterbrevet 2,6.
I Galaterbrevet 1,6-7 er disse to evangeliene
beskrevet på følgende måte: ”Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere
bort fra ham som kalte dere ved sin nåde, til et annet (gr.heteros)
evangelium, skjønt det er ikke noe annet (gr.allos).
Det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.”
Det er helt nødvendig at vi kjenner til
betydningen av de to greske adverbene ”allos” og
”heteros”, når vi skal skille mellom disse to evangeliene. Det første ordet
betyr ”annet av samme slag”, og det andre ordet betyr ”annet av et annet slag”.
Dette betyr at disse to ordene gir uttrykk
for, at det teologiske innholdet i disse to evangeliene var innbyrdes
forskjellige.
Når
Paulus skrev i Galaterbrevet 1,7 at galaterne vendte seg til et annet (gr.heteros) evangelium, så var det judaistenes
eller jødenes evangelium de vendte seg til. I dette evangeliet var det
nødvendig både å tro på Jesus og holde deler av Mose-loven
i vandringen som troende.
Paulus sa videre at det var ikke noe annet (gr.allos) evangelium, så visste han godt at det var et
annet (gr.heteros) evangelium, men det var ikke det
den kristne menigheten skulle holde seg til. Den skulle holde seg til det
evangeliet som han forkynte, og det ble uttrykt med adverbet ”allos”, som betyr ”annet av samme slag”.
Det evangeliet som apostlene og judaistene forkynte var et RIKTIG EVANGELIUM, men det
skulle ikke forkynnes for den kristne menigheten. Det er Paulus sin forkynnelse
som gjelder for oss.
De som ikke ser at det er forskjell på
”omskjærelsens evangelium” og ”uomskjærelsens evangelium”, har gjort følgende
feil i sin forståelse av dette:
a)
De kjenner ikke
til forskjellen på ”heteros” og ”allos”.
b)
De fordeler ikke
Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.)
c)
De skiller ikke
mellom Rikets forkynnelse og den kristne menighets forkynnelse.
d)
De ser ikke at vi
har to evangelieforkynnelser i N.T., og dette fremmer
erstatningsteologien.
e)
De skiller heller
ikke mellom de jødiske Skriftene og Paulus sine Skrifter i N.T.
f)
De mener at
”evangeliet om Jesu forsoning” på den ene siden er det samme som ”omskjærelsens
evangelium” og ”uomskjærelsens evangelium” på den andre siden. Dette er ikke
rett. Jesu forsoning er sentrum i begge disse evangeliene, men vi kan ikke
sette likhetstegn mellom dem, for dersom vi gjør det, så forstår vi ikke det
som N.T. sier om dette.
Vi skal sitere fra 2.Korintierbrevet
11,4-5 hvor også ordene ”allos” og ”heteros” er
brukt. ”For om det kommer en til dere som forkynner en annen (gr.allos) Jesus, som vi ikke har forkynt, eller dere får en
annen (gr.heteros) ånd, som dere ikke før har fått,
eller et annet (gr.heteros) evangelium, som dere ikke
før har mottatt, da vil dere gjerne tåle det. For jeg mener at jeg ikke i noe stykke
står tilbake for de såre store apostler (de 12 apostlene.) ” (2.Kor.11.4-5.)
Når Paulus brukte adverbet ”allos” om ”Jesus” i 2.Kor.11,4, så
betyr det at det finnes ikke noen annen Jesus. Han er den samme i begge
evangeliene, men vi må likevel skille mellom Jesus som Messias
og Jesus som hodet for menigheten.
Vi skal ikke forkynne Jesus som Messias for den kristne menigheten, men vi skal forkynne
Jesus som menighetens frelser og hodet for menigheten. Benevnelsen ”Messias” har med ”Riket for Israel” å gjøre.
I forbindelse med ordene ”ånd” og
”evangelium” er ordet ”heteros” brukt. Det betyr at når judaistene
forkynte Rikets evangelium for de kristne menighetene, så fikk de troende der
både ”en annen ånd” og ”et annet evangelium”.
Den ”ånden” som det her er snakk om, er ”forvirringens ånd”, og det
evangeliet som det her er snakk om, er ”Rikets evangelium”.
Det er ikke snakk om at de troende mistet
(mister) Den Hellige Ånd ved denne forkynnelsen, men Den Hellige Ånd kan ikke
utfolde seg fritt i ett blandingsevangelium og i en blandet forkynnelse. Dette
er hovdegrunnen til at det skjer så lite av positive åndelige manifestasjoner i
den kristne menigheten.
Dette betyr ikke at de troende falt ut av
Guds frelsende og bevarende nåde, men det betyr at de ble FORVIRRET med hensyn
til forkynnelsen. Det er også menigheten i dag.
6.) ”EVANGELIET OM KRISTI HERLIGHET”. Det beskriver Jesu
herlighet og det forholdet at han seiret på Golgata. (2.Kor.4,3-4.)
7.) ”DET
TIDSALDERLIGE EVANGELIET”. Det skal forkynnes i endetiden-
etter den kristne menighets bortrykkelse. Det peker
på Gud som skaperen. (Joh.Åp.14,6-7.) Jesu forsoning
er ikke nevnt i dette evangeliet. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.
Kapittel: Engelen med det tidsalderlige evangeliet.)
8.) DET EVANGELIET OM AT DEN SOM HOLDT LOVEN, SKULLE FÅ
DEL I ”RIKET FOR ISRAEL”. ”men loven har ikke noe med troen (nåden) å gjøre,
men: den som gjør det (holder den messianske loven), skal leve ved det.”
(Gal.3,12.)
Det er ikke riktig at loven ikke har noe med
frelsen å gjøre, for det har den i den messianske jødedommen. Den som holdt
loven og kom til tro på Messias (Jesus), ble frelst
og fikk del i ”Riket for Israel”. Dette kaller jeg for ”LOVENS EVANGELIUM”.
Det er i den paulinske forkynnelsen at loven
ikke har noe med frelsen å gjøre. (Rom.10,5 og Gal.3,12.) (Se
min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: De 8 evangeliene i N.T., hvor jeg også skriver en del om dette.)
Hva som gjelder Paulus og de hemmelighetene
som han fikk åpenbart av Herren, så er de beskrevet i ”evangeliet om den frie
nåden” og i den læreform som Paulus stod for.
Paulus formaner oss gang på gang at vi må
skille mellom Jesu og apostlenes forkynnelse på den ene siden og den
forkynnelsen som han stod for på den andre siden. Den første forkynnelsen angår
"Riket for Israel". Den andre forkynnelsen angår den kristne
menighets tid, og den angår oss. Dette gjelder den spesielle siden ved
forkynnelsen, men ikke det som er generelt. Det er en del generelle aspekter
ved Guds ord som gjelder til enhver tid.
Det er ikke mange i Norge som forstår og
lærer at vi må skille mellom ”evangeliet om Himlenes Rike” og ”evangeliet om
den frie nåden”. Torleif Bomann var en av de få som
så (ser) dette. Han skrev i sin bok: Jødenes Messias- Grekernes Kristus. s.
173: "Paulus forkynte sitt budskap for det enkelte menneske. Men til tross
for at Paulus hadde AVSKREVET HELE JESU FORKYNNELSE og hele hans offentlige
virksomhet, bevarte kirken Jesu evangelium og hans forkynnelse for
folket." (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye
om dette. Se også artikkelen: Den messianske jødedommen og den paulinske
kristendommen. Del 1.)
Paulus høyeste ønske overfor menigheten var
at den måtte få tak i dette og få del i den frihet, som vi skal ha i inneværende
tidsperiode. Han arbeidet med dette hele sitt liv, og det evangeliet som han
forkynte, ble møtt med motstand og forakt fra mange hold.
Slik er det også i dag. De aller fleste
forkynnere blander Jesu og apostlenes forkynnelse inn i Paulus sin forkynnelse,
og det var ikke meningen. Paulus evangelium greier godt å stå på egne ben. Det
er det evangeliet vi skal forkynne i dag. Dersom vi gjør det, vil det føre til STOR
FRIHET for de troende.
Vi behøver ikke å bekymre oss for evangeliet
om ”Himlenes Rike”. Det skal Jesus ta seg av, når han kommer tilbake.
Når Paulus oppfordret hver enkelt troende
til å få del i "GUDS FYLDE" og "ALDERSMÅLET FOR KRISTI FYLDE",
som er beskrevet i Efeserbrevet 3,19 og 4,13, så
gjelder dette den hele og fulle sannheten om den frie nådens forkynnelse.
Dersom vi blander sammen Jesu forkynnelse og Paulus sin forkynnelse, så når vi
aldri fram til den fylden som Gud ønsker, at vi skal ha. "La oss da så
mange som er fullkomne (angående Paulus sin forkynnelse), ha dette sinn, og om
dere er annerledes sinnet i noe, så skal Gud åpenbar dere det, bare at vi så
langt som vi er kommet, holder fram i samme spor." (Fil.3,15-16.)
Det gjelder å ha et rett utgangspunkt.
Dersom vi har det, skal vi forstå Paulus sin forkynnelse mer og mer.
Tingvoll
den 19-06-02 og den 11-06-06.