3 Johannes brev 1.) Johannes tredje brev er et personlig brev til Gaius. Brevet er skrevet før år 70. Det er skrevet til ham som privatperson. Det er skrevet av "den eldste" (gr.preasbyteros), som var Johannes. Gaius var ikke den eldste (gr.presbyteros) i denne menigheten, for de messianske menighetene hadde ingen eldste unntatt de 12 apostlene. De messianske menighetene både i Israel og i diasporaen hadde et eldsteråd, som var underlagt de 12 apostlene. (3.Johannes v.9.) Gaius hadde omsorg for menigheten og tok imot predikanter, som han ikke kjente på forhånd. (v.5.) 2.) Det er et brev til den messianske menigheten, for det er snakk om "sannheten", og det er den samme "sannheten", som Johannes andre brev omtaler. "Sannheten" i disse brevene er det samme som "den messianske læren." 3.) Johannes andre og tredje brev blir kalt for "tvillingbrevene". De er svært like og kan godt sees sammen. Mens det første av disse brevene er av en mer generell og læremessig karakter, så beskriver det andre brevet en strid, som det var i menigheten. Kapittel 1. 4.) "Den eldste (gr.presbyteros) til Gaius, den elskede, som jeg elsker i sannhet. Du elskede. Jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved GOD HELSE, likesom din sjel har det godt." (v.1-2.) Johannes måtte være meget glad i Gaius. Han kalte ham to ganger for "min elskede". Han ønsket at han måtte ha det godt- både hans legeme og hans sjel. Dette er et uttrykk for hele mennesket. Mens det i gresk tankegang har vært en tendens til at det er sjelen som må ha det godt, og at det er den som skal bli frelst, så er hebraisk tankegang at det er HELE MENNESKET SOM SKAL FRELSES. Ette gresk tankegang ligger frelsen framme i tiden. Etter hebraisk tankegang er man frelst her og nå, men den endelige frelse ligger i framtiden. Den endelige frelse er JESU GJENKOMST og LIVET I RIKET FOR ISRAEL. Denne tidsalderen var kommet, men den vesentligste del av den la fram i framtiden. Tidsalderens FULLE KOMME var avhengig av at jødene tok imot Jesus som sin Messias. 5.) "Du elskede. Du gjør en trofast gjerning med det som du gjør mot brødrene, enda de er fremmede, og de har vitnet om din kjærlighet mot menigheten. Du gjør vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer seg for Gud." (v.5-6.) Gaius hadde ikke bare omsorg for sin egen menighet, han hadde også omsorg for de omreisende predikantene som var på reise blant de messianske jødene og blant jødene generelt. Dette kan være i Israel, men det kan også være ute i diasporaen. 6.) "for det var for HANS (JESU) NAVNS SKYLD, de drog ut, og av de vantroe jøder (gr.ethnos) tar de ikke noe (noen betaling). Vi er skyldige å ta oss av slike, for at vi kan bli medarbeidere for SANNHETEN. (v.7-8.) Vi vet at i følge misjonsbefalingen i Mat.28,16-18 skulle jødene gå ut i all verden med evangeliet om Jesus og evangeliet om Riket. Denne befalingen BLE TRUKKET TILBAKE ca. år 49 (50). På apostelmøtet i Jerusalem ble det bestemt at Paulus skulle gå til hedningene, mens apostlene skulle gå til de messianske forsamlingene- både i Israel og i diasporaen. Disse brødrene, som det her er snakk om, hadde fått et spesielt kall til de vantroe jøder. De besøkte også dem på sine reiser. Hva som gjelder det greske ordet "ethnos", så betyr det vanligvis "hedning", "hendingefolk", men det kan også brukes om jøder som er vantroe. Det er i den betydningen at ordet er brukt her. Det vanlige ordet for "jøde" er "laos". 7.) "Jeg har skrevet NOE til menigheten, men Diotrefes, som gjerne vil være FØRSTEMANN blant dem, tar ikke imot oss." (v.9.) Johannes hadde skrevet noe til menigheten. Vi vet ikke hva dette var, men det gjaldt sikkert det problemet som hadde oppstått, at Diotrefes ville være DEN FØRSTE BLANT LEDERNE i menigheten, og at han ikke tok imot de fremmede predikantene, som var utsendt av Johannes. Dette betyr at de messianske menighetene i Israel og i diasporaen ikke hadde noen bestemt leder, men at de var ledet av et kollegium av flere likeverdige ledere, og at de betraktet de 12 apostlene som sine leder. 8.) "Derfor vil jeg når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord, og ikke tilfreds med dette, tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten." (v.10.) Vi vet ikke hva Diotrefes stod for rent læremessig, men han motarbeidet både Johannes og brødrene, som var utsendt fra ham. Han forsøkte å arbeide for sin egen sak- å bli den første av dem- og ikke for Herrens sak. I Guds rikets arbeid må vi alle stå sammen. 9.) "Demetrius har godt lov av alle, og av SANNHETEN selv, men også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at VÅRT VITNESBYRD ER SANT." (v.12.) Vi vet ikke hvem Demetrius var, men han kan være en av de omreisende predikantene. Han fikk godt vitnesbyrd både ut ifra den messianske læren og ut av Johannes. Vi vet at ved to eller tre vitners skyld, så står enhver sak fast. 10.) "Fred (gr.eirene) være med deg. Vennene hilser deg. Hils vennene med navn. (v.15.) Mens Paulus avslutter alle sin brev med å omtale Guds nåde, så varierer Johannes avslutningen av sine Skrifter. Her bruker han ordet "fred", som nesten er det samme som ordet "nåde". Freden er en side av nåden. Nåden er det STORE ORDET, som rommer alle ting. Fred er en del av nåden. Tingvoll den 8-3-04. Oskar Edin Indergaard.