JESUS MESSIAS BLE IKKE FØDT DEN 24. DESEMBER.
Skriften sier flere steder at Messias skulle
fødes i Betlehem. ”Men du
Betlehem (Efrata) som er liten til å
være med blant Judas tusener. Av deg skal det utgå for meg (Gud) en som skal
være hersker over Israel. Hans utgang er fra fordum, fra tidsalderlige dager.”
(Mika. 5,1.)
”Og du Betlehem i Juda
land, du er ingenlunde den ringeste blant høvdingene
i Juda, for fra deg skal utgå en høvding som skal
være hyrde for mitt folk Israel.” (Mat.2,6.)
Alle jøder visste at Jesus Messias skulle
fødes i Betlehem, men det var ikke direkte åpenbart i Tanach
når han skulle fødes- altså datoen eller tiden for
hans fødsel. Dette var gjort for at jødene skulle være i forventing til hans
fødsel.
De jødiske rabbinerne og de messianske jødene
på Jesu tid mente at Messias skulle fødes på den første dagen av
Løvhyttefestens høytid. Det er den 15.tishrei som tilsvarer vårt
oktober/september. Denne datoen vil variere fra år til år, men de tre høstfestene,
Rosh Hashana, Yom Kippur og Sukkot
vil falle innenfor måneden september/oktober.
På disse festene var alle prestene i funksjon
i templet i Jerusalem og betjente jødene med takkoffer og bønner. Det var
obligatorisk for alle mannfolk å møte opp på disse festene. Det kunne være over
2,5 millioner mennesker til stede på disse festene. De ble kalt for ”Herrens
fester”. Gud ville på en spesiell måte møte sitt folk i templet i Jerusalem.
Ved siden av at alle prestene hadde tjeneste
i templet på de tre store høytidene, ”Pesach”
(Påske), ”Shavout” (Pinse) og ”Sukkot”,
(Løvhyttefesten), hadde de også tjeneste i templet en uke to ganger i året. Hva
som gjelder Sakarias, så hørte han med til Abias
skifte (Luk.1,8). Det var det åttende skiftet. Disse skiftene regnes fra den første
måneden i det sivile året- måneden abib eller nisan. Det betyr at Sakarias hadde sin tjeneste i templet i
den jødiske måneden tishrei (Luk.1,8.), som tilsvarer
vårt september/oktober. I det hele var det 24 skift.
Etter Sakarias hjemkomst ble Elisabeth
gravid, og hun fødte døperen Johannes etter et 9-måneders svangerskap. Dette
betyr at Johannes ble unnfanget i den jødiske måneden Tammuz,
som er den tredje måneden i det jødiske sivile året. Det betyr at Johannes ble
født i måneden abib eller nisan.
Da Maria var gravid med Den Hellige Ånd,
drog hun, for å besøke sin slektning Elisabet. Hun var der i tre måneder. Det gjenstod
dermed 6 måneder av hennes svangerskap. Det betyr at Jesus ble født i løpet av
måneden tishrei som tilsvarer vårt
september/november. Jesus kunne dermed ikke ha vært født den 24. desember.
De tre
viktigste festene i jødedommen var Pesach, Shavout og Sukott. I den første
festen ble Jesu død feiret. I den andre festen ble Den Hellige Ånds komme
feiret. I den tredje festen ble Jesu fødsel feiret. Gud er ordens Gud.
Det står i Lukas 2,8-11: ”Og det var noen
hyrder der på stedet, som var ute på marken og hold nattevakt over sin hjord.
Og se en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de
ble meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke!,
for se jeg forkynner dere en stor glede som skal verderfares alt folket. Dere
er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.”
Hva som gjelder tidspunktet for Jesu fødsel i
desember, så kan dette ikke være rett, for i desember var ikke sauene ute på
beite. Det var for kaldt til det. Det er noen forskere som hevder, at sauene
ble hentet hjem fra beitene allerede i tidsrommet mellom november og mars.
Dessuten er det bekreftet fra astronomisk
hold at den såkalte Betlehems stjernen, som var en sammensmelting av Saturn og
Jupiter i Fiskens tegn, hadde tre sammensmeltinger i året 7 før Kristus. Det
var i juni/juli, september /oktober og i desember/januar.
Vi kan kutte ut juni/juli og desember/januar,
for disse månedene passer ikke inn i Sakarias skifte, som var i september/oktober.
Da står vi igjen med september/oktober.
Jesus kunne ikke ha vært født i desember.
Det har vi skrevet om ovenfor. Det er dermed slått fast at Jesus ble født i
måneden tishrei som tilsvarer vårt
september/oktober. Det er mest sannsynlig at dette skjedde på den første dagen
i Løvhyttefestens høytid- - altså den 15. tishrei.
Bemerkelsesverdig er det at også Johannes
skrev følgende om Jesus i sitt evangelium: ” Og ordet (Jesus) ble kjød og TOK
BOLIG BLANT OSS, og vi så hans herlighet- en
herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far-
full av nåde og sannhet.” (Joh.1,14.)
Ordet ”bolig” har sammenheng med ordet ”Sukott” som betyr ”løvhytte”.
Jeg vet ikke på hvilken dato den romerske
kirken feiret Jesu fødsel i oldtiden, men plutselig bestemte den i året 354 at
den 25.desember skulle være Jesu fødselsdag. Dette ble gjort av følgende grunn:
Rundt vintersolverv var det en mengde hedenske fester. Hedningene feiret at
solen snudde på denne datoen. Solen ble sett på som et bilde på den babylonske
guden, Nimrod, som ble gjenfødt på denne dagen i sin sønn, Tammuz.
Dette ble gjort i den hensikt at hedningene
lettere kunne gå over til kristendommen. Den katolske kirken forsøkte å
tilpasse datoen for Jesu fødsel til de mange hedenske festene og skikkene som
fant sted på denne tiden, men sann jødedom og kristendom går ikke ut på at en
tillemper det som er sant, med det som er usant. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.)
Allerede i året 230 beklaget kirkefaderen Tertullian den inkonsekvensen som det var, at de kristne
feiret Jesu fødsel den 25 desember.
Den protestantiske kirken som ble etablert
på 1500-tallet, fulgte den katolske kirken på dette området. Det finnes
fortsatt mange skikker og seremonier i den protestantiske kirken som har hedensk
bakkgrunn, og som burde har vært fjernet, men bekvemmelighet er viktigere enn
sann kristendom
Det er først ved Jesu gjenkomst for jødene i
trengselstiden at vi vil få skikk på alt dette. Vi gleder oss til Jesu komme
for menigheten og Jesu gjenkomst til Israel. Da skal den virkelige store
reformasjonen finne sted.
Tingvoll den 24-1.2014.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm