Matteus Evangeliet

Jesu liv og Lære.

INNLEDNING.

Kristen Bokproduksjon gir ut boker om Israel, det profetiske ordet, ende-tiden, Jesu gjenkomst og jodedommen. Vi har til nâ gitt ut 18 boker. Denne gangen er vi sâ heldig â kunne gi ut en ny bok. Den har tittelen: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lare.

Denne boka blir bâde en Bibel-kommentar over de enkelte vers og kapitler i Matteus Evangeliet. Det blir dermed en oversikt over Jesu liv og lære. I tillegg til dette sâ blir det ogsâ en sammenligning mellom Jesu lære og Paulus sin lære.

Vi vet at disse to lareformene representerer hver sin tidsperiode, og det er Riket for Israel og den kristne menigheten. Mens Jesus gav oss det ånde-lige innholdet for Riket, sâ gav Paulus oss det ândelige innholdet for kirken, som er Jesu legeme.

I vår lesning av N.T. mâ vi skille mellom den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen. Dersom vi ikke gjor det sâ blir lesningen av N.T. et eneste rot for oss.

Denne fordelingen av Guds ord er ikke blitt gjort i lesningen og forstâelsen av N.T., og grunnen til det har vi i den sâkalte erstatningsteologien, som forsøker â ta fra Israel de løftene, som Gud har gitt dette folket og dette landet. Denne teologien er ikke fra Gud, men det er denne tidsalderens fyrste, som er satan, som fremmer denne teologien.

Det ândelige grunnlaget for den messianske jødedommen finner vi i forste halvdel av Apostlenes gjerninger og i de jødiske Skriftene.

Det ândelige grunnlaget for kristendommen finner vi i Paulus sin brever. Jeg tror ogsâ at det er Paulus som har skrevet Heebreerbrevet, men i dette brevet var det ikke Paulus sin hensikt â gi en oversikt over den kristne læren. Innholdet i dette brevet gir uttrykk for den messianske laren og betydningen av Jesu forsoning. Det vil ogsâ vise de messianske jødene at Torahens tid snart er slutt. og at det eneste alternativet da er den paulinske laren. «Idet han sier: en ny (pakt) har han (Gud) dømt den første (pakt) â vare gammel, men det som er gammelt og foreldes, er nar ved â bli borte. (Hebr.8,13.)

Vi vet at Jesus oppfylte alle Torahens bud og krav pâ Golgata for alle mennesker. Det er ikke frelse i overholdelsen av Torahen, for ikke noe menneske kan greie â holde Torahen til egen frelse, men til tross for det sâ levde den messianske menigheten sine liv i etterfolgelse av Mose og Jesu Torah. Deres liv som troende mennesker BLE TESTET i forhold til deler

av Mose Torah. Dette kommer KLART FRAM i bâde Apostlenes Gjerninger og i de jødiske brevene.

Da Paulus kom, kom han med en delvis NY LÆRE. De troende som til hørte kristendommen, ble ikke testet pâ Mose Torah, men pâ Paulus sin lære. Sentrum i Paulus sin lære er NÂDEN. Det er Guds nâde som bor i oss, som skal oppdra oss til â folge de budene og de reglene, som gjelder for vâr tidsperiode.

Nâr vi holder disse budene, sâ er dette et bevis pâ at vi er Guds barn, og at det er nâden som arbeider med oss.

Den messianske jødedommen er den laren som Jesu underviste om under sitt jordeliv. Kristendommen er den laren som Jesus gav Paulus etter sin himmelfart. «for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi âpenbaring.» (Ga1.1,12.)

Dette betyr ikke at det er likheter mellom det teologiske innholdet i den messianske jødedommen og i den paulinske læren. Det er både likheter og forskjeller.

Vi takker for den fine støtten som vi har fâtt fra mange av vâre lesere i flere âr. Vi vil fortsatt be om forbønn og okonomisk stotte til dette viktige arbeidet.

Vi vil be vâre lesere om å kjøpe våre boker og vare med pâ â spre dem til sâ mange som mulig.

Vi har fâtt mange positive tilbakemeldinger angâende innholdet i vâre boker, og det er vi glad for.

Til slutt vil jeg onske alle mine lesere til lykke med lesningen av denne boka. Mitt ønske er at vi alle sammen mâ se og forstå

a) At vi mâ dele innholdet i N.T. inn i to deler og

b) At vi mâ vi mâ fatte sammen med alle hellige hvilken bredde og lengde og dybde og hoyde, som der er i den paulinske forkynnelsen (Ef.3,8.) Det er ingen som framstiller følgene av Jesu forsoning og nåden, slik som Paulus gjor det i sine brever.

Tingvoll den 27-09-04. Deres i tjenesten.

Cand. philol. Oskar Edin Indergaard.

Back