TIDSALDEREN FØR VANNFLOMMEN. Det er tidsalderen fra Adam og Eva og til flommen på Noahs tid. Den blir også kalt for den restaurerte tidsalderen eller den antediluvianske tidsalderen. Den er omtalt i 1.Mos. 1,3-31. Dette var ikke den opprinnelig skapelse av jorden, solen, månen og stjernene, men det var en restaurering eller en nyopprettelse av disse. Hvorvidt det har levd dyr, fugler og planter på den første jord, vet vi ikke. Det får være et åpent spørsmål. Hva som gjelder de to verbene som er brukt i forbindelsen med skapelsen, så er de "bara" og "asah". Det første er mer radikalt enn det andre. Det første betyr "å skape av ingen ting", mens det andre betyr "å gjøre", "å forme" og "å danne". "Bara" blir brukt på følgende steder: I.Mos. 1, 1,27,27,27 og 2,3. "Asah" blir brukt på følgende steder: I.Mos. 1,7,16,25,31, 2,2, og 2,3.) Ved siden av at "bara" blir brukt om den opprinnelige skapelsen av jorden, blir det også brukt om skapelsen av de store sjødyrene og menneskene. Dette kan være en hentydning til at det var en opprinnelig skapelse av disse, mens det øvrige skaperverket var en restaurering. Det er følgende ting som blir restaurert i denne tiden innenfor 7-dagers skjemaet: 1.) På den første dagen ble LYSET til. (1.Mos. 1,3-5.) Dette var ikke lyset fra solen, for den ble først skapt på den fjerde dagen. (1.Mos.1,3.) Dette er det lyset som utgår fra Den treenige Gud. Vi vet at Gud bor i et lys som ikke vi har adgang til på nåværende tidspunkt. I det nye Jerusalem skal det ikke behøves lys fra sol og måne, men Herren skal lyse selv. "han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til. Han som intet menneske har sett eller kan se. Ham tilhører æren og tidsalderlig makt. Amen." (1.Tim.6,16.) "Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys." (Åp.21,23.) 2.) På den andre dagen ble himmelhvelvingen skapt. Det er det samme som lufthimmelen eller atmosfæren. (1.Mos. 1,6-8.) 3.) På den tredje dagen ble havet, jorden, gresset, urtene og trærne skapt. (1.Mos. 1,9-13.) Gud samlet vannet for seg selv, og ut av vannet steg den nye jorden fram. Den bar fram gress, urter og trær. Det er mulig at den hadde frøene i seg fra den forrige tidsalderen. 4.) På den fjerde dagen ble solen, månen og stjernene skapt. (1.Mos. 1, 14-18.) De har to funksjoner: a) De skal skille dagen fra natten. b) De skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. Dette betyr at de skal fortelle oss om frelseshistorien. Den er nedskrevet i stjernebildene og i solens og månens posisjon til disse. (Se det som er skrevet foran om stjernene.) 5.) På den femte dagen ble de store sjødyr, fiskene og fuglene skapt. De ble skapt alle etter sitt slag. (1.Mos. 1, 15-23.) 6.) På den sjette dagen ble alle levende vesener på jorden og mennesket skapt. Det ble skapt til mann og kvinne i Guds bilde og etter Guds lignelse. (1.Mos.1,24-31.) Dette betyr at vi er skapt etter et bilde som ligner på Guds bilde. Dette gjelder både et fysisk bilde og et moralsk bilde. I 1.Mosebok, kapittel 1, blir ordet Elohim brukt om Gud som skaperen. Dette ordet er brukt ca. 2500 ganger i Tanach. Det er et flertallesord som både kan stå sammen med verb og pronomener i entall og flertall. Dette viser oss at Gud er treenig. "Og Gud (hebr. "Elohim" sa: La OSS gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse..." (1.Mos. 1,26.) I 1. Mosebok, kapittel 2, blir ordet Yhvh brukt for første gang. Den blir i det hele tatt brukt ca. 6855 ganger i Tanach. Jhvh blir brukt i forbindelse med forsoningen og med Guds pakter, men til tross for det så brukes også ordet i forbindelsen med det korte resymeet av skapelsen som vi finner i 2.Mosebok. "Dette er himmelens og jordens generasjoner, da de ble skapt, den tid da Gud Herren (hebr. Elohim Yhvh) gjorde himmel og jord." (2.Mos. 2,4.) Til tross for at Yhvh er et entallsord, så blir også flertallspronomenet "oss" brukt i forbindelse med dette ordet. "La OSS stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!" (1.Mos. 11,7.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapitel: Guds navn i Tanach.) Hva som gjelder lengden på det hebraiske ordet "yom", som betyr "dag", så kan dette dreie seg om en dag på 24 timer, eller det kan være en tidsperiode som er lengre enn en vanlig dag. De gamle rabbinerne hadde begge oppfatningene. I Sanhedrin. 22 c. kap.4 står det: " På denne måten (ved visdom) har han satt den opp (verden) på 7 pillarer (stolper) (Ords.3,19 og 9, l). Disse 7 pillarene refererer til de 7 dagene som Gud skapte verden på." Jødene delte opp dagen i to deler. Første del av dagen var en mørk periode på 12 timer. Deretter kom en lys periode på 12 timer. Dagen begynte med kvelden og natten, for da Gud skapte lyset, ble det først kveld. Deretter ble det morgen. "Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dag." (1.Mos. 1,5.) Alt er skapt VED Gud, AV Gud og TIL Guds ære. "For det passer seg for ham (Gud) for hvis skyld alle ting er til og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennom lidelser å fullende deres frelses høvding." (Hebr. 2,10.) Alt er skapt fordi Gud VILLE at det skulle bli skapt. "Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å få prisen og æren og makten, fordi du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt." (Åp.4,11.) Denne tidsalderen ble ødelagt i forbindelse med syndfloden. (1.Mos.7,1-24.) Den ble ødelagt på grunn av synden i verden. Når synden er fullmoden, forårsaker den død. I denne tiden var det også et syndefall i engleverdenen. En del av de onde englene "forlot sin egen bolig" og fikk barn med menneskenes døtre. Deres avkom ble kalt for "kjempene på jorden", og "de veldige fra fordums tid" og "de navnkundige". "I de dager (på Noahs tid) var kjempene på jorden og likeså siden (etter syndfloden), da Guds sønner (englene) gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn. Det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige." (1.Mos.6,4.) Disse ble på hebraisk kalt for 'Nephilim". En av hovedgrunnene til at Gud måtte dømme verden ved syndfloden, var at store deler av menneskeslekten var infiltrert av den sataniske slekten som var i ferd med å vokse fram. Det var bare Noahs slekt som var rettferdig for Gud. "Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige. Noah vandret med Gud." (1.Mos.6,9.) (1 parantes gjør vi oppmerksom pa at det etter syndfloden var et nytt fall i engelverdenen. Selv om "kjempene" ble utryddet under flommen, så ble de dannet på nytt. Disse bodde blant annet i Kanaan, hvor de blandet seg med de menneskene som bodde der. Da jødene skulle innta landet etter at de hadde vært 400 år i Egypt, ble de mismodige da de fikk høre om disse kjempene som allerede bodde i Kanaan. På grunn av vantro måtte de vandre i ørkenen i 40 år.) previous