Det femte seglet "Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret (gr. thysiasteriu) deres sjeler som var myrdet (slaktet) for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrds (gr.martyrian) skyld som de hadde, og de ropte med høy røst: Herre (gr.despotes), du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vart blod på dem som bor på jorden (de ufrelste) ? Og det ble gitt hver av dem en kjortel (gr.stole), og det ble sagt til dem at de enna skulle slå seg til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som heretter skulle slåes i hjel likesom de selv, ble fullt (martyrenes fylde)." (Åp.6,9-11.) Disse martyrene, hvis sjeler roper fra alteret i himmelen, tilhører ikke den kristne menigheten. Det er derimot JØDER som er blitt drept i løpet av de første 3,5 å rene av trengselstiden At denne vurderingen er riktig, ser vi av følgende grunner: a) Den kristne menighet er blitt bortrykket til Gud i himmelen før trengselstiden har begynt. b) Martyrene er blitt drept "for Guds ords skyld og for det vitnesbyrds skyld som de hadde." (v.9.) Disse jødene har holdt fast på Guds ord, slik som det kommer til uttrykk i G.T. De har videre holdt fast på et bestemt vitnesbyrd. Det står ikke noe her om hva dette vitnesbyrdet går ut på. Det kan være vitnesbyrdet om den kommende Messias, som vil fri dem fra deres fiender. Det mest sannsynlige er at dette er et vitnesbyrd om at Jesus fra Nasaret er jødenes konge og verdens frelser. Vi vet at det vil bli STORE MESSIANSKE VEKKELSER i Israel i endetiden. Dersom dette hadde vært en beskrivelse av den kristne menighet, så hadde det stått direkte at disse menneskene hadde blitt myrdet "for Guds ords og Jesu vitnesbyrds (vitnesbyrdet om Jesus) skyld." (Åp.1,9.) c) Martyrene roper om hevn og om at Gud skal gripe inn og gi dem en rettferdig oppreisning og gjøre ende på urettferdigheten, som råder på jorden. Dette ropet om hevn betyr at den kristne menighets tidsperiode og den frie nådes tidsperiode er slutt. Etter at den kristne menighet er bortrykket til Herren, går frelseshistorien inn i en JØDISK periode, der martyrene og de troende roper til Gud om han snart vil hevne den urettferdighet som foregår, og de lidelser som de blir utsatt for. "Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender. " (Es. 1,24.) "for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak." (Es.34,8.) "med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium." (2.Tess.1,8.) (Denne teksten angår Jesu komme til Israel.) Jeg vil i den forbindelse sitere fra Oddvar Tegnanders bok: Kongen bryter seglene, s.98, hvor han skriver følgende om disse martyrene: "Martyrene ved alterets fot er i denne forbindelsen også et bilde på de gudfryktige jøder, som etter opprykkelsen bekjenner sin tro på Gud og den Herre Jesus. Det er, etter min mening, en spesiell gruppe martyrer. Legg merke til alle jødiske symboler- eller G.T. symboler- som blir brukt. En ting er sikkert. Dette skjer ikke i nådens tid. Ropet fra martyrene er et av de mange bevis på det ... " Jeg vil også henvise til det som Sigfrid Beck sier om dette i sin bok: Lys over fremtiden, s.115-116: "Disse martyrsjelene er myrdet "for Guds ords skyld og for det vitnesbyrds skyld, som de hold fast ved. " Vi legger merke til, at det ikke her som andre steder i Åpenbaringen (1,2, 9 og 20,4) heter "Guds ord og Jesu vitnesbyrd"... Her tales det ikke om det (desiderte) kristne vitnesbyrd, men om det, som den trofaste israelitt har fått, og som han holder fast ved. Vel har mange oppriktige israelitter i tro sett hen til den kommende Messias, men de har ikke eiet vitnesbyrdet om ham som deres Frelser. Uttrykket "Guds ord og det vitnesbyrd ... " betyr: den av Gud lovte åpenbaring til Israel i loven og profetene med løftet om den kommende Messias, som skal opprette og herske over riket for Israel. Den åpenbaring hadde de holdt fast ved som deres objektive besittelse, og derfor hadde de lidt martyrdøden." Vi vet at Israel i dag er det ca. 3000 Jesus-troende jøder. I tillegg til disse har vi de jødene som har en hemmelig tro på at Jesus fra Nasaret er jødenes Messsias. Dette kan dreie seg om ca. 10000 jøder. Disse er på frelsens vei- til tross for at det er mange trosmessige forhold som de ennå ikke har fått åpenbart av de jødisk-kristne trossannhetene. Totalt har vi ca. 350000 jøder i hele verden som tror at Jesus fra Nasaret er jødenes Messias. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 3, s.260.) Det forholdet at også martyrer av jødisk avstamning kommer til himmelen etter sin død, selv om tyngdepunktet av deres bekjennelse ligger i deres troskap mot Guds ord og i et bestemt vitnesbyrd, som vi ikke vet helt eksakt hva det går ut på, i og med at det ikke er beskrevet, bør få oss til å være varsomme med å utelukke bestemte kategorier av mennesker fra frelsen etter bestemte kjennetegn og troskriterier. Det er mange trosforhold, både hos det jødiske folket og hos hedningene, som ennå ligger i det skjulte, og som bare Gud vet om. Han skal trekke fram fra mørket det som ennå er skjult for oss, og han skal dømme en RETTFERDIG DOM. At vi skal være meget varsom med å dømme deler av det jødiske folket og deres forhold til Gud, viser også lignelsen i Mat. 13,44 om "skatten åkeren". "Himlenes rike er likt en skatt (deler av jødefolket) som var gjemt i en åker (verden), og som en mann (Jesus) fant og skjulte (jødefolket har vært skjult i verden i snart 2000 år), og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde (Jesu forsoning) og kjøpte åkeren." Paulus er også oppmerksom pa de hemmelighetene som fortsatt tilhører det jødiske folket, og som vi ikke fullt ut har kjennskap til. "Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake etter nådens utvelgelse, men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde, Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd, men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet." (Rom.11,5-7.) "Etter evangeliet (om den frie nåden) er de fiender for deres skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld, for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på." (Rom.11,27-28.) Hva som gjelder hedningene, som hverken kjenner til den jødiske lov eller har hørt budskapet om Jesus som forsoneren, sa behandler Paulus dette interessante aspektet ved frelsen i Rom.1-2. (Se også Don Richardsons meget interessante bok: Evigheten i deres hjerter, hvor han behandler hedningenes forhold til den opprinnelige monoteismen. Denne boka kan kjøpes fra mitt forlag.) d) Martyrenes rop til Herren om hvor lenge det vil vare, før han hevner deres blod, vitner også om at dette dreier seg om en jødisk frelseforsamling. Dette ropet: Hvor lenge? er velkjent fra G.T. "Hvor lenge Gud, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn bestandig?" (Salm.74,1O.) "Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for bestandig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?" (Salm.89,47.) "Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken." (Es.6,11.) e) Når martyrene roper til Herren, bruker de ikke det vanlige, navnet som er brukt i N.T. om Herren, nemlig "kyrios", men de bruker navnet "despotes", som betyr "den suverene Herre". Ordet kan videre oversettes med "famileoverhode", "husbond", "herre" eller "hersker". Ordet "despotes" kommer av ordet "demo-postes" som betyr "husets herre". Det huset som det her er snakk om er "Israels hus". Gud er herre over Israels hus. Ordet "despotes" blir bare brukt en gang i Åpenbaringsboka. Ellers finner vi det brukt 4 ganger i N.T., og det er i Luk.2,29, Ap.gi.4,24, 2.Pet.2,1 og Jud.4. f) Martyrene er heller ikke kledd i den frelseskledning som den kristne menighet har. Den heter på gresk "himation". Disse blir gitt "en lang kvit kjortel" (gr.stole levke). Disse kvite kjortleneer frelsesdrakten til martyrene i trengselstiden. En del Bibel-fortolkere mener at den frelses-drakten som disse martyrene får, er deres oppstandelseslegemer, men det er ikke riktig. Oppstandelseslegemene får de ikke før i "de rettferdiges oppstandelse", som skjer etter at 1000 års-riket er opprettet. Denne er omtalt i Åp.20,4, hvor det står: "Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres - sjeler som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd, og de ble levende og regjerte med Kristus i 1000 år. " Denne oppstandelsen, som er sluttførelsen av den første oppstandelsen, skal skje 75 dager etter at den store trengselen er avsluttet. "Salig er den som bier og når fram til 1335 dager. (Disse dagene regnes fra midten av åruken.) Men gå du (Daniel) din ende i møte! Du skal kvile og stå opp til din lodd ved DAGENES ENDE." (Dan.12,12-13.) Vi kan også legge merke til at ordet "vitnesbyrd" og ordet "martyr" er det samme ordet på gresk. Det er en sammenheng her. På grunn av at alle som tror, har vitnesbyrdet om Jesus i sine hjerter og i sin munn, så må vi være villige til å lide martyrdøden for ham og for kristendommens skyld. "Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet (gr.ton logon tes martyrias), og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp.12,11.) Den hevnen, som det her er snakk om, skulle gå ut over "de som bor på jorden" "gr.ton katoikunton epi tes ges." Dette uttrykket er mye brukt i Åpenbaringsboka, og det betegner hedningene eller de som ikke tror på Gud. Ordet "katoikunton" kommer av verbet "katoiken", som betyr å "slå seg ned" og "bosette seg". Disse har slått seg til ro i verden og er fornøyd med det som verden har å tilby. De har ikke fått sine navn skrevet i livets bok. "Og alle de som bor på jorden, skal tilbede det (Antikrist), hver den som ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, ha fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet.! " (Åp. 13,8.) Som motsetning til disse, som "bor på jorden", finner vi de 144000 beseglede av Israels 12 stammer. De er "løskjøpt fra jorden." "Og de sang en ny sang for tronen og for de 4 livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de 144000, de som er lØskjØpt fra jorden." (Åp.14,3.) Alle troende er "løskjøpt fra jorden." De har ikke her noe blivende sted. Deres borgersamfunn er i himmelen. De er fremmede og utlendinger på jorden. De søker det himmelske Jerusalem, som er den by som Gud er grunnlegger og bygger av. "For vårt borgerskap er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser." (Fil.3,2O.) "for han (Abraham) ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til." (Hebr. 11, 10.) "I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovet, men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." (Hebr.11,13.) "for vi har ikke her en blivende stad, men søker den kommende. " (Hebr. 13,14.) Johannes så sjelene til de jødene som hadde blitt myrdet i den første del av åruken under alteret i templet i himmelen. Tabernaklet og templet i gammel-testamentlig tid var oppbygd på samme måten som templet i himmelen. Moses fikk beskjed om å lage tabernaklet nøyaktig etter det himmelske forbildet. "de (prestene) som tjener som et avbilde og en skygge av det himmelske, etter den forskrift som Moses fikk da han skulle bygge tabernaklet, -for han sier: Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet. " (Hebr. 8,5.) (Hva som gjelder tabernaklet og tjenesten der, se min bok: Jødenes Konge. Bind 3., hvor jeg skriver mye om dette.) På samme måten som det var to alter i tabernaklet og i de senere templene, er det også to alter i himmelen, og det er brennofferalteret og røkofferalteret. Det alteret som det her er snakk om, er brennofferalteret. Etter gudstjenesten i gammel-testamentlig tid skulle resten av offerdyrets blod utgydes ved alterets fot. Gjennom et system av kanaler ble det ledet under alteret. Martyrenes sjeler blir derfor sammenlignet med dette blodet. Her er det 'naturligvis ikke snakk om noe synd- eller skyldoffer, men det er et hengivelsesoffer og et brennoffer til Gud. Hele kristenlivet skal være et offer til Gud. "Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så gleder jeg meg, og gleder meg sammen med dere alle. " (Fil.3,17.) "For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden." (2.Tim.4,6.) Dette blir også i N.T. kalt for "Kristi lidelser." Det er de samme lidelsene som Kristus hadde. De er også pålagt de kristne. "For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus." (2.Kor.1,5.) "Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, i det jeg blir gjort lik med ham i hans død." (Fil.3,1O.) "Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere og utfyller i mitt kjød det som ennå mangler i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten." (Kol.2,24.) I grunnteksten står det at disse martyrene ble slaktet. Det greske verbet "sfazein" ble brukt i forbindelse med offerslakting. Martyrene ble altså ikke bare drept, men de ble slaket som et offer for sin tro og sin standhaftighet. Ut ifra dette Skrift-avsnittet får vi også vite følgende om sjelene til de som er døde i troen på Herren og lever i himmelen i mellomtilstanden: a) De kommuniserer med Gud. b) De har et tanke- og følelsesliv. c) De er blitt overkledd med det åndelige legemet, som Gud har gjort ferdig til hver enkelt av oss, og som vi skal ha i mellomtilstanden. Det er tiden mellom døden og bortrykkelsen (oppstandelsen.) Dette åndelige legemet skal igjen i sin tur forenes med vårt jordiske legeme. Dette blir det herlighetslegemet som vi skal ha i evigheten. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. Kapittel: Herlighetslegemet.) d) De har også vært stilt fram for Jesu domstol i himmelen og fått sine liv som troende bedømt. I dette tilfelle har de, fått den rettferdighetsdrakten. som Gud gir til martyrene i trengselstiden. Dette er en lang kjortel, som på gresk heter "stola. " Martyrene som var under alteret, fikk beskjed av Herren om at enda flere mennesker skulle slaktes som et offer for Herren. Dette skal skje i den tidsperioden som vi kaller for den store trengsel. Da blir alle slått i hjel som ikke vil tilbe Satan, Antikrist og hans bilde. (Åp.13,15.) Disse martyrene blir oppdelt i to grupper, og det er martyrenes "MEDTJENERE" og "BRØDRE." I den første gruppen skal de hedningetroende medregnes, men i den siste gruppen er det jøder, det er snakk om. Når f.eks. Jesus talte om "disse mine minste brødre" i Mat.25,40, så var det jødene han hadde i tankene. Det er følgende grupperinger av martyrer i trengselstiden: a) De jødiske martyrene som ble sett i det femte seglet. (Åp.6,9.) b) Martyrenes "medtjenere og deres brødre". (Åp.6,11.) c) De to jødiske vitnene, som er omtalt i Åp.11,3-12. De har sin funksjonstid i den store trengsel i Jerusalem. Antikrist skal greie å ta livet av dem, og de skal ligge på Jerusalems gater i 3,5 dager. Etter den tid skal det komme liv i dem, og de skal bortrykkes til himmelen, mens deres fiender ser dette. d) De Jesus-troende jødene som mister livet i den store trengsel. "Og dragen (Satan) ble vred på kvinnen (Israel) og drog avsted for å føre krig mot de andre av hennes ætt (jøder), dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd (vitnesbyrdet om Jesus)." (Åp.12,17.) I forbindelse med den tredje vredesskålen så tilkjennegir martyrene under alteret at Guds straffedommer over verden er rettferdige. "Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt slik, for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke, de er det verdt. Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer. " (Åp. 16,5 - 7.) Martyrenes antall skal være et fast tall. Dette er MARTYRENES FYLDE. Når det tallet er fullt, avslutter Herren selv den store trengsel, i det han kommer med himmelens skyer til slaget ved Harmageddon. Der tilintetgjør han alle Israels fiender og oppretter riket for Israel i Israel. Ordet fylde (gr.pleroma) betyr: a) "Det fulle tall av et bestemt forhold." b) "At en person eller et forhold er fylt av en bestemt egen skap." Vi har følgende fylder i N.T.: a) HANS FYLDE. Det er den fylden som Jesus gir til de troende. Han er full av nåde og sannhet. "Og Ordet ble kjød, og det tok bolig blant oss (slo opp sitt telt blant oss), og vi så hans herlighet- en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far- full av nåde og sannhet. (Joh.1,14.) "For av hans fylde har vi alle fått, og det er nåde over nåde. " (Joh. 1, 16.) b) ISRAELS FYLDE. Det er det fulle tall av frelste jøder. "men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde (når de blir frelst i det fulle tall eller blir fulltallige.)" (Rom. 11, 13.) c) HEDNINGENES FYLDE. Dette er det fulle tall av hedninger. Dette tallet best år både av den kristne menighet og de frelste hedninger i trengselstiden. "For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet- for at dere ikke selv skal tykkes dere kloke- at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn." (Rom.11,25.) d) EN FYLDE AV KRISTI VELSIGNELSE. "og jeg veiat når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse." (Rom.15,29.) e) EN TIDSALDERLIG FYLDE AV HERLIGHET. Det er den herligheten som vi skal oppleve i riket for Israel og senere i evigheten. "For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en tidsalderlig fylde av herlighet i overmål på overmål." (2.Kor.4,17.) f) TIDENS FYLDE. Tiden var da kommet til at Jesus kunne komme. "men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven." (Gal.4,4.) g) EN HUSHOLDNING I TIDENES FYLDE. Dette er 1000 års-rikets periode. "om en husholdning i tidenes fylde: at han ville samle alt til ett i Kristus, både de som er i himlene, og de som er på jorden." (Ef.1,10.) h) MENIGHETENS FYLDE. «og han la alt under hans føtter og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. " (Ef.1,22-23.) i) GUDS FYLDE. Det er den fylden som der er i Gud. Det gjelder både kjærlighet og kunnskap. "så dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan fylles til all Guds fylde." (Ef.3,18.) j) ALDERSMÅLET FOR KRISTI FYLDE. Det betyr at en kristen har nådd fram til det mål av vekst, hvor han kan forstå hele Kristi fylde. "inntil vi alle når fram til enhet i tro pa Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde." (Ef.4,13.) k) ÅNDENS FYLDE. "Og drikk dere ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden. " (Ef.5,18.) 1) HELE HANS FYLDE eller HELE GUDDOMMENS FYLDE. Det er den fylden som der er i Jesus. "for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham. " (Kol. 1, 19.) "For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. " (Kol. 2,9.) forrige side