Den sjuende basunen, den sjette parantesen "Det annet ve er over, se, det tredje ve kommer snart. Og den syvende engel blåste, og høye røster lot seg høre i himmelen, som sa kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i tidsaldrenes tidsaldere. Og de 24 eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene er blitt vrede og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og de som frykter ditt navn (jødene), de små og de store, og da du skal Ødelegge dem (dom over kongene, Den falske profet og Antikrist) som Ødelegger jorden. Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans pakts ark ble sett i hans tempel, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og svært hagl. (Åp.11,14-19.) Til nå har det vært to ve-rop. Det FØRSTE VE-ROPET strekker seg fra Åp.8,13 og til 9,12 og inneholder følgende begivenhet: a) Den femte basunen, som beskriver utgydelsen av de onde åndene fra abyssos, slik at disse skal plage jødene i 5 måneder. (Åp. 9,1 - 12.) Det ANDRE VE-ROPET strekker seg fra Åp.9,13 og til 11,13 og inneholder følgende begivenheter: a) Den sjette basunen, som beskriver kongene fra Østen, som dreper tredjedelen av menneskene på jorden. (Åp.9,13-21.) b) Den veldige engelen som kom ned fra himmelen med en liten åpnet bok. Han holdt sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden og ropte at det ikke lenger skulle være mere tid. Åp. 10, 1 - 6.) c) Johannes ble bedt om å tilegne seg den lille å pnede boka. I hans munn var den søt som honning, men når den kom ned i hans mage, hadde den en besk smak. (Åp. 10,7 - 1 1) d) Målingen av Guds tempel i Jerusalem. (Åp. 11, 1 - 2 .) e) De to jødiske vitnene som skal være profeter i Israel i den store trengselen. Antikrist skal greie å ta livet av dem, men etter 3,5 dager skal de få livet tilbake av Herren, og de skal stige opp til himmelen i skyen mens deres fiender ser dette. (Åp.11,3-13.) Det TREDJE VE-ROPET strekker seg fra Åp. 11, 15 og inneholder alt det som skal skje i den store trengselen. Det strekker seg helt til Åp. 19,21. Den syvende basunen inneholder alt dette, for den innehar i seg også de 7 vredesskålene, som Gud skal sende over jorden i den store trengselen. Etter at den syvende engelen hadde blåst, ble det proklamert i himmelen: At kongedømmet over verden var tilfalt Gud og hans Salvede, som er Jesus fra Nasaret. Jesus skal være konge i all evighet. Dette er riktig, for dette synet er profetisk og beskriver det som skjer i forbindelse med Jesu endelige seier over sine fiender ved Harmageddon. Hva som gjelder Jesu inntagelse av det kongedømmet, som han er blitt lovet av Faderen, så skal han både styre i tidsalderen, som er 1000 års-riket, og deretter skal han styre i all evighet. Det er viktig at vi lærer oss å skille mellom disse to styresettene. Det fØrste er begrenset til å vare i 1000 år, mens det andre er for all evighet. Dette kommer bl.a. tydelige til uttrykk ved erkeengelen Gabriels samtale med Maria, hvor det står: "Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (riket for Israel), og han skal være konge over Jakobs hus i tidsaldrene, og det skal ikke være ende på hans kongedømme." (Luk.1,32-33.) De fleste teologene og mange Bibel-granskere er dessverre ikke oppmerksomme på denne dobbeltheten i Jesu styre. I og med at de ikke regner med 1000 års-riket som en selvstendig frelsesepoke, så blander de utsagnene som gjelder 1000 års-riket enten sammen med kirkens tid eller henlegger dem til den nye himmel og den nye jord. Det sier seg selv at det blir liten oversikt og mye rot av slike vurderinger. Det er først når teologene regner med RIKET FOR ISRAEL som en selvestendig tidsperiode, at de kan begynne å få orden på sine teologiske systemer. Inntil den tid, at dette skjer, må de bare leve i sitt rot. Dette er til stor skade både for dem selv, kirken og de troende. Hva som gjelder Jesu inntagelse av sin store makt og sitt kongedømme, så skjer dette i etapper. Vi har følgende hovedetapper i dette: a) Da Jesus sonet all verdens synd på Golgata, la han det JURIDISKE GRUNNLAGET for sin gjenerobring av verden. b) Når Faderen gir Jesus bokrullen og han får lov til *a å pne seglene på framtidsboka på grunnlag av forsoningen, underlegger han seg hele verden, i og med at alt som lever, underkaster seg ham. Dette er den FORMELLE INNTAGELSEN av verden. (Åp.5.) c) Når den veldige engelen setter sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden, så er dette et uttrykk for at hele skaperverket tilhører Gud. (Åp.10,1-6.) d) Når Satan og de onde englene (åndene) blir kastet ned fra lufthimmelen og ned på jorden, overtar Gud det fulle herredømmet i lufthimmelen. Han fyller dette tomrommet ved å senke det himmelske Jerusalem nærmere til jorden. (Åp. 12,7 - 9.) e) Ved Harmageddon kommer Jesus selv ned fra lufthimmelen og kjemper mot sine fiender. Han tilintetgjør dem med sitt, sverd, som er hans ord. Dette er den FAKTISKE MAKTOVERTAGELSEN, som bygger både på det juridiske og den formelle grunnlaget, som er lagt på et tidligere tidspunkt. (Åp.19,11-21.) Det var røstene i himmelen som først kom med proklamasjonen om at Jesus var blitt konge i 1000 årsriket (v. 15.). Deretter tilslutter de 24 eldste seg denne hyllesten. De 24 eldste i himmelen representerer den kristne menigheten. Det er to grunner til at akkurat den kristne.. menighet tilslutter seg denne hyllesten av Jesus, og det er: a) For det første er den kristne menigheten den største åndelige frelseforsamlingen i frelseshistorien. Den er Jesu andelige legeme. b) For det andre skal det kristne legemet ha overordnede andelige oppgaver i 1000 års-riket. "og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i tidsaldrenes tidsaldere." (Åp.1,6.) "Og den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar, således som jeg og har fått det fra min Fader." (Åp.2,26-27.) "og de (de 24 eldste) synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte (oss) til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og du gjorde oss til et kongerike og til prester for vår Gud, og vi skal være KONGER PÅ JORDEN." (Åp.5,9-10.) De utsagnene, som de 24 eldste gir uttrykk for, i Åp. 11,16-18 er av stor viktighet. De forteller oss om viktige begivenheter som skal skje ved avslutningen av denne tidsalderen. De uttaler seg om følgende forhold: 1) De tiltaler Gud med ordene "du som er og som var. " (v. 17.) Når vi sammenligner dette utsagnet med den beskrivelsen som vi har av Gud i . 1,4 , så ser vi at nå er ordene "og som kommer", utelatt. Grunnen til det er at nå er Gud kommet i Jesu skikkelse og har opprettet riket for Israel. "Johannes til de 7 menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de 7 ånder som er for hans trone. " (Åp. 1,4.) 2.) De sier videre at "hedningene er blitt vrede." (v.18.) Hedningene har vært mer eller mindre vrede og--hatefulle på Guds ordninger og på Israel gjennom hele trengselstiden, men i den store trengsel skal dette Guds-hatet forsterkes voldsomt. Det begynner med Antikristens inntagelse av Israel, Jerusalem og templet i begynnelsen av den store trengsel og det avsluttes med hedningenes angrep på Jerusalem og slaget ved Harmageddon. 3.) De sier videre at Guds "vrede er kommet. " (v. 18.) Guds vrede gir seg spesielt uttrykk i de 7 vredesskålene, som han tØmmer over jorden (Åp.15-19.) og i Jesu gjenkomst til Harmageddon, hvor han skal slå hedningene med sitt sverd, som er hans ord. 4.) De sier videre "at de døde skal dømmes." (v.18.) Dette utsagnet gjelder ikke dommen over de døde. De skal først dømmes etter at de 1000 år er til ende. p.20,1115.), men dette utsagnet kan innbefatte to forskjellige kategorier av "døde" mennesker, og det er: a) De TROENDE DØDE av forskjellige frelseskategorier. De skal stå opp og få sin bedømmelse av Herren, før 1000 års-riket blir opprettet. Dette gjelder de som er døde i troen på Jesus som sin personlige frelser, etter at den kristne menighet er borttatt til himmelen. Dette gjelder også de gammel-testamentlige troende, som skal stå opp på "den siste dagen" og få sin dom foran Jesu herlighetstrone i Jerusalem. Denne dommen gjelder også martyrene fra hele trengselstiden. Vi hører om martyrene fra den første delen av trengselstiden i Åp.6,9-11. De ber Herren om å hevne deres blod over dem som bor på jorden. De blir bedt om å vente en tid "inntil tallet på deres medtjenere og deres brØdre som heretter skulle slåes ihjel likesom de selv, ble fullt." (v.ll.) Disse er videre omtalt i Åp.20,4, hvor det står: "Og jeg så troner, og de satte seg på dem (de som skulle dømme), og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd, og de ble levende og regjerte med Kristus i 1000 år. " b) De ÅNDELIGE DØDE. Dette er mennesker av forskjellige grupperinger som har gjennomlev trengselstiden på 7 år. Alle disse menneskene, som er åndelig døde, skal fram foran Jesu domstol som er i Jerusalem og få sin dom av ham der. Vi skal nevne de dommene som skal være i Jerusalem, fØr 1000 års-riket blir opprettet. For det første har vi Guds dom over den kristne menighet i trengselstiden., Dette er ikke det samme som Jesu legeme, men det er trengselstidens menighet. I denne forsamlingen er det både gjenfødte og ikke-gjenfødte troende. På grunn av det store åndelige mørke som der er i trengselstiden, så sovnet de alle inn, og sov da brudgommen kom, for å opprette riket for Israel for både jøder og hedninger. Dette er bl.a. beskrevet i Mat.25,1-13. For det andre har vi Jesu bedømmelse av jødene. De blir bedømt bl. a. i forhold til hvordan de har greid å virkeliggjøre sitt kall som Guds folk og ta vare pa sine muliRheter som Gudsrikets representanter i de 2000 år som Jesus har vært i himmelen. Disse er bl.a. beskrevet i Mat.25,14-30. For det tredje har vi Jesu dom over de gjenværende hedningefolkene. De skal måtte møte opp i Jerusalem foran Jesu herlighetstrone der, for bl. a. å svare på hvordan de har behandlet Jesu MINSTE BRØDRE, som er jødene, i trengselstiden. De som har gjort godt mot jødene, får komme inn i det riket som er beredt dem fra verdens grunnvoll ble lagt. Denne domsscenen er beskrevet bl.a.i Mat.25,31-46. Denne domsscenen er forøvrig også beskrevet i Joel. 3,7, hvor det står: "da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal (som betyr: Gud dømmer), og jeg vil der gå i rette med dem FOR MITT FOLKS OG MIN ARV, ISRAELS SKYLD, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land. " Disse 3 forskjellige grupperinger av mennensker vil bli bedømt ut ifra forskjellige domsgrunnlag. Tiltalen mot dem vil ikke gå ut på det samme. De vil få sitt domsgrunnlag utarbeidet ut ifra sin egenart som folk og som gruppe. Den første gruppen, som er trengselstidens kirke, vil bli bedømt i forhold til hvorvidt de har Den Hellige Ånd eller ikke Vi vet at Den Hellige Ånds iboen i menneskenes hjerte er hovedfrelsesprinsippet i alle tidsperiodene etter Golgata. Den hellige Ånds gave til menneskene er Guds svar på at frelsen er kommet i stand hos mennesket. Den andre gruppen, som er jøder, vil bli bedømt i forhold til hva de har gjort med sine muligheter, for å utbrede Guds riket, hvor de enn har befunnet seg i verden. De som har beflittet seg med å ta vare på sine muligheter, skal få del i riket. De skal få enda større oppgaver i riket enn det som de hadde fra før. Den tredje gruppen, som representerer de gjenlevende folkeslag, blir bedømt i forhold til hvordan de har behandlet jødene. Jødefolket og Israel er GUDS STORE TEST ovenfor hedningene. Den som er imot Israel og jødene, den er imot Gud og hans planer, og den kan være HELT SIKKER p å ikke å få del i frelsen og i riket for Israel. Disse 3 grupperingene av mennesker, som vi har beskrevet ovenfor, blir bedømt på forskjellige domsgrunnlag, men til tross for det, så har de likevel en ting felles, selv om dette ikke er nevnt i konteksten. Det som er felles for dem, er hvorvidt enkeltmenneskene i grupperingene har fått en personlig tro på Jesus (Messias) eller ikke, og troen er en gave. Dette står ikke beskrevet i Mat. 25, men vi vet at det må være slik. Ingen kommer inn i 1000 års-riket uten at vedkommende har en personlig tro på Jesus som verdens frelser og som jødenes Messias. Det som forener alle troende er gjenfødelsen og troen på Jesus. 5.) De sier videre at Gud skal lØnne sine "tjenere profetene og de hellige og dem som frykter Guds navn." (v.18.) Dette utsagnet angår tre grupper troende, og det er PROFETENE, DE HELLIGE OG DEM SOM FRYKTER GUDS NAVN. Til tross for at benevnelsene her er forskjellige, så innbefatter disse tre benevnelsene den TOTALE SUM av alle troende opp igjennom samtlige frelseshusholdinger. De har fått sin bedømmelse av Herren, enten i himmelen eller foran Jesu domstol i Jerusalem, og nå skal de belønnes etter sin trofasthet i kristenlivet. De skal få oppdrag i 1000 års-riket alt etter hvordan nådelønnen er blitt. Der nådelØnnen er blitt stor, skal oppgavene bli store, og der nådelønnen er blitt mindre, skal oppgavene bli mindre. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1.s. 79-139, hvor jeg skriver mye om dette.) Hva som gjelder den første gruppen, PROFETENE, så gjelder det både profetene i G.T. og i N.T. Profetene er uttatt av Gud til å tale et bestemt budskap til menneskene. Det kan være budskap som gjelder den inneværende tid, eller det kan være budskap, som strekker seg inn i fremtiden. De snakker med Guds autoritet, og ofte så begynte også de gammel-testamentlige profetene sitt budskap med følgende ord: "Så sier Herren. " Det skulle ikke være det minste tvil om at det var Gud som stod bak budskapet. Det som videre kjennetegner en virkelig profet, er to forhold. For det første lar Herren aldri noe skje for han har fortalt det til sine tjenere, profetene, slik at de kan fortelle det videre til folket. "For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har apenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. " (Hos. 3,7.) For det andre går det budskapet, som en virkelig profet kommer med, i oppfyllelse, selv om det i mange tilfeller kan gå lang tid og oppfyllelsen lar vente på seg. "Den profet som profeterer om fred, når hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt." (Jer.28,9.) Det var tre hovedgrunner til at Herren sendte profetene til Israel-folket. For det første ønsket Gud at folket skulle komme tilbake til sine forpliktelser og til sine pakter med Herren, for han visste at dersom de ikke gjorde det, så fikk de ikke del i frelsen, som er deltagelse i riket for Israel. "Bøy deres øre hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve, og jeg vil opprette en evig pakt med dere, gi dere Davids rike nåde, den visse." (Es.55,3.) "Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve- han skal ikke dø." (Esek.18,21.) For det andre ville han vise folket det som skulle skje i framtiden, slik at folket kunne orientere seg i det frelseshistoriske landskapet. Vi vet at det profetiske ordet er både frelsesog vanlig historie som er skrevet, før det skjer, for at vi skal tro det, både før det skjer, når det skjer og etter at det er skjedd. Det profetiske ordet er GRUNNSTRUKTUREN i historien. "men det er en Gud i himmelen, som å penbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebudkanesar hva som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, men du kvilte på ditt leie." (Dan.2,28.) "i det fØrste år av hans (Darius) regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til at tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias- at han ville la fulle 70 år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner." (Dan.9,2.) "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, i det de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herlighetene deretter." (1.Pet.1,10-11.) "Og dess fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen byser fram og morgenstjemen går opp i deres hjerter." (2. Pet. 1, 19.) For det tredje ønsker Herren å vise den store forskjellen som det er mellom ham og avgudene eller de onde åndene. De er andelige realiteter, men de kan ikke forutsi det som skal skje. Gud utfordret ofte jØdefolket i gammel tid på dette punktet ved at han gjorde narr av de onde åndene, som ikke kunne forutsi framtiden. Gud derimot fortalte dette til jødefolket gjennom sine profeter, og når noe hadde gått i oppfyllelse, så fortalte han nye ting, som ennå ikke hadde gått i oppfyllelse. "La dem (avgudene) komme fram med dem og kunngjøre oss hva som skal hende! Kunngjør hva det er dere tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting." (Es.41,22.) "De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nå forkynner jeg nye ting, før de spirer fram, lar jeg dere høre om det. " (Es. 42,9.) I gammel-testamentlig tid var den profetiske gaven gitt til enkelte mennesker, som hadde Den Hellige Ånd i sine hjerter som veileder. De var drevet av Den hellige Ånd til å profetere. "for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte, drevet av Den Hellige Ånd." (2. Pet. 1,2) I ny-testamentlig tid har vi også den gammel-testamentlige profettypen, men i vår tid er Den Hellige Ånd gitt til hver enkelt troende, slik at hvem som helst kan inneha et profetembete. Vi kan alle tale profetisk, sier 1. Kor. 13,3 1. "For dere kan alle tale profetisk, en ad gangen, så alle kan lære og alle formanes." I nytestamentlig tid kan vi dele det profetiske embete og den profetiske nådegaven inn i tre deler. For det første skal profetene tale til oppbyggelse, formaning og trøst til menneskene. De skal kjenne til Guds ord og det innbyrdes forholdet i dette. "den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst." (1. Kor. 14,3.) For det andre skal profetene se sammenhenger i det profetiske ordet og tolke dem for På dette området blir det gjort mange feil i dag, og hovedgrunnen til det er det forholdet at mange mennesker som ikke har den profetiske nådegaven, uttaler seg om eskatologiske og andre problemstillinger med stor selvsikkerhet. Det profetiske og eskatologiske ordet er såpass vanskelig i seg selv at ikke alle og enhver skal uttale seg om det. Vi må respektere de grensene som Gud har satt for utøvelsen av nådegavene. For det tredje får profetene nye budskap fra Herren og skal meddele dem til menigheten. Vi har mange eksempler på at dette er skjedd, både i apostolisk tid og i vår tid. Vi skal nevne noen av disse tilfellene. "I disse dager kom det noen profeter ned fra Jerusalem og til Antiokia, og en av dem, ved navn Agabus, stod opp og varslet ved Den Hellige Ånd at det skulle komme en stor hungersnød over hele jorderike (gr. oikumenen, som betyr den bebodde verden), den kom også under Klaudius . " (Ap. gj. 11,27 - 28 .) I moderne tid er det f eks. blitt profetert at j Ødene skal reise ut fra Samveldet av uavhengige stater, at Sovjet-unionen skal oppløses som stat, at Russland skal gå til angrep på Norge og Finnland og at Berlin-muren skal falle. Flere av disse profetiske utsagnene er allerede gått eller holder på å gå i opptyllelse. Hva som gjelder den andre gruppen, DE HELLIGE, så er det en fellesbetegnelse på alle troende i enhver tidsperiode. Det gjelder både hedninger og jøder. Enhver som er en troende, er en hellig person. Hellig betyr ikke at man er perfekt, men det betyr at man er utskilt fra verden, at man er blitt renset ved Jesu forsonergjerning og at man står i Guds tjeneste. Det er mange Bibel-lærere som mener at de hedningene som verken har hørt om jødenes lov eller evangeliet om Jesu forsoning, er prisgitte til å gå fortapt, men Bibelen sier naturligvis det motsatte. Den sier at alle mennesker har sine muligheter til å bli frelst, for Jesu forsonergjerning på Golgata gjelder all verdens synd. De hedningene som ikke kjenner til jødenes lov eller evangeliet om Jesu forsoning, blir heller ikke gjort ansvarlig for det som de ikke kjenner til. De må ta stilling til de frelsesbevisene som dehar i sin egen tidsperiode. Disse frelsesbevisene er følgende: a) Det er Guds skaperverk. b) Det er deres egen samvittighet. c) Det er deres tanker, som innbyrdes anklager eller frifinner dem. d) Det er naturretten, som de helt eller delvis kjenner til. e) Det er Gud som skaperen. "Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel, som gjør det onde, både jøde først og så greker, men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og sa* greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk: For alle som syndet uten loven (den jødiske lov), skal også gå fortapt uten loven (uten at de blir gjort ansvarlige for loven), og alle som syndet under loven (de fleste jødene), skal dømmes ved loven, for ikke de som hører loven, er rettferdige- for Gud, men de som gjør etter loven (lovens rettferdighet), skal bli rettferdiggjort. For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder (de kjenner til naturretten), da er disse, som dog ikke har loven, seg selv en lov (mennesket selv er sin egen lov), de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, i det også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem- pa* den dag da Gud skal dømme DET SKJULTE hos menneskene, slik som jeg skriver det etter mitt evangelium ved Jesus Kristus." (Rom.2,9-16.) (Se Romerbrevet, kap.1-2 om dette. Se også Don Richardsons bok: Evigheden i deres hjerter. Han forteller hvordan en del stammer i det indre av Burma har holdt fast på urevangeliet, og hvordan de omvendte seg til Herren, når misjonærene kom til dem i det forrige århundrede, fordi det budskpet som misjonærene hadde, stemte med deres egne gamle skrifter og forventninger.) Hva som gjelder den tredje gruppen, som er omtalt som "DEM SOM FRYKTER MITT (GUDS) NAVN, så ang -ar dette 3 grupper mennesker, og det er: a) Troende hedninger, som har levd utenom loven og evangeliet. De kjenner ikke til hverken den jødiske loven eller evangeliet om Jesu forsonergjerning, men frykter for Gud og hans lover i naturretten, som er lagt ned i deres hjerter. I trengselstiden vil disse menneskene bli stilt på valg ved at det evangeliet, som de kjenner til, skal forkynnes i den store trengselen. Det går ut på at de skal frykte Gud og gi ham æren. I dette evangeliet, som blir kalt for et tidsalderlig evangelium, blir det heller ikke fortalt noe om Jesu forsoning. Det skal de få høre om pa et senere tidspunkt. "Og jeg så en annen engel flyve under det høyeste av himmelen, som hadde et TIDSALDERLIG EVANGELIUM å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet, og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene! " (Åp. 14,6 - 7.) b) Troende jøder som har levd i samsvar med loven. Dersom vi kjenner vår Bibel, vet vi at uttrykket "dem som frykter Herrens navn" kjennetegner både de troende jøder og hedninger, som hadde gått over til jødenes tro, i gammel-testamentlig tid. Det kjennetegner også de samme grupperingene på Jesu tid og i den første aposteltiden. Dette uttrykket er både brukt i evangeliene og i første del av Apostlenes Gjerninger. En av de siste gangene at det blir brukt i Apostlenes Gjerninger, er ved det tilfellet da Peter besøkte Kornelius hus. Peter kjente ikke til den frie nådes tidsperiode, da han besøkte Kornelius, og derfor så kunne han også uttale følgende: "men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet (lovens rettferdighet.)" (Ap-gj.10,35.) Når Paulus bruker dette uttrykket, så bruker han det om jødene, som holdt loven. "Da stod Paulus opp og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud." (Ap. gj. 13,16.) (Se mine bøker Jødenes Konge. Bind 1,2,3 og 4, hvor jeg skriver mye om dette.) c) De troende i trengselstiden. Denne uttrykksmåten tilkjennegir at det kristne budskapet om den frie nåden ikke er i trengselstiden. Den frie nåden gjelder bare for den tidsperioden som vi lever i. Vi kan kalle den for Den frie nådes tidsperiode, Den Hellige Ånds tidsperiode eller Den kristne menighets tidsperiode. I trengselstiden er det ikke det frie nådes evangelium som skal forkynnes, men da er tiden kommet til at jødene skal ta opp igjen forkynnelsen om opprettelsen av Guds-riket i Israel. Det er det samme som 1000 års-riket. Det var dette budskapet som ble forkynt i Israel, både i gammel-testamentlig tid og i den første aposteltiden. "Og dette evangelium om riket (1000 årsriket) skal forkynnes over hele jorderike som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme." (Mat.24,14.) I 1000 års-riket blir frelsen gjort avhengig av to forhold: a) En må holde loven. (lovens rettferdighet.) b) En må tro på Jesus som sin personlige frelser. 6.) Til slutt sier de 24 eldste at Gud skal "ødelegge dem som ødelegger jorden. " (v. 18.) Dette betyr at Gud ikke bare skal dømme hedningene, men han skal først og fremst dømme og ødelegge dem som på en spesiell måte ødelegger jorden. Her tenkes det både på åndelig forurensning og på fysisk ødeleggelse av jorden og skaperverket. De som først og fremst blir dømt i denne dommen er Satan, Antikrist, Den falske profet, skjøgekirken, de forskjellige former for babylonisme og kongene over hele jorden, som er samlet i Israel, for å Ødelegge Guds folk og land. forrige side