|
Det syvende seglet
"Og da det (Jesus) åpnet de syvende segl, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time. Og jeg så de 7 engler som står for Gud, og det ble gitt dem 7 basuner. Og en annen (gr.allos) engel kom og stod ved alteret (gr.to thysiasterion, som er brennofferalteret), og han hadde et røkelseskar av gull, og det ble gitt ham meget røkelse, for at han skulle legge den (Jesu bønner) til alle de helliges bønner på gull-alteret (røkofferalteret) foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden, og det kom tordener og røster og lyn og jordskjelv. Og de engler som hadde de 7 basuner, gjorde seg ferdige til å blåse i dem." (Åp.8,1-6.) Etter at vi i kap.7 i Åpenbaringsboka har hatt to innskutte beskrivelser (Åp.7,1-8) om de 144000 beseglede av Israels 12 stammer og Åp.7,9-17 om den store skaren, fortsetter den kronologiske framstillingen i Åpenbaringsboka i kap.8., og verden må vente mer av Herrens vrede. Det syvende seglet beslår av 7 engler med basuner, og i den syvende basunen ligger også de 7 vredesskålene, som er de 7 siste plager som skal gå over verden. Det 7. seglet inneholder for øvrig den resterende del av Åpenbaringsboka. På samme maken som vi har en parantes i framstillingen mellom det sjette og det syvende seglet, har vi også en parantes mellom den sjette og syvende basunen. Kapittel 8 innledes med at det ble en halv times stillhet i himmelen. Dette blir forklart på tre maker: a) Det kan være en pause i beretningen, som skal etterfølges av nye begivenheter. b) Det kan være at himmelen er lamsl å tt av de redsler og hendinger som de 7 basuene innebærer. c) Det kan være en pause på grunn av at de helliges bønner skal få tid til å stige opp for Gud. R. H. Charles har sagt dette på en fin måte: "De helliges behov betyr mer for Gud enn hele den himmelske lovsang. " (Denne forklaringen er den mest sannsynlige.) Johannes så videre 7 engler som står for Gud. Det ble gitt dem 7 basuner. (Åp.8,2.) Disse 7 englene som stå r for Gud, er de 7 erkeenglene: Uriel, Rafael, Raguel, Mikael, Sariel, Gabriel og Remiel. (Tobit -23,15 .) Av disse 7 er det bare Mikael og Gabriel som er nevnt i Bibelen. Alle disse englene har navn som slutter på EL, som betyr Gud. Når det gjelder Guds navn i G.T., så er de delt inn i 3 forskjellige grupperinger, alt etter hvordan de er laget. Dette er ogsa et bevis på Den treenige Guds eksistens og virkemåte. Disse 3 grupperingene er følgende: a) El, Elah eller Elohim, Jehovah, Adon eller Adonai. Dette er enkle navn, som ikke er sammensatt med andre navn for Gud. b) El Shaddai, El Elyon og El Olam. Disse navnene er sammensatt navnet El samt en beskrivende forklaring av forskjellige egenskaper hos Gud. c) Jehovah Elohim, Adonai Jehovah og Jehovah Sebaoth. Disse navnene er sammensatt av navnet Jehovah. Vi kan også nevne at i sitt forhold til menneskenes mange behov, så har Guds-navnet Jehovah 7 forskjellige uttrykksformer, og det er: a) Jehovah-jireh, som betyr "Gud vil sørge (for oss)". b) Jehovah-rapha, som betyr "Gud som helbreder". c) Jehovah-nissi, som betyr "Gud, vårt banner". d) Jehovah-shalom, som betyr "Gud, vår fred". e) Jehovah-ra-ah, som betyr "Gud, min hyrde". f) Jehovah-tsidkenu, som betyr "Gud, vår rettferdighet". g) Jehovah-shamma, som betyr "Gud er nærværende". At de 7 englene står for Gud, betyr at de har en spesiell æresplass foran Guds åsyn. De er betrodd særlig store oppgever. Hva som gjelder Mikael, så er han jødefolkets spesielle skyts engel. "Perserriketsfyrste (den onde engel) stod meg (Gabriel) imot i 21 dager, men da kom Mikael, en av de fornemste fyrster, og hjalp meg så jeg fikk overhånd der hos kongene av Persia (onde engler) ... Men først vil jeg kunngjøre deg hva som er opptegnet i Sannhets bok. Og det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem, uten Mikael, DERES FYRSTE. " (Dan. 10,13 og 20.) "På den tid skal Mikael stå fram, DEN STORE FYRSTE SOM VERNER OM DITT FOLKS BARN, og det skal komme en trengselstid (den store trengsel) som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boka (livets bok)." (Dan. 12, 1) Hva som gjelder Gabriel (hebr. Guds mann), så er han Guds spesielle sendebud til menneskene. Det var Gabriel som underviste Daniel om de 70 åruker. Det var Gabriel som fikk i oppdrag å bebude både døperen Johannes og Jesu fødsel. "mens jeg talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg ble så rent avmektig, og rørte ved meg- det var ved aftenofferets tid. Og han lærte meg og talte til meg og sa: Daniel! Nå har jeg kommet hit for å lære deg å forstå." (Dan.9,21-22.) "Og engelen svarte ham (Sakarias): Jeg er Gabriel som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt til å tale til deg og forkynne deg dette glade budskap." (Luk,1,19.) "Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret. " (Luk. 1,26.) Disse 7 engler hadde hver sin basun. Basunen er symbol på at Gud griper inn i historien, og den gir uttrykk for det forholdet at Gud, Jesus eller en engel uttaler seg så høyt at menneskene hører lyden av deres ord som av en basun. Første gangen at Gud lot sin basun lyde, var på Sinai, da han kalte jødefolket sammen, for å gi dem lovens 10 bud. "Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt fram, da tok det til a tordne og lyne, og det la seg en tung sky (Sheckina-herligheten) over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd (Guds stemme), da skalv alt folket som var i leiren." (2.Mos.19,16.) Da Johannes møtte Jesus i Åpenbaringsboka, så åpenbarte han seg for ham som "en røst av en basun. " "Jeg var bortrykket i Ånden til Herrens dakpog jeg hørte bak meg en høy røst som av en basun, som sa: " (Åp . 1,10.) I forbindelse med den kristne menighets bortrykkelse, får vi høre 3 basuner eller røster, og det er: a) en overengels røst. b) Guds stemme. e) Jesu stemme. Disse røstene roper først de troende av den kristne menighet ut fra sin graver, og deretter skal de troende som lever, forvandles og sammen med dem rykkes opp i luften i skyer, for å møte Herren. Dette skal skje ved den SISTE BASUN (den siste røsten.). Dette er ikke den siste av de 7 basunene i Åp.8,2, men det er den siste av de tre basunene som blåses i forbindelse med den kristne menighets bortrykkelse. "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nå, i et øyeblikk (gr. en atomos, som betyr i et brøkdel av øyeblikk), ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles." (1. Kor. 15,51 - 52.) "for Herren (Jesus) skal selv komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå." (1.Tess.4,16.) I forbindelse med "Herrens dag" skal det også blåses i basun. Dette er en basun til redning for Israel og til dom for folkene. "Og det skal skje på den tid at de (englene) skal støte i en stor basun, og da skal de (jødene) komme de fortapte i Assurs land (Syria) og de fordrevne i Egyptens land, og de skal tilbede Herren på det hellige berg i Jerusalem." (Es.27,13.) "Og han (Jesus) skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte (jødene) fra de 4 verdenshjørner, fra himmelbryn og til himmelbryn." (Mat.24,31.) I gammel-testamentlig tid ble basunen brukt av jødefolket ved følgende anledninger: a) Når de skulle samle folket til krig. "Men Herrens Ånd kom over Gideon, han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham." (Dom.6,34.) b) Når folket ble truet av en overhengende fare. "Flytt bort dere Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis opp et tegn over Bet-Hakkerem! F,or ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse." (Jer.6,1.) c) Når en konge skulle bestige tronen. "Og Absalom sendte speidere omkring i alle Israels stammer og sa: Når dere hører basunen lyde, så skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron." (2.Sam.15,1O.) d) En del høytider ble varslet med blåsing i basunen. Dette gjalt f.eks. basunklangens høytid, som står symbolskt for Jesu komme for den kristne menighet. "Tal til Israels barn og si: I den syvende måned (tisj ri) på den første dag i måneden, skal dere holde kviledag med basunklang, til ihukommelse og en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre noen arbeidsgjerning, og dere skal ofre ildoffer til Herren." (3.Mos.23,24-25.) (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 3. s, 264-265.) e) Ved en del gudstjenester og høytider ble basunen brukt, for å forsterke folkets jubel. "Således førte David og hele Israels hus Herrens ark opp med fryderop og basunklang. " (2.Sam.6,15.) f) I forbindelse med Jerikos erobring ble det også brukt basuner. "Og når de blåser i lammehornet med lange toner, og dere hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik, da skal byens mur falle ned hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett fram." (Josv.6,5.) De begivenhetene, som beskrives under de 7 basuner, utløses først etter at de helliges bønner hadde steget opp til Gud. Som vi vet blir de helliges bønner samlet sammen i gullskåler i himmelen. De helliges bønner stiger opp til Gud som røkelse. "La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders oppløftelse som et aften-måtid." (Salm.141,2.) Når gullskålene er fulle av de helliges bønner, reagerer Gud på dette etter sin egen vilje. Dersom vi ber i samsvar med Guds vilje, så skal vi få det som vi ber om. "komme ditt rike (riket for Israel), skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." (Mat.6,10.) "Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting, vi har bedt ham om." (1.Joh.5,14-15.) I himmelen er det to som ber for oss, og det er Jesus og Den Hellige Ånd. "hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mere er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. " (Rom.8,34.) Bibelen sier også at vi ofte vet ikke hva vi skal be om, og at vi ber galt. I disse tilfellene retter Den Hellige Ånd opp våre bønner, slik at også disse blir rett overfor Faderen og blir samlet opp i gullskålene. Av dette ser vi at det er av den største betydning at vi ber. "Men i like måte kommer Ånden vår skrøpelighet til hjelp, for vi vet ikke hva vi skal be om, slik som vi trenger det, men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, og han (Gud) som ransaker hjertene, vet hva Åndens attrå er, for etter Guds vilje går han i forbønn for de hellige . " (Rom.8,26-27.) Jesus og Den Hellige Ånd ber for de troende på følgende måter: a) De ber om at Gud må tilgi de syndene som den troende gjør, på grunn av Jesu forsoningsverk. b) De ber når de troende glemmer å be, c) De retter opp våre bønner for Faderen. d) Kristi forbønn blir lagt til de helliges bønner. I denne scenen ser Johannes at "en annen engel" (gr.allos, som betyr av samme beskaffenhet eller kvalitet) står ved røkofferalteret i himmelen og bærer fram et røkoffer i den himmelske helligdommen. Dette er ikke Jesus, men det er en engel, som er av det samme slaget som de 7 englene som står foran Gud. Denne engelen stod ved røkofferferalteret i templet, og mens han stod der, ble det gitt ham meget røkelse. Denne røkelsen er JESU BØNNER og JESU FORSONINGSVERK, som på en spesiell måte er velbehagelig før Gud. Denne røkelsen ble blandet med de helliges bønner og lagt på røkofferalteret foran Guds trone i et røkelseskar av gull. Røkofferalteret i templet stod foran Herrens åsyn i Det Aller Helligste. Det var kledd med gull, som er symbolet på Guds herlighet. Det var en alen i firkant og to alen høyt. Det hadde et horn i hvert hjørne. Det var helt dekket med gull, og det var laget en gullkant rundt hele alteret. I templet ble det brent røkelse før ofringene tok til om morgenen, og etter at ofringene hadde tatt slutt om kvelden. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 3. Kapitlene: Røkofferalteret og røkofferet.) Røken av denne røkelsen sammen med de helliges bønner stiger opp til Gud som et velbehagelig offer for ham. I grunn~ teksten står det stiger opp "til hjelp eller gavn for" de helliges bønner. Dette betyr at de helliges bønner er garantert å være til velbehag for Herren. Hvem er de hellige som her ber? Det er samtlige hellige, både de som er i himmelen, og de som er på jorden, og det de ber om, er at Herren må gjøre ende på Satans herjinger og handlinger på jorden og straffe ham og hans mange onde medtjenere. Det var også dette martyrene under brennofferalteret bad om- de som er beskrevet i Åp 6,9-11. Denne engelen henter ikke glør fra brennofferalteret, slik som det ble gjort i gammel-testamentlig tid, og brakte disse til røkofferalteret, for å antenne den røkelsen som lå på dette alteret. Nei, han fikk Jesu bønner og bar dette fram for Herren sammen med de helliges bønner. Dette er et røkoffer som Gud virkelig har behag i. Vi må huske på at det ikke brennes vanlige offer i himmelen. De vanlige offer i gammel-testamentlig var symboler på den virkelighet som skulle komme. Brennofferalteret i templet var et symbol på Golgata, og brennofferet var et symbol på Jesu død og lidelse. Etter at Jesus hadde lidt det fullkomne brennofferet, gikk han en gang for alle mennesker inn i himmelen med sine fulkomne offer og la dem ned for Faderen på røkofferalteret i himmelen. Der ligger de til evig tid. Det eneste som bærers fram for Faderen i dag av offer, er åndelige offer, som f.eks. Jesu, Den Hellige Ånds og de troendes bønner. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 4. s, 303-312. om offertjenesten i ny-testamentlig tid.) Det har vært to oppfatninger av hvem denne engelen kan være, som stod foran røkofferalteret i himmelen med et røkelseskar av gull: 1.) Noen Bibel-tolkere har hevdet at dette er Jesus selv. De har begrunnet dette med følgende forhold: a) Det var yppersetpresten selv som skulle gjøre tjeneste ved røkofferalteret i gammmel-testamentlig tid. "Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det, hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. Og når han setter lampene opp mellom de to aftenstunder (mellom kl.15 og 18), skal han også brenne det, det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos deres etterkommere." (2.Mos.30,7-8.) b) Det var bare ypperstepresten som brukte røkelseskar av gull. De vanlige prestene brukte røkelseskar av sølv. c) En engel kan ikke bære fram de helliges bønner for Herren, det kan derimot Jesus gjøre. d) I tillegg til dette kan Jesus bære fram sine egne bønner for Faderen i himmelen. Han ber for oss. Han lever for å gå i forbønn for oss. Det er hans store oppgave i dag. "og derfor så kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i-forbønn for dem." (Hebr.7,25.) Hal Lindsey hevder i sin bok: Det kommer en ny verden. s,114, at denne engelen er Kristus selv. "Til tross for at mange Bibel-lærere tror at "den andre engelen" her ved alteret helt enkelt er en annen høytstående engel, tror jeg at denne "engel" ikke er noen annen enn Kristus selv i sitt embete som yppersteprest. Røkelseskaret av gull ble brukt i Det Aller Helligste av ypperstepresten ved bønneritualet. Det var denne bønneofrende gjerning hos den i sin tid kommende Kristus, som hadde sitt forbilde i røkelsesalteret i Det Gamle Testamentet." 2.) Andre Bibel-tolkere har igjen hevdet at denne engelen ikke er Jesus. De har begrunnet det med fØlgende forhold: a) Jesus benevnes aldri som en engel i Åpenbaringsboka. Han benevnes enten som "en menneskesønn", "løven av Juda", "Davids rotskudd", "Lammet", "Trofast og Sanndru" eller "rytteren på den kvite hesten"."og midt i mellom lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte." ( Åp, 1.13.) "Og en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boka og de 7 segl på den. Og jeg så midt i mellom tronen og de 4 livsvesener og de eldste et lam står der, likesom slaktet, og det hadde 7 horn og 7 øyne, det er de 7 Guds ånder som er sendt ut over all jorden." (Åp.5,5-6.) "Og jeg så, og se, en kvit sky, og på skyen satt en som lignet på en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd." (Åp.14,14.) "Og jeg så himmelen åpnet, og se, en kvit hest, og han som satt på den heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet." (Åp.19,11.) b) Det var ikke bare ypperstepresten som bar fram røkelsesofferet i helligdommen i gammel tid. Det gjorde også prestene. Det ble båret fram to ganger i døgnet, om morgenen og om kvelden. Det ble avgjort ved loddtrekning hvilken prest av det fungerende skift som skulle bære fram dette offeret. Det var en meget stor oppave og ære. Bare yppersteprestens oppgave var større. På Jesu tid var det 24 skift, som var fordelt på 20000 prester. Da Sakarias mistet synet i Det Hellige i templet, var han i ferd med å bære fram dette offeret. "Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skift (Abias skift, som hadde tjeneste i en uke i april og oktober), at det etter hans prestetjenestes sedvane tilfalt ham å gå inn i Herren tempel og å ofre røkelse." (Luk.1,8-9.) c) Jesus kan ikke selv bære fram sitt sonoffer på nytt foran Faderen. Det har han båret fram EN GANG FOR ALLE MENNESKER, og det ligger allerede på røkofferalteret i himmelen. "Men da Kristus kom som en yppersteprest for de kommende goder (de som hører 1000 års-riket til), gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en tidsalderlig forløsning. " (Hebr. 9,11 - 12.) William Barclay hevder i sin bok: Den daglige studiebibel. Del 2. Johannes Åpenbaring. s, 56, at denne engelen er en vanlig engel og ikke Jesus. "Her har vi tanken om at bønn er et offer til Gud. De helliges bønner ligger som et offer på alteret, og som alle andre offer er de omgitt av velduft når de stiger opp til Gud. Det kan hende et menneske ikke har noe annet offer å kunne tilby Gud, men han kan alltid komme med sitt bønneoffer, og det finnes alltid englehender som løfter bønnene opp til Gud." Jeg for min del mener at dette er en engel av stor rang, som har dette verdifulle oppdraget å bære fram de helliges bønner for Gud. Dette betyr ikke at også Jesus ikke kan gjøre det som vår yppersteprest i himmelen. Vi kan be til ham, og han kan bære fram våre bønner og begjæringer til Faderen. Det er særlig tre grunner for at jeg tror at dette må være en engel: a) Denne engelen blir beskrevet som "en annen engel", det vil si som en engel av samme kvalitet som de 7 englene som står for Gud. ( Åp 8,2-3.) b) Jesus er aldri beskrevet som en engel i Åpenbaringsboka. c) Jesus kan ikke på nytt bære fram sitt soningsoffer for Faderen. Det ligger allerede på røkofferalteret i himmelen, og Faderen har det foran seg til enhver tid. Det er det største klenodium som Faderen har. Det er hans SKATT og PERLE. d) Jesus står ikke ved røkofferalteret i himmelen. Han sitter på Faderens trone, ved Faderens høyre hånd. Det er fra denne plassen at han utøver sitt embete som yppersteprest for de troende. "Herren sa til min herre (Jesus): Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt alle dine fiender til skammel for dine føtter! (Salm.110, 1) "og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus, da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd himmelen." (Ef.1,19-20.) Før den første engelen støter i basunen, fyller denne engelen ild fra alteret i sitt røkelseskar og kaster det på jorden, og det kom tordener, røster, lyn og jordskjelv. (Åp.8,5.) Dette betyr tre ting: a) Det er de troendes bønner som utløser dette. H.B.Swete sier følgende om dette: "De helliges bønner vender i vrede tilbake til jorden." b) Tordener, røster, ild og jordskjelv er uttrykk for de plagene som vil komme under de 7 basunene. c) Ilden som er et uttrykk for Herrens vrede, og rensende ild gir seg utslag i tordener, røster, lyn og jordskjelv. Dette bildet er hentet fra Esekiels syn om den mannen som var kledd i linklær, og som tok glørne som lå mellom kjerubene og strødde dem ut over Jerusalem. "Og han sa til den mann som var kledd i linklærne.- Gå inn mellom hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør som er mellom kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det. " (Esek. 10,2.) |