Den store skaren, den første parantesen Deretter, så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, kledd i lange kvite kjortler (gr. stolas levkas), og med palmegreiner i sine hender, og de ropte medhøy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de 4 livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: Amen! Velsignelsen og prisen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i tidsaldrenes tidsaldere! Amen. Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange kvite kjortler (gr. stolas levkas), hvem er de, og hvor kommer de fra? Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer UT AV (gr.ek) den store trengsel (gr. ek thlipseos megales), og de har tvettet sine kjortler og gjort dem kvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig (gr.skenosei, det kan også bety: sitt tempel) over dem. De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere, solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete, for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne." (Åp.7,9-17.) At denne skidringen er parantetisk betyr at den strekker seg ut over den sammenhengen som den står i, i konteksten. Den forteller oss om ting som vil skje VED SLUTTEN av den store trengselen og i 1000 års-riket. (Se oversikt over de forskjellige parantesene i Åpenbaringsboka i min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. Kapittel: De 7 seglene.) Dette er en skildring av den store mengden av troende mennesker fra alle folkeslag, som kommer LEVENDE ut av den store trengselen. Det er ingen ting i teksten som tyder på at dette er en skildring av martyrer, som mange Bibel-tolkere tror. Det er mennesker fra alle stammer og folk og tunger og ætter, som er blitt omvendt til Jesus i løpet av trengselstiden. Tidsmessig hører dette synet hjemme helt ved avslutningen av den store trengselen. En av hovedhensiktene med trengselstiden er a gi menneskene et kall til omvendelse. Det vil være store messianske vekkelser i trengselstiden, men troen vil for de flestes vedkommende bli beseglet gjennom martyriet. Denne store skaren er for en stor del blitt tatt ut ved den forkynnelsen som de 144000 tusen beseglede av Israels 12 stammer har gitt i trengselstiden. Det har vært gitt flere forklaringer på hvilke mennesker denne store skaren kan være. Vi skal i det følgende gi uttrykk for noen: 1.) Noen Bibel-fortolkere har ment at dette er den kristne menighet, som skal gjennom hele trengselstiden på 7 år. Dette synet er etter min oppfatning galt, og det har jeg gitt uttrykk for i en rekke bøker. (Se mine bøker: Den kristne menighets bortrykkelse og Jesu Gjenkomst. Bind 1.) At det ikke her er tale om den kristne menighet, sees også av følgende forhold: a) Disse menneskene er kledd i en annen frelses- eller rettferdighetsdrakt enn den som den kristne forsamlingen har. De er kledd i en kjortel som på gresk heter stola. "Den kristne menighet er kledd i en kappe, som på gresk heter himation". De forskjellige frelsesforsamlingene har forskjellige frelseskledninger. Dette er gjort for at vi skal kunne skjelne dem fra hverandre i Guds rike og vite til hvilken tidsperiode og til hvilken frelsesforsamling de hører hjemme i frelseshistorien. Rettferdighetsdrakten gir til kjenne på hvilken måte og under hvilke omstendigheter vedkommende er blitt frelst. Vi vet at frelsen er for alle, men omstendighetene rundt menneskene er forskjellige. De avhenger av til hvilken tid og hvor et menneske har levd. (Vi skal i en parantes nevne følgende frelsesforsamlinger, som skal ha oppdrag i 1000 års-riket: Troende hedninger som ikke har hørt om hverken jødenes lov eller evangeliet om Jesu forsonergjerning. Troende jøder som har levd i den gammel-testamentlige tid. Den kristne menighet, som består både av troende jøder og hedninger. De 144000 beseglede av Israels 12 stammer. Den store skaren av hedningetroende, som kommer igjennom den store trengselen. De jøder som blir frelst som rest og levning ved avslutningen av den store trengsel. Folkeslagene i 1000 års-riket.) b) Mens de 24 eldste fra Åp. 4 og 5, som symboliserer den kristne menighet, sitter pa troner (Åp.4,4), så er denne store skaren, som kommer ut av den store trengsel, foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel." (Åp.7,15.) c) De 24 eldste hadde kroner på sine hoder" (Åp.4,4.), mens den store skaren hadde palmegrener i sine hender. " (Åp.7,9.) d) De 24 eldste var blitt gjort til konger og prester" (Åp.5,1O.), mens den store skaren skal tjene Jesus i hans nye tempel i Jerusalem i 1000 års-riket. (Åp.7,15.) e) De 24 eldste blir rykket bort til Gud til himmelen før trengselstiden. Den store skaren kommer ut av den store trengsel. (Åp.7,14.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1, s. 145 - 146.) 2.) Andre Bibel-forskere har ment at de to frelseforsamlingene, som er beskevet i Åp.7, er den samme forsamlingen. De 144000 tusen er den kristne forsamlingen før trengselstiden, mens den store skaren som kommer ut av trengselen, er forsamlingen på slutten av trengselstiden. Dette kan ikke være rett av følgende grunner: a) Den første gruppen består av jøder, mens den andre gruppen består av mennesker fra alle verdens nasjoner. b) Den første gruppen skal forkynne evangeliet om riket som et vitnesbyrd for verden i trengselstiden, mens den andre gruppen skal bli frelst ved deres forkynnelse. c) Den første gruppen er en førstegrøde for Gud og Lammet av jøder (ÅP. 14,4.), mens den siste gruppen består både av jøder og hedningetroende i trengselstiden. d) De 144000 tusen beseglede blir også sett på Sions berg i Jerusalem sammen med Jesus (Åp.14,1,), mens den store skaren skal tjene Gud dag og natt i hans tempel i Jerusalem. (Åp. 7,15.) Vi mener at den store skaren består av LEVENDE TROENDE, som kommer ut av den store trengselen. Bibelen forteller oss at det er ikke alle som skal lide martyriet i trengselstiden, selv om de fleste skal gjøre det. Bibelen forteller oss både om jøder og hedninger som skal gjennomleve trengselstiden som en rest og levning. På den dag vil jeg gjøre Judas stammehØvdinger som et fyrfat mellom yedtrær og et ildbluss blant kornbånd, og de skal FORTÆRE ALLE FOLKENE rundt omkring, til høyre og til venstre, og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem. (Sak.12,6.) Og i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der. Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem, jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud. (Sak.13,8-9.) For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem, og staden skal bli tatt og husene plyndret, og kvinnene bli skjendet, og halvdelen av staden skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes av staden. (Sak.14,2.) At det forholder seg slik at ikke alle skal late livet i den store trengsel, ser vi også av skildringen av de rettferdiges oppstandelse i Åp.20,4, etter opprettelsen av riket for Israel. Det er der 3 forskjellige grupperinger omtalt: a) Det er de som satte seg på tronene for å dømme. b) Det er martyrene fra trengselstiden. c) Det er ikke-martyrene fra trengselstiden, som ikke har tatt Antikrists merke og ikke har tilbedt Antikrist. Og jeg så troner, og de (de som skulle dømme) satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget (martyrene) for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde (ikke-martyrene), og som ikke hadde tatt merket (666) på sin panne og på sin hånd, og de (martyrene) ble levende og regjerte med Kristus i 1000 år. (Åp.20,4.) Denne oppstandelsen skal i følge Daniel 12,12-13 skje 75 dager etter utløpet av den siste og syttiende å ruken for Israel og Jerusalem. Salig er den som bier og nar fram til 1335 dager (1335 - 1260 er 75). Men gå du (Daniel) din ende i møte! Du skal kvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende (oppstandelsen på den siste dagen. (Dan.12,12-13.) Når den store skaren tilber Gud og takker ham for frelsen, da faller alle englene, de 24 eldste og de 4 livsvesener ned for Gud i himmelen og takker ham for at han har all velsignelse, pris, visdom, takk, ære, makt og styrke for alltid. (Åp.7,10-12.) Det blir en reaksjon i himmelen på det som foregår i det nyoppbygde templet i Jerusalem i 1000 års-riket. Det skal være en intim kontakt mellom templet i himmelen og templet i Jerusalem. Selve Guds himmel skal også være mye nærmere til jorden i 1000 års-riket enn den er i dag. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 2, s. 140 - 152. om de 24 eldste og Jødenes Konge. Bind 3, s.48-64. om kjerubene.) Den store skaren skal TJENE HERREN i hans nyoppbygde tempel i Jerusalem. Vi har følgende beviser på at dette er riktig: 1.) For det første har de palmegreiner i sine hender. Dette peker både på jødenes løvhyttefest (sukkot), som på en spesiell måte peker på riket for Israel, og jødenes frukthøstfest, som ble feiret samtidig. Løvhyttefesten ble feiret til minne om jødenes utfrielse fra Egypten og om at Gud beskyttet dem i ørkenen i 40 år. Dere skal bo i løvhytter i 7 dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, for at deres etterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land, jeg er Herren deres Gud. (3.Mos.23,42-43.) Høytiden for frukthøsten ble likeldes feiret som en takke- og høytidsfest ved avslutningen av året. De takket Gud for den grøden som han hadde gitt landet i løpet av inneværende år. Men på den femtende dag i den syvende måned (tisjri), når dere innsamler landets grøde, skal dere holde Herrens fest, og den skal vare i 7 dager, den første dag skal være kviledag, og den attende dag skal være kviledag. (3.Mos.23,39.) Jødene bygde ikke bare hytter med palmegreinene, men jødene drog også hver dag med palmegreiner i hendene, i de 7 dagene som festen varte, rundt brennofferalteret i templet i Jerusalem. Palmegreinene er derfor symbolet på glede, takknemlighet og seier. Dette vil også den store kvite skaren gjøre. At palmegreiner og løvhyttefesten på en spesiell måte angår riket for Israel, ser vi av følgende forhold: a) Når Gud i Amos 9, 11 sier at han «vil reise opp igjen Davids falne hytte, så bruker han det hebraiske ordet "sukkah". Dette ordet betyr "hytte", og det minner oss om løvhyttene, som bygges i forbindelse med løvhytefesten. "På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte (hebr. sukkah), og jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager." (Amos.9,11.) Jeg vil også sitere fra Studiebibelen. Bind 1. s,441: "Når Peter foreslo å bygge "hytter" (gr.skenas) oppe på berget, har dette antaglig sammenheng med visse forestillinger omkring løvsalenes fest. De løvhytter som man da bodde i under høytiden, skulle minne om hvordan Israels Gud beskyttet folket under ørkenvandringen, og samtidig vitne om den kommende fredstid, da de rettferdige skulle få bo "i fredens hytter." Es.32,15-20. Når Peter talte om å bygge hytter var det vel fordi han trodde den kommende tidsalder allerede var brutt inn. Moses og Elias var der, Jesus Messias likeså. Her var det godt å være! Men Markus legger til at Peter forstod egentlig ikke hva han sa. Han forstod at Jesus var Messias, men ikke at den endelige Messiastiden ennå hørte framtiden til. b) For det andre står det hos profeten Sakarias at alle de hedningefolkene som ikke drar opp til Jerusalem, for å feire løvhyttefesten i rikets tid, de skal ikke få regn i sine land. "Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, for å delta i løvsalenes fest. Men om noen av jordens folk ikke drar opp til Jerusalem for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem." (Sak.14,16-17.) c) For det tredje er den indre forgården i det nye templet i rikets tid prydet med palmer. "Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pillarene, og trappene hadde åtte-trinn." (Esek.40,31.) d) For det fjerde la jødene palmegreiner foran Jesus da han rei inn i Jerusalem på palmesøndag. De trodde og håpet på at han ville opprette riket for Israel for dem på daværende tidspunkt. "Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg greiner av trærne og strødde dem på veien, og folket som gikk foran og fulgte etter, ropte: HOSIANNA DAVIDS SØNN! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste." (Mat.21,8-9.) "Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som. kommer i Herrens navn. VELSIGNET VÆRE VÅR FAR DAVIDS RIKE SOM KOMMER! Hosianna i det hØyeste!" (Mark.11,9-10.) 2.) For det andre står det at "han som sitter på tronen (i himmelen) skal reise sin bolig (gr.skenosei) over dem". (Åp.7,15.) Det greske ordet som her er oversatt med "bolig", er "skene". Dette ordet kan også oversettes med "tabernakel", "tempel" eller "telt". (1 parantes gjør vi oppmerksom på at da Jesus kom første gangen, slo han også opp sitt menneskelige telt eller tempel, som er hans legeme, blant jødene. "Og ordet ble kjød og tok bolig blant oss (slo opp sitt telt) (gr. eskenosen, som kommer av verbet "skenoo", som betyr "å slå opp sitt telt"), og vi så hans herlighet- en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far- full av nåde og sannhet." (Joh.1,14.) Dette betyr at himmelen, som er Guds bolig, tempel eller tabernakel, skal ligge mye nærmere til jorden i 1000 års-riket enn den er i dag. Dette forholdet blir også omtalt i G.T. "Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten, for over alt herlig er det et dekke. Og en hytte (tempel, tabernakel) skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn." (Es.4,5-6.) "Og jeg vil gjøre en fredspakt (hebr. shalom betyr fred) med dem (jødene)- en tidsalderlig pakt med dem skal det være, og jeg vil bosette dem i MITT LAND og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom (templet i Jerusalem) midt i blant dem i tidsalderen. Og min bolig (himmelen) skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt i blant dem i tidsalderen." (Esek.37,26-28.) Legg merke til at templet i Jerusalem bare skal være I TIDSALDEREN. Etter den tid skal også det ødelegges til fordel for en ny himmel og en ny jord. Der er det ikke noe tempel, for Den treenige Gud, er selv templet der. "Og noe tempel så jeg ikke der, for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. "(Åp.21,22.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. om den riktige oversettelsen av "aion" og "aionios".) På grunn av at det himmelske Jerusalem ligger mye nærmere til jorden i 1000 års-riket, skal dette forårsake at den store skaren «skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere, solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete, for Lammet som er midt for tronen (i Jerusalem) skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne. " (Åp. 7,16 - 17.) Jeg vil sitere en del av det som William Barclay sier om dette i sin bok: Den daglige studiebibel. Del 2. Johannes Åpenbaring. s,50-51: " ... I andre oversettelser av v. 15 står det at "han skal spre sitt tabernakel over dem", eller "han vil være et telt over dem", eller "han vil beskytte dem med sitt nærvær." Det greske ordet som er brukt er "skenosei", av "skene", som betyr "telt." Det er det samme ordet som blir brukt når Johannes sier at Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss (Joh.1,14). Jødene forbandt alltid dette med et hebraisk ord som lignet på dette i uttalen, men som ellers ikke hadde noen forbindelse. Dette ordet var "shechinah", det synlige nærværet av Guds herlighet. Vanligvis tok denne skikkelse av en lysende sky... Skene har alltid ført en jødes tanker inn på shechinah, og ved å si at Gud reiste sin bolig eller bodde et sted, var det samme som å si at hans herlighet hvilte over stedet. Jødene begynte å tenke på Gud som noe mer og mer fjernt fra denne verden. De syntes ikke engang at det var rett å tale om at Gud var i denne verden. Det var altfor menneskelig å si det om ham. Derfor begynte de å erstatte ordet Gud med "shechinah." Vi leser at Jakob sa ved Betel: "Sannelig, Herren er på dette sted." (1.Mos.28,16.) Men rabbinerne skrev dette om og sa: "Shechinah er på dette sted." I Habakkuk leser vi: "Herren er i sitt hellige tempel." (Hab.2,2O.) Men de senere jødene sa.: "Gud var nådig og lot sin shechinah være i sitt tempel." Hos Esaias leser vi: "Mine øyne har sett Kongen, Herren, allhærs Gud." ffis.6,5.) De senere jøder forandret dette til: "Mine øyne har sett shechinah til Kongen over verden." Ingen jøde kunne høre ordet skene uten straks å tenke på "shechinah ... " forrige side