|
Det sjette seglet
"Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en hårsekk, og hele månen ble som blod, og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener når det rystes av en sterk vind. Og himmelen vek bort, liksom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte seg i hulene og imellom berghamrene, og de sier til fjellene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?" (Åp.6,12-17.) I det sjette seglet har vi en voldsom skildring av det som skal skje i naturen av kosmiske forstyrrelser i FØRSTE DEL AV TRENGSELSTIDEN. Vi har følgende meget sterke skildringer: a) Det skal bli et stort jordskjelv. b) Solen skal bli svart som en hårsekk. c) Hele månen skal bli som blod. d) Stjernene på himmelen skal falle ned på jorden. e) Himmelen skal vike bort. f) Hvert fjell og hver øy skal bli flyttet fra sitt sted. Disse beskrivelsene ligner mye på det som skal skje i forbindelse med Jesu gjenkomst til Israel, men dette er ikke en skildring av Herrens dag. Det peker framover mot det som skal skje på Herrens dag. (Om begrepet "Herrens dag", se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1, s.246-251.) På den andre siden må vi også være oppmerksomme på det forholdet at når vi tolker Åpenbaringsboka, så må vi både ha en BOKSTAVELIG og en OVERFØRT tolkning av mange av utsagnene. Ved siden av den bokstavelige tolkningen av disse synene, må de også tolkes i overført betydning. Dersom vi ikke gjør det, da forstår vi ikke fullt ut Åpenbaringsboka. At disse synene ikke gjelder selve Herrens dag, sees også av følgende forhold: a) I Åp.6,12 blir det sagt at det skal bli "et stort jordskjelv". I Åp. 16,20, som er en beskrivelse av Herrens dag, får vi høre om et jordskjelv som er enda større og kraftigere enn dette: "Og det kom lyn og røster og tordener, og det kom et stort jordskjelv, et slikt som det ikke har vært fra den tid da noe menneske ble til på jorden, et sådant jordskjelv, så stort". b) I Åp.6,14 blir det sagt "at hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted". I Åp. 16,20 står det at hver øy vek bort, og ble ikke funnet mere. "Og hver øy vek bort, og fjell ble ikke funnet". Dersom vi skulle opprettholde bare en bokstavelig tolkning av disse utsagnene, så ville det bety at både himmelen og jorden gikk sin undergang i møte, men det skal ikke skje før enn ved avslutningen av 1000 års-riket. Dette blir også i Bibelen kalt for "Herrens dag" eller "Guds dags komme". "Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med et stort brak, og himmellegemene (elementene, grunnstoffene) skal komme i brann og oppløses, og tingene (gjenstandene) skal oppbrennes. Da nå alt dette oppløses, hvor må dere da strebe etter hellig fred og Guds-frykt, i det dere venter på og lengter etter (gr.spevdontas) (iler imot, håper på, lengter etter) Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses med ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor". (2.Pet.3,10-13.) (1 parantes gjør vi oppmerksom på to forhold: 1.) Det er mange som mener at vi kan "framskynde" dagen for Jesu gjenkomst. Dette synet beror seg pa en gal oversettelse av verbet "speudo". Mange Bibel-oversettere har oversatt det med "å framskynde". Dette verbet skal oversettes med "haste", "ile", "skynde seg", "håpe på" og "lengte etter". Dessuten er det ikke her snakk om hverken Jesu komme for den kristne menighet eller Jesu komme til Israel, nei, det er snakk om den dagen da Gud skaper en ny himmel og en ny jord. 2.) Jorden og himmelen skal ikke. forgå, men de skal renses i ilden, slik at det oppstår en ny jord og en ny himmel. At det forholder seg slik, ser vi av to forhold: a) "Himmel og jord skal forgå (forandre fra en tilstand til en annen), men mine ord skal ingenlunde forgå." (Mark, 13,3 1) Det greske verbet, som er brukt her, er "parerkomai". Det betyr ikke å "forgå" i betydningen "å bli tilintetgjort", men "å forandre fra en tilstand til en annen". b) "Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og og den første jord var veket bort, og havet eri ikke mere." (Åp.21,l.) På gresk har vi to adjektiver i betydningen "ny", og det er "novus" og "kainos." Det første betyr "noe nytt som aldri før har vært". Dette adjektivet forekommer ikke i Åpenbaringsboka. Det andre adjektivet er "kainos". Det betyr "nytt av kvalitet". Det er dette adjektivet som er brukt i Åpenbaringsboka, og det betyr at vi skal få en ny himmel og en ny jord, som er lik de som var før, men de skal være av en ny kvalitet.) Ved siden av at vi får disse naturforstyrrelsene, som er nevnt ovenfor, uttrykker det sjette seglet også det forholdet at det vil foregå en verdensomspennende omveltning både på det politiske, sosiale og religiøse området. Vi skal i det følgende se på den overførte betydningen som disse konkrete utsagnene kan bety: a) JORDSKJELVET kan bety at de samfunnsordninger som er opprettet, går i oppløsning. b) SOLEN er symbolet på den største autoritet eller selve livskilden. Den største autoritet som vi har er Guds ord og Guds ordninger. Når "solen bli svart som en hårsekk" (v. 12.), kan det bety at den sataniske virksomheten i trengselstiden fortrenger i stor grad troen på Jesus og Guds ordninger. Solen er også symbolet på den guddommelige åpenbaringen i Jesus og kjennetegner dermed hans autoritet og makt. Jesus blir beskrevet både som "rettferighetens sol" og "en soloppgang fra det høye". "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger, og dere skal gå ut og hoppe som kalver." (Mal.4,2.) "for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss." (Luk.1,78.) c) MÅNEN er symbolet på de samfunnsordninger som representerer Gud. På samme måten som månen får sitt lys fra solen, får også myndighetene sin autoritet fra Gud. "og han (Gud) omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger, han gir de vise visdom og de forstandige forstand." (Dan.2,21.) "Hver sjel være lydig mot de foresatte myndigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud. " (Rom. 13, 1) Månen er helt avhengig av solen. Månen omtales aldri alene i Åpenbaringsboka, men kun i forbindelse med solen. "Og den fjerde engel blåste, og tredjedelen av solen ble slått, og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, for at tredjedelen av dem skulle formørkes, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså." (Åp.8,12.) "Og et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne (troende jøder), kledd med (i) solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av 12 stjerner." (Åp.12,l.) "Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dets lys." (Åp.21,23.) At hele månen ble som blod, kan bety at den øvrighet som månen representerer, blir omstyrtet ved vold og ved død. Det blir anarki eller lovløshet i verden. Vi vet at lovløshetens hemmelighet allerede eksisterer. "For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at han (Den hellige Ånd i den kristne menighet) som nå holder igjen, trer til side." (2.Tes.2,7.) d) STJERNENE er symboler på makter, myndigheter og enkeltpersoner. Når det står at "stjernene på himmelen falt ned på jorden" (v.13.), så kan det bety at både de kristne og de verdslige myndigheter blir brutalt skjøvet til side. I Bibelen er stjerner symboler på både Messias, jødene, høytstående åndelige, verdslige og falske lærere. "Jeg ser ham (Messias), men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær, en stjerne stiger opp over Jakob, et spir (herskerspir) løfter seg fra Israel, han knuser Moabs (Jordans) tinning og utrydder ufredsætten." (4.Mos.24,17.) "Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag!" (Es.14,12.) "Og det (Antiokus den 4. Epifanes) vokste like opp til himmelens hær og kastet noen av hæren - av stjernene (Guds folk, jødene) til jorden og trådte på dern." (Dan.8,1O.) "Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, i tidsalderen og alltid." (Dan.12,3.) "Og dess fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen (Jesus) går opp i deres hjerter." (2. Pet. 1, 19.) "ville havsbårer som utskummer sitt eget skum, villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede i tidsalderen. " (Jud. 13.) "Og i sin høyre hånd hadde han (Jesus) 7 stjerner (menighetsforstandere), og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft." (Åp. 1, 16.) "Og den tredje engel blåste, og en stor stjerne (åndelig leder) falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene (åndsretninger, ideologier) og vannkildene (åndelige og ideologiske ledere). Og stjernens navn (vranglærerens navn) er malurt, og tredjedelen av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet (de ble åndelig forgiftet, slik at de ble åndelig død), fordi det var blitt beskt." (Åp.8,10-11.) "Og den femte engel blåste i basun, og jeg så en stjerne (Antikrist) som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt den (av Gud). " (Åp. 9, 1) "Og et stort tegn ble sett i himmelen, en kvinne (troende jøder), kledd med (i) solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone med 12 stjerner (de 12 stammene i Israel. " (Åp. 12, 1) "Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor ildrød drage (Satan) som hadde 7 hoder og 10 horn, og på sine hoder 7 kroner, og dens stjert drog tredjedelen av himmelens stjerner (jødene) med seg og kastet dem på jorden. Og dragen stod foran kvinnen som skulle føde, for å sluke hennes barn (Jesus), når hun hadde født." (Åp.12,3-4.) e) HIMMELEN er symbolet på Guds kraft, autoritet og Guds ordninger. Når det står at "himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen" (v. 14.), kan det bety at det kristne fundamentet, som Vesten er oppbygd på, raser sammen og blir oppløst. Det kristne fundamentet blir overlatt til de antikristelige og djevelske kreftene. f) FJELL er symbolet på makt og riker. "Hvorfor ser dere skjevt, dere fjell (verdensmaktene) med de mange tinder, til det fjell (Sion) som Gud finner behag å bo på? Herren skal også bo der for bestandig." (Salm.68,17.) "Og det skal skje i de siste dager (i 1000 års-riket) da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder (makter og riker), og alle hedningefolk skal strømme til det." (Es.2,2.) " ... Men steinen som rammet bilde, ble til et stort fjell (det messianske riket), som fylte hele jorden." (Dan.2,35.) "Hvem er du, store fjell (antikristelig makt) som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han (Messias) skal føre toppsteinen (frelsen, Kristus) fram under høye rop: Nåde, nåde være med den!" (Sak.4,7.) "Han (Messias) stiger fram og ryster jorden, han ser opp og får folkene til å skjelve, de gamle fjell (verdensmaktene) sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen, hans gang er som i eldgammel tid." (Hab.3,6.) "Og den annen engel blåste, og det ble liksom et stort brennende fjell (verdensrike) kastet i havet, og tredjedelen av havet ble til blod." (Åp.8,8.) "Og hver øy vek bort, og fjell (verdensmakten) ble ikke funnet. " (Åp. 16,20.) "Her gjelder det vett som har visdom. De 7 hoder er 7 fjell (både makter og konkrete fjell), som kvinnen (den store skjøgen) sitter på." (Åp.17,9.) Når det står at hvert fjell ble flyttet fra sitt sted (Åp.6,14.), så kan det bety at de etablerte maktene og rikene ble feid bort og satt til side. b) ØY Står som symbol for faste og selvestendige statsdannelser. Disse ligger i havet, som betyr det urolige folkehavet eller folkemassene. Dette betyr at disse statsdannelsene også går til grunne, og verden legges åpen for de antikristelige kreftene. "Herren er blitt konge, jorden fryde seg, mange øyer (statsdannelser) glede seg." (Salm.97,l.) "Han (Messias) skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden, og på hans lov venter øyene." (Es.42,4.) "Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, dere som farer ut på havet, og alt som fyller det, dere øyer, og dere som bor der!" (Es,42,1O.) h) HAVET står for folkemassene eller det urolige folkehavet. Det er de uomvendte og stadig skiftende og lite beregnelige folkemasser. Det er ogsa disse som bevirker at Antikristen får sin makt. Folkemassenes jubel og begeistring bærer ham fram til hans store makt i endetiden. "Men de ugudelige er som det opprørte hav, det kan ikke være stille,og dets bølger skyller opp skarn og dynd." (Es.57,2O.) "Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet (folkehavet) og samler fisk av alle slags. " (Mat. 13,47.) "Skad ikke jorden eller havet (folkemassene) eller trærne (nasjoner eller mennesker, før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner." (Åp.7,3.) "Derfor fryd dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid (ca. 3,5 år). " (Åp. 12,12.) "Og jeg så et dyr stige opp av havet (folkehavet), som hadde 10 horn og 7 hoder o l. "på sine horn 10 kroner, og på sine hoder bespottelsesnavn. " (Åp. 13, 1) "Og jeg så en ny himmel og en ny ord, for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet (det antikristelige folkehavet) er ikke mere." (Åp.21,l.) (Om symbolbruken i Åpenbaringsboka, se Sigfrid Becks meget gode fortolkning: Lys over fremtiden, s. 120 - 124. Se også min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1, s.371-374.) Alle disse forferdelige straffedommene, som vi har beskrevet ovenfor, blir forårsaket av den makt som Herren gir til de 4 rytterne, som er beskrevet i Åp.6,1-8. Det går derfor ikke an å hevde, slik som noen Bibel-tolkere hevder, at Guds vrede først begynner etter at 3,5 år av trengselstiden er gått. Disse straffedommene er også beskrevet i Mat.24,4-13. "Og Jesus svarte og sa til dem: SE TIL AT IKKE NOEN FØRER DERE VILL! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias, og de skal føre mange vill. Og dere skal høre krig og rykter om krig, SE TIL AT DERE IKKE LAR DERE SKREMME! for det må så skje, men enden (gr.telos, enden på tidsalderen) er ikke ennå. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er BEGYNNELSEN' TIL VEENE (Guds-rikets veer, 1000 års-rikets veer). Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel (både ortodokse og Jesus-troende jøder), og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre, og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten (lovløsheten) tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden (gr.telos, enden på tidsalderen), han skal bli frelst. " Alt dette, som er beskrevet ovenfor, skal skje i løpet av de første 3,5 å rene av trengselstiden . I den store trengselen vil disse straffedommene over jorden og menneskene bli enda større og mer omfattende. Det er ikke det minste rart at de som bor på jorden (de ufrelste), tror at "Lammets vrede" og "deres vredes store dag" (Åp.6,16-17.) er kommet, men sannheten er at dette bare er BEGYNNELSEN'til Lammets og Herrens vrede. Verdensmenneskene ber ikke Herren om frelse, for de er forhedert og har ikke anlending til å ta imot frelsen, men de gjemmer seg i hulene og mellom berghamrene og ber om at fjellene og hamrene må falle over dem, slik at de kan få dø. Døden blir altså vurdert å være bedre enn det som skjer rundt dem. Dette får oss til å forstå at det blir en forferdelig tid som skal komme over verden. Vi må takke Herren for at den kristne menighet ikke skal, hverken inn i eller gjennom Guds vredes tid. Den er ikke tiltenkt den kristne menighet, men verden og dens antikristelige innbyggere. Verdensmenneskene er forøvrig inndelt i 7 forskjellige klasser i Åp. 6,15., og det er: a) Kongene på jorden. b) Stormennene. c) KrigshØvdingene. d) De rike. e) De veldige. f) Trællene. g) De frie mennene. Det blir anledning til frelse gjennom hele trengselstiden, men for dem som har forherdet sitt hjerte og tatt Antikristens tall og tilbedt hans bilde, er det ikke muligheter for frelse Det er disse som er beskrevet i 2.Tess.2,9-12, hvor det står: "09 hans (Antikrists) komme skjer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnenes makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten". De vantroe tror at Herrens dag er kommet, men den kommer ikke før den store trengselen er avsluttet. Det står ennå igjen 3,5 år av trengselstiden. "For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand"? (Åp.6,17.) Det er helt tydelig at disse menneskene ikke kjenner til de mange givenhetene, som Bibelen omtaler, som skal skje før enn at Herrens dag kan komme. Det profetiske ordet er i sannhet "et lys som skinner på et mørkt sted". (2.Pet.1,19.) |