Krigsvarsleren: – En underdog fra provinsen
Politimannen
fra Lillesand varslet om starten på krigen. Men ingen ville lytte. Nå blir
historien fortalt på film.
Filmen
"Krigsvarsleren" har blitt spilt inn i Lillesand og handler om dagen
før 2. verdenskrig brøt ut i Norge.
VIDEO:
KLIPP FRA FILMEN "KRIGSVARSLEREN" OG GEIR INGAR EGELAND / NRK
Send e-post til JournalistEva MyklebustJournalist
Send e-post til JournalistSiv Kristin SællmannJournalist
Vi rapporterer
fra Lillesand
Publisert i
går kl. 22:00 Oppdatert i
dag kl. 10:19
Saken oppsummert
·
En lokal politimann i Lillesand, Nils Onsrud,
varslet om utbruddet av andre verdenskrig dagen før det skjedde, men ble
ignorert av myndighetene.
·
Filmskaper Ole Tellefsen har laget filmen
Krigsvarsleren om denne historien.
·
May-Brith Ohman Nielsen, professor i historie, mener
at Onsrud ble behandlet som en overspent ung mann ute i periferien.
·
Skuespiller Lars Emil Nielsen fra Lillesand spiller
Onsrud i filmen. Han mener det er viktig at denne delen av historien kommer
fram i lyset.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra
OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– En lokal politimann varslet om krigen igjen og
igjen dagen før krigsutbruddet. Men verken politimyndigheter, militærmyndigheter
eller justismyndigheter hørte på ham.
Det forteller filmskaper Ole Tellefsen.
Morgenen 8. april 1940 får ubåtmannskap plassert
utenfor Lillesand øye på et tysk lasteskip.
Den polske ubåten «Orzel» er under britisk
kommando etter å ha rømt fra tyskerne ved krigsutbruddet.
BLE SENKET: 200 menn mistet
livet da MS Rio de Janeiro ble sanket. Vraket ble funnet i 2015.
FOTO: UKJENT / WIKIMEDIA
Det mannskapet på «Orzel»
ikke vet er at lasteskipet MS Rio de Janeiro er på vei til Bergen.
Planen er at soldatene skal gå i land i byen like
etter at Tyskland har erobret landet.
MS Rio de Janeiro har en besetning på 50 mann, og
313 soldater. I tillegg er det lastet med kanoner, våpen, hester, kjøretøy,
våpen og proviant.
Krigshandling
Mannskapet på den polske ubåten gir skipet beskjed
om å overgi seg.
Når det ikke skjer, anses det som en
krigshandling, og skipet torpederes.
Troppetransportskipet «Rio de Janeiro»
- Senket utenfor Justøya ved Lillesand 8. april 1940.
- Om lag 200 av de 380 tyske soldatene om bord omkom.
- 183 overlevde og fikk hjelp av lokalbefolkningen i
Lillesand og Høvåg.
- Hendelsen fant sted dagen før invasjonen av Norge.
Tyskere som ble reddet i land skal ha sagt at de var på vei til Bergen,
men norske myndigheter nølte med å reagere.
- «Rio de Janeiro» var et dampskip for passasjerer og
last, som var rekvirert av den tyske marinen til troppetransport.
- Skipet var 122 meter langt og 17 meter bredt.
- Bygget i 1914.
Kilde:
Bakkevig, Erik; Skipsforlis
utenfor Aust-Agder og Telemark.
Klokka 13.15 synker skipet, og de tyske soldatene
hopper i det iskalde vannet. 200 menn og 80 hester omkommer.
I havna i Lillesand hjelper lokalbefolkningen døde
og hardt skadde soldater i land.
·
I 2015 ble vraket etter MS Rio de
Janeiro funnet. Det kan du lese mer om i denne saken.
·
Riksantikvaren vil at vraket
skal forbli en gravplass for
de 200 menneskene som omkom.
Varslene
31 år gamle Nils Onsrud er politifullmektig i den
lille sørlandsbyen. Han kommer seg så fort han kan til havna der han ser de
unge mennene i tyske uniformer.
Nils Onsrud prøvde å varsle om
krigen 8. april 1940.
FOTO: LILLESAND SJØFARTSMUSEUM
Under avhør skjønner han at skipet må være en del av
en større tysk plan for å ta over Norge. Umiddelbart sender han militær rapport
til Oslo og Kristiansand.
Men, ingen av varslene hans blir lagt merke til.
Heller ikke NTB plukker opp meldingen fra
lokalavisen Agderposten.
Les ogsåKrigsheltinne
inspirerte rolle i storfilm: – Ærefullt
Noen timer senere er krigen et faktum.
9. april klokka 04.21 gir oberst Birger Eriksen
ordre om å senke det tyske krigsskipet Blücher i Drøbaksundet.
I ettertid har dette blitt kjent som starten på
andre verdenskrig i Norge.
Hvorfor var det ingen som hørte på varslene fra
Lillesand?
«Underdog»
Den historien vil filmskaper Ole Tellefsen nå
fortelle i filmen «Krigsvarsleren».
Nylig var det premiere i Lillesand.
– Dette er en ferdig thriller med en underdog fra
provinsen som alle ser på som en tulling, men så får han rett. Det er en type
historier som jeg alltid tenner på, sier Tellefsen.
Regissør Ole Tellefsen er
opptatt av å lytte til mennesker som kommer med advarsler.
FOTO: GEIR INGAR EGELAND / NRK
Filmskaperen sier han er opptatt av å være ydmyk
og høre på folk som kommer med advarsler.
– Litt sånn som i dag med krigen i Ukraina. Det
burde ikke komme som et sjokk. Det er mange som har advart, men få som har
hørt.
Men hva om?
May-Brith Ohman Nielsen er professor i historie. Hun
har tenkt mye på hvorfor ingen reagerte på varslene fra Lillesand.
– En sitter med inntrykket av at Onsrud i Lillesand
ble behandla som en litt overspent ung mann ute i periferien. Og at de som satt
med kompetanse til å fortolke det store bildet, hadde definert sånne ting som
dette ut, forteller hun.
May-Brith Ohman Nielsen er
professor i historie.
FOTO: GEIR INGAR EGELAND / NRK
8. april er det hektisk møtevirksomhet.
Verdenskrigen raser. Det strømmer på med meldinger om britisk minelegging i
norske farvann.
Varslene fra Onsrud kan ha bli oppfattet som støy i
mylderet av meldinger. Kanskje de tenkte det var en ulykke langs kysten? Det
var jo ikke avfyrt noen skudd.
Hadde det utgjort noen forskjell dersom Nils
Onsrud hadde blitt hørt, og Norge hadde trykket på den store røde knappen?
May-Brith Ohman Nielsen er usikker.
– Hvis dette hadde blitt tatt alvorligere som et
tidligere signal på at her er det en gang på gang, så kunne det kanskje bidratt
til noe mer fart i mobiliseringen. Det ville vært å håpe.
Samtidig minner hun om at Tyskland kjørte over
Danmark, Frankrike, Beligia og Nederland ganske raskt – land med betydelig
høyere militær beredskap enn det Norge hadde.
– Så tanken på at vi kunne unngått den invasjonen –
den tror jeg er en veldig hypotetisk størrelse.
Det professoren derimot synes er viktig å få fram,
er at historien om Rio de Janeiro ikke blir med i rekken av begivenheter når vi
skal fortelle historien om invasjonen.
Hun mener vi mister mange aspekter av historien når
vi ikke tar med lokalsamfunnene og deres erfaringer.
Les ogsåFlertall
for å hjelpe krigsseilerne
Besteforeldrenes historie
Skuespiller Lars Emil Nielsen fra Lillesand spiller
rollen som Nils Onsrud, mannen myndighetene ikke ville lytte til.
– Den følelsen av å stå litt alene i noe så
massivt må være veldig spesiell.
Lars Emil Nilsen har i likhet
med mange i Lillesand vokst opp med historiene om da de tyske soldatene kom i
land 8. april.
FOTO: SIV KRISTIN SÆLLMANN /
NRK
Skuespilleren synes det er viktig at denne delen av
historien kommer fram i lyset. Utenfor Lillesand er det ikke så mange som
kjenner til det som skjedde 8. april.
– Dette er en historie som jeg og mange med meg har
vokst opp med. Besteforeldrene våre som var til stede har fortalt. De hjalp til
med å bære de skadede soldatene opp til tingsalen blant annet.
·
Se dokumentaren om senkingen av Rio
de Janeiro fra 1990:
34:30
Spill av
Senkningen av "Rio de Janeiro"
Dokumentar om «Rio de Janeiro»
fra 1990
Publisert i
går kl. 22:00 Oppdatert i
dag kl. 10:19