Christianity is not a religion that adapts to the world
Kristendommen er ikke en religion som tilpasser seg verden
Use translator
| Debatt
MISTET USKYLD: Etter syndefallet falt mennesket fra sin opprinnelige tilstand av uskyld og fellesskap med Gud. Foto: Fred de Noyelle / Godong / Adobe Stock
Stein CarlsenJessheim
Publisert 10.01.25 - 21:00 Sist oppdatert 10.01.25 - 21:18
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
«Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget»
Syndefallet representerer en grunnleggende hendelse i den kristne fortellingen om menneskehetens relasjon til Gud. Denne hendelsen innebærer at alle mennesker er syndige, både i sin natur og i sine handlinger.
Kristendommens budskap om menneskets syndighet, frelsen i Kristus og Den Hellige Ånds virke står i kontrast til de mange forsøkene på å tilpasse skriften til verdslige referanserammer. Kristendommen verken skal eller kan tilpasses verden, men må forbli en profetisk stemme med basis i evangeliets sannhet.
Syndefallet og syndens allmenngyldighet
Etter syndefallet, som beskrevet i 1. Mosebok 3, falt mennesket fra sin opprinnelige tilstand av uskyld og fellesskap med Gud. Dette fallet introduserte synden som en universell virkelighet. Paulus formulerer dette tydelig i Romerne 3:23: «…alle har syndet og mangler Guds herlighet.» Denne universelle syndstilstanden er ikke bare en konsekvens av individuelle valg og handlinger, men en tilstand som er arvet og iboende i selve menneskeheten.
I denne syndstilstanden er vi alle like, og ingen kan opphøye seg selv over andre. Vi står alle under samme dom. Og det er kun i Kristus og ved Den Hellige Ånds virke at denne tilstanden kan endres. I Kristus blir den troende ikke bare tilgitt, men også rettferdiggjort og helliggjort.
Dette er likt for alle som «er i Kristus», hvor den gamle skapning er borte (2. Korinterbrev 5:17). Her eksisterer ingen forskjeller, som for eksempel kjønn, status eller etnisitet. Som Paulus skriver i Galaterbrevet 3:28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»
Den Hellige Ånds felles virke
Den Hellige Ånd er den samme for alle troende og virker for å forene Kristi kropp. Den åndelige tilstanden som kjennetegnes ved å være «i Ånden» er universell, uten individuelle variasjoner.
Dette er en tilstand hvor en er deltaker i Guds liv. Troende som lar seg lede av Ånden, tar del i den samme guddommelige natur (2. Peter 1:4) og oppfordres til å «ha samme sinnelag og samme kjærlighet» og være «ett i sjel og sinn». (Filipperne 2:2).
Ulikheter i verden: En teologisk refleksjon
Mens vi i denne verden opplever, fokuserer på og skaper referansepunkter basert på ulikheter som kjønn, etnisitet, klasse og kulturelle preferanser, mister disse ulikhetene sin relevans i lys av åndelig enhet i Kristus.
Det er en avgjørende distinksjon mellom den jordiske og den åndelige virkeligheten. På den ene siden er vi kalt til å tjene som Kristi ambassadører i en verden basert på ovennevnte ulikheter og som er preget av synd og adskillelse fra Gud. På den andre siden er vi allerede en del av Guds rike, hvor disse verdslige ulikheter er uten betydning.
Motstanden mot verdens tilpasning
Det gjøres mange forsøk på å tolke kristendommens budskap gjennom verdslige perspektiver, der vitenskap og kultur fungerer som normative referanserammer. Dette er imidlertid et feilgrep fra et teologisk perspektiv.
Skriften er ikke til for å bekrefte verdens verdier, men for å korrigere, utfordre og til slutt endre dem. Å konfrontere synden kan derfor ikke forventes å skje uten motstand. Som Jesus sier i Johannes 15:19: «Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere.»
Guds folk har aldri vært definert av majoriteten, men av sin troskap til Gud.
Kristendommens profetiske stemme har alltid vært mest troverdig og kraftfull når den har stått i kontrast til verdens måter. Den lille flokken av troende, omtalt som «rest» i Jesaja 10:20-22, minner oss om at Guds folk aldri har vært definert av majoriteten, men av sin troskap til Gud. Forsøk på å gjøre evangeliet mer attraktivt ved å tilpasse det til populærkulturen underminerer dens radikale kall til omvendelse, tro og forvandling.
Konklusjon
Kristendommen kaller oss til å erkjenne den universelle syndstilstanden etter syndefallet, men samtidig til å finne enhet i frelsen som er gitt i Kristus og ved Den Hellige Ånd. Denne åndelige virkeligheten opphever alle verdslige ulikheter av betydning og utfordrer oss til å leve i samsvar med Guds rike.
I en verden som stadig forsøker å tilpasse teologien til egne verdier, må vi som kristne fastholde evangeliets integritet. Kristendommen er ikke en religion som tilpasser seg verden; den er en radikal, transformativ kraft som kaller verden til å tilpasse seg Gud
frelsen i kristus den hellige ånd syndefallet kristendommen paulus meninger