Kari Fure: – Ukraine is in
the body
Kari Fure: – Ukraina sitter i kroppen
GRAVPLASS: – Det var ikke til å holde ut. Den var så
enormt stor og full av nye graver, sier Kari Fure i Bibelselskapet om den nye
gravplassen i Lviv.Foto: Privat
Synet av mødre
og fedre som sørger over sønnene sine i den nye gravplassen i Kyiv, vil Kari
Fure i Bibelselskapet bære med seg lenge.
Birgit OpheimJournalist
Publisert 15.06.25 - 17:45 Sist oppdatert 15.06.25
- 22:57
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
I uken som var la Kari Fure ut bilder og et lite budskap på
Facebook-siden sin.
«Vel heime, men Ukraina sit i kroppen», innledet hun.
Fure er bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskapet og har tidligere
vært redaktør i Dagen.
LEDER: Kari Fure er bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskap.Foto:
Odd Mehus
– Kirkene fungerer
Hun reiste til Ukraina sammen med tre ledere fra De forente
bibelselskaper (UBS) og kollega Bernt Greger Olsen. Sistnevnte er internasjonal
leder i Norge og var med og etablerte bibelselskapet i Ukraina på oppdrag fra
UBS før han selv ble ansatt.
– Han har fulgt dem tett opp hele tiden, og ikke minst siden
2014 da annekteringen
av Krim begynte.
På det offisielle besøket møtte representantene fra
Bibelselskapet Rådet av kirker og religiøse organisasjoner i Ukraina,
som har spilt en aktiv rolle under krigen.
– Kirkene er en struktur som fungerer, selv om det er krig. De gjør mye
for å hjelpe folk med praktiske, materielle og åndelige behov, sier
Fure.
Suppe med lærbelte i
Før hun reiste hadde hun registrert den sterke motstandsviljen i
Ukraina. Da hun var blant folket i landet, gikk det opp for henne hvor
eksistensiell krigen oppleves for dem.
– Å gi seg er ikke et alternativ for veldig mange.
Fure tror det skyldes at mange husker undertrykkelsen og mangelen på
frihet i Sovjet Unionen, som ble oppløst i 1991.
– En snakket om en bestefar som var pastor og ble sendt til Sibir. En
annen fortalte om en bestemor som, under sultkatastrofen på
30-tallet, kokte suppe på knopper fra trærne og la et lærbelte i kjelen
for å sette smak.
2.222 barn er savnet
Fure forteller at da den samme bestemoren ble enke, tok staten fem av
hennes åtte barn og plasserte dem på barnehjem.
– Tanken bak er at den russiske stat er den beste til å oppdra barn. Vi
ser en parallel i de okkuperte områdene i dag der det foregår en systematisk
bortføring av barn, sier Fure.
Ifølge tall fra Ombudsmannen i Kyiv fra april i år skal 2.222 barn være
savnet.
Når kirker og pastorer i de okkuperte områdene angripes, gir det også
assosiasjon til undertrykkelsen i Sovjet-tiden, sier Fure.
– De vil ikke tilbake til det. Derfor sloss de for livet.
ØDELEGGELSER: En lavblokk og en bil som er totalødelagt av krigen er
blant ødeleggelsene Kari Fure så i Ukraina.Foto: Privat
– Putins terror
De verste droneangrepene gjennom hele krigen pågikk i pinsen. Å
stjele søvnen fra et helt folk, er Putins terror, kommenterer Fure.
Tre av fem netter løp hun til hotellets bomberom. Ikke alle ukrainere
har tilgang til en slik beskyttelse, men alle orker heller ikke å gå.
– De kan ikke gå lange avstander og sitte våkne hele natten når de skal
fungere neste dag. De hyppige sirenene gir også en «ulv ulv-effekt». Sjansen
for å bli truffet er ikke stor, men noen blir truffet hver dag, sier
Fure.
Lavblokk jevnet med jorden
Bibelselskapet i Ukraina driver et senter for traumelindring med norsk
støtte. Lederen for senteret, Victoria Raychinets, tok gruppen med på en
kort spasertur i nabolaget. Hun ville vise dem en lavblokk som ble jevnet med
jorden for bare kort tid siden.
– Mange døde. Det handler om angrep som aldri tar slutt. Krigen har
vart i tre år og folk er fryktelig slitne.
Bibelselskapet i Ukraina driver traumesenter med norsk støtte.
Krig som splitter familier
Noe av det som gjorde mest inntrykk på henne under turen, var synet av
en liten gutt som klamret seg til faren på stasjonen da de skulle ta farvel.
Bestemoren skulle ha han med seg ut av byen på sommerferie, og faren måtte være
igjen.
– Det vil jeg bære med meg lenge, sier hun, og legger til:
– Barna vet at ting kan skje. De har klassekamerater som har mistet
foreldre og den store frykten deres er at det skal skje med dem også.
Vil samles rundt et bord
At krig splitter familier, har Kari Fure også sett på sine mange reiser
i Midtøsten. Det gjør sterkt inntrykk likevel. En ung ukrainsk kvinne fortalte
henne at hun har foreldre i Spania, en bror i USA og en bror ved fronten.
– Da han som var ved fronten hadde bursdag, ringte de til ham. Han sa:
«Mitt store ønske er at vi skal samles rundt et bord som familie.» De vet ikke
om det vil skje og det er mye sorg og savn.
NY: Den nye gravplassen i Lviv.Foto: Privat
Sørger på gravplassen
Fure ble sjokkert da hun kom til Lviv og så den nyanlagte gravplassen
der mange mødre og fedre satt og sørget over sønnene sine.
– Det var ikke til å holde ut. Den var så enormt stor og full av nye
graver. Hvor mange det er, ser du med dine egne øyne. Det er bilder på hver
grav, som er deres tradisjon.
Samtidig så livet i gatene forunderlig normalt ut, forteller
bibelmisjonslederen. Folk pyntet seg og gikk på restaurant i Lviv som ellers i
Europa en lørdagskveld.
– «Vi kan ikkje slutte å leve», sa kollega Victoria. «Og samtidig vil
vi aldri slutte å kjempe, for denne krigen handlar om eksistensen vår.»
– Bibelen gir håp
En oppmuntring for delegasjonen fra Bibelselskapet var den store
etterspørselen etter bibler.
– Folk trenger håp, og Bibelen er en bok som gir håp.
Fure møtte både kirkeledere og kristne enkeltpersoner som sa at de var
redde for å bli glemt.
– Be for Ukraina! Gjør det du kan for å hjelpe! Ikke glem dem,
oppmuntrer hun.