Familien hedret predikantlegenden på 100-årsdagen: – Han hadde vært like aktuell i dag

100 ÅR: Emanuel Minos ville fylt 100 år 11. juni 2025. Familien brukte dagen til å hedre den kjente predikanten.Foto: Torbjørn Greipsland / Privat

På dagen da den kjente pinsepredikanten Emanuel Minos ville fylt 100 år, samlet familien seg i barndomshjemmet i Oslo. Rundt middagsbordet delte de minner, lyttet til intervjuopptak – og avsluttet dagen med å besøke graven sammen.

Anne GustavsenJournalist

Publisert 12.06.25 - 18:30 Sist oppdatert 17.06.25 - 22:18

I familiens hus i Oslo, der Emanuel Minos bodde med sin kone Aase og barna i en årrekke, samles familien på tre generasjoner fortsatt til middag hver onsdag. 

På 100-årsdagen for Emanuels fødsel, 11. juni, dreide denne ukens middag seg mest om arven etter en kjær ektemann, pappa og bestefar, men også en forkynner som har satt varige spor etter seg.

FORKYNNER: Emanuel Minos i Sarons Dal i 2010.Foto: Aina Regina Eftestøl

Minos ble av mange kalt «Nordens Billy Graham». Som forkynner ut fra Pinsebevegelsen i Norge er han spesielt kjent for sin aktuelle endetidsforkynnelse og undervisning om Jesu gjenkomst. Hans kunnskapsrikdom kombinert med teologiske tynge og innsikt i det profetiske ord, gjorde ham til en viktig stemme i tiden.

Emanuel Minos

Emanuel Tollefsen-Minos (1925–2014) var en norsk teolog og forkynner tilknyttet den norske pinsebevegelsen.

Hans far var gresk, hans mor av egyptisk opprinnelse. Han ble som liten adoptert av den norske misjonærfamilien Gunnerius Tollefsen, og han kom til Norge i 1930, som et av de første adoptivbarn, fra et land utenfor Norden. Minos hadde sin frelsesopplevelse allerede som fireåring og begynte å preke i Dals-Ed i Sverige ved femårsalderen. Da han var sju år hadde han lest hele Bibelen.

I 1936 ble han døpt i vann og tillagt menigheten i Filadelfia, Oslo.

Minos studerte arkeologi og teologi i Oxford (Regents Park College) fra 1958. Han fikk teologisk doktorgrad ved Clarksville School of Theology i Tennessee i USA.

Den 31. mars 1953 giftet han seg med Aase. 

Hele livet var han en aktiv predikant, særlig i pinsebevegelsen. Han virket særlig i Norge og Sverige. Han har blitt omtalt som «Nordens Billy Graham», og omtales som høyt verdsatt

Han var også en dyktig skribent, noe hans bøker vitnet om. Den siste boken han skrev i 2009: «Det har ringt for tredje gang», ble trykket i tre opplag.

Kilde: Wikipedia, Troens Bevis 

Kjempet mot kreften

I Minos-hjemmet denne onsdagen er laksemiddagen fortært og desserten ryddet vekk. Det er tid for å samles rundt minnene fra et elsket familieoverhode.

– Det er rart å tenke på at pappa kunne fylt 100 år i dag. Han var så sunn, så vital. Jeg så for meg at han kunne levd til han ble 100, sier datteren Benedikte Minos stille. 

– Selv om han kjempet mot kreften de siste ti årene, så var han levende opptatt av det som skjedde i verden helt til det siste. Han døde som 89-åring, men det han forkynte lever videre, legger søsteren Oddbjørg til. 

BARNEBARN: Her er Aase Minos (nede til venstre) omkranset av hennes og Emanuels barnebarn, under en av familiesammenkomstene.Foto: Privat

Aase, Emanuels enke, fylte nylig 92 år, og bor fortsatt hjemme. Her er hun omkranset av barnebarn som har inntatt overetasje og kjeller, der de har sine hybler. Det føles godt og trygt å ha barnebarna i huset. 

På mannens 100 års dag sitter hun rolig i familiens midte. Hun orker ikke å si så mye lenger, men hun er fullt til stede og nyter minnene fra et spennende liv sammen med Emanuel.

Familien har akkurat sett på et opptak der Minos forteller levende om sin barndom og oppvekst. Da han kom til Norge var han en av landets første kjente adoptivbarn med røtter utenfor Europa.

Predikant som fem-åring

I opptakene tegnes et bilde av et bemerkelsesverdig barn som begynte å preke allerede som femåring og hadde lest hele Bibelen som sjuåring. 

FAMILIE: Kona Aase (midten) til Emanuel Minos og døtrene deres Oddbjørg (til venstre) og Benedikte minnes sin ektemann og far med varme følelser.Foto: Anne Gustavsen

Like fullt var han en liten gutt full av spillopper. Han kunne gå ned fra prekestolen og minutter etter slå kollbøtte i møtesalen med sine lekekamerater. Da noen i salen klaget på det, tok selveste Pinsebevegelsens gründer, T.B. Barratt ham i forsvar. 

Det er nok heller ingen annen predikant i Pinsebevegelsen som har lekt sisten med den verdenskjente trosforkynneren Smith Wigglesworth. 

Like aktuell i dag

Men først og fremst var Emanuel Minos var en forkynner utenom det vanlige. Det vet også familien å sette pris på. 

Med et livslangt fokus på endetiden og Jesu gjenkomst, var han kjent for sin profetiske tydelighet – alltid rotfestet i Bibelen, men samtidig årvåken og oppdatert på verdens utvikling.

– Pappa var ingen dommedagspredikant, men han var genuint opptatt av hva Bibelen sier om de siste tider – og hvordan det speiler seg i det som skjer i verden. Han satt med NRK, BBC og CNN på, leste bøker, fulgte med og satte alt inn i en bibelsk kontekst, sier Benedikte.

FAMILIEN: Emanuel Minos sammen med sin familie, Fra venstre Benedikte, Oddbjørg, Aase, Emanuel og Iben.Foto: Privat

– Når vi hører gamle opptak av ham nå, så er det slående hvor aktuelt det fortsatt er, det han prekte tidligere. Det han talte om har ikke gått ut på dato. Tvert imot – mye av det han pekte på har bare blitt forsterket, og har skjedd, legger Oddbjørg til.

Mye historisk materiale

Både Benedikte og Oddbjørg har tatt vare på timevis med opptak, både intervjuer og taler. Nå går Benedikte med tanker om å samle materialet som kanskje kan bli til noe mer. 

– NRK kjøpte jo kortfilmen min, «Predikanten», men nå får jeg først jobbe fram en prosjektbeskrivelse og lage en promo, så får vi se, forteller Benedikte. 

Hun har lang erfaring fra både film og TV-produksjon og hennes mann, filmfotograf Gaute Gunnari har filmet unike opptak der Emanuel forteller om sitt liv.

– Det handler ikke bare om å minnes ham, men å gjøre budskapet tilgjengelig igjen. Han hadde en formidlingsevne som gjorde det komplekse forståelig, og han våget å si ting mange kviet seg for. Det er det mange savner i dag, sier Oddbjørg.

Valdresprofetien

Hun peker på fenomenet Valdres-profetien, en profeti overlevert til Emanuel Minos av en eldre dame fra Valdres i 1968. 

Gammel profeti får nytt publikum

– i 1968 la han den i en skuff fordi han ikke trodde det var mulig at dette kunne skje. så fant han den 30 år senere og leste den til stor forundring over hvor aktuell den var blitt. Da begynte han å fortelle om den i sine prekner, forteller Oddbjørg.

I  2015, året etter at Emanuel døde, tok blant annet Aftenposten tak i denne profetien igjen og tilnærmet seg innholdet med respekt og anerkjennelse over at mye av innholdet hadde gått i oppfyllelse.

Tolket tiden

– Han var tidsaktuell med sitt budskap selv lenge etter sin død, konstaterer Oddbjørg.

Begge søstrene Minos er enige om at hadde faren levd i dag ville hans måte å forkynne på og hans tolkning av tiden, hatt tilhørere langt utenfor de kristne kretsene. 

– Måten han satte endetidens tegn i en historisk og bibelsk sammenheng, det er nesten ingen som forkynner slik i dag. Det er en arv vi som familie kjenner ansvar for å holde i live, sier Oddbjørg.

Valdres-profetien som Gunhilda Smehus delte med Emanuel Minos

PROFETI OVER NORGE

Denne profetien ble gitt til Emanuel Minos i 1968. Nedskrevet av Emanuel Minos

Periode med nedrustning og avspenning. 3. verdenskrig. Lunkenhet og frafall. Folk strømmer til Norge fra fattige land.

Nr. 1 En 90 år gammel dame fra Valdres fikk denne visjonen fra Gud. «Jeg så tiden rett før Jesu gjenkomst og utbruddet av den 3. verdenskrig. Hun nevnte 4 ting som skulle skje i Norge i de siste tider. Først ville det være våpenhvile som aldri før. Det ville være en lang fred mellom supermaktene i øst og vest. (i 1968 var den kalde krigen på sitt mest intense). I denne perioden ville det være nedrustning i mange land, også i Norge; og man ville ikke være beredt på krigen som ville komme. 3. verdenskrig vil begynne på en måte som ingen forventet og fra uventet hold.

Nr. 2. En lunkenhet uten parallell vil komme over mange kristne samtidig med en frafallenhet fra levende kristendom. De vil ikke være åpne for forkynnelse og vil ikke høre om synd, nåde, loven, evangeliet, anger og gjenopprettelse. Isteden vil det komme et substitutt; lykkekristendom. Det viktige vil være å ha suksess; være noe. Ha materielle ting, noe Gud imidlertid ikke har lovt oss. Kirker og bedehus kommer til å bli tommere og tommere. Istedenfor forkynnelse vil underholdning, kunst og kultur invadere kirkene hvor det skulle vært omvendelse og vekkelse. Det vil skje rett før Jesus komme.

Nr. 3. Det vil bli en moralsk oppløsning som Norge ikke har sett maken til før. Folk vil leve sammen som gifte uten å være gift. Det vil være mye urenhet før giftemål og mye utroskap. Dette vil bli sett på som normalt og rettferdiggjort fra alle hold. Selv i kristne miljøer. TV vil fylles med slik forferdelig vold som lærer folk å drepe hverandre. Som konsekvens vil det bli utrykt å gå på gatene; folk vil kopiere det de ser. Luften vil fylles opp av mange tv kanaler som bruker sex som underholdning, noe som burde være reservert for ekteskapet. (Dette ble skrevet i 1968 når noe slikt ville bli sett som for utrolig).

Nr. 4. Folk fra fattige land vil strømme til Europa. De vil også komme til Skandinavia og Norge. De vil bli så mange at folk vil begynne å mislike dem og bli harde mot dem. De vil bli behandlet som jøder før 2. verdenskrig. Da vil våre synders mål ha blitt nådd. Tårene strømmer nedover den gamle kvinnens kinn. Så vil Jesus komme igjen og 3. verdenskrig bryte ut. Det vil bli en kort krig og alt jeg tidligere har sett av kriger vil være ingenting mot dette. Krigen vil bli avsluttet ved atombomber. Luften blir så forurenset at det vil bli vanskelig å puste. Konsekvensene av krigen vil omfatte Amerika, Japan, Australia og de rike nasjonene. Vannet blir ødelagt og jorden kan ikke lenger dyrkes. Som et resultat av dette vil det kun bli en rest av menneskeheten tilbake. De som var igjen i de rike landene vil søke seg til de fattigere delene av verden, men de vil være like harde mot oss som vi var mot dem. Den som har sine synder tilgitt og som har Jesus som Frelser og Herre vil være trygg.

– I begynnelsen etter at pappa døde orket jeg ikke høre på talene hans. Det ble for tungt, sier Oddbjørg ærlig. 

– Men nå ser jeg på én preken nesten hver søndag. Det er faktisk veldig spennende å høre ham. Budskapene har absolutt ikke gått ut på dato. 

MIDDAG: Hver uke samles familien til middag i barndomshjemmet der Aase fortsatt bor. F.v.: Oddbjørg ( nærmest), Othilie, Hannah, Gustav, Iben, Mathias, Victoria, Sarah, og Aase.Foto: Privat

DOKTORGRAD. Emanuel Minos studerte ved Oxford University og tok også en doktorgrad i teologi.Foto: Rude E/Oslo Museum

– Hva tror dere Emanuel ville prekt om i dag, hvis han hadde levd?

– Jeg tror han ville vært like klar i dag. Kanskje enda mer. Det er så mye som skjer – og han ville koblet det direkte til Bibelen. Det var det som var hans styrke, sier Benedikte.

Familiemann

Søstrene savner samtalene med mamma og pappa rundt middagsbordet om det som skjer i verden. 

– Det var alltid levende for dem. De diskuterte, undret seg, tolket. Pappa hadde aldri behov for å «uffe» seg – han syntes vi levde i en utrolig spennende tid. 

Storebror Iben bor i Stavanger og hadde ikke mulighet til å være med på familiemarkeringen på farens 100-årsdag, han ønsker likevel å uttrykke hva faren betydde for ham:

– Som pappa var han veldig familiekjær og stolt over alle barna sine. Han ville at vi skulle prioritere utdannelse. Selv mens han studerte i Oxford, så prioriterte han og mamma å sende meg på privatskole, selv om de hadde begrensede pengemidler. Samtidig, var han alltid mest opptatt av at vi tok godt vare på vår udødelige sjel, sier Iben Minos til Dagen.

ARV: Arven etter bestefar formidles videre til barnebarna rundt middagsbordet.Foto: Anne Gustavsen

En stemme for vår tid

– Vi feirer pappa i dag, og det han har betydd for oss som familie – men også for så mange andre. Han levde med en begeistring over at vi kanskje var nær Jesu gjenkomst. Det var ikke skremsel, men håp. Han var levende opptatt av det profetiske ord – og det er fortsatt levende. Han kunne stått på talerstolen i dag, og budskapet ville vært like relevant, sier Benedikte.

emanuel minos valdresprofetien pinsebevegelsen familiesamling profetisk forkynnelse nyheter