Former hostage Ada Sagi to BBC: I understand Hamas doesn't want peace

"I lost my home. I lost my freedom - the whole place that I [have] to go back. Our village - kibbutz - is destroyed," she said.

JUNE 19, 2024 15:46

Updated: JUNE 19, 2024 20:23

Ada Sagi (photo credit: Hostage and Missing Families Forum)

Ada Sagi

(photo credit: Hostage and Missing Families Forum)

Peace activist and former hostage Ada Sagi, 75, told the BBC that since being held hostage in Gaza, she has lost hope that peace between Israelis and Palestinians is possible.

Ada Sagi, 75, is a mother of three and the daughter of Holocaust survivors from Poland. Ada learned Arabic in order to make friends with her neighbors close to Kibbutz Nir Oz and began teaching Arabic to fellow residents of Kibbutz Nir Oz in an effort to better communicate with their Palestinian neighbors.

Her son Noam said that he last heard from his mother at 9:20 a.m. on October 7, when his mother called to say she could hear voices speaking in Arabic outside her home, after which she entered the safe room. She was then abducted to Gaza.

In her first interview since her release, Sagi told Emma Barnett on Radio 4’s Today program that she was held in an apartment by paid guards, that Hamas kept her in a hospital just before her release, and that she now believes the world hates Jews.

“I don’t believe in peace, I don’t, sorry,” Sagi told BBC. “I understand Hamas doesn't want it,” she added.

Kibbutz Nir Oz after the massacre (credit: Chaim Goldberg/Flash90)

She said she is well aware of the remaining 120 hostages in Gaza and urged the government to agree to a new ceasefire and hostage release deal with Hamas, the BBC reported.

Captive in a home with children

Sagi revealed that when she was first taken into Gaza, she and some other hostages were hidden in a family home with children but were taken to an apartment in Khan Yunis the next day because it was too “dangerous.”

The person who held her in their apartment in Gaza was a nurse, she told the BBC, and his wife and children had been sent to stay with his wife’s parents, Sagi recalled.

Sagi shared that she overheard students being paid 70 NIS to watch over them. “It's a lot of money in Gaza because they have no work. And if you have worked not with Hamas, it's no more than 20 NIS for a day,” she said.

Sagi was released in November as part of a hostage-prisoner exchange deal. She said that on that day, she was terrified. On the 49th day of her captivity, Sagi recalled that she and her fellow hostages were told, “You are going home,” which she said she did not believe.

“At lunchtime, they gave us food…they take us by car to Khan Yunis, and we go [un]til the border of Rafah.” They then abruptly returned to Khan Yunis.

When the arrived in Khan Yunis, Sagi recalled that they were taken to a hospital, she believes was Nasser Hospital, and were told, “You are staying here.”

From other testimony of released hostages, 10 hostages in total were placed in Nasser Hospital, one of whom remains in captivity, according to the BBC.

The hospital’s director, Dr. Atef al-Hoot, denied these claims that there were any hostages held in Nasser Hospital, according to the BBC.

“People say that they are not involved. They’re involved…and getting money for each of us,” Sagi said.

During a raid on Nazzer Hospital in February, the IDF said that it detained approximately 200 terrorists inside the hospital and found ammunition as well as unused medicine designated for hostages.

Following her release, Sagi is living in an apartment in Kiryat Gat with other kibbutz residents.

She is writing a book and working with children with ADHD. She also continues to talk about her experience in Gaza.

"I lost my home. I lost my freedom - the place where I [have] to return. Our village - kibbutz - is destroyed," she said.

“I cried good. I'm not an ‘Iron Woman’, like everybody says. Sometimes, you cry, and it's good. My mother would say: ‘To cry, it cleans the eye.’”

The Israel-Hamas war began on October 7 when Hamas launched an attack, in which thousands of terrorists infiltrated from the Gaza border and took more than 240 hostages into the Gaza Strip.

During the massacre, more than 1,200 Israelis and foreign nationals were murdered, including over 350 in the Re'im music festival and hundreds of Israeli civilians across the Gaza border communities.

120 hostages still remain in Gaza captivity.

Norge er et lite land, og en svært liten brikke i et stort spill. Selv om det tidvis kan virke slik i den norske debatten, er det ikke av avgjørende betydning for utsiktene til fred hva statsminister Jonas Gahr Støre beslutter.

Spørsmålet er om dagens store nyhet virker som et lite dult i rett retning, eller om den gjør Norge mer irrelevant.

The Western world follows close behind

Newspaper cartoonist Norwegian

weight class

Wrong weight class

I would love to box in a higher class in the UN Security Council

Panelsamtale om Israel på Bildøy:

Det er ikke Norge som har anerkjent en palestinsk stat, det er noen politikere

PANELSAMTALE: Fra venstre Rachel Suissa, Daniel Aweida, Erik Selle og Lars Enarson i panelsamtale under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy.
Foto: Ingvill Mydland

PANELSAMTALE: Fra venstre Rachel Suissa, Daniel Aweida, Erik Selle og Lars Enarson i panelsamtale under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Foto: Ingvill Mydland

Fra 28. mai har Norge som offisiell politikk å anerkjenne en pale-stinsk stat. I panelsamtale på Norge IDAGs sommer-stevne på Bildøy, var flere ledende Israelvenner tydelige om hva de mener om denne dreiningen.

INGVILL MYDLAND

Journalist

Publisert: 23.06.2024 kl 16:06

Jødiske Rachel Suissa fra Senter mot Antisemittisme (SMA) påpekte at det ikke er Norge som har anerkjent en palestinsk stat, det er noen politikere som har gjort det. Dermed sikret hun kveldens første applaus fra salen.

– Det norske folk er ikke imot Israel, tvert imot. Dessverre støtter man politikere som ikke har kontakt med det norske folk, sa Suissa.

Logisk kollaps

Partileder i Konservativt, Erik Selle påpekte at Arbeiderpartiet er blitt radikalisert.

– Det er like greit at det kommer frem nå, først som sist, så det blir tydelig for borgerne hva Ap egentlig representerer, påpekte Selle.

Han understreker at Senterpartiet applauderer, mens Høyre er helt stille, og mente det i praksis ikke er noen forskjell mellom disse tre partiene, Ap, Sp og Høyre.

– Det betyr at høyre-venstre-aksen bør være irrelevant for alle velgere i dag, sa han.

Selle viste til at Hamas var den første som gratulerte den norske regjeringen.

– Støre sa han gjorde det for å svekke Hamas. Det er nesten så vi må sende hele regjeringen på «Ex.phil.» igjen. Det er en logisk kollaps i det politiske Norge. Vi har ødelagt enhver mulighet til å være en del av en prosess i Midtøsten i fremtiden.

Den internasjonale domstolen

Nylig ville aktor i Den internasjonale domstolen i Haag, ICC, holde Israels statsminister, forsvarsminister og Hamas ledelse ansvarlige for krigsforbrytelser. I den forbindelse ble Erik Selle kalt inn til å delta i Debatten på NRK.

– Jeg tror NRK opplevde saken så spesiell, at noen motrøster måtte komme til. ICC skal i utgangspunktet la nasjonale domstoler håndtere eventuelle brudd på folkedomstolen. Den dagen ICC-aktoren gikk på TV og annonserte at han ba dommerne ta ut arrestordre, måtte etterforskerne hans snu på vei til flyplassen, for sjefen hadde tatt konklusjonen før de fikk etterforske. Det var et rent aktivistisk PR-stunt mot Israel, fremholdt Erik Selle.

Han poengterte at Israel er det land som mest syste-matisk påtaler egne soldater for brudd på etiske regler i hæren, og understreket at de har «de facto» den høyeste etiske standard for krigførende hærer i verden.

– Etter ICCs egne regler er Israel det siste landet som har behov for ICC. Dette er blitt en politisk instans som gir et skinn av at dette er en rettslig ordning, og det er det ikke, tordnet han.

Irrasjonelt hat

Rachel Suissa sa at vi lever i en tid der det er et irrasjonelt hat som råder.

– Det er viktig å ta et steg tilbake og tenke på hvor kommer dette jødehatet fra? Hatet kommer fra noen få, veldig ekstreme islamister som skriker på gaten og går med hakekors. Og så har du venstrefascistene på den andre siden. Du får inntrykk av at de har majoriteten med seg, men sannheten er ikke slik, understreket hun.

Hun sa Norge har vært et demokratisk samfunn i flere hundre år, og dermed tenker utfra et fredelig standpunkt.

– Det er nettopp grunnen også til at 7. oktober skjedde, poengterte Suissa.

– Jødene kunne ikke fore-stille seg at deres venner ville komme med slakt. Derfor klarte ikke jødene å håndtere dette, og hele Europa og USA var i sjokk. Det er veldig viktig at vi hjelper og analyserer dette, slik at samfunnet forstår hva som foregår. Jeg tror at valget som er gjort i EU, hjelper folk å forstå. I stedet for å kritisere Israel, hvorfor ikke kritisere Hamas? Sa hun retorisk.

Mange arabere på Israels side

Suissa minnet om at vi aldri skal glemme at det er lokale arabere som har hjulpet jødene med å få ut alle de fire gislene. Hun viste til at israelske soldater bodde i naboleiligheter av gislene, og hun advarte mot å svartmale alle arabere.

– Problemet er at det er Hamas som har Barth Eide som venn, og vår statsminister som venn. Så vi hører ikke hva araberne i Gaza og muslimer i Norge egentlig sier. Det er få, av alle arabere i Norge, som har deltatt i protester mot Israel, sa hun.

– Vi må stå sammen, men vi må også ha evnen til å trekke oss tilbake og analysere problemet til enhver tid. Skulle IDF ha ønsket å drepe sivile, kunne de drept alle to millioner på en dag. Men tvert imot er IDF en av de mest siviliserte hærer som fins i dag, sa hun.

I strid med folkeretten

Til det repliserte Erik Selle at beslutningen til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om å anerkjenne Palestina, er i konflikt med folkeretten, og i strid med internasjonale avtaler – og Osloavtalen.

– Osloavtalen legger til grunn at partene skal bli enige om den endelige fredsavtalen. Araberne angriper Israel igjen og igjen, og taper hver gang, poengterte han.

– Det er ingen folkerettslig hjemmel for at Israel skal gi bort Judea og Samaria, snarere tvert imot. Er det noe sted Israel har urbefolkning, så er det i dette området. Jødene kommer fra Judea. Vi har en utenriksminister som opererer på radikal aktivisme! sa Selle.

Løgnene

Rachel Suissa advarte mot å la de som lyver, ta over hele dagsorden.

– Jeg bruker aldri ordet palestinere, jeg snakker om arabere, og jeg snakker om jøder. Jeg snakker aldri om et folk som ble oppfunnet i 1964 og 1967. Det fins arabere og jøder – og jeg mener de kan leve i fred.

Erik Selle minnet om at definisjonen på galskap, er å gjenta samme feil mange ganger, og forvente nytt resultat.

– Løgnene mot Israel, er rene fabrikasjonen. Vi må få et folkeopprør mot statskanalen NRK, sa han i panelsamtalen som ble ledet av sideordnet sjefredaktør Trine Overå Hansen.

– Vondt at kristne tror løgnene

Israelsk-arabiske Daniel Aweida sa at han synes det er trist at Norge valgte den siden de valgte, da de støttet den palestinske staten.

Aweida poengterte at det som er mest vondt, ikke er at hele verden er imot Israel – for det er ikke noe nytt, men det er når de kristne tror på alle løgnene.

– Du trenger ikke å være ekspert for å skjønne det. Når du ser på media, så stiller de aldri de første spørsmål folk vil stille seg: Som, hvorfor var det tunneler under et sykehus? Og hvorfor var det våpen i en skole?

– Jeg er fortsatt glad i Norge, og fortsatt glad i Israel. Vi må fortsette å be for lederne, selv om jeg langt fra er enig med det de gjør, sa han.

Aweida sa at nesten alle i Israel kjenner noen som ble drept under massakren den 7. oktober. Det er et traume som oppleves veldig nært, av hele befolkningen.

– Det er langt fra å være en normalsituasjon. I tillegg er det hundre tusen som er flyktninger i eget land, når hele nord i Israel nå er i flammer.

Norsk-israeleren poengterte at i norske medier ser det ut som at Israel er «glad i krig», og vil ut i krig. Men han minnet om at de som sendes ut i krig, er han som er i banken eller ingeniøren din eller advokaten din.

– Det er nesten verre å ha noen du kjenner i Gaza, enn å være i Gaza selv. Jeg tror ingen i Israel er upåvirket av situasjonen, sa Daniel Aweida, som selv har tjenestegjort i IDF fra 2013 til 2017.

Bønn og faste

Den svenske Israel-forkynneren Lars Enarson fremhevet at bønn og faste er nøkkelen til å få til et skifte i dette politiske klimaet.

– Det er vi som har det avgjørende ordet, om vi går inn i bønn. Vi må gjøre det vi kan for å be om en forand-ring. Norges beslutning må bli en vekkerklokke til å forandre situasjonen, sa Enarson.

Han understreket at det er oppfyllelsen av det profetiske ord at hele verden skal vende seg mot Israel.

– Sverige har ligget i for-kant i denne utviklingen. Vår statsminister Olof Palme var den første leder i den frie verden som anerkjente Jassir Arafat som statsmann.

I 2014 anerkjente Sverige den ikke-eksisterende staten, påpekte han.

Kommentarartikler

Michal Rachel Suissa (SMA):

Norges feilslåtte Israelspolitikk får konsekvenser

Antisemittisk stemningsbølge: Vi konstaterer bare, og beklager, at i dette tilfellet var den diplomatiske «ryggraden» ikke sterk nok til å motstå fristelsen til å sanke stemmer på en antisemittisk stemningsbølge. Vi kommer til å få se mye mer av dette både i Norge og i Amerika ettersom valgdagene nærmer seg, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Den norske reaksjonen på at Israel tilbakekaller akkrediteringen for 8 diplomater, som etter vedtak i den norske regjeringen nå representerer Norge i «staten Palestina», må bygge på en svært spesiell og utvidet tolkning av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem. Å sideakkreditere diplomatisk personale til en annen stat enn mottakerstaten, er svært vanlig, men det forutsetter at mottakerstaten godtar den dobbelte rollen.

Michal Rachel Suissa

Senter mot antisemittisme (SMA)

Publisert: 15.08.2024 kl 08:40

I det aktuelle tilfellet har man fra norsk side gitt diplomatisk personale oppgaver i forhold til en ikke-eksisterende stat, hvis eksistens man anerkjenner innenfor mottakerstatens internasjonalt anerkjente grenser. Dette kan Israel som mottakerstat ikke se annerledes på enn som en fiendtlig handling som bryter med ethvert formål og prinsipp for diplomatisk samkvem.

Vi må spørre hva som er beveggrunnen for norske myndigheters behandling av en tradisjonelt vennligsinnet stat på denne måten.

Hvordan ville norske myndigheter reagere dersom en stat Norge har diplomatisk forbindelse med skulle erklære anerkjennelse av en ny stat innenfor Norges grenser, som dessuten hadde som langsiktig mål å utslette Norge fra kartet, og så kreve godkjent sideakkreditering av ambassadøren til denne nye staten? Kan man virkelig kalle seg en venn av Israel når man, år ut og år inn, støtter en gruppe arabere ledet av terrororganisasjoner som krever å få anerkjennelse av en stat - som aldri har eksistert – på Israels ruiner?

Israel har omsider fått nok av norske politikeres årelange og ensidige politikk mot Israel og den vedvarende støtten til terrororganisasjonene Hamas og PLO, samt utallige milliarder av nordmenns skatte-kroner i støtte. Ikke bare er utenriksminister Barth Eide en «persona non grata» i Israel, men nå gjelder det samme også åtte norske diplomater.

Snøballen begynte for alvor å rulle med rådet Hans Majestet Kong Harald fikk – om ikke å kondolere jødene, etter den blodige massakren Hamas uførte på forsvarsløse sivile. På grunn av Norges feilslåtte utenriks-

politikk i over 30 år, og politikernes ensidige støtte til en ikke-eksisterende stat som terrororganisasjoner ønsker å bygge på Israel ruiner, sitter vi i dag, dessverre, tilbake med at Norge for jøder flest er et antisemittisk land en jøde bør rømme fra. Dette er jo svært beklagelig, fordi nordmenn flest ikke er negative til Israel. De ble jo heller aldri spurt om de var med på å støtte politikernes fiendtlige politikk mot Israel.

Det virker som om norske myndigheter ikke lenger anser seg forpliktet til å overholde folkerettens bestemmelser i Norges forhold til Israel. Man fanges av politiske stemninger og tenker på hva som kan gagne en selv ved neste politiske valg. Dette er et fenomen vi kan observere også i andre land.

I USA stunder det mot presidentvalg, og vi kan klart observere at forholdet til utlandet – utenrikspolitikken – er blitt en salderingspost i valgkampen. For noen er det viktigere å vinne stemmer ved neste valg enn å stå rakrygget sammen med venner og allierte i andre deler av verden. De som velger å svikte vennligsinnede land for å sikre stemmer, gjør dette med kynisk overlegg.

I forholdet til Israel er slik atferd desto gunstigere, fordi det er så lett med de statsfinansierte medienes hjelp – å skape en slags «moralsk aksept» og troverdighet for denne politikken. Dette er antisemittismens mest effektive virkemiddel. Utenriksminister Israel Katz, ved det israelske utenriksdepartementet, har derfor omsider trukket tilbake den diplomatiske akkrediteringen til åtte norske diplomater som har hatt ansvar for Norges støtte til det såkalte «Palestina».

Israels utenriksminister sier i en kommentar at «de som angriper oss og fører en ensidig politikk mot oss, vil betale en pris». Men den prisen er hverken høy eller uventet: – den er både logisk og forutsigbar og burde ha kommet for lenge siden. Å behandle en stat i strid med inngåtte avtaler får akkurat slike konsekvenser. Ingen skal få oss til å tro at denne reaksjonen ikke var innkalkulert i kostnadsbildet da Regjeringen drøftet og vedtok å anerkjenne en palestinsk stat innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrenser.

Man kan lure på om en feilaktig forestilling om Israels ubegrensede vennskap til Norge, til enhver tid, også er innkalkulert i politikernes kamp mot Israel.

Såpass diplomatisk og juridisk innsikt vet vi at det finnes i departementskontorene. Vi konstaterer bare, og beklager, at i dette tilfellet var den diplomatiske «ryggraden» ikke sterk nok til å motstå fristelsen til å sanke stemmer på en antisemittisk stemningsbølge. Vi kommer til å få se mye mer av dette både i Norge og i Amerika ettersom valgdagene nærmer seg. Det avslører en desperasjon over manglende evne hos de styrende til å innfri folkets forventninger til sine ledere. Så tyr man til det eldgamle trikset å finne noe å anklage jødene for. Det avleder for en stund oppmerksomheten mot egne feil og mangler.

Den norske utenriksministeren Espen Barth Eide ble intervjuet på NRKs Dagsnytt18. Han prøvde å late som om det er kun Netanyahu-regjeringen som er årsak til at han og norske diplomater er blitt «persona non grata» i Israel. Realiteten er svært annerledes enn den han forsøker «å male», slik han nylig formulerte seg i NRKs Dagsnytt18. Han sa blant annet:

«… nå er det veldig mye fokus på å bygge den palestinske staten, som jo er en forutsetning for at de til slutt kan snakke sammen om en endelig løsning og det å løfte kapasiteten og evnen til å levere og til å ta vare på borgernes sikkerhet og grunnleggende tjenester for de palestinske myndighetene, som jo nettopp er det motsatte av Hamas, – altså som jo nettopp er de som forsøker – som har sagt fra seg enhver bruk av vold mot Israel og faktisk levert på det siden Oslo-avtalen, – altså de som nå fortsatt ønsker, – altså moderate krefter som ønsker en positiv utvikling. Det er det vi prøver å redde nå. Det mener jeg er helt riktig …»

Vi forstår at dette er Regjeringens oppfatning, men vi kan ikke helt overse at for bare litt over en uke siden møttes PLO-representanter og Hamas i Beijing til forsoningsmøte, hvor de bila sine interne stridigheter og avga en høytidelig erklæring om dette. Er det denne avtalen som får norske myndigheter til å fantasere om «moderate krefter» som er «det motsatte» av Hamas?

Nylig ble to israelere myrdet av folk som fulgte oppfordringen fra palestinsk norskfinansiert fjernsyn om å drepe jødene, èn for èn. Det lyder ikke særlig moderat – slik Barth Eide vil ha oss til å tro.

Realiteten er at den tostats-løsningen som forfektes aldri kommer til å bli virkeliggjort.

Norge burde heller konsentrere seg om å oppfylle sine inngåtte diplomatiske forpliktelser.

Israel og det jødiske folket er som i ei skrustikke

DEBATT: Ap-leiar Jonas Gahr Støre og Høyre-leiar Erna Solberg i duell under partileiardebatten i Arendal kultur- og rådhus under Arendalsveka tidlegare i august. Foto: Heiko Junge / NTB

Det jødiske folket veit ikkje sitt eige beste, men det veit den norske regjeringa.

Debatt

Johannes KleppaBergen

Publisert: 21.08.2024 16:03Sist oppdatert: 16:03

Det siste året har eg skrive om Israel fleire gonger, men eg gjer det enda ein gong. Frå ei side sett er det ikkje noko nytt å skriva om, fordi krigen i Gaza framleis held på og kritikken mot Israel er vedvarande.

Samstundes er det slik at Israel og det jødiske folket er som i ei skrustikke som stadig vert pressa meir saman. Det er forunderleg å høyra kva som vert sagt og sjå kva som vert gjort. Det er som ein ikkje trur sine eigne augo og sine eigne øyra, sjølv om ein har vorte van med å høyra og sjå det meste.

Midt i Israel sin forsvarskrig mot terrororganisasjonen Hamas etter det blodigaste angrepet i Israels nyare historie, finn Noreg det for godt å anerkjenna det ikkje-eksisterande landet Palestina. Det kom raskt takk og gratulasjonar frå Hamas, naturleg nok. Det var jo som eit handslag til Hamas og deira kamp mot Israel, sjølv om det naivt nok ikkje var meint slik.

Den norske regjeringa seier seg å vera ven av Israel, men det er ein type venskap som Israel takkar nei til og verner seg mot. Noreg har mista sin tillit i Israel, og det er fullt forståeleg. Med det har landet vårt spela seg ut over sidelina med tanke på å bidra til fred i Midtausten og betre levekår i Gaza, sjølv om det ikkje er den store katastrofa. Vi har lett for å overvurdera kva innverknad og betydning vi har.

Noreg brukar like sterke ord i kritikken av Israel som vi brukar mot Hamas. Angriparen og terroristen vert altså stilt likt med den som forsvarar seg mot terror og kjempar for å overleva.

Når vi høyrer utanriksministeren, er det som han har gått heilt av skaftet i alt som har med Israel, Hamas og Midtausten å gjera. Det verkar som han er slått med politisk blindskap, slik at han berre går vidare på sin veg bort frå ein seriøs og konstruktiv posisjon i Midtausten-konflikten.

Under partileiardebatten i Arendalsveka gjekk statsministeren ut i eit svært engasjert forsvar for det regjeringa har gjort, at det var positivt i situasjonen og at regjeringa difor ville gjera meir av det same. Han utviste eit engasjement som faktisk overgjekk det utanriksministeren har vist.

Statsministeren fekk seg endatil å hevda at anerkjenninga av «staten» Palestina og Noregs støtte til mange kritisk vedtak og Noregs eigen kritikk mot Israel, var til beste for Israel. Det jødiske folket veit med andre ord ikkje sitt eige beste, men det veit den norske regjeringa.

Høgre-leiar Erna Solberg var i debatten med statsministeren eit hakk betre enn han, men sakleg sett var avstanden svært liten. Det er med andre ord lite von om betring ved regjeringsskifte og statsministerskifte. Solberg sin argumentasjon var pragmatisk, ikkje prinsipiell og utan substans. Det var strengt tatt berre tidspunktet for anerkjenninga av Palestina som var feil, og hovudgrunnen for det var at Noreg med det spelte seg ut over sidelina med tanke på Israel og Midtausten.

I det politiske miljøet er tostatsløysinga eit mantra, sjølv om det er aldri så urealistisk. Endatil i ein situasjon der Hamas som styrer i Gaza, har vist sitt sanne og brutale andlet, vert det ikkje sagt eit ord om kva krav som må stillast til Hamas og PLO om det skal verta ein palestinsk stat. Det er einsidig press på Israel for å få dette til, og det midt i ein krig der Israel kjempar for sin eksistens.

Det vert hevda at det er den noverande statsministeren med si «ytterleggåande» regjering som hindrar ei tostatsløysing. Det verkar som verken politikarar eller media har fått med seg at det i Israel no har vokse fram ein sterk motstand mot ein slik stat, og at Knesset med stort fleirtal nyleg sa nei.

Hamas og alle som støttar Hamas har gjort tanken på ei tostatsløysing uhaldbar for Israel. Dessutan er det nok palestinske, det vil seia arabiske, statar frå før. Derimot er det berre ein – og det ein svært liten – jødisk stat, Israel.

Det avgjerande hinderet for ei tostatsløysing er likevel Hamas, PLO og palestina-arabarane sjølv, fordi desse er muslimar og mange er islamistar. Islam har kort og godt ikkje rom for ein jødiske stat, i alle fall ikkje i Judea, Samaria og Galilea. Der skal det vera ein stat, og denne skal vera muslimsk – kosta kva det kosta vil.

Les også

Hizbollah har skutt 55 raketter mot Israel

Det burde ein statsminister og ein utanriksminister – og ein statsministerkandidat – vita, men det er mogleg å stilla for store krav til innsikt i religion.

Media burde også vita det, men det er kanskje ein illusjon å tenkja det. Dei som absolutt må vita det, er professorar og andre ekspertar på Midtausten. Dersom dei ikkje veit det, er det eit ufattelege kunnskapshol i deira ekspertise. Dersom dei veit det, men overser det, er det ein skandale og det undergrev tilliten.

Om Hamas og PLO skulle godkjenna ei tostatsløysing vil det berre vera som eit stadium på vegen til ei einstatsløysing, og då ei styrking av posisjonen sin i denne samanhengen.

Eit siste moment til undring, er omtalen av Hamas sin fremste politiske leiar som vart drepen av Israel i Iran. Han vart stadig omtalt som «moderat». Når ein kan omtala mannen som hadde det øvste politiske ansvaret for massakren 7. oktober, som «moderat», har ein tømt ordet for innhald.

I tillegg har ein sagt at kreftene i Hamas er enda sterkare, mørkare og meir destruktive enn det som kom til uttrykk i dette demoniske terrorangrepet. Likevel vil ein altså oppretta ein palestinsk stat som er nøydd til å vera på basis av islam, og det utan å avklara korleis staten skal vera og opptre før ein opprettar han.

Då legg ein berre til rette for enda meir terror mot Israel enn det vi alt har sett alt for mykje av.

Innlegget vart fyrst publisert på heimesida til Misjon Sarepta.

Les også

Hamas har en erklært politisk strategi om å fremstille egen lidelse som et blodbad

Les også

Nekter å svare på om Hamas har ansvar for sivile lidelser på Gazastripen

Meninger

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Amir Tsarfati

It’s always good to remember that the Palestinians were invented in 1968 by Yassir Arafat (trained & guided by the USSR)

Until that point they were Arabs. Ironically, It’s the Jews that were known until 1948 as Palestinians. They obviously turned Israelis when Israel was born. The term Palestinians was vacant and in 1968 following Israel’s June 1967 stunning victory of the Six Days War, the Soviets decided that it’s time to go ahead with this fake invention to combat Israel’s very existence.

FREDSFORSLAG: Ehud Olmert ledet Israel mellom 2006 og 2009. Nå kommer det frem nye detaljer rundt hans fredsforslag i 2008.

Foto: Seth Wenig / AP / NTB

Israel tilbød palestinerne å dele Jerusalem – Abbas sa nei

For første gang viser tidligere statsminister Ehud Olmert frem detaljerte kart over hvordan han ønsker å dele land med palestinere for å skape fred.

Håvard LiedJournalist

Publisert 25.02.25 - 10:30 Sist oppdatert 25.02.25 - 10:42

– I løpet av de neste 50 årene kommer du ikke til å finne en israelsk leder som gir deg dette tilbudet igjen.

Sitatet kommer fra Israels tidligere statsminister Ehud Olmert, som i 2008 ønsker å inngå en tostatsløsning med palestinernes presient Mahmoud Abbas.

– Signer, signer – la oss skape historie, oppfordret han sin palestinske motpart.

Ville gi bort en del av Israel

Det har lenge vært kjent at Olmert ønsket å gi palestinerne store deler av Vestbredden. Nå kommer nye detaljer frem i en ny dokumentar som skal vises på BBC.

KART: Ifølge BBC er det første gangen dette kartet over Ehud Olmerts delingsforslag, vises frem i media.Foto: Skjermdump / BBC

I avtalen som ble lagt frem skulle palestinerne få 94 prosent av Vestbredden, samt 4,9 prosent av Israel. Det skulle bygges en tunnel eller motorvei mellom Gazastripen og Vestbredden, og jødiske bosettere på Vestbredden måtte tvangsflyttes.

Da Ariel Sharon i 2005 beordrer at jødiske bosettere skulle flyttes fra Gazastripen, vekket dette sterke reaksjoner i Israel – spesielt fra religiøse og høyreorienterte partiet. Olmerts forslag ville ha ført til at langt flere bosettere måtte flytte.

I dag bor det over en halv million israelere på Vestbredden.

Foreslo å dele på Jerusalem

I tillegg åpnet Olmert for at både palestinerne og Israel skulle få ha hver sin hovedstad i Jerusalem, mens gamlebyen skulle administreres av både Israel, en palestinsk stat, USA, Jordan og Saudi-Arabia.

Israel har siden 1967 hatt militær kontroll over hele Jerusalem, og for dagens statsminister, Benjamin Netanyahu, har det vært uaktuelt å godta en inndeling av byen.

I 2020 anerkjente Donald Trump Jerusalem som Israels udelelige hovedstad.

Palestinerne takket nei

Ifølge BBC ønsket Olmert at Mahmoud Abbas skulle signere forslaget om en tostatsløsning da de møttes, men Abbas ville ta med seg forslaget for å se nærmere på det.. De ble i stedet enige om å møtes igjen for å jobbe videre med forslaget, men dette møtet fant aldri sted.

På dette tidspunktet hadde allerede Ehud Olmert signalisert at han ville gå av som statsminister, og det gjorde han også året etter.

Partifelle Benjamin Netanyahu tok over, og noe liknende forslag som ville gi palestinerne så store landområder, samt Jerusalem som hovedstad, har aldri blitt foreslått siden.

vestbredden mahmoud abbas jerusalem israel

DEBATTINNLEGG

Facebook snur: Stopp Antisemittisme på NRK er åpnet

Administrator On Elpeleg er både sjokkert og kjempeglad.

– Sjokkert

– Klarte å beskytte ytringsfriheten

Kalte Hamas-sympatisører «nyttige idioter». Da ble Facebook-gruppen slettet

Jøde bosatt i Norge vil gå til domstolen for å få tilbake retten til å ytre seg om det han mener er antisemittisme i NRK.

– Brukt til å dokumentere

Mener det handler om ytringsfrihet

Anker til forliksråd

– Det er farlig

Den virkelige bevegelsen

– Er ikke ekstremist

Sylvi Listhaug startet landsmøtetalen sin med å snakke om internasjonal politikk – og gikk rett i strupen på regjeringen.

Kenneth Fjell Rasmussenkenneth@dagen.noNTB

– Israel har rett til å forsvare seg

– Sammenhengende nedtur

Jernteppe

Forsker mener bilde av Eide med Palestina-aktivist er problematisk

– Bensin på bålet

– Representerer ikke Eides syn

Forsker mener Barth Eide-bilde kan skape trøbbel: –⁠ Veldig alvorlig

Kortversjonen

– Uvanlig kritikkverdig

– Er hverken mot Israel eller Nato

Utlevert til Frankrike

"I lost my home. I lost my freedom - the whole place that I [have] to go back. Our village - kibbutz - is destroyed," she said.

Captive in a home with children

Israel tilbød palestinerne å dele Jerusalem – Abbas sa nei

For første gang viser tidligere statsminister Ehud Olmert frem detaljerte kart over hvordan han ønsker å dele land med palestinere for å skape fred.