Barnet i Betlehem snudde verden på hodet for alltid

| Meninger

BETLEHEM: De første som tilber verdens konge er enkle sauegjetere. Bildet viser et veggmaleri i Gloria in excelsis Deo-kapellet på Hyrdemarkene.Foto: Kenneth Fjell Rasmussen

Friedemann StarckEldste i menigheten Godt Håp på Nesttun i Bergen

Publisert 21.12.25 - 20:30

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Året er 27 BC. Octavian har vunnet over alle sine rivaler. Først beseiret han generalene Brutus og Cassius – de som hadde myrdet hans adoptivfar Julius Cæsar. Så vant han over Marcus Antonius og hans kjæreste Cleopatra, dronningen av Egypt. 

I år 27 f.Kr. ga det romerske senatet ham navnet Augustus. Han kalte seg Cæsar og Imperator. Etter noen få år hadde han samlet herredømmet over det meste av Europa og hele middelhavsområdet. Han hersket over verden. Cassius, Brutus, Antonius og Cleopatra var blant de mange som måtte dø på Octavians vei til all makt.

Keiseren kaller seg «Sønn av Gud». Han lot seg tilbe som «Herre og Frelser». Han var et menneske som ble gud. Han hadde brakt fred til jorden.

Pax Romana - den romerske fred. Freden som ble opprettholdt med jernhånd. Det var utallige legioner, romerske soldater og et nettverk av romerske provinser der guvernørene passet på at enhver motstand mot det romerske herredømme ble slått ned på. Opprørerne ble henrettet - gjerne ved å spikre vedkommende på et kors. Pax Romana skulle opprettholdes og Augustus Cæsar var Romernes gud. 

Rundt to tiår inn i regjeringstiden til Augustus, skjer det noe i utkanten av imperiet – i Judea og Galilea. Noe som vil endre verden for alltid. I denne avkroken, mottar en ung kvinne - Maria - et budskap fra en Engel. Budskapet kjenner hun godt til. Det handler om «Messias» eller «Kristus»  på gresk. Han som de gamle jødiske skriftene snakket om. Profeten Jesaja hadde skrevet om at en av kong Davids etterkommere skulle bli konge igjen og fri ut sitt folk. 

Herrens håp

Maria kan sitere de gamle skriftene på rams, kanskje kunne hun til og med lese. Selv om hun er en enkel jente, så kommer hun fra et folk som setter lærdom høyt. Hun visste at en Davids sønn skulle bli konge igjen. Og at han skulle bli mye større enn Augustus Cæsar i Roma. 

Det som sjokkerer er at det var hun - vesle møy Maria - som skulle bli hans mor. Hennes sønn skulle bli en større Herre og Frelser enn den romerske keiseren. Han skulle kalles Mektig Gud, Evig Far og ikke minst Fredsfyrste. Kongedømmet hans, sa Jesaja, skulle aldri ta slutt. Engelen sa alt dette direkte til henne. En evig konge skulle bli født. Maria blir overveldet over at tiden er inne og at hun skulle bære ham frem. Han som profetene snakket om. Han som skulle sette sitt folk fri. Som skulle velsigne hele verden. 

Engelen sier til Maria at barnet som hun skal føde er «Guds Sønn». Imperator Augustus hadde tatt denne tittelen, men dette er større. Marias sønn er virkelig sønnen til den levende Gud. Abrahams, Isaaks og Jakobs Gud. Gud selv skulle bli menneske. Maria er ydmyk, hun tar imot oppgaven. 

Maria bryter ut i en lovsang: «Magnifikat - Min sjel opphøyer Herren.» 

Maria lovsynger av hele sitt hjerte. I hennes sang profeterer hun om Messias. Profetier hun har hørt lest opp i den lille synagogen i Nasaret. Der ble disse eldgamle tekstene lest hver sjabbat. De samme tekstene som Georg Händel senere skal bruke i sin musikal «Messias». Maria synger høyt om han som forbarmer seg, om han som styrter fyrster fra tronen, som metter de sultne og som løfter opp de lave. Hun takker Gud for at han har sett henne personlig. At han frelser henne. Den evige Gud, Davids Gud, har sett Maria. Og Maria har fred. Helt trygg er hun, i en muligens ganske ukomfortabel situasjon som ugift gravid kvinne i en galileisk landsby.

Maria føder og kaller sønnen Jesus. Det betyr «Gud frelser». Gud har virkelig blitt Menneske - ikke i hovedstaden Roma, ikke i keiserens familie - men i Betlehem. Guds sønn blir født av en ydmyk jente fra bygda. De første som tilber verdens Konge er enkle sauegjetere. Verden har blitt snudd på hodet for alltid. Jesus er konge for alltid, Gud har for alltid blitt menneske. 

Jesus Kristus har ikke slått Augustus Cæsar på slagmarken, men ved å bli født inn i en fattig familie i en småby. Ved å bli spikret av Cæsarens guvernør til et kors. Det var veien til seier. Jesus sier senere til guvernøren Pilatus: «Mitt rike er ikke fra denne verden. Hadde det vært det ville mine venner kjempet for meg.» Pilatus dømmer ham likevel kynisk for oppvigleri og korsfester ham under den ironiske overskriften «Jødenes Konge». 

Julens budskap om vår opprinnelse

Ser seier og verdensherredømme slik ut? At en fattig predikant med tilsynelatende tvilsom opprinnelse uten fast bopel som blir henrettet skulle tilbes som vår Herre? Høres det litt vilt ut? Det var det mange som tenkte denne gangen. Apostelen Paulus sier noen år senere at budskapet om at Jesus på korset skal være Herre er et stort irritasjonsmoment for jødene og virker helt idiotisk for romerne.

Det er jul i Norge, mer enn 2000 år etter Kristus og 4000 kilometer fra Betlehem og vi feirer igjen at Jesus er født. Idag er vi ikke bare gjetere, men industriarbeidere og advokater, studenter og husmødre, unge og gamle. Vi feirer han som er vår oppstandne konge og frelser. Vi som følger Jesus deler jevnlig brød og vin med andre kristne, idet vi feirer og tilber ham. Vi er i godt selskap med sauegjeterne i Betlehem. Vi reflekterer over hvordan Jesus skal påvirke våre liv i 2026. Vi har blitt til et rike der Jesus er konge. Kristus har mer makt i våre daglige liv enn Augustus hadde over romerne. 

Jesus har virkelig snudd verden på hodet - det er et historisk faktum. Augustus sitt hus er en ruin i dag. Jesus og hans etterfølgere brukte ikke makt, men måtte tåle forfølgelse. Etter 300 år snudde likevel den romerske keiseren og ble selv en kristen. Jesus vant over Cæsar og hans imperium.

Jesus fra Nasaret, født i Betlehem, korsfestet av Cæsar sin mann, stått opp fra de døde, har grunnlagt sin menighet, sin kirke. Han inviterer deg og meg til å være del av den. Idag er vi millioner av mennesker som følger Jesus, mange flere enn det var innbyggere i det romerske imperium. I 2025 tilber vi Jesus i hvert land, kanskje i hver by på kloden. Han tilbes i så å si alle språk som finnes. Man kunne nesten sagt: Imagine all the people, a brotherhood of man. Imagine - I wonder if you can. 

Vi som følger Jesus søker ikke politisk dominans. Jesus kaller oss til å vinne hjerter. Jesu kongerike skal vokse helt uten vold og maktbruk. Når makt og våpen involveres gjør vi imot det Jesus har lært oss, og det er en stor tragedie. 

Jesus er fredsfyrsten som har snudd verden på hodet. Pax Romana var ikke frivillig. Men å ta imot Kristi fred er opp til oss. Jesus vil ha frie mennesker som ut av fri vilje takker ja til ham. Det er jo poenget med hele historien. Han sa «De siste skal bli de første.» og «Salig er de ydmyke, for de skal arve jorden.»

Åpen julefeiring: – Hadde lyst å gjøre noe annerledes

Gud søker folk som vil tilbe han. Gud inviterer deg til å være med. Gud elsker deg og vil gjøre deg skikkelig levende. Det du har gjort galt i livet ditt vil han tilgi. Ingenting som du har gjort skal være i veien lengre i forholdet mellom Gud og deg. Gud vil bo hos oss. Gud elsker deg - han vil at du skal elske han. Han ønsker fred med deg. Han ønsker å være en god far for deg, Han vil ha deg som sin datter eller som sin sønn. 

Augustus og hans likesinnede elsker seg selv og elsker makt og er villige til å ofre andre. Gud er omvendt. Gud elsker verden så mye at han ga sin eneste sønn - så alle som tror på ham ikke går fortapt, men får evig liv. Det er julebudskapet. Gud ble menneske for å sette oss fri. Kom, bli med oss - vi blir stadig flere. Jesus gir mening! Jesus gir fred. Til deg personlig - om du vil. Ha en velsignet julefred!

meninger pax romana maria betlehem jesus kristus augustus cæsar