Børst støvet av den lilla tiden
| Debatt
FØR ADVENT: Den sekulære julen må nok bare få seile
sin egen sjø, med pepperkaker i oktober, juletrær i november og maksimalistisk
julestemning hvor enn man vender blikket, skriver skribenten.Foto: Vidar Ruud /
NTB
Ruth Elise Hellandkulturskolelærer og hjemmeværende småbarnsmor
Publisert 21.11.25 -
11:40 Sist
oppdatert 21.11.25 - 11:41
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
Det er november, men julen er tilsynelatende godt i gang allerede. Jeg
tror ikke det er særlig nyttig å komme med en tirade mot samtidens
hyperkommersielle og overfladiske førjulskalas.
Den sekulære julen må nok bare få seile sin egen sjø, med pepperkaker i
oktober, juletrær i november og maksimalistisk julestemning hvor enn man vender
blikket – lenge før advent er i gang.
Men midt oppi dette stiller jeg meg noen spørsmål: Hvorfor er vi
kristne så slepphendte med våre egne skatter og somler dem bort i
likegyldighetens glemsel? Hvorfor er vi ikke mer bevisste på å være en motvekt
og forvalte våre egne tradisjoner klokt og godt?
Jeg tror advent er en sånn skatt som er faretruende nær å gå tapt.
Derfor har jeg så lyst til at flere skal reflektere litt over det enkle faktum
at advent kommer før jul. Og at advent er noe annet enn jul. Og at
advent er verdt å ta vare på.
Har det noen betydning, da? Julestemningen trengs jo i høstmørket, kan
vi ikke bare strekke den ut og begynne så fort månedene slutter med -ember? Det
får selvsagt bli opp til hver enkelt, men jeg vil gjerne fremheve fire gode
grunner til å tørke støv av advent og la den få sin rettmessige plass i stua
fram til lille julaften:
1. Forventninger og forberedelser
Advent er fasten før festen. Disse ukene er forberedelsestiden som
trengs før høytiden – for praktiske gjøremål, men mest av alt for hjertet. Å
leve i forventningen med tålmodighet, holde igjen med nøkternhet, se framover
og glede seg, ett lys om gangen, én luke om gangen, lilla før rødt, kun
smaksprøver, forsøk på ro, undring og ettertanke midt i julestria – det er
verdt å hegne om!
Å gi barna følelsen av «snart, men ikke ennå». For hvor stas er det
egentlig med selve julehøytiden hvis man har levd i overdådig jul helt siden
midten av november?
2. Innhold og budskap
Denne perioden har en annen bibelsk tematikk enn julen. Dette er nemlig
den tiden i kirkeåret der vi feirer at Jesus er konge – annerledeskongen som
til hosiannarop red inn i Jerusalem på et esel. Vi venter på ham som én gang
kom som et lite barn, som kommer til oss hver dag, og som én dag skal komme
igjen.
Jeg tror advent er en sånn skatt som er faretruende nær å gå
tapt.
Forventningen om Jesu gjenkomst står sentralt i adventstiden. Viktige
perspektiver vi ikke bare kan hoppe elegant over, og absolutt ikke noe å sløse
bort til fordel for en forskuttert julefeiring.
3. Kalenderen
Det har skjedd en uheldig høytidsforskyvning de siste årene. Både til
jul og påske. Høytidene feires på forskudd og rundes av omtrent akkurat når de
egentlig begynner. Det tristeste er at vi kristne er temmelig gode på å la våre
egne høytider vannes ut, for eksempel ved å nedtone advent før jul og utelate
fastetid før påske, og på den måten vil jeg påstå at vi bidrar vi til vår egen
sekularisering.
VENTETID: Det finnes mange fine adventstradisjoner man skusler bort
hvis man tar julen på forskudd, mener Ruth Elise Helland (bildet).Privat
Kirkeåret har i utgangspunktet en dynamisk veksling mellom hverdag og
høytid, faste og fest, der skifter og tematikk har en sterk indre sammenheng og
oppbygning. Å kutte ut forberedelsesperiodene er å gjøre de kristne festene til
noe statisk og monotont, noe som feires mer på populærkulturens premisser enn
på kirkehistoriens.
Julen varer dessuten egentlig til godt uti januar, så hvis man skiller
tydelig mellom advent og jul, er man kanskje ikke lei av julen før den faktisk
er over på ordentlig.
4. Røtter og tradisjoner
Det finnes mange fine adventstradisjoner man skusler bort hvis man tar
julen på forskudd. Jeg er overbevist om at vi gir kommende generasjoner en gave
ved å la dem bli kjent med sine kristne røtter og tradisjoner. Livet blir
rikere og mer variert ved å gjøre forskjell på dager og tider, og verdifulle
familietradisjoner skapes.
Kirkeåret – en gavepakke
Jeg tror at disse fire punktene rommer stor rikdom og har en betydning
som strekker seg forbi kategorien «smak og behag». Som småbarnsmor er det
viktig for meg at familien vår prøver å leve i dette, helt fysisk og konkret,
midt i hverdagslivet. Men å være opptatt av å leve det liturgiske året kan være
et ensomt prosjekt.
Jeg skulle ønske at å være motstrøms på denne måten var noe vi i større
grad gjorde i fellesskap som kristne. Det vanlige er dessverre å svi av alt før
festen egentlig begynner, og så rydde alle synlige spor tilbake i skuffer og
skap når feiringen egentlig burde være i startfasen. Skyldes det mangel på
kunnskap, likegyldighet, eller har bare de fleste en helt annen måte å forstå
dette på?
Kirkeåret er nok for mange et ukjent konsept, og det er heller ikke så
mange år siden jeg oppdaget verdien av dette selv. For de nysgjerrige kan Peter
Halldorfs inspirerende bok «Hellig år» være et godt sted å begynne. I forordet
kan vi lese:
«Kirkeåret, eller det liturgiske året som det også kalles, er en måte å
feire og å leve seg inn i de store hendelsene i Jesu liv. Fra jul til påske,
fra pinse til advent følger vi Jesus gjennom evangeliene og lar våre liv
innpodes i hans liv. Hvert år er et prisme som får sitt lys fra Kristus og lar
det bli reflektert i skiftende farger til ulike tider i løpet av året. Hver
høytid gjenspeiler ett aspekt av troens mysterium. I feiringen av de kristne
festene, av hver søndag som en påskedag, blir gudstjenesten den hendelsen som
uttrykker Kirkens vesen. Den er himmelen på jorden» (s. 8).
Tenk for en mulighet til å fordype seg i vår kristne tro! En pedagogisk
gavepakke, rett og slett, klar til å utforskes og tas i bruk.
Hele kirkeåret handler om Jesus. I en så urolig tid som vi lever i
akkurat nå, opplever jeg at denne rytmen gir en stødig struktur for livet, noe
som bærer når mye kan føles vaklevorent, noe som gir rammer og retning.
Jeg trenger det, jeg tror at barna mine trenger det, og jeg tror at vår
tids kristne trenger dette. Kirkeåret burde virkelig være mer enn en kuriositet
for spesielt interesserte.
meninger advent debatt jul kirkeåret kristendom tradisjoner
Vi
venter ikke på barnet i krybben
Vi
venter på Kongen. Løven av Juda
Som skal
forvandle vårt falne sjel og legme,så det blir likt med hans Herlighets Legeme.
Maranatha = Herren Kommer
Du
er Innbudt Til Bryllup I Himmelen
GOD
JUL
Stein
A Johannessen