Trine Overå Hansen:
Norwegian use translator in the web browser
The
Ash Is Crying
Asken roper
Kommentarartikler
København: Kristne
fra hele verden var samlet for å vise sin støtte og be for Israel under Jerusalem
Prayer Breakfast i Danmark 31. oktober og 1. november. Foto: Trine Overå Hansen
Det var
en stor opplevelse å få være med på Jerusalem Prayer Breakfast i København sammen
med hundrevis av kristne fra hele verden. De fleste fra Danmark, men også mange
fra Norge, Færøyene, Sverige, noen fra New York, en fra Kina og mange flere.
Sjefredaktør
Publisert: 15.11.2024 kl 19:40
Det er også spennende at dette store bønneinitiativet
får fotfeste i Skandinavia, i en tid da antisemittismen vokser i hele Vesten.
Og mange internasjonale resolusjoner går imot den eneste jødiske staten. I år
har det vært bønnefrokost i både Sverige og Danmark og til våren kommer det til
Norge. Det er ikke fastsatt dato enda, men planene er klare. Det er flere som
kjenner på at det er nødvendig å få dette hit i forkant av stortingsvalget i
2025.
Den sittende regjeringen
har ført en ekstremt antiisraelsk politikk som innimellom går over til direkte
antisemittisme. Kongen fikk ikke lov å kondolere, etter at Hamas gikk inn i
fredelige hjem i Israel, angrep en ungdomsfestival og drepte 1200, lemlestet,
voldtok og kidnappet sivile, eldre, kvinner, mødre, fedre, døtre og sønner.
Hvordan kunne regjeringen mene at dette var en politisk handling?
Med vår nære historie med ekstremt jødehat, hvor vi plukket
opp alle jøder det norske politi kunne finne og sendte dem med Doonau til
gasskamrene og den visse død, er det helt ufattelig at Jonas Gahr Støre og Espen
Barth Eide kan vise slik hjerteløshet.
De har til og med anklaget jødene for å gjemme seg bak
antisemittismen. Det er grovt, på grensen til nazi-tankegang. Og utenfor Arbeiderpartiets
høyborg, var det ikke det israelske flagget vi så etter Hamas-massakren, nei
det var det palestinske flagget. Flagget som varsler død over jødene og
utslettelse av Israel. «From the river to the sea», ropes det i Oslos gater,
der man til og med godtar en permantent palestina-leir, et utstillingsvindu for
det norske jødehatet.
I stedet for å slå
ring om det vesle jødiske samfunnet som finnes i Norge, har regjeringen gått i
tospann med Hamas.
Og FrP er eneste parti på Stortinget som vil liste Hamas som terrororganisasjon.
Det er galskap. Tenk om diskusjonen var om hvorvidt Anders Behring Breivik var
en terrorist.
Da jeg var i København, hadde jeg noen spesielle opplevelser.
En av dem var at jeg lå på rom nr. 665. Jeg la merke til tallet. Da jeg skulle
på IKEA like etter dukket det samme tallet opp på bestillingen. Jeg sjekket for
moro skyld betydningen på hebraisk, som har tall knyttet til bokstaver. Det
viste seg å stå for ordet «efer», som betyr aske. Jeg spurte meg selv, kan det
være Den Hellige Ånd vil tale om noe med aske?
Før jeg fikk fullført resonnementet kom jeg inn igjen
i salen på Tivoli Hotel i København. Der talte Dominiquae Bierman. Og tema var:
«The voice of these ashes - restiution or judgement» («Stemmen til asken –
oppreisning eller dom») som er tittelen på boken hennes som vi også fikk
utdelt.
Jeg kjente det traff meg og jeg skjønte hva DHÅ ville
si med asken. Det er asken som taler. Asken fra millioner av jøder som ble
brent ihjel i gasskamrene, av Europas besteforeldregenerasjon og oldeforeldregenerasjon.
Bierman følte hun fikk en tiltale fra Gud om å legge seg på en stor kirkegård
der det var mange jøder som var blitt drept og høre hva asken talte. Deretter
ble boken til.
«Jeg er stemmen til asken av mitt folk», begynner hun
boken.
«Hva ropte Abels blod
til Skaperen? Hva roper blodet og asken til jødene som ble utryddet under holocaust?»
Ja, ikke bare fra holocaust, men fra russiske pogromer, den spanske inkvisisjon,
kristne korstog, islamsk terror og mye mer.
I dag er det vårt ansvar å lytte til ropene fra
asken og si fra og stå opp, så det ikke går galt i vårt eget land – igjen.
– Norge er en versting i klassen for jødehat
SLÅR ALARM: Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle slår alarm
om norsk jødehat. Foto: Terje Pedersen / NTB
Tidligere
Aftenposten-redaktør, Harald Stanghelle, slår alarm etter at den
venstreorienterte israelske avisen Haaretz var på norgesbesøk for å finne ut
hvordan det står til med de rundt 1500 norske jødene. Konklusjon: Ingenting kan
«sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut.»
Publisert: 06.12.2024 kl 10:25
·
Norske
jøder fortalte israelsk avis om sine opplevelser. «Helt siden de gikk i
første-klasse har barna mine måttet stå til regnskap for det Israel gjør»,
forteller en mor.
En far beretter at hans fem år gamle datter i barnehagen ble
spurt om hvorfor hun myrdet palestinske barn. Haaretz refererer til en undersøkelse i privat
regi, der halvparten av 160 som deltok, oppgir at de nå vurderer å forlate
Norge.
PRESSET SITUASJON: «Helt siden de
gikk i førsteklasse, har barna mine måttet stå til regnskap for det Israel
gjør», forteller en jødisk mor. Ill.foto. Foto:
iStock
«I
fullt alvor snakkes det om at vi i løpet av noen år kan få et land der det ikke
lenger er grunnlag for jødisk liv og organisering. Et «jødefritt» Norge,»
advarer Stanghelle.
Det som kom frem i artikkelen, fikk Stanghelle til å rope varsku
i en kommentar i Aftenposten.
– Jeg
ble dessverre ikke overrasket, sier Harald Stanghelle til Norge IDAG, om bildet
Haaretz tegner av norske jøders situasjon.
– Helt
siden 80-tallet har jeg skrevet om den gift som antisemittismen representerer i
samfunnet vårt. I alle disse årene har jeg hatt nær kontakt med det jødiske
miljøet i Norge. Derfor ble Haaretz-rapporten fra Norge mer en bekreftelse enn
en overraskelse, sier han.
–
Samtidig ble den en viktig anledning til å gjøre dette blikket utenfra kjent i
Norge.
Stanghelle
sier til Norge IDAG at han etter kommentaren om jødehat i Norge, har fått
enormt mange tilbakemeldinger.
– Noen
er takknemlige for at dette tas opp på en tydelig måte. Andre er rasende og
mener støtten til de norske jødene gjør meg medan-svarlig for folkemord på
Gazas barn. Noen såkalte «venner» av Israel mener dessuten at jeg er en hykler
som ikke har noen rett til å advare mot jødehat; – fordi jeg også er kritisk
til Israels krigføring. Så her går det i alle retninger. Etter å ha deltatt i
den offentlige Midtøsten-debatten i ca 45 år, ja, så er jeg vant til slikt.
–
Hvor tøft er det for deg å markere et slikt standpunkt i dagens Israel-kritiske
klima?
– Som
kommentator er det en noe fremmed problemstilling. Jeg skriver uansett det jeg
mener er viktig å få frem.
HL-senterets
siste holdningsundersøkelse viser at nordmenns antipati mot jøder nesten har
doblet seg. Stanghelle viser i sin kommentar til danskenes statsminister Mette
Fredriksen.
– For
danskene «tør mer enn vår regjering», som Ervin Kohn sa til NRK i august. Det
såret norske jøder dypt at da dronning Margrethe kondolerte etter 7.
oktober-massakren, nektet Utenriksdepartementet kong Harald å gjøre det samme.
Slik ble han motvillig tvunget til å bryte tradisjonen med å gi uttrykk for sin
medfølelse når terroren rammer, skriver Stanghelle i kommentaren.
Han
understreker at hvis utviklingen Haaretz skisserer mot et Norge som tømmes for
jøder, blir en realitet, ville det vært en tragedie.
–
Paradoksalt nok ikke først og fremst for jødene. Men for Norge og den nasjon vi
så gjerne vil være. Det vil være dehumaniseringens triumf, advarer den
tidligere Aftenposten-redaktøren.
En
liten gruppe hissige palestina-demonstranter hadde samlet seg utenfor da Miff
Bergen holdt møte onsdag. De kom med aggressive tilrop om folkemord og drap på
jøder.
Publisert: 05.12.2024
kl 15:40
MIFF
Organization = With Israel for Peace
Onsdag
kveld inviterte Miff Bergen til møte på Landås i anledning flyktingedagen for
jøder.
Dagen
var en markering av at minst 850 000 jøder ble fordrevet fra sine hjemland i
Midtøsten og Nord-Afrika på 40, 50 og 60-tallet.
De har
aldri blitt anerkjent eller fått kompensasjon.
Stedet
for Israel-møtet var Bergen inkluderingssenter på Landås.
Foto:
Trine Overå Hansen
Utenfor
stod illsinte demonstranter og ropte slagord som innebærer drap på jøder og
folkemord.
«From the river to the sea, Palestine will be free» og
«Lenge leve intifada»
Fra
elven til havet er hele Israel. Det betyr ingen land for jøder. Som kjent
krever de etnisk rensning av jøder i alle palestinaarabiske områder. Altså er
det et rop om folkemord.
Den
første intifadaen startet i 1987 og varte til 1993. 160 israelere ble drept i
en rekke terrorangrep.
Den
andre intifadaen varte fra 2000 til 2005. 1031 israelere ble drept. Og enda
flere palestinere mistet livet, terrorister drept av israelsk politi og
militære og såkalte kollaboratører drept av palestinerne selv.
Så har
vi det mange kaller knivintifadaen, fra 2015-2016 der 38 israelere ble drept.
Dette
er det altså de roper på i Bergen når Miff arrangerer et fredelig møte.
En gruppe palestina-demonstranter
hadde samlet seg utenfor miff-møtet på Landås i Bergen onsdag. Foto:
Trine Overå Hansen
Dagen
før var det et tilsvarende arrangement i Oslo. Også da møtte Palestina-demonstrantene
frem.
– I går
kveld i Oslo utenfor Litteraturhuset trommet de slik at vi hørte det over gaten
og en etasje ned, fortalte den jødiske advokaten Jan Benjamin Rødne.
– Folk
må smugles inn, gå spissrotgang. Det er mange som kanskje sympatiserer med
Israel, men de tør ikke gi uttrykk for det, sier Rødner oppgitt.
Tema
for kvelden var særlig historien til irakiske jøder og det var visning av
filmen Flukten fra Bagdad.
Det var
en gripende film som viste hvordan jødene har blitt forfulgt, torturert og
drept gang etter gang opp gjennom tidene. Da forfølgelsen stod på som verst var
det vanskelig eller umulig å flykte. Og hver gang forholdene bedret seg var det
mange som ikke ønsket å dra fra sine hjem. De håpet på å kunne leve i fred.
Minst
rundt 180 mennesker ble drept under Farhud, pogromen i Bagdad, i 1941, da den
jødiske ghettoen ble angrepet av en muslimsk mobb. Men noen kilder angir tallet
mye høyere. Det israelsk-baserte Babylonian Heritage Museum sier at ytterligere
600 uidentifiserte ofre ble gravlagt i en massegrav.
Da
staten Israel ble opprettet i 1948, bodde det 125 000 jøder i Irak. I løpet av
fire år forlot praktisk talt alle disse jødene landet.
Jan Benjamin Rødner holdt foredrag om
jødisk flyktninghistorie i Midtøsten. Foto: Trine Overå Hansen
Det var
også foredrag av advokat Jan Benjamin Rødner.
–
Jødene har en historie i de arabiske landene i Midtøsten og Iran på over 2000
år. Jødene ble fodrevet fra sine hjem og historien stjålet.
– 850
000 jøder ble fordrevet fra Irak, Egypt, Libya, Jemen og Iran. Det har ikke
vært noen internasjonal kompensasjon eller anerkjennelse. Fokus settes på de
arabiske flyktingene.
Rødner
sier at noen av dem nettopp hadde flyttet til Israel da de fikk
flyktningestatus etter Israels opprettelse i 1948.
–
Vilkåret var at de hadde bodd i Israel i minst 1 år, 11 måneder og 2 dager,
Det er
ingen andre som regnes som flyktninger basert på så kort tid.
– Men
det er ingen som vet om de hadde bodd der så lenge en gang, legger han til.