København: Kristne fra hele verden var samlet for å vise sin støtte og be for Israel under Jerusalem Prayer Breakfast i Danmark 31. oktober og 1. november. Foto: Trine Overå Hansen

Det var en stor opplevelse å få være med på Jerusalem Prayer Breakfast i København sammen med hundrevis av kristne fra hele verden. De fleste fra Danmark, men også mange fra Norge, Færøyene, Sverige, noen fra New York, en fra Kina og mange flere.

Det er også spennende at dette store bønneinitiativet får fotfeste i Skandinavia, i en tid da antisemittismen vokser i hele Vesten. Og mange internasjonale resolusjoner går imot den eneste jødiske staten. I år har det vært bønnefrokost i både Sverige og Danmark og til våren kommer det til Norge. Det er ikke fastsatt dato enda, men planene er klare. Det er flere som kjenner på at det er nødvendig å få dette hit i forkant av stortingsvalget i 2025.

Den sittende regjeringen har ført en ekstremt antiisraelsk politikk som innimellom går over til direkte antisemittisme. Kongen fikk ikke lov å kondolere, etter at Hamas gikk inn i fredelige hjem i Israel, angrep en ungdomsfestival og drepte 1200, lemlestet, voldtok og kidnappet sivile, eldre, kvinner, mødre, fedre, døtre og sønner.
Hvordan kunne regjeringen mene at dette var en politisk handling?

Med vår nære historie med ekstremt jødehat, hvor vi plukket opp alle jøder det norske politi kunne finne og sendte dem med Doonau til gasskamrene og den visse død, er det helt ufattelig at Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide kan vise slik hjerteløshet.

De har til og med anklaget jødene for å gjemme seg bak antisemittismen. Det er grovt, på grensen til nazi-tankegang. Og utenfor Arbeiderpartiets høyborg, var det ikke det israelske flagget vi så etter Hamas-massakren, nei det var det palestinske flagget. Flagget som varsler død over jødene og utslettelse av Israel. «From the river to the sea», ropes det i Oslos gater, der man til og med godtar en permantent palestina-leir, et utstillingsvindu for det norske jødehatet.

I stedet for å slå ring om det vesle jødiske samfunnet som finnes i Norge, har regjeringen gått i tospann med Hamas.
Og FrP er eneste parti på Stortinget som vil liste Hamas som terrororganisasjon. Det er galskap. Tenk om diskusjonen var om hvorvidt Anders Behring Breivik var en terrorist.

Da jeg var i København, hadde jeg noen spesielle opplevelser. En av dem var at jeg lå på rom nr. 665. Jeg la merke til tallet. Da jeg skulle på IKEA like etter dukket det samme tallet opp på bestillingen. Jeg sjekket for moro skyld betydningen på hebraisk, som har tall knyttet til bokstaver. Det viste seg å stå for ordet «efer», som betyr aske. Jeg spurte meg selv, kan det være Den Hellige Ånd vil tale om noe med aske?

Før jeg fikk fullført resonnementet kom jeg inn igjen i salen på Tivoli Hotel i København. Der talte Dominiquae Bierman. Og tema var: «The voice of these ashes - restiution or judgement» («Stemmen til asken – oppreisning eller dom») som er tittelen på boken hennes som vi også fikk utdelt.

Jeg kjente det traff meg og jeg skjønte hva DHÅ ville si med asken. Det er asken som taler. Asken fra millioner av jøder som ble brent ihjel i gasskamrene, av Europas besteforeldregenerasjon og oldeforeldregenerasjon. Bierman følte hun fikk en tiltale fra Gud om å legge seg på en stor kirkegård der det var mange jøder som var blitt drept og høre hva asken talte. Deretter ble boken til.

«Hva ropte Abels blod til Skaperen? Hva roper blodet og asken til jødene som ble utryddet under holocaust?»
Ja, ikke bare fra holocaust, men fra russiske pogromer, den spanske inkvisisjon, kristne korstog, islamsk terror og mye mer.

I dag er det vårt ansvar å lytte til ropene fra asken og si fra og stå opp, så det ikke går galt i vårt eget land – igjen.

Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle:

Tidligere Aftenposten-redaktør, Harald Stanghelle, slår alarm etter at den venstreorienterte israelske avisen Haaretz var på norgesbesøk for å finne ut hvordan det står til med de rundt 1500 norske jødene. Konklusjon: Ingenting kan «sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut.»

Norske jøder fortalte israelsk avis om sine opplevelser. «Helt siden de gikk i første-klasse har barna mine måttet stå til regnskap for det Israel gjør», forteller en mor.

En far beretter at hans fem år gamle datter i barnehagen ble spurt om hvorfor hun myrdet palestinske barn. Haaretz refererer til en undersøkelse i privat regi, der halvparten av 160 som deltok, oppgir at de nå vurderer å forlate Norge.

Foto: iStock

«I fullt alvor snakkes det om at vi i løpet av noen år kan få et land der det ikke lenger er grunnlag for jødisk liv og organisering. Et «jødefritt» Norge,» advarer Stanghelle.

Kaller det gift

Det som kom frem i artikkelen, fikk Stanghelle til å rope varsku i en kommentar i Aftenposten.

– Jeg ble dessverre ikke overrasket, sier Harald Stanghelle til Norge IDAG, om bildet Haaretz tegner av norske jøders situasjon.

– Helt siden 80-tallet har jeg skrevet om den gift som antisemittismen representerer i samfunnet vårt. I alle disse årene har jeg hatt nær kontakt med det jødiske miljøet i Norge. Derfor ble Haaretz-rapporten fra Norge mer en bekreftelse enn en overraskelse, sier han.

– Samtidig ble den en viktig anledning til å gjøre dette blikket utenfra kjent i Norge.

Stanghelle sier til Norge IDAG at han etter kommentaren om jødehat i Norge, har fått enormt mange tilbakemeldinger.

– Noen er takknemlige for at dette tas opp på en tydelig måte. Andre er rasende og mener støtten til de norske jødene gjør meg medan-svarlig for folkemord på Gazas barn. Noen såkalte «venner» av Israel mener dessuten at jeg er en hykler som ikke har noen rett til å advare mot jødehat; – fordi jeg også er kritisk til Israels krigføring. Så her går det i alle retninger. Etter å ha deltatt i den offentlige Midtøsten-debatten i ca 45 år, ja, så er jeg vant til slikt.

– Hvor tøft er det for deg å markere et slikt standpunkt i dagens Israel-kritiske klima?

– Som kommentator er det en noe fremmed problemstilling. Jeg skriver uansett det jeg mener er viktig å få frem.

Norsk antipati

HL-senterets siste holdningsundersøkelse viser at nordmenns antipati mot jøder nesten har doblet seg. Stanghelle viser i sin kommentar til danskenes statsminister Mette Fredriksen.

– For danskene «tør mer enn vår regjering», som Ervin Kohn sa til NRK i august. Det såret norske jøder dypt at da dronning Margrethe kondolerte etter 7. oktober-massakren, nektet Utenriksdepartementet kong Harald å gjøre det samme. Slik ble han motvillig tvunget til å bryte tradisjonen med å gi uttrykk for sin medfølelse når terroren rammer, skriver Stanghelle i kommentaren.

Han understreker at hvis utviklingen Haaretz skisserer mot et Norge som tømmes for jøder, blir en realitet, ville det vært en tragedie.

– Paradoksalt nok ikke først og fremst for jødene. Men for Norge og den nasjon vi så gjerne vil være. Det vil være dehumaniseringens triumf, advarer den tidligere Aftenposten-redaktøren.

Bergen:

Ropte på terror mot jøder og utslettelse av Israel utenfor Miff-møte

En liten gruppe hissige palestina-demonstranter hadde samlet seg utenfor da Miff Bergen holdt møte onsdag. De kom med aggressive tilrop om folkemord og drap på jøder.

Onsdag kveld inviterte Miff Bergen til møte på Landås i anledning flyktingedagen for jøder.

Dagen var en markering av at minst 850 000 jøder ble fordrevet fra sine hjemland i Midtøsten og Nord-Afrika på 40, 50 og 60-tallet.

Intifada og folkemord

Utenfor stod illsinte demonstranter og ropte slagord som innebærer drap på jøder og folkemord.

«From the river to the sea, Palestine will be free» og «Lenge leve intifada»

Fra elven til havet er hele Israel. Det betyr ingen land for jøder. Som kjent krever de etnisk rensning av jøder i alle palestinaarabiske områder. Altså er det et rop om folkemord.

Den første intifadaen startet i 1987 og varte til 1993. 160 israelere ble drept i en rekke terrorangrep.

Den andre intifadaen varte fra 2000 til 2005. 1031 israelere ble drept. Og enda flere palestinere mistet livet, terrorister drept av israelsk politi og militære og såkalte kollaboratører drept av palestinerne selv.

Så har vi det mange kaller knivintifadaen, fra 2015-2016 der 38 israelere ble drept.

Dette er det altså de roper på i Bergen når Miff arrangerer et fredelig møte.

Foto: Trine Overå Hansen

Demonstrerte i Oslo

Dagen før var det et tilsvarende arrangement i Oslo. Også da møtte Palestina-demonstrantene frem.

– I går kveld i Oslo utenfor Litteraturhuset trommet de slik at vi hørte det over gaten og en etasje ned, fortalte den jødiske advokaten Jan Benjamin Rødne.

– Folk må smugles inn, gå spissrotgang. Det er mange som kanskje sympatiserer med Israel, men de tør ikke gi uttrykk for det, sier Rødner oppgitt.

Forfølgelse i Bagdad

Tema for kvelden var særlig historien til irakiske jøder og det var visning av filmen Flukten fra Bagdad.

Det var en gripende film som viste hvordan jødene har blitt forfulgt, torturert og drept gang etter gang opp gjennom tidene. Da forfølgelsen stod på som verst var det vanskelig eller umulig å flykte. Og hver gang forholdene bedret seg var det mange som ikke ønsket å dra fra sine hjem. De håpet på å kunne leve i fred.

Minst rundt 180 mennesker ble drept under Farhud, pogromen i Bagdad, i 1941, da den jødiske ghettoen ble angrepet av en muslimsk mobb. Men noen kilder angir tallet mye høyere. Det israelsk-baserte Babylonian Heritage Museum sier at ytterligere 600 uidentifiserte ofre ble gravlagt i en massegrav.

Da staten Israel ble opprettet i 1948, bodde det 125 000 jøder i Irak. I løpet av fire år forlot praktisk talt alle disse jødene landet.

Foto: Trine Overå Hansen

Fordrevet fra en rekke land

– Jødene har en historie i de arabiske landene i Midtøsten og Iran på over 2000 år. Jødene ble fodrevet fra sine hjem og historien stjålet.

– 850 000 jøder ble fordrevet fra Irak, Egypt, Libya, Jemen og Iran. Det har ikke vært noen internasjonal kompensasjon eller anerkjennelse. Fokus settes på de arabiske flyktingene.

Rødner sier at noen av dem nettopp hadde flyttet til Israel da de fikk flyktningestatus etter Israels opprettelse i 1948.

– Vilkåret var at de hadde bodd i Israel i minst 1 år, 11 måneder og 2 dager,

– Men det er ingen som vet om de hadde bodd der så lenge en gang, legger han til.

Jøder i Norge ønsker ikke bare å overleve, men å leve