HIMMELENS RIKE
Himlenes
rike i Matteus evangeliet, beskriver Jesus det messianske fredsrikets komme på denne
jord. Det kalles så for det er himmelens regjering over jorden.
Det
er det riket som himmelens Gud skal opprette på denne jord etter at Jesus
Messias har knust alle verdensrikene ved sin gjenkomst til Oljeberget. (Sak
14,4)
Da
kommer Gudsriket på denne jord, og Guds vilje skjer på jorden som den skjer i
himmelen, slik Jesus talte om himlenes rike i Matt. Kap. 5 til 7 .
Derfor
når vi ber Fadervår, må vi huske på at det var en bønn om at riket for Israel
måtte komme, himmelens rike som skal opprettes på denne jord, der Jesus skal
være Konge i dette riket.
Og
etter menighetens opprykkelse, som skjer FØR den
syttiende åruke for Israel og Jerusalem,(Dan.
9,27) vil atter himlenes rikes
evangelium, som ble forkynt første gang i Jesu kjøds dager, for andre gang bli
forkynt ved troende jøder som et vitnesbyrd, for Israel og alle nasjoner.
Vi
må huske på at når himlenes rike blir nevnt, er det Jesu gjenkomst i kraft og
herlighet til Guds sønns bryllupsfest.
Denne
bryllupsfest foregård så klart på denne jord og symboliserer Messias riket,
riket
for Israel (tusenårsriket), hvor Jesus skal være Israels konge utover den hele
jord.
Hvem
er så bruden i denne Guds sønns bryllupsfest på denne jord?
For
å få vite hvem bruden er i denne bryllupsfest må vi tilbake til Guds løfte til
Abraham :
”Han
førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i
stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. 1. Mos. 15,5”
Dette
var Guds løfte til Abraham angående det himmelske GT-Israel.
Hebr.
11 gir et innsyn over utkallelsen av ”bruden”, det himmelske Israel.
Alle
disse skarer av GT-troende levde i tro på Gud, og
døde i tro på Gud uten å ha oppnådd det Gud hadde lovet dem. Men de så det
langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på
jorden.
Bruden
er det himmelske Israel i det himmelske Jerusalem, de frelste av Israel i den
gamle pakt, Heb. 11.
Dette
er den åndelige og endelige Rebekka, den himmelske Isaks brud, som i det
jordiske forbilde var en ren jomfru, av Abrahams eget hebraiske folk.
Dette
kommende Messiasriket er altså denne jords
bryllupsperiode, og derav kommer de profetiske benevnelsene ”bruden”, ”hustruen”,
”innbudne bryllupsgjester” o.s.v.
Kort
fortalt, bruden er Abraham, Isak, og Jakob og alle som døde i troen på Guds
løfter, og skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag som Marta sier til ham:
”Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.” ( Joh. 11,24)
Oppstandelsen
på den siste dag er når Jesus oppretter himlenes rike på denne jord.
Når Åp. 19, 7-9 annonserer at lammets bryllup er kommet og hans hustru har gjort seg rede, har vi kommet til Guds løfte til Abraham om en slekt som havets sand.
”Jeg
vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å
telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles.” ( 1 Mos 13,16)
Dette
er et jordisk kall der alle gjenlevende som har gjort seg rede i Israel blir
kallet inn i himlenes rike eller tusenårsrike og svarer til det jordiske symbol
”støvet” på jorden.
”For
hele det land du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.” Dette var Guds
løfte til Israel i endens tid, som endelig oppfylles på det nye, gjenfødte
Israel.
Slik
skal det nye, jordiske Israel i Messiasriket på denne
jord bli en velbehagelig duft for Gud, når de vandrer i en evig rettferdighet.
”Og
hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet.
De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk
av mine hender til min ære.”
(Jes 60,21)
Det
er nemlig det nye, jordiske, gjenfødte Israel i endens tid det her siktes til
og som endelig har gjort seg rede til Lammets bryllup.
Dette
er Herrens jordiske ektehustru, det nye Israel i endens tid, som skal være
nasjonenes hode i Messiasrikets tid, på denne jord,
og som videre skal være et folk av rettferdige og fullkomne mennesker i det nye
Jerusalem.
Med
hensyn til Åp. 19,7 så kunne heller ikke ”bruden”,
som er de GT-troende av Israel og de mennesker som la
seg inn under Israel, sies å ha gjort seg rede først i endens tid ved Jesu
gjenkomst til vår jord.
Nei,
de var rede og fikk godt vitnesbyrd for sin tro, som de levde og døde i,
(Heb.11,2 og 13), og kunne derfor stå brud da riket var nær for Israel ved Jesu
første komme, dersom Israel da hadde mottatt sin konge Jesus Messias og
himlenes rike.
Da
skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å
møte brudgommen.
Lignelsen
begynner med ordet DA, og er således sterkt tidsbestemt.
Når
tid skal dette skje?
Det
skal skje når brudgommen Jesus Messias åpenbares fra himmelen ved sin synlige
gjenkomst til denne jord for å inngå i paktsforbund med det nye, frelste,
jordiske Israel i endens tid, da hustruen har gjort seg rede til Lammets
bryllupsfest.
Å
anvende lignelsen om jomfruene på NT-menigheten, slik at de kloke jomfruer står
for den frelste menigheten, som kalles Jesu brud og at bryllupet skal stå i
himmelen, er en menneskelære som står i strid med de bibelske profetier.
Opprykkelsen av menigheten, Jesu legeme, er overhode ikke
omtalt i Matt, Mark, og Luk, men er først åpenbart av Paulus og først omtalt i
1. Tess. 4,15-17.
I de Greske håndskrifter står det at jomfruene
gikk ut for å møte brudgommen og bruden.
Jomfruene
som går ut for å møte brudgommen og bruden, kan ikke selv være brud, da de
umulig kan gå ut å møte brudgommen og seg selv.
Jomfruene
kan heller ikke være brud da ingen ekter sine brudepiker.
Nei,
jomfruene står for Israels brudejomfruer av hedensk, altså ikke Israelsk ætt i
Lammets bryllup i Messias riket på denne jord, og hvor de kloke jomfruer
representerer de overlevende av nasjonene, som overlever
dommen
over de levende nasjoner ved Jesu komme.
Og
da får altså de overlevende hedningenasjoner del med
den nye,
gjenfødte,
israelske hustru i denne hennes store velsignelse fra Gud
og
får gå inn med brudgommen til Lammest bryllupsfest i Messiasriket
på denne jord.
Dette
Messianske fredsriket på denne jord hvor Jesus gjennom det nye, frelste,
jordiske Israel i endens tid ifølge profetien er Konge over hele jorden,
og
er denne jords bryllupsperiode, hvor profetiens beskrivelse av bryllupet,
brudgom, brud, hustru og brudejomfruer får sin oppfyllelse.
Alt
dette og meget mer i Skriften, viser til overflod den mangfoldige delaktighet og
herlighet og lykke som blir dem til del som blir med i den himmelske og
jordiske fase i Messiasriket på denne jord. Da er
dommen over de levende nasjoner ved Jesu gjenkomst over, med en frelst,
gjenfødt, overlevende levning av Israel og en overlevende levning av folkene.
Da er alle frelste døde ned gjennom tidene legemlig oppstått og herliggjort,
hver i sine avdelinger, i den himmelske fase og ved den første oppstandelse,
når gjenopprettelsen for Israel i Jesus Messias kongerike på denne jorden, og
Satan og de onde ånder er fengslet i avgrunnen i rikets tid.
Hvilken
lykketid under Jesu kongedømme på denne jord!
Den
allmektige og allvitende Gud kommer til å gjennomføre sin plan med himlenes
rikes ISRAEL, som om menighetens tid aldri har eksistert.
Menigheten ble utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og
ulastelige for hans åsyn.
Paulus
ble stanset utenfor Damaskus, fire år etter at Jesus reiste til himmelen, og
fra da av, startet åpenbaringen om menighetens tid.
”Jeg
kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er
menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi
åpenbaring. Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som
jøde,
hvor hårdt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å
utrydde den. Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk,
og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. Men da han som
utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje
besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om
ham blant hedningene, da samrådde jeg
meg ikke med kjød og blod. Heller
ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I
stedet drog jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til
Damaskus. ” (Gal.1,11-17)
Paulus
hadde ikke mottatt eller lært hemmeligheten om menigheten av noe menneske.
Menighetens tid hadde vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved
Jesus Kristus.
”Slik
skulle Guds mangfoldige visdom NÅ
gjennom menigheten bli kunngjort for
maktene og myndighetene i himmelen”. (Ef. 3
9-10)
Det
kunne ikke være NT-menigheten Paulus forfulgte, på det tidspunkt var denne fremdeles
skjult hjemme hos Gud.
Nei,
Paulus forfulgte Jesu første forkynnelse om himlenes rike, og prøvde å utrydde
den.
Paulus
var en stor motstander av Jesu første forkynnelse om himlenes rike
og
fnyste av trusler mot Herrens disipler.
”Saulus fnyste ennå
av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten”
( Ap.gj 9,1)
”Da
Paulus var på veg til Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om han.
Han
falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul,
Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du
Herre?
Og
han svarte: Jeg er Jesus, han som du
forfølger.” ( Ap.gj. 9,3-5)
Da
Paulus reiste seg startet Gud med de som var utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagt, menigheten.
Først
nå ville Gud vise hele sin langmodighet til alle mennesker og Paulus ble den
første.
”Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på
meg FØRST kunne vise hele sin
langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig
liv. ”
(1
Tim 1,16)
Først
nå begynte det Paulinske evangeliet å vokse frem ved Jesu Kristi åpenbaringer
over flere år frem til Paulus sin tjeneste ble avsluttet og Jesu Kristi
åpenbaring om menigheten var fullkommen.
Det
var mange hemmeligheter Paulus kom med, de største var den rettferdighet vi får
ved troen på Jesus Kristus, at det var ved troen alene jeg fikk den
rettferdighet som Jesus Kristus vant meg.
Opprykkelsen av menigheten var også en hemmelighet som
hadde vært skjult hjemme hos Gud og ble først åpenbart ved Paulus.
Paulus
advarte at enhver må se til hvorledes hver enkelt bygger videre på grunnvollen
Jesus Kristus.
For
ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt Jesus Kristus.
Det
er kun den rettferdighet vi får i troen på Jesus Kristus, som en gave fra Gud
som gir evig liv til menneske.
Alt annet er menneske lære og strider mot det Paulinske
evangeliet.
”For
av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er GUDS GAVE” ( Ef.
2,8)
Dette
er en gave til alle mennesker: At Gud forlikte verden ved seg selv i Kristus
Jesus, så han ikke tilregner menneskene deres overtredelser.
Det
er troen på Jesus Kristus som gir menneske den Hellige Ånd som pant i vårt
hjerte til forløsningens dag.
Rune
Sindland