HIMMELENS RIKE

 

 

Himlenes rike i Matteus evangeliet, beskriver Jesus det messianske fredsrikets komme på denne jord. Det kalles så for det er himmelens regjering over jorden.

Det er det riket som himmelens Gud skal opprette på denne jord etter at Jesus Messias har knust alle verdensrikene ved sin gjenkomst til Oljeberget. (Sak 14,4)

 

Da kommer Gudsriket på denne jord, og Guds vilje skjer på jorden som den skjer i himmelen, slik Jesus talte om himlenes rike i Matt. Kap. 5 til 7 .

 

Derfor når vi ber Fadervår, må vi huske på at det var en bønn om at riket for Israel måtte komme, himmelens rike som skal opprettes på denne jord, der Jesus skal være Konge i dette riket.

Og etter menighetens opprykkelse, som skjer FØR den syttiende åruke for Israel og Jerusalem,(Dan. 9,27)  vil atter himlenes rikes evangelium, som ble forkynt første gang i Jesu kjøds dager, for andre gang bli forkynt ved troende jøder som et vitnesbyrd, for Israel og alle nasjoner.

 

Vi må huske på at når himlenes rike blir nevnt, er det Jesu gjenkomst i kraft og herlighet til Guds sønns bryllupsfest.

Denne bryllupsfest foregård så klart på denne jord og symboliserer Messias riket,

riket for Israel (tusenårsriket), hvor Jesus skal være Israels konge utover den hele jord.

 

Hvem er så bruden i denne Guds sønns bryllupsfest på denne jord?

For å få vite hvem bruden er i denne bryllupsfest må vi tilbake til Guds løfte til Abraham :

 

”Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. 1. Mos. 15,5”

  

Dette var Guds løfte til Abraham angående det himmelske GT-Israel.

Hebr. 11 gir et innsyn over utkallelsen av ”bruden”, det himmelske Israel.

Alle disse skarer av GT-troende levde i tro på Gud, og døde i tro på Gud uten å ha oppnådd det Gud hadde lovet dem. Men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

 

Bruden er det himmelske Israel i det himmelske Jerusalem, de frelste av Israel i den gamle pakt, Heb. 11.

Dette er den åndelige og endelige Rebekka, den himmelske Isaks brud, som i det jordiske forbilde var en ren jomfru, av Abrahams eget hebraiske folk.

 

Dette kommende Messiasriket er altså denne jords bryllupsperiode, og derav kommer de profetiske benevnelsene ”bruden”,  ”hustruen”,

 ”innbudne bryllupsgjester” o.s.v.

Kort fortalt, bruden er Abraham, Isak, og Jakob og alle som døde i troen på Guds løfter, og skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag som Marta sier til ham: ”Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.” ( Joh. 11,24)

Oppstandelsen på den siste dag er når Jesus oppretter himlenes rike på denne jord.

 

 

 

Når  Åp. 19, 7-9 annonserer at lammets bryllup er kommet og hans hustru har gjort seg rede, har vi kommet til Guds løfte til Abraham om en slekt som havets sand.

”Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles.” ( 1 Mos 13,16)

Dette er et jordisk kall der alle gjenlevende som har gjort seg rede i Israel blir kallet inn i himlenes rike eller tusenårsrike og svarer til det jordiske symbol ”støvet” på jorden.

 

”For hele det land du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.” Dette var Guds løfte til Israel i endens tid, som endelig oppfylles på det nye, gjenfødte Israel.

Slik skal det nye, jordiske Israel i Messiasriket på denne jord bli en velbehagelig duft for Gud, når de vandrer i en evig rettferdighet.

 

”Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet.

 De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.”

 (Jes 60,21)

 

Det er nemlig det nye, jordiske, gjenfødte Israel i endens tid det her siktes til og som endelig har gjort seg rede til Lammets bryllup.

Dette er Herrens jordiske ektehustru, det nye Israel i endens tid, som skal være nasjonenes hode i Messiasrikets tid, på denne jord, og som videre skal være et folk av rettferdige og fullkomne mennesker i det nye Jerusalem.

 

Med hensyn til Åp. 19,7 så kunne heller ikke ”bruden”, som er de GT-troende av Israel og de mennesker som la seg inn under Israel, sies å ha gjort seg rede først i endens tid ved Jesu gjenkomst til vår jord.

Nei, de var rede og fikk godt vitnesbyrd for sin tro, som de levde og døde i, (Heb.11,2 og 13), og kunne derfor stå brud da riket var nær for Israel ved Jesu første komme, dersom Israel da hadde mottatt sin konge Jesus Messias og himlenes rike.

 

Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

Lignelsen begynner med ordet DA, og er således sterkt tidsbestemt.

Når tid skal dette skje?

 

Det skal skje når brudgommen Jesus Messias åpenbares fra himmelen ved sin synlige gjenkomst til denne jord for å inngå i paktsforbund med det nye, frelste, jordiske Israel i endens tid, da hustruen har gjort seg rede til Lammets bryllupsfest.

Å anvende lignelsen om jomfruene på NT-menigheten, slik at de kloke jomfruer står for den frelste menigheten, som kalles Jesu brud og at bryllupet skal stå i himmelen, er en menneskelære som står i strid med de bibelske profetier.

 

Opprykkelsen av menigheten, Jesu legeme, er overhode ikke omtalt i Matt, Mark, og Luk, men er først åpenbart av Paulus og først omtalt i 1. Tess. 4,15-17.

 I de Greske håndskrifter står det at jomfruene gikk ut for å møte brudgommen og bruden.

 

Jomfruene som går ut for å møte brudgommen og bruden, kan ikke selv være brud, da de umulig kan gå ut å møte brudgommen og seg selv.

Jomfruene kan heller ikke være brud da ingen ekter sine brudepiker.

Nei, jomfruene står for Israels brudejomfruer av hedensk, altså ikke Israelsk ætt i Lammets bryllup i Messias riket på denne jord, og hvor de kloke jomfruer representerer de overlevende av nasjonene, som overlever

dommen over de levende nasjoner ved Jesu komme.

 

Og da får altså de overlevende hedningenasjoner del med den nye,

gjenfødte, israelske hustru i denne hennes store velsignelse fra Gud

og får gå inn med brudgommen til Lammest bryllupsfest i Messiasriket

på denne jord.

 

Dette Messianske fredsriket på denne jord hvor Jesus gjennom det nye, frelste, jordiske Israel i endens tid ifølge profetien er Konge over hele jorden,

og er denne jords bryllupsperiode, hvor profetiens beskrivelse av bryllupet, brudgom, brud, hustru og brudejomfruer får sin oppfyllelse.

 

Alt dette og meget mer i Skriften, viser til overflod den mangfoldige delaktighet og herlighet og lykke som blir dem til del som blir med i den himmelske og jordiske fase i Messiasriket på denne jord. Da er dommen over de levende nasjoner ved Jesu gjenkomst over, med en frelst, gjenfødt, overlevende levning av Israel og en overlevende levning av folkene. Da er alle frelste døde ned gjennom tidene legemlig oppstått og herliggjort, hver i sine avdelinger, i den himmelske fase og ved den første oppstandelse, når gjenopprettelsen for Israel i Jesus Messias kongerike på denne jorden, og Satan og de onde ånder er fengslet i avgrunnen i rikets tid.

 

Hvilken lykketid under Jesu kongedømme på denne jord!

 

Den allmektige og allvitende Gud kommer til å gjennomføre sin plan med himlenes rikes ISRAEL, som om menighetens tid aldri har eksistert.

 Menigheten ble utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.

 

Paulus ble stanset utenfor Damaskus, fire år etter at Jesus reiste til himmelen, og fra da av, startet åpenbaringen om menighetens tid. 

”Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. Dere har jo hørt hvordan jeg en gang levde som

jøde, hvor hårdt jeg forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod. Heller ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet drog jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. ” (Gal.1,11-17)

 

Paulus hadde ikke mottatt eller lært hemmeligheten om menigheten av noe menneske. Menighetens tid hadde vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.

 

”Slik skulle Guds mangfoldige visdom gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen”. (Ef. 3 9-10)

 

Det kunne ikke være NT-menigheten Paulus forfulgte, på det tidspunkt var denne fremdeles skjult hjemme hos Gud.

 

Nei, Paulus forfulgte Jesu første forkynnelse om himlenes rike, og prøvde å utrydde den.

 

Paulus var en stor motstander av Jesu første forkynnelse om himlenes rike

og fnyste av trusler mot Herrens disipler.

 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten” ( Ap.gj 9,1)

 

”Da Paulus var på veg til Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om han.

Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du Herre?

Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.” ( Ap.gj. 9,3-5)

 

Da Paulus reiste seg startet Gud med de som var utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagt, menigheten.

Først nå ville Gud vise hele sin langmodighet til alle mennesker og Paulus ble den første.

 

 ”Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg FØRST kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. ”

(1 Tim 1,16)

 

Først nå begynte det Paulinske evangeliet å vokse frem ved Jesu Kristi åpenbaringer over flere år frem til Paulus sin tjeneste ble avsluttet og Jesu Kristi åpenbaring om menigheten var fullkommen.

Det var mange hemmeligheter Paulus kom med, de største var den rettferdighet vi får ved troen på Jesus Kristus, at det var ved troen alene jeg fikk den rettferdighet som Jesus Kristus vant meg.

 

Opprykkelsen av menigheten var også en hemmelighet som hadde vært skjult hjemme hos Gud og ble først åpenbart ved Paulus.

 

Paulus advarte at enhver må se til hvorledes hver enkelt bygger videre på grunnvollen Jesus Kristus.

For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt Jesus Kristus.

Det er kun den rettferdighet vi får i troen på Jesus Kristus, som en gave fra Gud

som gir evig liv til menneske.

 Alt annet er menneske lære og strider mot det Paulinske evangeliet.

 

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er GUDS GAVE”  ( Ef. 2,8)

 

Dette er en gave til alle mennesker: At Gud forlikte verden ved seg selv i Kristus Jesus, så han ikke tilregner menneskene deres overtredelser.

 

Det er troen på Jesus Kristus som gir menneske den Hellige Ånd som pant i vårt hjerte til forløsningens dag.

 

Rune Sindland