De
to evangeliene i nye testamente
Per Faye
Hansen skal ha uttalt at det var en side i bibelen som skulle vært fjernet,
og det var
skillet mellom GT og NT. Denne siden som skiller det gamle og nye testamente
har hindret mennesket
i å se ordet i sammenheng, og fordele Guds ord mellom jødene og folkene.
Guds planer
med Israel og jødene er fullstendig utenom menighetens tid, og Gud vil fullføre
sine planer med Israel etter menighetens tid.
Gud utvalgte
Abraham, og da Abraham var 99 år inngikk Gud en pakt, og tegnet på denne pakten
var omskjærelsen. Abraham ble da den første jøde. Og gjennom løftesønnen Isak,
ble løftene gitt Israel.
Det
messianske fredsriket, eller riket for Israel, var det endelige mål med Guds
planer for jødene.
Og denne Guds
plan har satan prøvd, ved hjelp av mennesker, å skjule og ødelegge, og har i
stor grad lykkes. Verden har til alle tider plyndret, lemlestet og drept dette
folket som Gud har knyttet sine løfter til.
Alle
lignelser og pakter og løfter og oppgaver angår Israel.
”De er jo
israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen
og gudstjenesten og løftene”. (Rom 9,4)
En av årsakene til jødenes enorme lidelser i
det kristne Europa,
har sin grobunn i at ordet ikke blir fordelt i
forkynnelsen, med det resultat at de to evangeliene blir skjult i NT.
Jesus talte ikke om menighetens tid, men om
Israel som var beredt jødene FRA
verdens grunnvoll ble lagt.
”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side:
Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere FRA verdens grunnvoll ble
lagt”. (Matt 25,34)
Jesus lærte
jødene evangeliet om riket, som først skulle forkynnes for de fortapte
får av Israels hus.
Jesus sendte
ut de tolv apostler og bød dem: ”Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke
inn i noen av Samaritanernes byer, men gå heller til
de tapte får av Israels hus! Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er
kommet nær!” ( Matt 10,5-7)
Vi må ikke
glemme at på Jesu tid var de ti stammer ute i diasporaen, og ikke i Israel.
Fremdeles er disse skjult i verden.
Slik falt
Israel (de ti stammer) fra Davids hus
(Juda og Benjamin), og slik har det vært til denne dag. (1 Kong 12,19)
Paulus
forklarer i Rom.11 om Israel og Davids hus:
”Men også de
andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er
mektig til å pode dem inn IGJEN.(de
ti stammer). Du ble avhogd av
det oljetre som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre.
Hvor meget mer skal da de naturlige grener bli innpodet i sitt eget oljetre,
som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være
uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke:
Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde
(de ti
stammer) er kommet inn. Og slik skal
hele ISRAEL bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion
skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.” ( Rom
11,23-26)
Hedningenes fylde
i Rom. 11 er første gang omtalt i 1 Mos. Og det er Jakob som velsigner sine
sønner.
Men hans far avviste det og sa: "Jeg vet
det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli
stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn ham, og hans ætt skal bli til
hedningenes fylde." (1 Mos 48,19)
Ordet hedningenes fylde er forskjellig
oversatt i de forskjellige bibler. Men i Bibeloversettelsen ” Bibelen Guds ord”
er hedningenes fylde brukt.
De ti stammer
vil Gud pode inn igjen i oljetreet Israel etter menighetens tid.
.
”Himlenes
rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.” ( Matt 22,2)
Det var
Jesus, han som skal være Israel Konge som innbudte til bryllup i Israel,
men
de ville ikke komme.
Da Jesus stod
opp igjen fra de døde, sendte han atter tjenerne ut og innbudte til bryllupet i
Israel:
”Da sendte
han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt
måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er
ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en
til sin åker, og en til sin handel.” ( Matt 22,4-5)
”Da ble
kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte
ild på byen deres.” ( Matt 22,7)
I ca. år 70
etter Kristus ble denne del av lignelsen om himlenes rike oppfylt.
Jerusalem ble
ødelagt av krigshærer og jødene spredt i verden.
Guds planer
med Israel ble da utsatt, og Gud startet med menigheten som består av jøder og
hedninger, som er utvalgt i Jesus FØR
verdens grunnvoll blev lagt:
”
For i ham (Jesus)
har han (Gud) utvalgt oss FØR
verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for
hans åsyn.” ( Ef 1,4)
Når Paulus
skriver til Efesus, så begynner han med at det var
Guds vilje at han skulle være en Jesu Kristi apostel, og han omtaler de som
tror på Jesus som hellige.
”Paulus, ved
Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus,
som tror på
Kristus Jesus.” ( Ef 1,1)
Så er vi alle
hellige, vi som tror på Jesus og hans forsoning, men ikke i vårt kjød, men vi
får den Hellig Ånd når vi blir født på ny og blir et Guds barn.
Gud stanset
Paulus som skulle forkynne evangeliet om Guds gave til menneskene. Og denne
gave skulle vi bringe videre til verden.
”Derfor, om noen
er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt
nytt.
Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss
med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens
tjeneste.
Det
var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem
deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi
ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til
synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” ( 2 Kor 5,17-21)
Så er det
troen på Jesus, som forlikte verden med seg selv, som gir et menneske evig liv.
Og denne
forlikelsen skjedde for ca. to tusen år siden, da Jesus utslettet mennesket
sine overtredelser.
”For av nåde
er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” ( Ef 2,8)
Paulus gir
oss kunnskap om menighetens avslutning, der vi skal møte Herren i luften.
”
For Herren selv
skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds
basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som
er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte
Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med
disse ord.” ( 1 Tess 4,16-18.)
Etter
menighetens opprykkelse, vil Guds plan med Israel og
nasjonene fortsette på den jord. Og den store trengselen ligger foran denne
verden.
Da vil jødene
igjen forkynne evangeliet om himlenes rike, og innby jøder og nasjonene
til bryllup i
Israel. Og først da vil misjonsbefalingen i Matt. 28, 18-20 komme til sin rett.
Ordet DERETTER i Matt. 22, 8 er
starten på innbydelsen til tusenårsriket etter menighetens tid.
Og det er
gått ca. to tusen år mellom vers 7 og 8 i Matt. 22.
Da skal
jødene gå ut på veiene og innby til bryllup alle de finner, både av onde og
gode: ”Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere
treffer på. Så gikk da disse tjenere ut
på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset
ble fullt av gjester.” ( Matt 22,9-10)
Men det store
alvor i denne lignelse er nettopp ordet gjester. En gjest hører ikke til i
huset og vitner om en domstid for Israel og Nasjonene.
Da vil kongen
gå inn til bryllupet og se på jødene og nasjonene, hvem som har
bryllupskledning på.
Da er tida
kommet da han vil skille sauene fra geitene, to skal være på marken en blir
tatt med til doms, og en blir tilbake og går inn i det messianske fredsrike,
som blir denne jords sabbatshvile. Da skal Jesus ut fra Jerusalem styre denne
verden, da skal ikke jødene lenger være hale men hode.
Rune Sindland