BRUDGOMMEN, BRUDEN, BRYLLUP, HUSTRUEN OG JOMFRUENE

Det har aldri vært uenighet om hvem som er brudgommen i bibelen, men uenigheten har stått om hvem som er bruden, hustruen og jomfruene.

Johannes sine disipler kom og fortalte at Jesus døpte og alle kom til han.

Og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham. Joh. 3,26

Det var ikke Jesus som døpte men hans disipler. Joh. 4,2

Johannes var fylt av Den Hellige Ånd fra mors liv av, og var den høyestes profet.

For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, Luk. 1,15

Han var den største som var født av kvinner, og var Guds sønns forløper som skulle rydde vei for Jesus og berede Israel til et velskikket folk for Herren.

Men i riket for Israel er den minste større enn ham.

Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han. Matt. 11,11

Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. Hebr. 4,9

Jesus er ikke menighetens konge, men ISRAELS KONGE i bryllupsfesten som blir i Messiasriket på denne jord.

Johannes sitt svar må vi nøye merke oss ”DEN SOM HAR BRUDEN, HAN ER BRUDGOM”.

Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Joh. 3,29

Johannes var en forløper for Kristus, og skulle rydde vei for Messias og evangeliet om Himlenes rike, tusenårsrike.

Johannes kjente ikke til menighetens tid, Jesu legeme, som Paulus fikk åpenbart, men han kjente til Guds løfter til Israel fra GT.

For Johannes var der ingen annen brud enn de frelste av GT.

Dette som Johannes uttalte i Joh. 3,29 skjedde før menighetens begynnelse. Derfor er der ingen andre enn de frelste fra GT sin tid Johannes kjente til. Bruden som Johannes talte om kan ikke være andre enn de frelste fra Adam og GT sin tid, og alle som tok imot evangeliet om Riket som Jesus forkynte, og disse vil oppstå i oppstandelsen på den siste dag når Messias oppretter Guds rike for Israel på denne jord.

Heb. 11 gir et mektig innsyn i utkallelsen av bruden.

Fra vers 1-3 omtales troen, full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.

Deretter omtales tre av den store skare av frelste fra Adam til Abraham, Abel, Enok og Noah v. 4-7

Så omtales Israels fedre, Abraham, Isak, og Jakob og Abrahams hustru Sara, v. 8-21.

Og videre Josef og Moses og skjøgen Rahab, v.22-31.

Men i v. 32-34 må forfatteren av Hebreerbrevet innstille omtalen av personer fordi tiden ville bli for kort, og han nevner nå bare Gideon og Barak og Samson og Jefta, David og Samuel og profetene.

Alle disse skarer av GT troende levde i tro til Gud og de døde i tro på sin Gud uten å ha oppnådd det Gud hadde lovt dem. Men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden, v. 13

Derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud, for han har gjort en stad ferdig til dem.

Og dette er det HIMMELSKE JERUSALEM, som vil bli flyttet nærmere jorda i fremtid.

For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Hebr. 11,10

Bruden det himmelske Israel, har et himmelsk Jerusalem og et himmelsk fedreland der brudgommen vil feire bryllup med bruden og hustruen på denne jord.

Så husker vi Guds løfter til Abraham om en slekt som stjernene på himmelen som ingen kunne telle.

Dette kommende Messias-riket er altså denne jords bryllupsperiode, og derav kommer de profetiske benevnelser ”bruden”, ”hustruen”, ”innbudne bryllupsgjester”, osv.

Da kirken, etter hvert som tiden gikk, fjernet seg fra den hebraiske grunn, som de gamle skrifter er bygget på og som tekstene er sprunget ut fra, fortrengte kirken i utleggelsen av Skriften, mer og mer den virkelige Herrens brud, som er de frelste av gammeltestamentlige Israel, og de tok selv denne bruds plass.

Og som det er gått med bruden, slik er det gått med ”hustruen” som er det jordiske Israel og det kommende messianske rike.

Mange, kanskje de fleste, av våre teologer og menigheter i dag har ikke lenger plass for det jordiske Israel og det kommende messianske rike i sine teologiske tankebygninger og sitt teologiske syn, men benekter dem begge.

Men for Johannes var der ingen annen brud enn de frelste av GT Israel.

Vi har nå lest om bruden, Guds løfte til Abraham om en ætt som stjernene på himmelen.

Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. 1 Mos. 15,5

Dette var Guds løfte til Abraham angående det himmelske GT Israel, stjernene på himmelen Abraham, Isak og Jakob o.s.v. som blir omtalt som bruden.

Gud gav også Abraham et løfte om en ætt som støvet på jorda.

Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. 1 Mos. 13,16

Dette Guds løfte til Abraham angående landet og folket, skal oppfylles på Israel i endens tid etter menighetens tid.

Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid (i tidsalderen) skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Jes. 60,21

Det jordiske Israel og Israels land hører sammen, fordi Gud har lovt Israels fedre og Israels folk dette landet.

Til Abraham:

For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. 1 Mos. 13,15

Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat, 1 Mos. 15,18

Til Isak:

Opphold deg som fremmed her i landet. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far.

Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, 1 Mos. 26,3-4

Til Jakob:

Og det land som jeg gav til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet.

1 Mos. 35,12

Til Israels folk:

Jeg vil føre dere til det land som jeg med oppløftet hånd har sverget å ville gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom, jeg er Herren. 2 Mos 6,8

I GT er Israel kalt ”Herrens ekte hustru”

For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.

For Herren kaller deg som en forlatt kvinne med sorg i hjertet. En ungdomshustru - skulle hun forkastes? sier din Gud. Jes. 54,5-6

Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Jer. 31,32

Men på grunn av utroskap ble Israel satt til side for en lang tid, men løftene som Gud har gitt Israels land og folk, kan hvert menneske se, jødene vender hjem fra diasporaen til landet som Gud gav Abraham.

Herren vil ta Israel sin ekte hustru til nåde, og hun skal få komme tilbake til Gud igjen.

For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes (hustruas) rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss.

Folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.

Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men du skal kalles min lyst,

og DITT land skal kalles EKTEHUSTRU. For Herren har sin lyst i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte.

Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg. Jes. 62,1-5

Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Jes. 54,5-7

Det er et viktig vers i Åp. 19,7 som er oversatt forskjellig i våre bibler.

Dette vers er av største betydning å ha en rett forståelse av.

La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Åp. 19,7

Skal det stå gresk ”gyne”, d.e. ”hustru”, eller skal det stå gresk ”nymfe”, d.e. ” brud i Åp. 19,7

De aller fleste av de gamle håndskriftene har det greske ord ”gyne”, som betyr hustru i Åp. 19,7.

Det fremgår med stor sikkerhet at det er det greske ord gyne som skal stå i Åp. 19,7 og som derfor må oversettes med hva det betyr, nemlig HUSTRU.

Det er jødene som venter på Messias i trengselstida som har gjort seg rede det her siktes til og som endelig har gjort seg ”REDE” til Lammets bryllup i landet Israel. Dette er Herrens jordiske ektehustru, det nye Israel i endens tid som svarer til Guds løfte til Abraham om en slekt som støvet på jorda.

Hustrua i Lammets bryllup skal være nasjonenes hode i Messiasriket på denne jord, videre skal de være et folk av rettferdige og fullkomne mennesker i det NYE Jerusalem på den NYE jord.

Videre kan vi tilføye at det greske ord ”nymfe”, d.e. ”brud” ikke forekommer som en symbolsk betegnelse på en forsamling frelste mennesker i NT.

Johannes sin uttalelse om bruden i Joh. 3,29 skjedde FØR menigheten tid, menigheten var på det tidspunkt Johannes nevnte bruden skjult hjemme hos Gud. Derfor må Johannes sin tale om bruden angå GT menigheten, alle som døde i trua på Gud.

Og videre kan heller ikke ”bruden”, som er GT menighetens himmelske Israel, sies å ha gjort seg ”rede” først i endens tid ved Jesu gjenkomst til vår jord. Nei, den VAR REDE og fikk godt vitnesbyrd for sin tro, som de levde og døde i.

Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.

For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. Hebr. 11,1-2

I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Hebr. 11,13

De kunne derfor ha stått brud da riket var nær for Israel ved Jesu første komme, dersom Israel hadde mottatt sin Konge Jesus Messias og himlenes rike.

De jødene som ikke er rede før i endens tid, er det jordiske Israel de som må gå gjennom den store trengselen som enda ikke er ”rede”. Men profetiene viser klart at en levning av det jordiske Israel har gjort seg rede i endens tid til å motta sin konge Jesus Messias og himlenes rike, og bryllupet blir på denne jord.

Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!

La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup ER kommet, og hans HUSTRU har gjort seg rede.

Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.

Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. Åp. 19,6-9

Det står ingen sted i NT at den nytestamentlige menighet, er Jesu ”brud” men derimot hans legeme.

Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Rom. 12,5

Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,

som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Ef. 1,22-23

Vi har nå sett litt på hva som er BRYLLUPET og hvem som er BRUDGOMMEN og hvem som er BRUDEN og hvem som er HUSTRUEN. Hvem er så jomfruene i Matt.25,1?

Først litt om menneskeslektens frelseshistorie fra Adam.

Fra Adam til Abraham var det en slags menneske.

Hele jorden hadde ett språk og samme ord. 1 Mos. 11,1

Da Gud opprettet sin pakt med Abraham til Messias var det to slags mennesker, Israelitter (jøder) og hedninger, d.e. ikke jøder.

Fra fjellets tinde ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for seg selv, og blant hedningefolkene regner det seg ikke. 4 Mos. 23,9

Da Paulus kom med hemmeligheten om menigheten var det tre slags mennesker, jøder og hedninger og Guds menighet.

Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. 1 Kor. 10,32

Etter menighetens opprykkelse, som skjer FØR den syttiende åruke for Israel og Jerusalem, og gjennom den syttiende åruke og Messiasriket inntil verdensfornyelsen den nye jord er der atter to slags mennesker israelere (jøder) og hedningefolkene (folkeslagene).

Dette viser at etter opprykkelsen av menigheten har vi på jorden kun med JØDER og HEDNINGER, d.e. ikke jøder, å gjøre, og dette er da situasjonen når lignelsen om jomfruene oppfylles ved Jesu gjenkomst til vår jord. Jomfruene i lignelsen i Matt. 25, 1-13 må da være av HEDNINGEÆTT, altså ikke jøder.

Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

Matt. 25,1

Og HVA er himlenes rike? Det er ikke menigheten Jesu legeme, som på den tid er opprykket.

Himlenes rike er DET MESSIANSKE FREDSRIKE som himmelens Gud skal opprette på denne jord ved Jesus Messias, etter at verdensrikene er knust ved Jesu gjenkomst til Oljeberget, RIKET FOR ISRAEL.

Ordet DA er sterkt tidsbestemt, på DET tidspunkt skal himlenes rike få sin oppfyllelse og lignelsen om de ti jomfruene kommer til sin rett.

Når jomfruene går ut for å møte brudgommen, som altså foregår på denne jord, skal vi først gjøre oppmerksom på at de greske håndskrifter, Codex Bezae og Codex Koridethi, og likeså Vulgata

i Matt 25,1 sier om jomfruene,

” DE GIKK UT FOR Å MØTE BRUDGOMMEN OG BRUDEN”.

Det er ”DEN HIMMELSKE BRUD”, DET HIMMELSKE GT ISRAEL”, Abraham, Isak og Jakob og alle som døde i troen på Gud før Paulus, som blir med Jesus til jorden ved hans gjenkomst for å feire Lammets bryllup i Israel på denne jord.

Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, Matt. 8,11

For etter de greske håndskrifter skal jomfruene, de av hedningene som har stått med Israel i den store trengselen møte både brudgommen og bruden, så må vi huske på at de Guds troende jødene som ikke har tatt imot antikrist og den falske profet, men ventet på Messias igjennom den store trengselen, disse troende jøder er de som har gjort seg rede som blir omtalt som hustruen i Åp. 19,7.

Jomfruene i disse tekster som går ut for å møte brudgommen og bruden, kan ikke selv være bruden, da jomfruene umulig kan gå ut for å møte brudgommen og seg selv, men jomfruene må være de av hedningene som har stått med Israel i trengselen som blir med inn til Lammets bryllupsfest i det messianske fredsriket på denne jord.

Vi gjentar:

1. Jesus Messias er BRUDGOMMEN,

2. Det frelste GT Israel, som er det himmelske Israel, er BRUDEN.

3. De jøder som har ventet på Messias og gjort seg rede i den store trengselen er omtalt som HUSTRUEN.

4. De av nasjonene som har stått med Israel i trengselen, og går inn i tusenårsrike er omtalt som de ti jomfruene.

5. Jesu legeme, er jøder og hedninger som venter på hans komme i lufthimmelen.

Rune Sindland