Resyme av Watcman Nees bok: The Normal Christian Life.

1. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Gal.2,20. s.9.
2. Selv om Gud tilgir oss våre synder, så har vi en syndig natur.
3. Vi ønsker utfrielse. s.10.
4. "Alle har syndet og står ovenfor Gud uten ære." Rom.3,23. s.11
5. "De er alle under synd." Rom.3,9. s.12.
6. Blodet er først og fremst for Gud. s.13. Gud er objekt for forsoningen.
7. Når jeg ser blodet, vil jeg tilgi dere. s.14.
8. Blodet er viktig for oss. Det renser vår samvittighet.
9. Det er ikke nok å rense hjertet. Gud må gi oss et nytt hjerte.Esek.36,26.
10. Kjødet er for dårlig til å bli renset. Det må bli korsfestes.s.15.
11. Blodet kan ikke rense hjertet, men det renser hjertet fra å ha en dårlig samvittighet. Hebr.10,
12. Blodet renser oss og gir oss forlatelse for syndene. Vi kan ikke søke Gud på basis av våre følelser, men på basis av Jesu blod.
13. Samfunnet med Gud har to faser. En begynnerfase og en progressiv fase. s.17.
14. En er kommet nær til Gud ved Kristi blod, men en må også utvikle dette bekjentskapet.
15. Vi er veike, men når vi ser på vår svakhet, vil vi aldri bli sterk.
16. I troen på Jesus er vi renset for alle våre synder.
17. Velsignet er det menneske som Gud ikke tilregner synd. Rom.4,8. s.18.
18. Blodet virker slik at Gud tar menneskets parti mot djevelen.
19. Mennesket er Guds favoritt når det er renset med blodet.
20. Jesu blod tar bort alle typer synd. s.19.
21. Satan anklager oss for Gud, men Satan kommer ingen vei på grunn av blodet. s.20.
22. Vi skal ikke se på oss selv, men vi men vi må se på Jesus.
23. Satan har villedet mange ved å få dem til å se på seg selv.
24. Frelsen går ut på at vi ser på Jesus. s.21.
25. Vi lever i et nytt liv.
26. Vi har fred med Gud, mens det er ufred i oss selv.
27. Det er borgerkrig i mitt hjerte.
28. Romerne 7 gir uttrykk for denne kampen, og dette er en dessverre en normal tilstand i mange troendes liv. Romerne 7 beskriver et gjenfødt menneske som vil forsøke å relatere sitt forhold til Gud ved overholdelse av Loven. Da oppstår denne striden.
29. Dersom vi bare forstår rettferdiggjørelsen, så lever vi ikke et fullverdig kristent liv. s.23.
30. Jesu blod har tatt bort mine synder, men det kan ikke ta bort det gamle menneske i meg.
31. Vi er syndere- ikke på grunn av at vi gjør synd, men på grunn av at vi er født syndere.
32. Dette går tilbake til Adams fall. s.24.
33. Ved begynnelsen av vårt kristenliv er vi opptatt med hva vi skal gjøre, og ikke med vår tilstand. s.25.
34. Vi er medlemmer av et folk som ikke ble det som Gud ønsket at det skulle være- nemlig uten synd.
35. Vi er syndere ikke på grunn av oss selv, men på grunn av det som Adam gjorde. Rom.5,19. s.26.
36. Dette er likt for alle mennesker. Vi er alle involvert i Adams synd.
37. I Adam får vi alt det som er av Adam , og i Kristus får vi alt det som er av ham. s.27.
38. Vi har to viktige uttrykk, og de er "i Adam" og "i Kristus".
39. "I Adam" var alt tapt, men "i Kristus" så opprettet han det som var tapt.
40. Jesus hadde et prestedømme etter Melkisedeks vis. Dette prestedømmet kunne frelse menneskene. Abraham vente seg til dette prestedømmet, og ofret til Melkisedek. s.28.
41. Ved Adam så kom synden inn i verden. Vår desperasjon er "i Adam". Vårt håp er "i Kristus".
42. For å bli kvitt vår synd, må vi dø.
43. Alle som er døpt til Kristus, er døpt til HANS DØD. Rom.6,3. (Forfatteren mener at dette går på vanndåpen. Undertegnede mener at dette går på gjenfødelsens dåp. Det er i gjenfødelsen vi dør, og ikke i vanndåpen.) s.29.
44. Ved gjenfødelsen er vi "i Kristus". Vi behøver ikke å komme inn i noe som vi allerede er i.
45. Når Jesus hang på korset, døde alle mennesker. En er død for alle- derfor er de alle døde. 2.Kor.5,15.
46. Når han ble korsfestet, ble alle mennesker korsfestet.
47. (Men det er ikke alle som har del i oppstandelsen. "han døde for alle, forat DE SOM LEVER (de troende) ikke skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem." (2.Kor.5,15.) Undertegnedes kommentar.)
48. Dersom du sender en bok til et sted, og det ligger et stykke papir inne i boka, så skjer det samme med papiret som med boka.
49. Gud har puttet oss inn "i Kritus". s.30.
50. Dette har skjedd en gang for alle mennesker en gang i fortiden. s.31.
51. Bibelen referer til Kristus som "den siste Adam". 1.Kor.15,45, men det referer ikke til ham som det første mennesket, men som det andre mennesket. 1.Kor.15,47. Det betyr at Jesus som den siste Adam tok bort den gamle rasen, og som det andre mennesket, skapte han en ny type menneske, som er det gjenfødte menneske.
52. Vi døde "i Kristus" som den siste Adam, og vi lever i Kristus som det andre mennesket. s.32.
53. Vår gamle historie slutter ved korset. Vår nye historie begynner med oppstandelsen.
54. Når vi studerer Romerne 6,7 og 8, er det 4 trinn vi må være oppmerksomme på dersom vi vil leve et NORMALT KRISTENLIV, og de er:

1. Vi må VITE.
2. Vi må REGNE MED.
3. Vi må BY OSS FRAM FOR GUD.
4. Vi må VANDRE I ÅNDEN. s.33.

1. Det har ingen hensikt å si: "Jeg er en svært ond person, vær så snill å korsfest meg." Det er alt gjort i det som Jesus gjorde. Vi ble korsfestet sammen med Jesus. s.34.
2. Når to mennesker reiser til samme sted på samme tid, kan man enten si: "Vi kom sammen". "Jeg kom sammen med ham." "Han kom sammen med meg." Dette blir det samme. s.34.
3. Når jeg døde sammen med ham, så er det både i læremessig og tidsmessig sammenheng. s.35.
4. Menneskets vei til å minske synden, er å bli sterkere, for å undertrykke den. Guds vei er å fjerne synderen- ikke synden, for den har vi i oss.
5. Guds vei er ikke å gjøre oss sterker, men å gjøre oss veikere. Vi greier ikke å gjøre noe selv for å slutte å synde, (for synden er ikke en enkelt synd, men den er en tilstand. Undertegnedes kommentar.) s.36.
6. Det første steget var "å vite". Vi må kjenne til hva som står i Bibelen. Dette er ikke bare intelektuelle kunnskaper, men det er kunnskaper som kommer fra Gud. "at vår Herre Jesu Kristi Gud måtte gi dere åpenbarings- og kunnskaps Ånd til kunnskap om seg." Ef.1,17. s.37.
7. Det vi i alle fall må vite, er følgende: "da vi jo VET dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndelegemet skulle bli TIL INTET, så vi ikke mer skal tjene synden. (Rom.6,6.)
8. Jesus er vintreet, og vi er greinene. Når vi blir i ham, så blir han i oss. Joh.15. s.38.
9. Vi behøver ikke å låse oss inn i et rom hvor vi allerede er.
10. Dersom vi hadde forstått det som Jesus har gjort for oss, så hadde vi ikke behøvd å be så mye for oss selv, men takket mer for det som Jesus har gjort for oss. s.39.
11. Vi kan ikke bli mer ren enn vi allerede er. s.40.
12. Vi produserer synd i vårt liv, men Jesus har tatt bort all synden vet sitt offer på Golgata. Vi står ikke lenger i gjeld til synden, slik at vi skal tjene den. Rom.6,2 og 6,6. s.41.
13. Vi vet at Jesus døde for all syn på Golgata, og at vi ble korsfestet sammen med ham, derfor skal vi REKNE MED (steg to) at vi er døde for synden. Synden har ikke mer noen makt i eller over oss. "Således skal også dere AKTE dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus. (Rom.6,11.) s.42.
14. Watchman Nee reknet seg selv som død for synden i egen kraft fra 1920 til 1927, men jo mer an reknet med dette, jo mer levende ble synden for ham. Han bad: "Gud, åpne mine øyne, (slik at jeg kan få se den RETTE SAMMENHENGEN.) s.43.
15. Vi må VITE at vi døde sammen med Jesus bort fra synden.
16. "Å regne med" har med bokføring å gjøre. Vi setter opp i et regnestykke det som Gud har sagt i sitt ord. En stol pluss en stol er to stoler. Det er likt over hele verden. s.44.
17. Når vi regner med (fører regnskap) må vi føre nøyaktig regnskap. Vi må vite hva Gud sier i sitt ord. Gud har sagt at vi er døde for synden. Han har ikke sagt at vi fortsatt er levende for synden.
18. Når Jesus døde på korset, var vi der sammen "med ham" eller "i ham". (Jesus var vår representant.)
19. Det er "i Kristus" at vi er døde for synden- ikke i oss selv. s.45.
20. "å tro" det er å vite at du allerede har det som Gud har lovet deg. Mark.11,24.
21. De som sier at "Gud kan" eller "om Gud vil", så er ikke dette tro, men snarere vantro. Troen sier alltid: Gud har allerede gjort det. (Når en ikke har tro for noe, så må en også få lov til å si at "Gud kan" eller "om Gud vil." (Kommentar.) s.46.
22. Når vi feiler (gjør synd) på det naturlige området, da skal vi regne med det åndelige området- det som Gud har sagt i sitt ord.
23. Djevelens hovedanliggende er å få oss til å tvile på guddommelige fakts- det som Gud har sagt i sitt ord.
24. Vi er ikke blitt fortalt i Guds ord at synden er fjernet fra vårt legeme. s.47.
25. Gud har ikke fjernet synden, men han har fjernet synderen. Synden, den gamle hersker, er fremdeles der, men synderen er fjernet. Derfor kan vi si at vi "i Jesus" også har SEIER OVER SYND.
26. Når Johannes sier at hver den som er født av Gud, kan ikke synde, fordi han er født av Gud. (1.Joh.3,9.), så sier han ikke at synden ikke lenger eksisterer, men at synden ikke lenger eksisterer i det nye livet, for det født av Gud. s.48.
27. Vil vi leve på det naturlige området (det som vi ser og føler når det gjelder synden i legemet), eller vil vi leve på det overnaturlige området at vi er "i Kristus".
28. Vi har fått en ny natur, men vi ser også at den gamle natur er til stede.
29. Tro er full visshet om det som HÅPES, overbevisning om ting som vi IKKE SER. Hebr.11,1. s.49.
30. Hva er det vi ønsker å se? Ønsker vi å leve på det naturlige området- det som vi ser og erfarer- eller ønsker vi å leve på det overnaturlige området- det som vi bare kan se i Guds løfter og i Guds ord.
31. Vi operer her ikke med løfter, men med fakts, og faktumet er at vårt gamle legeme ble korsfestet med Jesus på korset. Rom.6,6.
32. Når Satan anklager oss om at det står dårlig til i det naturlige området, så har han rett, men han sier aldri at det står bra til på det overnaturlige området. Han holder ikke fram hele sannheten. s.50.
33. Hvis Gud har lovet deg en ting- for eksempel at du skal bli frisk, så vil han holde det. Gud er ingen løgner. Satan derimot er en løgner.
34. Vi må bestemme oss. Vil vi tro på Gud eller Satan. De som lever på det naturlige området, hører på det som Satan sier og underviser i. s.51.
35. Om jeg FØLER det eller ikke, er jeg død sammen med Kristus på Golgata. Jeg lever ikke selv, men Jesus lever i meg. (Det er det samme som at jeg lever "i Jesus".
36. Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. 2.Kor.5,7.
37. Det er tre som alltid vandrer sammen, og det er: Fakts, tro og erfaring. Fakts bygger på Guds ord. Tro er noe som vi får ved gjenfødelsen. Når troen ser på Guds ord, går det bra. Dersom troen begynner å se på erfaringene i det naturlige, så går det dårlig. Troen skal hele tiden se på Guds ord og Guds løfter.s.52.
38. Troen møter bestandig på FJELL. En av dem må viker. Dersom fjellet må vike, vokser troen. (Dette gjelder også synet på Loven i vår tidsperiode.)
39. Dersom vi holder oss til Guds ord, vil vi se at Satan må vike i våre liv. Kristus må få lov til å vinne skikkelse i oss.
40. Det var dette som var problemet med Galatermenigheten. "Mine barn, som jeg atter føder med smerte, INNTIL Kristus vinner skikkelse i dere." (Gal.4,19.)
41. Vi er ikke død i oss selv, men "i Kristus". Vi skal forbli i Kristus. s.53.
42. Vi har alle våre åndelige erfaringer "i Kristus". Alt det som er hans, er vårt, men han deler det ut forskjellige. (Rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen og fullendelsen deler han ut til alle, men nådegavene og oppgavene er forskjellig utdelt.) Min kommentar. s.54.
43. Kristus er grunnlaget for våre åndelige erfaringer. Jesu historie er vår historie hva som gjelder forsoningen og det nye livet. Det er en historie som er felles for alle troende, men ikke alle troende opplever dette på samme måten. (Grunner til det er gal forkynnelse og det forholdet at man har lyttet til Satan teologi og mangel på underkastelse under Jesus. Min kommentar.)
44. "Den som har Sønnen, den har livet."
45. Satan forsøker å innbille oss at vi er på siden av Guds planer, men det er vi ikke når vi følger og forstår Guds ord rett. s.55.
46. Vi har alt "i Kristus"- ingen ting i oss selv.
47. Vi må leve i den objektive siden ved Guds ord. Dersom vi lever i det subjektive- i kjødet- så får Satan rett. Den objektive siden er blant annet at Jesus døde for meg. s.56.
48. "Men vi som med UTILDEKKET ÅSYN skuer Herren herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet fra herlighet og til herlighet, som av Herrens Ånd (det er Herrens Ånd som virker dette)." (2.Kor.3,18.)
49. Den som blir i meg og jeg i ham, han skal bære meget frukt. Joh.15,5.
50. Gud har satt oss inn i sin Sønn. s.57.
51. Det er to åndelige systemer i verden: a) Guds system og b) Satans system. Gud fridde oss fra mørkets makt og over i sin elskede Sønns rike. Kol.1,12-13. s.58.
52. Det som er født av kjødet, er kjød. Vi er nye skapninger i Jesus. Vi har fått nytt liv.
53. På korset gjorde Gud slutt på den gamle skapningen og ved oppstandelsen oppstod en ny skapning.
54. I Satans system er det Satan som styrer og regjerer.
55. På korset døde alt som har med Adam å gjøre. s.59.
56. Forfatteren mener at Romerbrevet 6 beskriver dåpen, og at vanndåpen er en bekreftelse fra menneskets side på at en ny fødsel er kommet i stand. (Jeg er uenig i dette. Det er ikke vanndåpen det her er snakk om, men gjenfødelsen.) s.60.
57. Vårt kors stod også på Golgata. s.63.
58. Vi er forlikt med ham i en død som ligner Jesus død. Vi oppstår også i en oppstandelse som ligner Jesu oppstandelse. s.64.
59. Hvordan kan et dårlig tre bære fruktene til et godt tre? Den store kirurgen har plantet sin Sønns liv i oss. s.65.
60. Dette skjer ved de nye fødsel. s.66.
61. La ikke synden regjere i deres dødelige legeme. Rom.6,12, men by dere fram for Gud Rom.6,13. (Det tredje trinnet er: å by seg fram.)
62. Overlat den nye skapningen til Gud. s.67.
63. I oppstandelsen er Jesus kilden i mitt liv. I oppstandelsen er vi levende for Kristus og ikke for oss selv. s.68.
64. Vi skal ikke by fram våre lemmer til ulydighet, men til lydighet, for vi hører Jesus til. Vi hører ikke oss selv til.
65. Vi skal by fram våre lemmer for rettferdigheten. Dette fører til helliggjørelse. Rom.6,19.
66. Å overgi seg til Gud er hellighet. Ordet "hellig" betyr "å sette til side til et bestemt formål". Overgivelsen skal være 100 prosent. s.69.
67. Vi skal overgi våre lemmer til Gud- ikke til aktivitet. Gud har en plan for alle mennesker. Vi må gå den veien som Gud vil.
68. Vår vilje må overlates til Gud. Vår vilje må gå til korset og få del i oppstandelsen. s.70.
69. Gud vil si til oss: Dette må bort. Dersom vi ikke adlyder Gud, får vi dårlig samvittighet.
70. Gud må eie meg, før han kan begynne å arbeide med meg.
71. Det må være en frivillig sak å gi seg 100 prosent over til Gud. Gud vil ikke tvinge noen til det.
72. Overgi deg ikke til Gud, dersom du ikke ønsker det. s.71.
73. Er du villig til å gi Gud alt? Det er de fleste troendes stilling. De gir for lite til Jesus og for mye til seg selv. Derfor kan ikke Gud bruke oss fullt ut.
74. Vi må overgi oss hver dag. s.72.
75. Hensikten med skaperverket er todelt:
76. A) Ære til Gud og Jesus. Rom.3,23.
77. B) Ære til de troende. Rom.8,21.
78. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger. Rom.8,17. s.73.
79. Gud var ikke fornøyd med at Jesus var han eneste Sønn. Han ville gjøre han til den FØRSTEFØDTE blant mange brødre. Rom.8,29.Han ville dele det som har med oss.
80. Gud ville ha flere barn. Den guddommelige hensikten med skapelsen og forsoningen var at Gud ville mange barn. s.74.
81. Når et menneske går borte fra Gud, så er det Gud som er taperen og den som lider. Han har tapt et av sine barn. Han går også ut og leter etter det.
82. Han førte mange barn til herlighet. Hebr.2,10.
83. De som Gud har rettferdiggjort, de har han også herliggjort. Rom.8,30. s.75.
84. Dersom ikke hvetekornet faller i jorden, så bli det bare dette ene kornet. Joh. 12,24.
85. Vi har fått del i guddommelig natur. 2.Pet.1,4.
86. Vi har fått barnekårets (adopsjonens. Vi er adoptert) Ånd, så vi ikke atter skal frykte. Rom.8,15.
87. Gud er både Jesu far og vår far. Vi er på det samme nivået.
88. Jesus skjemmes ikke av å kalle oss for brødre. Hebr.2,11. s.76.
89. Adam var moralsk nøytral i sin ulskyldighetstilstand. Han ble bedt om å velge Livets tre. Det var et godt tips, men han valgte dessverre feil.
90. Livets tre er et bilde på Gud, for han er liv. Fruktene på det er et bilde på Jesus, for vi kan ikke ete treet, men vi kan ete av fruktene på treet. s.77.
91. Treet til kunnskap om godt eller ondt, er menneskets vei (til Gud). Samvittigheten ble vekket til liv, slik at Adam fikk kampen i sitt liv mellom det gode og det onde. Det tilbudet som Adam fikk, var at han ikke hadde behøvd å få denne kunnskapen, men kunne ha blitt Guds sønn fullt ut med det samme.
92. Menneskehetens historie er et uttrykk for det valget som han tok.
93. Det valgte som han tok, var synd. Det kunne føre til et "perfekt" menneske, men det var et menneske som ikke hadde kontakt med Gud. Han ble ved sitt valg en agent for fienden. s.78.
94. Adam valgte selvlivet isteden for Guds-livet. Gud måtte ha en ny mann som kunne rette opp Adams fall. Den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd." (1.Kor.15,45.)
95. Adams valg er grunnen til korset. s.79.
96. Den som har Sønnen, den har livet.
97. Det er ikke snakk om hvorvidt du er et godt menneske eller ikke. Det store spørsmålet er: Er du en NY MANN?
98. Hvis ditt liv er på et lavere plan enn Jesu liv, så hører du ikke med til Guds familie. s.80.
99. Ved den nye fødselen får vi det livet som Adam tapte Vi har fått det himmelske livet i vårt liv. Vi er brakt tilbake til det som Adam var før fallet.
100. Det livet som Jesus har i himmelen, har vi nå på jorden. s.81.
101. Dersom ingen har Den Hellige Ånd, hører han ikke ham til." (Rom.8,9.)
102. "Vi har fått ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE i himmelen i Jesus Kristus." (Ef.1,3.)
103. Forfatteren deler Den Hellige Ånds virksomhet i to:
104. A) Ånden utgydt og
105. B) Åndens iboen. s.82.
106. Vi har ikke fått Ånden for å vise hvor stor vi er, men for å vise hvor stor Jesus er.
107. Den Hellige Ånd viser at Gud har godtatt det som Jesus gjorde. Han er både Herre og Kristus. s.84.
108. Den Hellige Ånd ble sendt for å vise at Jesus er i ære i himmelen.
109. Den eneste grunn til forlatelse av syndene er at blodet blir utgydt. (Hebr.9,22.) s.85.
110. De er ikke nok å ha Ånden i sitt liv, en må også ha Åndens kraft over sitt liv.
111. Vi må ikke bli fornøyd med objektive fakts. Vi må også få tak i de subjektive fakts. s.86.
112. Åndens gaver er ikke for de få, men for alle.
113. Vi skal ikke be Herren om syndenes forlatelse. Du skal takke fro at du har dem.
114. Du skal heller ikke be Herren om at han sender nådegavene, men du skal takke for at de allerede er i ditt liv. Du må Herren om å utløse dem. s.87.
115. Forfatteren mener at det er nødvendig med vanndåpen for å få Ånden. (Ap.gj.2,38-39.) Det første kravet er anger. Det andre er dåp. (Dette er ikke riktig. Forfatteren skiller ikke mellom rikets forkynnelse og den frie nåden.)
116. Han sier: Dåp er tro i aksjon. s.88.
117. Når Peter henviste til Joel på pinsefestens dag, så var ikke manifestasjonene de samme, men det at Ånden kom. s.90.
118. R.A. Torreys opplevelse av Ånds-dåpen. s.91.
119. D.L.Moodys og Charles Finneys opplevelse av det samme. Det er tydelig at de regnet med dette som to forskjellige begivenheter og opplevelser. s.92.
120. Når vi får Ånds-dåpen, får vi ikke alle de samme erfaringene. Gud er ikke stereotyp når han handler med sine barn. Han må få bestemme dette selv. s.93.
121. Den Hellige Ånd er en aktiv handlende person.
122. Dersom du ser på Ånden som en kraft eller en innflytelse, så blir du åndelig umoden.
123. Når vi har Ånden i vårt hjerte, har vi både Sønnen og Faderen. s.94.
124. Vi skal behandle en person som er gjest hos oss med respekt. Vi skal ikke undervurdere ham. Vi må huske på at vi har denne gjesten i leirkar.
125. Vi har ressurser i oss til å skake hele verden.
126. All nederlagsstemning hos Guds barn vil forsvinne dersom de ble klar over den store ressursen som de hadde i sine liv. s.95.
127. Templet i Jerusalem var ikke imponerende å se til fra utsiden, men det er bare den som var i templet, som kunne skue dets herlighet.
128. Gud har gjort vårt hjerte til et tempel. Når det skjer så lite blant Guds folk, er det fordi de mangler ærbødighet for Gud.
129. Hvorfor lever en del kristne i seier, mens en del lever i nederlag? s.96.
130. Når vi oppdager dette, at vi har en så stor leieboer i vårt hjerte, må vi underkaste oss. Etter oppdagelse kommer underkastelse.
131. Åpenbaring er det første steget til hellighet. Underkastelse er det neste.
132. Gud skal ha alt i vårt liv. Vi skal være tjenere og slaver.
133. Det er også forskjell på tjeneren og slaven. Tjeneren kan forlate sin herre. Slaven kan ikke det.
134. Den Hellige Ånd er til stede hos en kristen, men ikke kraften, og grunnen til det er at den troende lever for seg selv. s.97.
135. Forfatteren forteller om en mann som Gud ikke tillot at han skulle ta sin doktorgrad. Gud ser lenger enn vi. Da han oppgav den, fikk han oppleve Guds kraft i sitt liv. s.98-99.
136. En nasjonal leder skrev i sin biografi: "Jeg ønsker tingen ting for meg selv. Jeg ønsker alt for mitt land. Det norske kongehuset har mottoet: "Alt for Norge." Ønsker også vi at Gud skal ha hele vårt liv? s.100.
137. En hengiven kristen er annerledes enn en vanlig kristen. s.101.
138. Hvis vi visste og regnet med at vi er nye skapninger i Kristus, så hadde ikke Romerne 7 blitt nødt for å bli skrevet.
139. Vi både kjenner oss igjen i Romerne 7 og ikke. Dersom vi ikke skal kjenne oss igjen i Romerne 7, så må vi også ha utfrielse fra Loven- fra lovgjerninger.
140. Vi er ikke bare utfridd fra synden. Vi er også utfridd fra Loven. s.102.
141. I mitt kjød bor det intet godt. Rom.7,5,14 og 18.
142. Det er flere ting vi må vite: a) Vi er utfridd fra synden.

b) Vi er utfridd fra Loven.

c) Gud har gjort oss til en ny skapning.

1. Vi står ikke i gjeld til kjødet.
2. Vi må parkere kjødet.
3. Det er ingen ting godt i kjødet.

197)Vi kan ikke parkere kjødet ved lovgjerninger, men med Guds nåde. s.103.

198) Etter en omvendelse forsøker folk å ta seg sammen, for å gjøre Guds vilje, men det viser seg at det går ikke. Jo mer de strever, jo mer faller de. Det er nåden som må gjøre dette. (Dette gjelder også for mange troende.) s.104.

199. Gud krever ikke lovgjerninger mer. Når du forsøker å tilfredstille Gud med lov-gjerninger, blir Romerne 7 en virkelighet for deg.
200. Det er ikke noe i veien med loven, men du greier ikke å oppfylle den. s-105.
201. Jo mer vi forsøker å oppfylle loven, jo mer synker vi ned i beskrivelsen i Romerne 7. s.106.
202. Loven kom ikke for at vi skulle holde den, men for at vi skulle bryte den, slik at vi skulle se at vi er fortapt uten Jesus.
203. Dersom vi ikke hadde loven, så var synden død.
204. Romerne 7,1-4 beskriver en kvinne og to ektemenn. Den første mannen var loven. s.107.
205. Denne ektemannen var perfekt. Kvinnen var ikke det. Det var ikke noe lykkelig ekteskap. Kvinnen skulle ønske at hun var gift med den andre mannen, men dersom hun gjorde det, så var hun utro. Hun kunne heller ikke håpe på at hennes ektemann (loven) døde. s.108.
206. I stedet for at ektemannen dør, så dør kvinnen selv, og da er hun fri fra sin første mann. v.3. Hun døde både fra synden og fra loven til et nytt liv. s.109.
207. Vi er ikke bare død fra loven. Vi er også levende for Gud. Når vi lever det nye livet, bærer vi meget frukt. v.4. (Det skal vi få nådelønn for. Det som brenner opp, er det som er gjort ved lovgjerninger. 1.Kor.3,15. Egne kommentarer.) s.110.
208. For å behage Gud skal vi ikke gjøre noe selv. Det er Gud som skal arbeide i oss. "for det er Gud som virker i dere både å ville og virke til hans velbehag." (Fil.2,12-13.
209. Vi skal arbeide på vår frelse med frykt og beven. Fil.2,12. Dette betyr at vi skal la nåden arbeide med oss og ikke loven. s.111.
210. (Bjørnson sa: At kristendommen er over evne. Dersom vi forsøker å tilfredsstille Gud med lovgjerninger, blir dette utsagnet rett. Jonas Lie sa: At vi må gå fallitt dersom vi skal forstå kristendommen. Det er rett. Vi må stole på Guds nåde. Egne kommentarer.)
211. Det legemet som vi har, har synd. Derfor må det dø. Jeg-personen i Romerne 7 er gjenfødt. Han ser det nye livet i Jesus og dets lover, men han merker også at han sliter med det gamle livet. Han greier ikke dette selv. Han må gå til Jesus og hans nåde, for å greie det- ikke til loven. s.14-115.
212. Det er Gud som står bak både rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen i vår frelse. Han arbeider i oss. Han må ha HELE ÆREN. s.116. I mitt kjød (syndige legeme) bor det ikke noe godt. Vi kan ikke vente å få noen hjelp derifra. Det er bare Jesus som kan hjelpe oss. s.117.
213. Romerne 5,12-6,23 beskriver hva mennesket er "i Adam" og " i Kristus". Det er menneskets posisjon.

Romerne 7,1-8,39 beskriver vandringen til en troende- om han vandrer "i kjødet" eller "i Ånden". (Dette er de 4 "i-ene" i den paulinske læren. Egen kommentar.)

214. Adam ville gjerne bringe noe selv, og det er gjerningene- loven. Dersom vi er i Kristus, så må også Kristus (Den Hellige Ånd) være i meg og drive meg framover. s.118.
215. Jeg er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen i Jesus Kristus Ef.1,3. Vi må lære oss å leve i Ånden og ikke i kjødet.
216. Å leve i Ånden er å overlate til Ånden det som jeg ikke greier selv. Dersom jeg har et problem, skal jeg si til Gud: Hva vil du gjøre med dette? s.119.
217. Når vi blir fristet, skal vi ikke gjøre noe som helst, men vi skal gå til Gud med problemet. Dersom vi gjør noe selv, går vi ut av Guds plan, og den er at vi skal gå til Ånden med problemet. s.120.
218. Vi vet at Ånden begjærer mot kjødet og kjødet mot Ånden, slik at vi ikke kan gjøre det som vi vil. Gal.5,17. Vi skal overlate denne kampen til Ånden. Dersom vi gjør det, så vil den overvinne kjødet.
219. "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." Gal.2,20. s.121.
220. Det er forskjell på å være i Kristus, og det at Kristus begynner å ta skikkelse i oss. (Gal.4,19.)
221. Vi skal ikke be om kraft til å overvinne de bestemte synder, men vi skal be om at Jesus må få overta alt. I ham har vi både visdom, retterdiggjørelsen, helliggjørelsen og fullendelsen. 1.Kor.1,30.
222. Åndens frukt er beskrevet i entall i Gal.5,22. Ånden har bare en frukt, og det er alt dette. Kjødet har derimot gjerninger i flertal. Gal.5,19.
223. Å vokse i nåden er den enste måten vi kan vokse på. s.123.
224. Vi må slutte med å prøve selv, men vi må overlate saken til Guds nåde.
225. Det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus. Rom.8,1, men dersom vi lever etter kjødet, føler vi oss fordømt.
226. Det er ikke lenger noe: Jeg kan ikke i Jesus Kristus. Jeg kan gjøre alt i ham som gjør meg sterk. Fil.4,13.
227. Når Paulus sier at han kan "gjøre alt i Kristus", så er grunnen til det at livets Ånds lov har overtatt herredømmet i hans liv. Rom.8,2.
228. Det er to lover i en troendes liv: a) syndens og dødens lov og b) livets Ånds lov. En lov virker slik at når du følger eller bryter en lov, så har det bestemte følger i ens liv. s.125.
229. Mennesket synder på grunn av at det er synd i legemet. Det gjør også den troende. Det er syndens og dødens lov. Den som synder, må dø. En troende som synder, har ingen vokster i sitt liv.
230. Guds har introdusert en annen lov, som opphever den gamle loven. Det er livets Ånds lov. s.127.
231. Viljen til å gjøre det gode har jeg for en tid, men jeg har ikke utholdenhet. Det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg etter en tid.
232. Hvorfor bruker menneskene egen vilje for å tilfredsstille Gud. Det kan være to grunner til det: a) Man er ikke gjenfødt. b) Man har ikke oppdaget det at man ikke greier det. Man lever i kjødet. s.128.
233. Vi må få oppdage på nytt hva vi allerede har i Jesus.
234. Dersom vi vil oppgi vår egen vilje og stole på Jesus, vil vi få del i en annen lov, som er livets Ånds lov. Vi har ikke bare et nytt liv. Vi har også en ny lov. s.129.
235. Vi skal leve i den nye loven. Den gamle er fortsatt der, men den regjerer ikke lenger over oss.
236. Dersom vi oppdager dette, så vil vi bli nye mennesker. Vi vil forandre oss- fra den minste detalj og til den største sak- en forandring av karakter. s.130.
237. Dersom livets Ånds lov får regjerer i våre liv, blir vi "perfekte personer" ovenfor Gud. Dette gjelder alle ting i vårt liv.
238. Den Hellige Ånd vil vise oss hva som er rett. s.130.
239. Den Hellige Ånd kan lære oss å elske. Det er for mye hykleri blant de troende.
240. Jesus tok bort synden. Han fordømte den synden som fortsatt er i kjødet. Rom.8,3.
241. Det er de som vandrer etter Ånden, som oppfyller lovens krav. Rom.8,4.
242. De som vandrer etter kjødet (gjør kjødets gjerninger) Gal.5,19), de kan ikke tilfredsstille Gud.
243. Vi skal VANDRE I ÅNDENS NYE LIV. Det var det 4. steget i en kristens liv. (De andre var: a) å vite. B) å regne med. C) å presentere seg for Gud.)
244. Jeg må underkaste mitt liv under Den Hellige Ånd. Jeg må ha samfunn med Ånden. Guds kjærlighet. Jesu nåde og Den Hellige Ånds samfunn. 2.Kor.13,14.
245. Den hellige Ånd vil undervise meg. s.133.
246. Mange av oss troende kjenner Guds vilje i vårt liv, men vi vil ikke overlate alle ting til Jesus. Han er ikke blitt sjefen i våre liv. s.134-135.
247. Det er ikke nok for helliggjørelsen å vite at Jesus er død for all verdens synd. Det er heller ikke nok å undergi seg helt under Guds vilje. Dette er bare bruddstykker av sannheten. Vi må også vandre i Ånden. s.136.
248. Når vi overgir oss til Jesus, får vi en ny erfaring som er basert på det forholdet at vi har fått se at vi trenger frelse. Vi begynner å vandre sammen med Jesus på den smale veien. s.137.
249. Når det gjelder frigjørelse fra synden, så må vi by fram våre lemmer til å leve et nytt liv.
250. Hvis vi skal behage Gud, så må vi vandre i lydighet mot Ånden.
251. Vi vil se nye aspekter ved frelsen, og Den Hellige Ånd vil vise oss nye veier som vi kan gå på.
252. Vi forstår Guds frelsesverk litt etter litt. Åpenbaring er et verk av Den Hellige Ånd. s.138.
253. Når vi står ovenfor et problem eller mangel på tro, så må vi si til Gud: Herre åpne mine øyne.
254. Korset har 4 aspekter: a) Kristi blod renser fra all synd. b) Ved Kristi kors døde alle mennesker. c) Ved Kristi oppstandelse får de som ønsker det anledning til å leve et nytt liv. d) Åndens nye liv kan bli åpenbart i den troende. s.139.
255. Gud ønsker ikke bare syndenes forlatelse for sin menighet. Han ønsker også å framstille den hellig og uten lyte. Ef.5,25
256. Gud ønsker å få en menighet som er uten synd- som er likedannet med hans Sønn. (Det kan den bli dersom den lever i nåden. Min kommentar) s.141.
257. Vi er lemmer på Kristi legeme. Det er en enhet mellom Jesu og menigheten. De skulle leve det samme livet. Gal.5,30-33.
258. Gud ønsker seg mange sønner. Han ønsker at de skal leve som hans førstefødte sønn, som er Jesus.s.143.
259. "For dem som han forut kjente, dem har han også bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skule være den førstefødte blant mange brødre." Rom.8,29. s.144.
260. Vi skal som legeme presentere oss som et hellig offer for Gud. Ef. 5,25. Vi skal ikke først og fremst ha individuell vokster, men vi skal vokse gjennom legemet, for hver enkelt av oss har ikke alle ting. Hvordan skal vi kunne se når en annen har øynene. Det går fra det individuelle over til det kollektive- enheten i legemet. Rom. 12 behandler dette. Dette er også behandlet mange andre steder.
261. Guds evige hensikt var å framstille menigheten uten flekk og svakhet. La oss repetere: Rom.5 beskriver at synden er sonet. Kap. 6 at vi er døde sammen med Kristus. Kap. 7 vi er hjelpeløse på grunn av kjødet. Kap. 8 at vi må stole på Ånden. Kap. 12 at vi må samarbeide i legemet. s.145.
262. Det er legemet som er det viktige, som er Guds endelige siktemål med frelsen. Det er viktig at legemet opptrer korrekt i verden. Som enkeltindivid skal vi tjene hverandre. Det ikke jeg greier, det greier en annen.
263. Uten hjelp fra de andre i legemet kan vi ikke greie å komme gjennom- uten feil og lyte.
264. Nådegavene er også gitt for å bygge opp menigheten.
265. Jeg kan ikke tjene Gud effektivt som enkeltindivid. s.146.
266. Gud vil ikke klandre meg for at jeg er et individ, men han vil klandre meg for individualisme. Vi skal søke fellesskap med hverandre. s.147.
267. Vi kan ikke vokse utenom legemet, for hver enkelt av oss har ikke alt. Vi er ett legeme i Jesus Kristus. Vi er hans legemes lemmer. Ef.5,30.
268. Jesus ønsker å framstille menigheten på denne måten en gang i framtiden. Enda har menigheten sine skavanker. (I endens tid må det derfor blir en fornyelse i Kristi legeme slik at den blir verdig til å hentes hjem. (Egen kommentar.)
269. Menigheten har ennå sine såre, og vi har kamp mot engler, fyrster og ondskapens åndehær i himmelrommet. Ef.6,12.
270. Når vi ser på det verket som Jesus gjorde, er menigheten allerede uten flekk og lyte. Vi vinner mer enn seier. Rom.8,37.
271. Legemet er uttatt fra evige tider i Kristus. Den ble først forkynt til Paulus. Ef.3,9-11. Menigheten var en hemmelighet. Ef.3,3.
272. Hittil har vi snakket om det som skjedde på korset og hvilken betydning det har. Nå skal vi snakke om hvordan en skal vandre som kristen for å realisere dette i eget liv. s.151.
273. For å motvirke Satan fall og det som det førte med seg, skapte Gud en mann i betydningen et menneske. Det var Adam. Han var nøytral i striden mellom Gud og Satan. Han hadde kontakt både med Gud og med skaperverket for øvrig. Han var "en levende sjel". s.151.
274. Dersom Adam hadde valgt rett, hadde han valgt Guds-livet fullt ut, og alle mennesker etter ham hadde hatt dette livet, men han valgte feil.
275. Fra da av fikk Adam en sjel som hadde kunnskaper. Den kunne velge både det som var godt og det som var ondt. Sjelen fikk et nytt innhold. Den fikk kunnskaper. Den var ikke lenger uskyldig (nøytral). s.152.
276. Jesus ønsker å få oss tilbake til Adams situasjon før fallet. For å oppnå dette døde Jesus for våre synder. I tillegg til dette må vi også som troende avspeile det nye Kristus-livet i våre liv. "alltid bærende Jesu død med oss i legemet, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød (vårt legeme)" 2.Kor.4,11.
277. Dette betyr at vi ikke må stole på den kraften som er i vår sjel, men det som Gud har å tilby. s.153.
278. Når du kommer til Jesus, mister du denne kraften eller viljen til å handle på egen vegne.
279. Det som Jesus ikke ønsker, det må heller ikke vi gjøre. Mange kristne ønsker heller å ta sine egne avgjørelser enn å underordne seg Jesus. s.154.
280. Den naturlige menneske har sine ressurser. Gud kan ikke bruke dem. Mennesket må bli født på ny.
281. Til tross for at mennesket blir født på ny, så bærer det en del av sine naturlige ressurser med seg. Hva skal vi gjøre med dem? Vi kan ikke ta med oss dette inn i det nye livet. Vi må få utviklet en annen måte å tenke på. s.155.
282. (Våre naturlige ressurser må også bli omvendt. Egen kommentar.)
283. En behøver ikke å ha så store Bibel-kunnskaper, men en kan kjenne mye av det som står i Bibelen, for en kjenner den som har skrevet Bibelen. "Uten meg så kan dere ikke gjøre noe." s.156-157.
284. Vi må få se dette at det naturlige ikke kan brukes på det overnaturlige området. Det som er født av kjødet, er kjød.
285. Gud vil vise oss dette en dag. Han vil begynne å arbeide med oss, for å frigjøre oss. s.158.
286. Vi greier ikke i egen kraft å vurdere hva som er fra Herren, og hva som er fra det naturlige mennesket. s.158.
287. Salme 36,9 sier: "I ditt lys ser vi lys." Det første lyset er objektivt. Det andre er subjektivt. Når dette skjer, har vi fått den rette kunnskapen- den opplyste kunnskapen.
288. Vi må be Gud om å ransake oss. Salme.139,23. s.160.
289. Vi vet at Guds ord er kraftfullt og trenger gjennom og dømmer hele mennesket. Hebr.4,12-13. Når dette har skjedd, ser vi tingene og sammenhengene på en annen måte. s.161.
290. Det er bare Gud som kan åpne våre øyne slik at vi ser det som er rett. Salme 43,4: "Send ut ditt lys og din sannhet. La dem lede meg." s.162.
291. Det er ikke nok å vite at Jesus er en soning for all verdens synd. Jesus må også få lov til å opplyse ditt sinn. "livet var menneskenes lys". Joh.1,4.
292. Hele lyset behøver ikke å komme med det samme. Det kan komme litt etter litt. s.163.
293. Lyset både renser, steriliserer og dreper. Jesus sa. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv, men jeg søker Faderens vilje. Joh.5,30.
294. Korset er både utgangspunkt for syndenes forlatelse og vår vandring som troende. s.165.
295. Jesus ønsket å gjøre Faderens vilje, som var det samme som hans egen vilje. Da Satan fristet ham, forsøkte han å få Jesus til å gå utenom det som Faderen ønsket. Det ville ikke Jesus. "Sønnen kan ikke gjøre noe ut fra seg selv." Joh.5,19. s.166.
296. Disiplene skulle vente på Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd har alle Guds ressurser samlet opp i en skål. Den Hellige Ånd kom etter at Jesus hadde dødd og var oppstått.
297. Arons prestedømme ble anerkjent etter at en død stav hadde blomstret. Dette er et bilde på Jesu død og oppstandelse. s.167.
298. Jesus døde for våre synder. Han korsfestet det gamle mennesket til korset for at det ikke skulle leve i synden.
299. Romerne 7 beskriver helliggjørelsen. Det går ikke an å bli helliggjort ved loven eller egne gjerninger. s.168.
300. For å bli helliggjort, må vi bære vårt eget kors daglig. Jesu kors har båret oss. Nå må vi bære vårt eget kors. s.168.
301. Vår naturlige kraft blir dermed kuet og brakt til døden.
302. Paulus var ofte svak i seg selv, men det han ønsket var at Guds kraft skulle bli etablert. 1.Kor.2,2-3.
303. Jesus sa: At den som ikke tok sitt kors opp og fulgte ham, var ham ikke verdt. (Dette hører med til den messianske jøddommen, så vi kan ikke bruke det på den måten i den paulinske kristendomsforståelsen. Min kommentar.)
304. Den Hellige Ånd må komme inn i vårt liv og gjøre sitt verk der. Den som taper sin sjel (selvlivet), skal finne sin sjel. Den har da kommet i overenstemmelse med Faderens vilje. s.170.
305. Da Peter bebreidet Jesus for at han skulle dø, sa Jesus til ham: Vik bak meg Satan. Du har bare sans for ditt eget. Mat.16.
306. Sjelen er setet for følelser, tanker og vilje. Vi må ofte gå imot det som sjelen sier til oss. s.171.
307. Det store spørsmålet er: Liker du Guds vilje? Ofte har vi måttet gi slipp på det som vi ønsket selv for å gjøre Guds vilje. s.172.
308. Forfatteren mener at de som ikke gjør Guds vilje (fullt ut), blir ikke med i bortrykkelsen. (Her blander han de to kristendomsformene som vi har i N.T. Vi er frelst av nåde ved tro. I den messianske jødedommen blir det stilt krav til jødene. Min kommentar.) s.173.
309. Vår sjel må forandres. Peter var glad i Jesus. Til tross for det så hadde han ikke sans for det som hørte Guds rike til.
310. Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, bli det bare dette ene kornet, men hvis det dør, bærer det meget frukt. Joh,12,24-25. Slik er det også med oss. Vi må dø bort fra oss selv. Først da kan vi bære frukt. s.174.
311. "For ennå mens vi lever overgies vi stadig til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige legeme (som skal dø på grunn av at det har synd.)" (2.Kor.4,11.)
312. Vi bærer så lite frukt fordi vi ikke overlater våre liv til Jesu død. Det er sjelen med sine naturlige ressurser som står i veien. s.175.
313. Død og oppstandelse må være sentrale prinsipper i våre liv.
314. Da Jakob møtte Gud, ble hans naturlige makt brutt. (Det samme skjedde med Peter. Han sa: Gå fra meg, Herre. Jeg er en syndig mann.) Vi skal ikke gjøre ting for at vi selv ønsker det, men for at Gud vil det. s.176.
315. Gud vil gjøre oss til tjenere for hans vilje. Vår vilje må innom både korset og oppstandelsen. Det er ikke nok med korset.
316. Vi må lide med ham. (Rom.8,17.) (Når Gud tukter oss, så er grunnen til det vi skal gå inn i denne forandringen.) s. 177.
317. Det er først når vi innordner våre sjelelig ressurser under Ånden, at Gud kan bruke oss fullt ut.
318. For at vi skal bli i stand til dette, må Gud ofte bringe oss inn i et åndelig mørke- en åndelig krise, der alt ser mørkt og håpløst ut. Gud vil bringe oss opp på et høyere og riktigere nivå. s.178.
319. Gud ønsker at hans Sønns herlighet skal bli manifestert i våre liv.
320. Paulus torde ikke tale annet enn det som Guds Ånd hadde gitt ham. Rom.15,16-19. s.179.
321. Da Maria uttømte en hel alabasterkrukke over Jesu legeme, mente både Judas og disiplene at dette var bortkastet. Mark.14. Dette var et stort offer for Marta, for hun hørte med til en fattig familie. s.180-181.
322. Ikke noe offer kan være for stort for Jesus. s. 182.
323. Han er verdig. Det betyr: "Han er verdt det."
324. Vi kristne kritiserer ofte hverandre og sier at vedkommende ikke gjør nok for Guds rike. Hva vet vi om det? Ofte kan dette være riktig, men vi kjenner ikke til alle detaljene i en kistens liv. s.183.
325. Det Gud ønsker først og fremst er at vi legger ned våre liv og våre ressurser for hans føtter og bruker dem på ham. Når vi gjør det, kan vi tjene ham på den beste måten. s.184.
326. Det viktigste er ikke å forkynne evangeliet, men at Jesu er tilfreds med vår Guds-tjeneste.
327. Jesus må bli SENTRUM i våre liv. Ikke vår aktivitet eller vår tjeneste. s.185.
328. Vi må ikke måle oss med andre og det som de får utrettet. De kan ha en sterk tjeneste, og det er fint, men vi må se til hvordan hver enkelt av oss tjener Gud. Det er det som er det viktige spørsmålet. s.186.
329. Det er i dag vi må gjøre dette. Noen få dager etter at Maria hadde salvet Jesu legeme, så var det noen andre kvinner som ønsket dette, men da var det for sent, for han var oppstanden fra de døde. s.187.
330. Maria hadde gjort det som hun maktet. På Jesu oppstandelses dag angret hun ikke det.
331. Det store spørsmålet blir. Hva er det mest verdifulle som vi kan ofre for vår Herre? Han skal ha alt. s.188.
332. Da Maria knuste flasken med alabaster, bredte det seg en søt odør over hele rommet. Slik er det også når vi møter troende, som har måtte bryte noe for å legge det ned for Herren.
333. Vi snakkr ikke her om hva vi gjør, men om HVA VI ER. s.189.
334. Vi kan ikke utbrede denne odør til andre uten at vi har fått lov til å bryte (ofre) alt for Herren, (men Gud tvinger oss ikke til det. Det er en frivillig sak. Egen kommentar.)
335. Gud har ikke utkalt oss for at vi skal predike og gjøre arbeid for ham, men at vi skal ha dette Kristus-livet, slik at verden kan merke det og få lyst til å bli kristne.
336. Den rike damen i Sunem sa om Elias: "…Hør her. Jeg vet at han som drar jevnlig forbi oss, er en hellig mann." (2.Kong.4,9.) Hun følte det. s. 190.
337. Mange som har ledende posisjoner i Guds rike, kjenner ikke til dette. s.191.
338. "Men Gud være takk som alltid gir oss seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted. For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt." (2.Kor.2,14-
339. 15.)
340. Jesus lover oss nåde slik at vi kan tjene ham. "Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham." (2.Kor.5,9.) Dersom dette skjer da er menigheten blitt perfekt, (og det skal den også bli en dag.)

Tingvoll den 15-09-03.

Oskar Edin Indergaard.