TEOLOGENE OG GUDS LØFTER TIL ISRAEL

Jeg henviser til artikkel av Otto Høvik i Dagen den 10-2-07. Den har tittelen: Israelsmisjonen og Prinsipperklæringen.

I 2004 utarbeidet Sverre Bø, Torleif Elgvin, Harald Hegstad, Kurt Hjemdal, Reidar Hvalvik, Olav Myklebust, Oskar Skarsaune og Jostein Adna en prinsipperklæring for Den Norske Isralemisjonen (DIN). Den ble vedtatt av Landstyret i DIN, og den skulle være retningsgivende for den forkynnelsen og den undervisningen som skulle finne sted i DIN.

Otto Høvik er fornøyd med en del av det som nemnda kom fram til, men når det gjelder nemndas uttalelser om Israel landløfte og hvorvidt opprettelsen av staten Israel i 1948 er et ledd i dette landløftet, så er han ikke fornøyd- og det med det rette.

Han siterer følgende fra Prinsipperklæringen: ”Det Nye Testamentet utvider perspektivet på løftene om landet i retning av den endelige forløsning, knyttet til Guds rikets komme. I Rom.4,13 sier Paulus om Abraham at han fikk det løftet at han skulle bli arving til verden (jfr. Mat.5,5.) Dette svarer til løftene om at det forløste gudsfolket skal oppleve fellesskapet med Gud på den nye jord (Åp.21.) Løftets land blir altså utvidet til å omfatte hele det forløste skaperverket.”

Om opprettelsen av staten Israel står det følgende i denne erklæringen: ”Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.”

Dette er et uttrykk for den såkalte ”erstatningsteologien”. Den går ut på å frata jødene og Israel de løftene som de har fått av Gud.

Gud lovet Abraham et stort og sammenhengende landområde i Midt- Østen med Israel som sentrum. Dette løftet er ikke opphevet eller utvidet til å gjelde den nye jorden. Det kommer til å skje akkurat slik som det står i Tanach.

Dette er helt i tråd med det som Oskar Skarsaune skrev i sitt hefte: Endetid: Hvordan forstå Bibelens endetidsprofetier? Der lanserer han et prinsipp som han kalte for ”Kristustransfomasjonen”. Det går ut på at de gammeltestamentlige løftene til Israel er gjennom Jesu forsoning transformert til en annen betydning enn det som de opprinnelig hadde. Dette er helt galt. Det er tydelig at Oskar Skarsaune holder fast på en gal teologi om Israel.

Dersom man svekker landløftet til Israel, så svekker man også følgende pakter som Israel har fått av Gud:

a) Davidpakten. I denne pakten lovet Gud at det aldri skulle mangle en mann som skulle sitte på Davids trone i Jerusalem, og at Messias skulle komme og ha denne funksjonen. Det geografiske utgangspunktet for dette løftet er landet Israel.

b) Pakten om et nytt prestedømme. Denne pakten vil ha som sitt geografiske utgangspunkt det gjenoppbygde templet i Jerusalem.

Jeg vet ikke hvilken teologisk utdannelse de personene har, som har utarbeidet denne prinsipperklæringen, men jeg regner med at mange av dem er teologer. En kan ikke overlate et så viktig arbeid til teologene, for de er gjennomsyret av ”erstatningsteologien”. Selv om det finnes noen få teologer, som har det riktige synet på disse forhodene, så er teologene og teologien IKKE TROVERDIG i disse spørsmålene. De har stilt seg selv fram som de, som ikke har greie på disse tingene, for de fortolker Guds ord på en gal måte. Store deler av kristenfolket er oppmerksom på dette, men de tar ikke til motmæle, men de bøyer seg for det som er galt.

Når DIN har dette synet, så mister den også troverdighet i Israel og blant jødene. I Israel er det mange som ser fram til at Messias skal komme til det landet som Gud har lovet Abraham.

Det JØDISKE ASPEKTET har falt ut i kirkens og i mange kristne organisasjoners syn på Israel og Guds løfter til jødene. Vi tror ikke på det som de sier og lærer om dette, for de lærer ikke i samsvar med Guds ord. Kirken og teologene er blitt blinde veiledere for andre blinde i disse spørsmålene.

Tingvoll den 13-2-07.

Oskar Edin Indergaard.

_Back