KAN EN BRUKE BIBELEN I ISRAEL-DEBATTEN?

I Magazinet den 26-8 og i Dagen den 4-9 hadde undertegnede en artikkel: Kjærlighet til Israel og jødene. Bakgrunnen for at jeg skrev denne artikkelen, var at religionshistoriker Terje Emberland hadde hevdet i avisa Dagen, at kristenfolkets begeistring for jødene mer bygget på det forholdet, at det profetiske ordet gikk i oppfyllelse enn direkte kjærlighet til Israel og jødene. Jeg satte opp 10 punkter i min artikkel der jeg utfordret kristenfolket på hva deres kjærlighet eller mangel på kjærlighet bygget på. Dette var altså en utfordring til kristenfolket. De har også godt av å bli utfordret på sin tro og sine vurderinger.

Helge Løkke likte ikke denne listen som jeg hadde satt opp i min artikkel. Han skrev i Magazinet den 29-8 en artikkel med tittelen: Svar til Indergaard. Jeg siterer begynnelsen av artikkelen: ”Jeg skal ikke debattere listen (kjærlighetslisten) til Oskar Edin Indergaard i Magazinet 26 august: Min støtte til Israel er av rettslig art, og den burde være den eneste relevante. Selv om det er fullkomment ”legitimt å elske jøder”, men jeg synes det er noe pompøst, en fullstendig avsporing.”

Jeg er enig i det som Helge Løkke skriver, at staten Israel er legitimt opprettet av F.N. og har derfor rett til å eksitere på linje med resten av de statene som vi har i verden. Vi behøver derfor ikke å debattere ut ifra bibelske argumenter, for å vise at staten Israel har sin berettigelse. Vi kan bare bruke rettslige og folkerettslige argumenter i denne debatten. Jeg er enig i alt dette.

Jeg er videre helt enig med Løkke når han peker på den unnfallenhet som Vesten har vist ovenfor den islamske verden.

Artikkelen til Løkke er godt skrevet og jeg bifaller det aller meste av det som han skrev. I får be for og håpe på at våre politikere kan få det rette synet på Israels rett til å eksitere og åndelig kraft til å gå imot islams manipulering av sannheten.

Løkke er imot at jeg utfordret kristenfolket på deres kjærlighet til Israel og jødene. Han har rett til å ha sin oppfatning om dette, men jeg tror at han misforstod min artikkel. Den var ikke et forsvar for Israels rett til å eksistere. Den var en utfordring til kristenfolket og også andre folk.

For meg som en praktiserende kristen vil det også være helt naturlig at jeg argumenterer ut fra Bibelen og det profetiske ordet, når jeg skal forsvare Israel rett til å eksistere. Løkke synes at en slik argumentasjon er både ”klam, pompøs og en avsporing av debatten”.

Jeg er uenig i dette. Når vi bruker de bibelske argumentene for Israels rett til å eksistere, peker vi på den retten som Gud har gitt jødene til å ha en stat i Midt-Østen. Vi peker videre på at det profetiske ordet går i oppfyllelse, og at Gud, som er historiens Herre, står bak sitt ord og oppfyller det.

Når vi bruker det profetiske ordet i vår argumentasjon, utfordrer vi både kristenfolket og andre folk på det som Bibelen sier om dette. Det er vår plikt som kristne å gjøre dette, og det er en del av vår misjonsbefaling.

Når vi både argumenterer med rettslige og bibelske argumenter for staten Israels rett til å eksistere, så ser vi den enestående posisjonen som jødene og Israel har i Guds planer.

Tingvoll den 30-8-06. Oskar Edin Indergaard.

_Back