SVAR TIL JO HERINGSTAD

 

  

 

 

 

 

Den 20-8 hadde du en artikkel: Det hellige landet. i avisa Aura Avis. Det var et svar på min artikkel: Koranen bekrefter at Israel er jødenes land.” av den 13-8.

   Du skriver innledningsvis: ”Som referanse til dette utsagnet (om at ”Koranen bekrefter at Israel er jødenes land” nevnte han (O.E.I) tidsskiftet Israel Today, der det forekommer propaganda for staten Israel.

   Ja, dette bladet er pro Israel, og det forsøker å fremstille forholdene i Israel og forholdet mellom ”palestinerne” og jødene på en saklig og ordentlig måte. Jeg vet ikke om du har bladet. Trolig har du det ikke.

   Du framstiller det slik at de 3 surene i Koranen, som er positive til opprettelsen av en jødisk stat, og som jeg refererte i min første artikkel, kan være jødiske propaganda, i og med at de er tatt fra dette bladet. Dette er ikke propaganda. Dette er eksakte kunnskaper og historiske kjensgjerninger. Du kan selv slå opp i Koranen, for å se om det stemmer eller ikke.

 

  Du skriver videre: ”Hoveddelen av Indergaards innlegg er utvalgte Bibel-steder, som favoriserer jødene i forhold til andre folk. Det gamle testamente ble skrevet ned av jøder, så det er mange slike utsagn der.”

  Dette er direkte galt. Det er bare en femte del av artikkelen som inneholder Bibel-sitater. For meg er det naturlig at jeg trekker inn Bibelen, når vi skal diskutere Midt-Østen konflikten. Det burde flere gjøre, for der står det blant annen, at Gud har gitt landet fra Nilen og til Eufrat til jødene. (1.Mos.15,18.) De har ennå ikke fått dette landområdet, men de skal få det når den tiden kommer, og det skjer i forbindelse med Jesu gjenkomst til Israel og verden.

 

   Du skriver videre at i følge Balfour-deklarasjonen av 1917 ble ikke jødene lovet noen nasjonal stat i Palestina. De ble bare lovet ”et nasjonalt hjem”. Jeg kan ikke se forskjellen på dette. Mitt nasjonale hjem er for eksempel staten Norge.

   Dessuten blir begrepet ”ET NASJONALT HJEM FOR JØDENE I PALESTINA” brukt i artikkel 2 i San Remo-avtalen, og den tok sikte på å få opprettet en jødisk stat i Palestina- ikke bare et hjem. Det kan derfor ikke være mye i tvil, om at når både Balfour-deklarasjonen og San Remo-avtalen bruker begrepet ”nasjonalt hjem”, så menes det ”en nasjonal stat for jødene”.

    Dessuten brukte også denne avtalen uttrykket ”PALESTINSK BORGERSKAP FOR JØDENE ” i paragraf 7. Det skulle ikke være vanskelig å forstå hva ordet ”borgerskap” betyr. (Mer om dette senere.)

  Balfour-delarasjonen ble godtatt av både de allierte og Tyrkia etter 1. verdenskrigen.

 

   Det ble også bekreftet på San Remo-konferansen av den 24-4 1922 at jødene skulle få ”et nasjonalt hjem” i hele Palestina, som ble definert som hele det området som ble tatt fra tyrkerne, og som England fikk som oppgave av Folkeforbundet å administrere.

   På denne konferansen ble det bestemt av Israel skulle få ”ET NASJONALT HJEM” i dette området. Det ble brukt den samme formuleringen som Balfour- erklæringen brukte. Dette betyr at det nasjonale hjemmet som jødene fikk, skulle bestå av både landet øst og vest for elven Jordan. Dette betyr at jødene har lov til å bygge og bo hele dette området.

 

   Du skriver: ”men de nye bosetningene inne på Vestbredden er illegale og uoffisielle”. Dette er ikke en rett vurdering. I følge både Balfour- erklæringen og San Remo-konferansen ble HELE PALESTINA definert som jødisk land og område. Dere som påstår, at de jødiske bosetningene i Judea, Samaria og Gamlebyen av Jerusalem er illegale og lovstridige, dere mistolker og neglisjerer både Balfour-deklarasjonen og den avtalen som San Remo-konferansen utarbeidet. Det er ikke saklighet, men uredelig, men det er du ikke alene om.  

   Hvorfor referer du ikke til San Remo- avtalen i ditt svar til meg? Det kunne ha vært interessant om du gav meg et svar på det. Kjenner du ikke til denne avtalen, eller vil du ikke bruke den fordi den peker på DE STORE TERRITORIALE RETTIGHETENE, som jødene har fått i hele Palestina av stormaktene?

 

   Balfour-deklarasjonen ble tatt inn i San Remo-erklæringen som består av 28 atikler. Jeg vil gjenta innholdet i 6 av de 28 artiklene i San Remo-avtalen:

 

1)   Artikkel 2 påla England ansvaret for å tilrettelegge de politiske, administrative og de økonomiske forhold, slik at det kunne bli opprettet ET JØDISK NASJONALT HJEM FOR JØDENE I PALESTINA. Det skulle også bli tatt hensyn til de sivile og religiøse rettighetene som alle  innbyggerne i Palestina hadde fra før.

2)   Artikkel 3 påla England at det skulle oppmuntre til jødisk, lokalt selvstyre der dette var mulig.

3)   Artikkel 4 gav Den Sionistiske Organisasjonen oppdraget med å sikre samarbeidet med alle jøder som var villige til å hjelpe til med å danne et nasjonalt hjem for jødene i Palestina.

 

4)   Artikkel 5 gav England ansvaret for at ikke noe landområde i Palestina skulle bli overdratt til noe annet lands regjering.

 

5)   Artikkel 6 påla England at det skulle gjøre det lett for jødene å immigrere til Palestina og oppmuntre til en tett bebyggelse av jøder i landet.

 

6)   Artikkel 7 påla England at det skulle utforme en nasjonal lov,  som skulle gjøre det enklere  Å OPPNÅ STATSBORGERSKAP for de jødene, som tok permanent opphild i Palestina.

 

   Det meste av San Remo- avtalen angår jødene og deres rett til å opprette en stat i hele Palestina. Det ble også bestemt at det skulle takes hensyn til de andre folkeslagene som bodde i området, men det var jødene som skulle administrere dette området.

   Denne avtalen ble ENSTEMMIG GODKJENT av alle de 51 medlemmene av Folkeforbundet den 24-7 i 1922. Denne avalen er dermed GJELDENE FOLKERETT for hele Palestina. Alle de senere avtaler som er inngått mellom stormaktene og Israel eller palestinerne, er UGYLDIGE SOM FOLKERETT, for de strider mot denne avtalen. Det er derfor av den største viktighet at vi kjenner til denne avtalen og kan videreføre innholdet i den til folket, for våre motstandere er ikke interessert i at denne avtalen blir gjort kjent.

 

   I 1922 brøt England denne avtalen som det selv var satt til å administrere og gjennomføre, og som et enstemmig Folkeforbund hadde godtatt ved at det tillot at staten Jordan ble opprettet på det området, som lå øst for elven Jordan. Det landet som jødene hadde blitt lovet, var dermed redusert med 80 prosent.

   I 1947 ble det området som var igjen av Palestina, delt mellom de såkalte ”palestinerne” og Israel. Israel stod da igjen med en fjerdedel av det som de opprinnelig hadde blitt lovet. Dette er et område på størrelse med Hedemark fylke.

 

   Det blir hevdet fra mange hold at jødene ikke har lov til å bygge å bo i Judea, Samaria og Gamlebyen av Jerusalem, men det er ikke korrekt. De har rett til det i følge de eldste avtalene mellom jødene og verdenssamfunnet, men i en verden, som er full av jødehat og antisemittisme, teller ikke engang internasjonale avtaler som er blitt inngått mellom stormaktene. Stormaktene bryter selv de avtalene som de er blitt pålagt, at de skal håndheve.

 

   Hva som gjelder siste del av din artikkel, så har jeg ingen kommentarer til den. Du beskriver krigene mellom jødene og ”palestinerne” og nabostatene i 1948 og 1967. Du gjør det på en saklig og grei måte.

   Du vurderer hvordan fremtiden vil bli i dette området, og du ender opp med den konklusjonen at det vil bli ET STOR-ISRAEL. Jeg er enig med deg i denne vurderingen uten at jeg vil skrive noe mer om dette akkurat nå. (Dette er forresten emne til en ny artikkel.)

 

Tingvoll den 31-8. 2013.

 

Oskar Edin Indergaard.

 

http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

    Back