DEN NYE PAKTEN I
JESU BLOD
Den nye pakten i Jesu blod er et løfte til jødene om
at det skulle komme en ny tid, der loven SKULLE FLYTTES fra en ytre
overholdelse av den inn i jødenes hjerter. I tillegg til dette fikk jødene løfte
om at Den Hellige Ånd skulle flytte inn i hjertet til de messianske jødene,
slik at Den Hellige Ånd skulle hjelpe dem med å holde loven. (Jer. 31,31-34 og
Esek. 36,27.)
Jødenes lov
er IKKE OPPHEVET, men den er oppfylt til frelse for jødene på to måter, og det
er:
a) Jesus
oppfylte lovens krav da han sonet all synd på Golgata.
b) Den Hellige
Ånd skulle hjelpe jødene slik at de kunne holde Guds lov.
Det sentrale i de messianske jødedommen,
som begynte med Abraham, er følgende faktorer:
a) Messias og Messiasriket.
b) Herrens
lidende tjener som tok på seg jødenes synder. (Esaias
53.)
c) Moseloven og
den nye pakten i Jesu blod.
Det er ikke
de store motsetningene mellom Moseloven og den nye pakten i Jesu blod som den
vestlige teologien hevder. Det sentrale i den messianske Guds-tjenesten
var å komme til tro på jødenes Messias og å holde
loven.
Da Jesus kom
første gangen utvidet han lovens krav ovenfor jødene. ”Dere har hørt at det er
sagt (i Moseloven): Du skal ikke drive hor. Men JEG SIER DERE…” (Mat.27-28.) Dette
betyr to forhold, og det er:
a) Jesu
utvidelse av Moseloven gjorde det enda vanskeligere å holde den til egen
frelse.
b) Jesu
utvidelse av Moseloven peker framover mot en tid da jødene skal greie å holde
Jesu fornyede krav. Denne tiden er ”Riket for Israel” hvor satan og de onde
ånder er fengslet i abyssos i 1000 år.
c) Jesu
utvidelse av Moseloven peker framover mot en tid da Den Hellige Ånd ville
hjelpe jødene med å holde Jesu bud.
Det er en
STOR MISFORSTÅELSE å hevde at Moseloven er opphevet. Den er ikke opphevet, men
den er oppfylt.
Når det
gjelder kravene i den nye pakten i Jesu blod, så er disse basert på kravene i
Moseloven. Moseloven er ikke opphevet, men den er JUSTERTE eller FORANDRET. ”Omskriftes
(forandres) prestedømme, da går jo nødvendigvis en OMSKIFTELSE AV LOVEN
(MOSELOVEN) for seg.” (Hebreerbrevet 7,12.)
Alt det som
Jesus og apostlene sa og lærte i sine taler og i sine brever, skal ikke falle
bort, men det skal komme igjen i Rikets tid.
Under sitt
jordeliv, i Jesu avskjedstale til sine apostler (Joh.14-17), i
misjonsbefalingen i Matteus 28,18-20 og i sin 40 dagers undervisning til sine
disipler etter sin oppstandelse fra de døde (Ap.gj.1,3.) lærte Jesus det samme.
Disiplene skulle gå ut- først i Israel og siden i hele verden-
med det budskapet at menneskene skulle LÆRE og HOLDE ALT DET SOM JESUS HADDE
UNDERVIST OM. (Mat.28,20.)
Det er den
samme læren som går igjen i apostlenes brever. Det som er i sentrum der er:
a) Troen
på Jesus.
c) Jesu
forsoning.
d) Den nye
pakten i Jesus blod.
e) Etterlevelse
av Jesu bud og forskrifter.
Hva som
gjelder selve frelse, så har den skjedd ved tro gjennom Guds nåde i hele
frelseshistorien. Ingen kan frelse seg selv ved gode gjerninger. Det ligger i
sakens natur, for dersom dette skal skje, må menneskene være perfekte, og det
er ingen av oss. (Se Romerbrevet 3,10-18.)
I den
messianske jødedommen var derimot bevarelsen av den troende avhengig av om
vedkommende holdt Jesu bud og forordninger. (Joh.15,1-10.)
Det sentrale
i både rabbinsk og messiansk jødedom er spørsmålet: HVA SKAL JEG GJØRE FOR Å
ARVE TIDSALDERLIG LIV? som er et liv i ”Riket for Israel”.
Det sentrale
i kristendommen er spørsmålet: HVA SKAL JEG TRO FOR Å ARVE TIDSALDERLIG LIV?
Det er et liv i himmelen i Rikets tid.
Da Paulus kom
etter at nådetiden for opprettelsen av ”Riket for Israel” var ute, kom han med
et HELT NYTT BUDSKAP, og det var at både jøder og hedninger blir frelst av Guds
nåde ved tro UTEN GJERNINGER. (Ef.2,8-9.)
Dette
budskapet ble ikke godtatt av store deler av den messianske forsamlingen. De
såkalte ”judaistene”, som også var kommet til en
personlig tro på Jesus, mente at også hedningene måtte holde Moseloven for å
bli frelst. Dette spørsmålet ble behandlet på apostelmøtet i Jerusalem i året
50. Der ble det bestemt at hedningene ikke behøvde å holde loven for å bli
frelst. De 12 apostlene GODKJENTE Paulus nye budskap, og Paulus var MEGET GODT
FORNØYD med utfallet av apostelmøtet. Det var en av de beste dagene i hans liv.
Store deler
av de messianske jødene kunne ikke forstå og godta at det hadde kommet EN NY
TID MED ET NYTT BUDSKAP. Det forstår heller ikke den kristne kirken i dag. Den
har TOLKET BORT det jødiske aspektet ved Den Nye Testamentet gjennom den
såkalte ”erstatningsteologien”. Straffen for det er at teologene og forkynnerne
blander både Guds løfter til jødene og Moseloven inn i den paulinske
forkynnelsen. Dette er galt, og kirken lider under dette, for den forkynner
ikke et RETT BUDSKAP. Den blander sammen den frie nåden med Moseloven. Kirken
og de kristne organisasjonene kan nok godta at vi er frelst av nåde, men den
kan ikke godta at vi både er frelst og blir bevart av Guds nåde, og at vi
allerede her og nå er satt inn i himmelen sammen med Jesus. Det går ikke an å
falle ut av nåden for en som er frelst. Dette er SENTRUM I PAULUS NYE BUDSKAP.
Paulus sin
undervisning er IKKE EN PROGRESSIV ÅPENBARING, men den er EN NY ÅPENBARING. Den
er en ny undervisning både hva som gjelder det teologiske innholdet i den, og
hva som gjelder det forholdet at den ikke har vært før. Den uttykker både det
greske ordet ”kainos”, som betyr ”ny hva som gjelder
innholdet” og ”neos”, som betyr ”ny” i den
betydningen at ”det ikke har vært før”.
Den nye pakten
i Jesu blod ble opprettet i forbindelse med Jesu død og oppstandelse. Da den
Hellige Ånd ble utgydt 50 dager etter Jesu
oppstandelse, så var den nye pakten i Jesu blod opprettet. Den var opprettet
med den messianske forsamlingen, og de som var troende fikk ikke bare Den
Hellige Ånd som pant og innsegl på frelsen, men de ble også FYLT AV DEN HELLIGE
ÅND. Både apostlene og disiplene prediket den nye pakten i Jesu blod, Jesu
utvidelse av Moseloven og ”Riket for Israel”.
Den nye
pakten i Jesu blod er opprettet med jødene, men i og med at ikke HELE ISRAEL
tok imot Jesus som sin frelser og Messias, kunne ikke
Gud fullt ut opprette den nye pakten i Jesu blod for jødene og Israel. Det som
gjenstår er gjenoppbyggingen av et nytt tempel i Jerusalem, og det forholdet at
vanndåpen inn i Jesu person og ofringene skal bli gjenopprettet igjen. Dette
vil bli minne-og underkastelsesoffer under Jesus, som
er jødenes Messias.
Da jødene
ikke ville anerkjenne Jesus som sin Messias, hadde
dette følgende konsekvenser:
a) Gud utvalgte
Paulus som hadde et helt annet budskap enn det som Jesus og apostlene hadde.
Paulus hadde også sitt budskap fra Jesus, men det var ikke fra Jesus som
jødenes Messias, men det var fra Jesus som HODET FOR
MENIGHETEN. ”Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Har vi og kjent
Kristus etter kjødet (som jødenes Messias), så
kjenner vi ham dog nå ikke lenger således.” (2.Kor.5,16.)
”for at deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og
når fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap OM GUDS
HEMMELIGHET. DET ER KRISTUS.” (Kol. 2,2.) (Jesus som Messias
var ingen hemmelighet.)
b) Nådetiden
for opprettelsen av ”Riket for Israel” gikk ut ved Paulus omvendelse i året 37,
men den messianske menigheten fortsatte helt inn til templets ødeleggelse i år
70, ja, enda lenger enn det.
c) Paulus måtte
skrive Hebreerbrevet til både jødene og den messianske forsamlingen om at
nådetiden var ute for opprettelsen av ”Riket for Israel”, og at både vanndåpen
og ofringene ikke hadde noen hensikt lenger, for det var kommet en ny tid, der
ofringene og vanndåpen var tatt bort når det gjelder Guds planer med den
kristne menigheten. (Hebr.8,13 og 9,10.) (Hebreerbrevet ble sannsynligvis
skrevet i årene 58-60 da Paulus satt som fange i Cesarea
ved Havet.)
d) Jerusalem
ble delvis ødelagt og templet ble helt ødelagt i år 70 etter Kristus.
Den kristne menigheten er også koblet inn i den nye pakten i Jesu blod.
Vi har del i frelsen i Jesus Kristus, og vi har del i Den Hellige Ånd som pant
og innsegl.
Vi er ikke kommet inn i den nye pakten gjennom løfter og pakter, men
gjennom JESU FORSONING. ”at dere på den tid stor utenfor Kristus, utelukket fra
Israels borgerskap (Riket for Israel) og fremmed for paktene med deres løfte
(om Messias), uten håp og Gud i verden, men nå I
KRISTUS JESUS er dere som fordum var langt borte, kommet nær til VED JESU
BLOD.” (Ef.2,12-13.)
Den kristne menigheten har 4 tilknytningspunkter til den nye pakten i
Jesu blod, og det er:
a) Løftet som
ble gitt til Abraham om at ”i deg skal alle jordens slekter velsignes”. (1.Mos.12,3.)
b) Abrahams
liv. Abraham levde som hedning helt til han ble 99 år gammel. I denne tiden
representerte han oss hedningene.
c) Jesu
forsoning.
d) Den Hellige
Ånds komme.
Den kristne menigheten har indirekte del i jødenes pakter og løfter.
Jødenes løfter og pakter skal realiseres i ”1000 års-riket”.
Mens den kristne menigheten har en HIMMELSK TILKNYTNING til paktene, har jødene
en JORDISK TILKNYTNING til paktene. Den kristne menighet skal også ha oppgaver
i ”Riket for Israel”. Vi skal ikke leve et isolert liv i himmelen i Rikets
tid. Paulus innordnet også den kristne
menigheten i Rikets tid. ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger,
men dere er de helliges (de hellige jøder) MEDBORGERE
og GUDS HUSFOLK.” (Ef.2,19.)
Den kristne
menighet er koblet inn i følgende av jødenes pakter og løfter:
a) Løftet om
landet. Vi skal ikke være med å styre ut ifra Jerusalem, men vi skal styre HELE
VERDEN ut ifra det himmelske Jerusalem i ”1000 års-riket”.
(1.Kor.6,2.).
b) Løftet om at
Jesus som Davids sønn skal styre verden i 1000 år. Vi skal være med å styre
hele verden ut ifra det himmelske Jerusalem.
c) Løftet om at
jødene skal være konger og prester i ”Riket for Israel”. Vi skal være med å
gjennomføre denne tjenesten ut ifra det himmelske Jerusalem. Enkelthetene i
dette vet vi ikke, men vi skal samarbeide med de messianske jødene i Rikets id.
d) Løftet om
Den Hellige Ånd. Vi har Den Hellige Ånd i vårt hjerte som pant og innsegl til
forløsningens dag, som er den kristne menighets bortrykkelse.
e) Løftet om
deltagelse i Det nye Jerusalem, som også var et løfte til jødene.
I tillegg til alt dette har den kristne menighet sine EGNE LØFTER, som Israel
ikke har del i. Det er følgende løfter:
a) Vi danner en
åndelig enhet med Jesus der han er hodet, og vi er lemmene på hans legeme.
Kristus og menigheten danner en åndelig enhet som ikke kan skilles. Dette er en
av grunnene til at når et menneske en gang er frelst, så er det frelst for
alltid.
b) Alle de
paulinske hemmelighetene. De skal vi ikke komme inn på i denne artikkelen.
c) Vi er i
Kristus Jesus HØYT HEVET OVER ALLE TING. ”Over enhver makt og myndighet og
velde og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men
også I DEN KOMMENDE (som er ”Riket for Israel), og han la de alle ting under
hans føtter, og gav ham som hode over de alle ting til
menigheten, som er hans legeme, fylt av Gud som fyller de alle ting i alle.”
(Ef.1,21-23.)
Det som er spesielt med Paulus sin
forkynnelse, og som de fleste troende ikke ser og forstår, er det forholdet at
den jødiske loven ikke har gyldighet i vår tid. Den er TATT UT AV
frelsessammenhengen. Både selve gjenfødelsen, vandringen og herliggjørelsen er
av bare nåde. (Rom.8,30.) Dette betyr at en som er kommet INN I JESUS KRISTUS,
ikke kan komme UT AV JESUS KRISTUS. FOR ET HERLIG BUDSKAP. ”For synden skal
ikke herske over dere. Dere er jo ikke under loven, men under nåden.”
(Rom.6,14.)
”men etter at troen (den paulinske læren) er kommet, er vi ikke lenger
under tuktemesteren (loven).” (Gal.3,25.) (Jødene er fortsatt under loven.)
”for i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller forhud noe, men
BARE TRO, virksom ved kjærlighet.” (Gal.5,6.)
Åge Åleskjær har sagt dette på en treffende
måte: Den som holder seg til loven, flørter med gammelkjæresten. Jeg er enig
med ham i det. Ja, vedkommende ikke bare flørter med gammelkjæresten, men han
holder seg også til sin AVDØDE EKTEMAKE. (Rom.7,4.)
Det var ikke bare på Paulus sin tid at judaistene eksisterte. De har vært i funksjon hele tiden
fram til i dag. Vår kirke og våre kristne organisasjoner er fortsatt full av judaister, som ikke forstår Paulus sitt herlige nådesbudskap, at vi både er frelst av nåde, og at vi blir
bevart av Guds nåde.
Tingvoll den 16-2-07.