KRISTENDOM
OG FILOSOFI
Les 1.Kor.2.
Denne talen ble holdt på Tingvoll den 6-3 2013.
Paulus kom ikke til korintierne med
mesterskap i tale (retorikk), eller med verdslig visdom (gr.sophia)
(en eller annen filosofi). Det skulle ikke være grunnlaget for hans vitnesbyrd
om Gud. (v.1.)
Det som var det åndelige grunnlaget for hans
forkynnelse, var Jesu forsoning. (v.2.) Dette var ikke ukjente ting i
jødedommen, men det var noe helt nytt i hedenskapet. Nesten alt i G.T. peker på
Jesus- både ofringer, de forskjellige typer mat, de forkskjellige typer
sabbater og festdagene. ”La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller
i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat. Disse
ting er EN SKYGGE av det som skulle komme (Jesus og forsoningen), men legemet
hører Herren til.” (Kol.2,16-17.)
Da Paulus var i Athen sa de til han: ”Da de
hørte om dødes oppstandelse (Jesu oppstandelse), spottet noen, men andre sa: ”Vi
vil høre deg ennå en gang.” (Ap.gj.17,32.) De hadde fattet interesse for
budskapet. Det hadde begynt å feste rot hos dem. Det var ikke mange som ble
frelst i Athen- bare noen få. (Ap.gj.17,34.)
G.T sier: ”Han er
såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham
for at vi skulle ha fred og ved hans sår har vi fått legedom.” (Es.53, 5.)
Han var hos korintieren i skrøpelighet,
frykt og meget beven. (v.3.) Han var med andre ord i en elendig forfatning. Det
var uro både inn i ham og utenfor ham.
Men hans tale var med Ånds og krafts bevis.”
(v.4.) Han hentet ikke sin kraft fra filosofene eller fra veltalenhet, men han
hentet den fra den oppstandne Kristus.
Troen skulle ikke være basert på filosofi,
men på Guds kraft. (v.5.) Når vi tenker på det som Paulus og de andre greidde å
utføre, må vi forstå at dette ikke var menneskeverk. De greidde å danne
menigheter over alt i Romerriket. Da de kom til Tessalonikia,
sa folket om dem: ”De som oppvigler hele verden, er også kommet til hit.”
(Ap.gj.17,6.)
Til slutt ble kristendommen gjort til statsreligion,
men det var ingen fordel for kristendommen. Den tok opp i seg mange av
hedenskapets skikker fra det gamle Babylon. Den romersk katolske kirken er full
av hedenskap. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.)
Hvorfor er det så lite av Ånds- og krafts bevis når vi taler?
a) Vi fordeler ikke Guds ord på en rett måte.
b) Vi blander den messianske jødedommen, som angår Riket
for Israel, inn i kristendommen.
c) Vi forkynner hedenskap i den katolske og delvis i den lutherske
læren.
d) Kirken gir etter for hedenskapet.
e) Vi lever et dårlig kristenliv.
Men vi taler også en visdom (gr.sophia), men det er en visdom som ikke tilhører denne
tidsalderen eller denne tidsalderens herrer, de som forgår. Det er den
paulinske åpenbaringen. Den er en hemmelighet for denne verden, Det er bare vi
som forstår den- viss vi da forstår den. De, som
forstår dette, er fullkomne i den forstand at de forstår det. Vi håper at den paulinske
forkynnelsen ikke er en hemmelighet for oss. Dersom verden hadde forstått
dette, så hadde den ikke korsfestet herlighetens herre.(v.6-8.)
Verden ropte om Jesus: ”Bort med denne. Gi
oss Barnabas fri. Korsfest.” Det gjør den fortsatt.
Vi kan ikke tenke oss av oss selv Guds
ordninger med menigheten. Gud har åpenbart dette ved sin Ånd som er i våre hjerter.
”For Ånden ransaker alle ting- også dybdene i Gud.”
Det er Guds Ånd som bor i oss, som viser oss de åndelige dybdene som der er i
Gud. Tenk at vi har anledning til å forstå dybdene i Gud. Det får oss til å
forstå hvor viktig det er med Guds ord- både til kunnskap, visdom og forståelse
av ordet. Guds ord er mat for vår sjel. (v.9-11.)
Vi har hatt verdens ånd, men vi har den ikke
nå. Vi har fått forandret vårt åndelige innhold. Vi som
var bare kjød, vi er blitt en ny skapning i Jesus Kristus. (1.Kor.3,17.),
og nå kjenner vi det som er gitt oss av Gud. Det taler vi også om- ikke med
menneskelig visdom (pilosofi), men med ord som Ånden
lærer oss. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Tenk at vi kan uttrykke
oss slik som Gud uttrykker seg. Det er inspirasjon. (12-13.)
Men det naturlige (sjeliske) menneske tar
ikke imot det som hører Gud til. Det må skje en omvendelse eller gjenfødelse.
En må begynne på nytt igjen. Bjørnstjerne Bjørnson sa: At kristendommen var
over evne. Jonas Lie sa at den som ville oppleve kristendommen, måtte gå
åndelig konkurs i sitt liv. Alf Prøysen sa at en måtte begynne forfra igjen ”med
blanke ark og fargestifter til”.
For det naturlige menneske er det dårskap
det som vi taler om. For oss er det de herligste
sannheter. Hvorfor tar ikke det naturlige menneske imot vårt budskap? Det er av
den grunn at det dømmes åndelig. (v.14.)
Men den åndelige dømmer om alle ting. Han
har i alle fall mulighet for det, og når han dømmer rett om de kristne ting,
kan ingen dømme ham. Vi har Kristi sinn. Vi har Kristus i oss. Vi har ikledd
oss Kristus. Vi vandrer i ham. Vi er frelst og kommer ikke til dom, men er gått
over fra døden og til livet.
Tingvoll den 6-4. 2013.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm