I
Kristus.
Les 1.Kor.1,18-31.
"Men av (gr.eks) ham (Gud) er dere I KRISTUS, som er blitt oss til VISDOM fra Gud og RETTFERDIGHET og HELLIGGJØRELSE og FORLØSNING, for at som skrevet er: Den som roser seg, han rose seg i Herren." (1.Kor.1,30-31.)
Det første betyr at på grunn av Guds planer og vilje, er vi "i Jesus Kristus". Den greske preposisjonen som her er bruk, er "eks", og det betyr "ut av". (Se også Romerbrevet 8,29-30.).
Det er den troendes STILLING eller POSISJON som her beskrives.
Vi skal presisere de begrepene som her blir brukt:
a) Jesus er "VISDOM FRA GUD". Bibelen sier at Guds visdom er høyere enn menneskenes visdom. (1.Kor.1,18-25.)
b) Jesus er ”VÅR RETTFERDIGHET”. Vi har del i Guds rettferdighet i troen på Jesus.
Vi har bare ett rettferdighetsbegrep i den paulinske læren, og det er Guds rettferdighet.
I den messianske jødedommen derimot er det TO RETTFERDIGHETSBEGREPER, og det er GUDS RETTFERDIGHET, og det er LOVENS RETTFERDIGHET. Det er den "større rettferdighet", som Jesus snakket om i Mat.5,20. "Og derav vet vi at vi kjenner ham: OM VI HOLDER HANS BUD." (1.Joh.2,3.)
"Mine barn. La ikke noen forføre dere. DEN SOM GJØR RETTFERDIGHET (lovens rettferdighet), ER RETTFERDIG, likesom jeg (Jesus) er rettferdig (Guds rettferdighet)." (1.Joh.3,7.)
c) Jesus er ”VÅR HELLIGGJØRELSE". Mens rettferdiggjørelsen er forsoningens FØRSTE FRUKT, så er helliggjørelsen en frukt av rettferdiggjørelsen.
”Jesu helliggjørelse” er det samme som "Åndens helliggjørelse". Den Hellige Ånd bygger videre på det som Jesus har gjort (forsoningen) i våre liv.
I den messianske læren har vi derimot TO HELLIGHETSBEGREPER, og det er GUDS HELLIGGJØRELSE, og det LOVENS HELLIGGJØRELSE. "Den som har MINE BUD og HOLDER DEM, han er den som elsker meg." (Joh.14,21.)
"Dersom dere holder mine bud, DA BLIR DERE I MIN KJÆRLIGHET, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet." (Joh.15,10.)
"Og hver den som gjør synd, HAN RENSER SEG SELV (ved å holde budene), likesom han (Jesus) er ren." (I.Joh.3,3.)
"Jag etter (uttrykk for en gjerning) fred me alle og etter helliggjørelse, for UTEN HELLIGGJØRELSE SKAL INGEN SE HERREN." (Hebr.12,14.)
(Paulus operte bare med nåden i sin forkynnelse. Vi skal ikke leve etter loven, men etter nåden.)
d) Vi har FORLØSNINGEN I KRISTUS i Kristus. I den paulinske læreformen er forløsningen den endelige frelsen. Det er det samme som bortrykkelsen.
I den messianske jødedommen er forløsningen det å få del i Riket for Israel.
Erstatningsteologiens forbannelse er at de fleste kristne verken forstår Jesu eller Paulus sin lære. Vi blander det hele sammen. Paulus sin forkynnelse er utelukkende knyttet til NÅDEN, mens den messianske jødedommen er knyttet både til NÅDEN og til GJERNINGER.
"Å være i Kristus" betyr at VI HAR ALT DET SOM JESUS HAR. Vi har muligheter til å ha det- mer og mer- dersom vi vandrer "i Ånden".
Vi har ikke muligheter til å bli helt uten synd i våre liv, men vi har mulighet gjennom helliggjørelsen og Åndens virksomhet i våre liv å bli mer og mer likedannet med Kristus. "Mine barn som jeg atter føder med smerte inntil Kristus vinner skikkelse i dere." (Gal.4,19.)
Det er dette som er det store problemet hos mange kristne. Vi skal ikke avkle oss Kristus, men vi skal IKLE OSS HAM, slik at han mer og mer VINNER SKIKKELSE I OSS.
Det er 4 "i-er" i frelseshistorien, og de gir uttrykk for hvor hver enkelt av oss står i forhold til frelsen. Er vi:
a) ”i Adam”.
b) ”i kjødet”.
c) ”i Kristus”.
d) ”i Ånden”.
Før vi ble frelst, levde vi i de to første kategoriene.
Etter at vi er blitt frelst, lever i de to siste kategoriene. (Romerbrevet 5,12-19.)
Når vi er gjenfødte mennesker, har vi alt det som Jesus har. "men er vi barn, da er vi også arvinger, GUDS ARVINGER og KRISTI MEDARVINGER, såfremt vi lider med ham for at vi også skal herliggjøres sammen med ham. (Rom.8,17.)
Vi er lemmer på Jesu legeme. Han er den førstefødte blant mange brødre. Han ønsker at vi skal være ham så lik som mulig. Han ønsker at vi skal FORSTÅ FRELSESVERKET og BENYTTE OSS AV DET.
Det var ikke nok for Gud at han bare hadde en Sønn. Han ville at Jesus skulle få mange brødre. Derfor står det at Jesus "skulle være den førstefødte blant mange brødre." "For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være DEN FØRSTEFØDTE BLANT MANGE BRØDRE." (Rom.8,29.)
"Da tidens fylde kom utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe dem fri som var under loven, for at vi (jødene) skulle få barnekåret (det står i grunnteksten "sønnekåret"). (Gal.4,4-5.) (Vi hedninger har aldri vært under Moseloven.)
Gud er med andre ord VÅR BRODER. Det er sant det som står i sangen: "Oh, Jesus åpne du mitt øye at jeg må se hvor rik jeg er. Jeg har en Fader i det høye som Faderomhu for meg bær. Jeg har en broder ved Guds side, som alltid treder fram for meg. Jeg har en nådestrøm så vide som himlens hvelving strekker seg."
Alt det som vi har "i Kristus", er basert på Jesu forsoning. "For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram for Gud (som hans sønner). Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort av Ånden." (1.Pet.3,18.)
Jesus tok på seg all verdens synd og sonet den på Golgata. En mann for alle mennesker en gang. Neste gang Jesus kommer, kommer han ikke for å sone synden, men da kommer han for å hente sitt legeme, sine sønner og døtre hjem til himmelen.
Det som skjedde på Golgata, er grunnlaget for at vi kan være Guds barn (sønner)- for at vi kan være "i Kristus".
Det som skjedde på Golgata er den OBJEKTIVE siden ved frelsesverket. Det ”å være i Kristus" er det samme som å ha muligheten til å oppnå den fylden som Jesus har. Det er kalt for ”KRISTI FYLDE” (Ef.4,13.) og ”GUDS FYLDE” (Ef.3,19.). Det er det OPTIMALE. Vi kan få tak i det, men da må vi lære oss å fordele Guds ord på en rett måte. Vi må lære oss å skille mellom den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen.
Ved bortrykkelsen skal alle se dette, men det hadde vært en stor fordel at flere så og forkynte dette, mens vi ennå var her nede.
Den SUBJEKTIVE delen ved frelsesverket er hvordan vi greier ved Den Hellige Ånds hjelp å forvalte eller få tak i det som Jesus har gjort for oss. Det er det samme som "Jesus i oss". Det har med vår vandring som kristen å gjøre. (Se artikkelen: Kristus i meg.)
Watcman Nee sier i sin bok: Det normale Kristenlivet. at det er 4 aspekter ved kristenlivet vi må være oppmerksomme på, og det er:
a) Vi må VITE hva som står i Guds ord.
b) Vi må REGNE MED at det som står i Guds ord, er rett. Vi må holde det for sant. "Å regne med" har med matematikk å gjøre. Vi må passe på at vi regner rett. Vi må regne slik som Gud regner.
c) Vi må PRESENTERE OSS som rettferdige (hellige) for Gud. Vi er "i Kristus" død bort fra det gamle livet. Vi lever ikke selv, men Kristus lever i oss. Derfor skal vi ikke by fram (presentere) våre lemmer som redskap for urettferdigheten, men by oss fram for Gud. (Rom.6,13.)
d) Vi må LEVE I ÅNDEN- ikke i kjødet. Disse to begjærer imot hverandre, slik at vi (jeg) (det nye mennesket) ikke skal gjøre det som vi (jeg) innerst inne vil." (Gal.5,17.)
Jeg tror at disse 4 aspektene kan være EN NØKKEL til en riktig forståelse- både av den objektive og den subjektive siden ved Jesu forsoning.
Jeg vil i det følgende gi en oversikt over en del av de åndelige godene som vi har "i Kristus", slik som de kommer til uttrykk i Paulus sine brev.
Jeg vil også gi en sammenligning mellom de åndelige godene som den kristne menigheten har og de åndelige godene som den messianske menigheten har. Til tross for at den paulinske undervisningen angår den kristne menigheten, så dekker mange av de paulinske utsagn også den messianske menigheten.
Det er både likheter og forskjeller på disse to menighetstypene, men dette har ikke det meste av fortolkningen oppdaget ennå. Det er en GEDIGEN SAMMENBLANDING av forståelsen av Guds ord i N.T.
Det som blant annet skiller disse to menighetstypene er deres forhold til den messianske loven. Medlemmene i den messianske menigheten måtte holde loven for å bli bevart som troende. Dette er ikke tilfellet for medlemmene i den kristne forsamlingen. De er frelst av nåde og blir bevart av nåde. Det eneste de mister dersom de lever et dårlig kristenliv, er HELLIGGJØRELSE og NÅDELØNN. De mister IKKE FRELSEN.
1) Vi skal først og fremst vite at vi har forsoningen "i Kristus" og ikke i oss selv eller i noen annen religion eller i noe filosofisk system. "Men NÅ er GUDS RETTFERDIGHET, som loven og profetene vitner om, åpenbart UTEN LOVEN, det vil si Guds rettferdighet VED TROEN PÅ JESUS KRISTUS for alle (både jøder og hedninger i den kristne menigheten) og over alle som tror. Alle har syndet og fattes Guds ære, og de blir rettferdiggjort uforskyldt AV HANS NÅDE ved forløsningen i Kristus Jesus." (Rom.3,21-24.)
Den messianske menigheten var også frelst ved Jesu forsoning, men den var pålagt å holde loven og Jesu undervisning. Med ordet ”loven” menes ikke Moseloven, men det menes Jesu fortolkning av Moseloven og de budene som han gav. Vi kaller denne loven for den MESSIANSKE LOV, for den angår RIKET FOR ISRAEL.
2) I Paulus sin undervisning, som gjelder den kristne menigheten, er vi frelst av nåde ved tro. Loven er satt til side som indirekte frelsesvei. Den NYE MÅTEN Å BLI FRELST PÅ har sin basis i Jesu forsoning. Denne frelsen gjelder både de jøder og de hedninger som hører med til den kristne menigheten. "Da vi (både jøder og hedninger) nå altså er RETTFERDIGGJORT AV TROEN, har vi FRED MED GUD ved vår Herre Jesus Kristus." (Rom.5,1.)
"Men Gud viser SIN KJÆRLIGHET mot oss derved at Kristus DØDE FOR OSS, mens vi ennå var syndere." (Rom.5,8.)
"Så meget mer skal vi da etter at vi er RETTFERDIGGJORT VED HANS BLOD, bli frelst fra vreden". (Rom.5,9.)
"For så sant som vi ble FORLIKT med Gud ved HANS SØNNS DØD, så skal vi så meget mer BLI FRELST ved HANS LIV etter at vi er blitt forlikt." (Rom.5,10.)
"Ja, ikke bare det, men VI GLEDER OSS også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus I HVEM VI HAR FÅTT FORLIKELSEN. " (Rom.5,11.)
Dersom vi er blitt forlikt med Gud ved Jesus død, så er vi garantert at vi skal få leve det nye Kristus-livet. Vi er garantert frelsen. Kristus eller Den Hellige Ånd bor i våre hjerter som frelsespant.
I tillegg til det er det to som ber for oss. Det er Den Hellige Ånd og Jesus. (Rom.8,26-27 og 34.), og deres bønn går ut på det samme- at vi må bli fylt av Kristus og av Den Hellige Ånd, og at vi må kjenne til de paulinske hemmelighetene fullt ut.
Jesus død er også til rettferdiggjørelse for den messianske menigheten, men til tross for det så ble den messianske menigheten forpliktet på en STERK OPPFØLGING av deler av Moseloven og Jesu bud og forordninger i vandringen som troende.
Den kristne menighet derimot blir både FRELST og BEVART som troende VED NÅDEN. Dette er et HELT NYTT FRELSESPRINSIPP, og det angår BARE den kristne menigheten. Den som er gjenfødt, kan aldri miste sin frelse, for han er allerede satt inn i himmelen sammen med Jesus, og det går ikke an å komme ut derifra. Den gjenfødte kristne danner en enhet med Jesus. (Se artiklene. En gjenfødt kristen kan ikke falle ut av nåden og Den frie nåden.)
3) Vi skal ikke synde. Vi skal leve i helliggjørelsen. "Hva skal vi da si? Skal vi holde ved i synden, for at nåden kan bli desto større? LANGT IFRA (gr.me genoito)(la ikke det skje, slett ikke). Vi som ER AVDØD FRA SYNDEN hvorledes skulle vi ennå leve i den?" (Rom.6,1-2.)
Paulus ansåg dette som en helt uaktuell problemstilling. Vi som er død fra synden, skal ikke fortsette å leve i synden, for at nåden skal bli desto større. Vi skal leve i nåden.
Det er ikke stilt noe krav til etisk helliggjørelse for medlemmene i den kristne menigheten i forhold til frelsen. Den som ikke lever et helliggjort liv, mister ikke frelsen, men han mister et hellig liv og nådelønnen. Dessuten er vedkommende en SKAMPLETT på det kristne legemet.
Medlemmene i den messianske menigheten derimot kunne miste frelsen dersom de ikke levde et helliggjort liv.
4) Vi er døpt til Jesu død og oppstandelse. "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Jesus Kristus, ble DØPT TIL HANS DØD (og HANS OPPSTANDELSE)? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen TIL DØDEN, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi VANDRE I ET NYTT LIV. For vi er blitt forenet med ham ved likheten med hans død (en død som er lik Jesu død), så skal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse (en oppstandelse som er lik med Jesu oppstandelse.)" (Rom.6,2-5.)
Vi er BEGRAVET med Jesus og OPPSTÅTT sammen med ham til ET NYTT LIV. Dette nye livet har vi i Kristus. Det nye livet er Kristus.
Dette har ingen ting med VANNDÅPEN å gjøre. Vanndåpen kan ikke bevirke så store ting, som å gi et nytt liv. Dette er en beskrivelse av GJENFØDELSENS DÅP.
"frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld, som vi hadde gjort, men etter sin miskunn (nåde) ved BADET TIL GJENFØDELSE OG FORNYELSE ved Den Hellige Ånd." (Tit.3,5-6.)
"for dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus." (Gal.3,27.) (Det er mange som har tatt vanndåpen, men som ikke er ikledd Kristus.)
"for vi er alle døpt med (”i”, ”av” eller ”ved”) en Ånd til å være ett legeme…" (1.Kor.12,13.)
(Vi må huske på at N.T. beskriver 25 forskjellige slags dåp, så her det store muligheter for at vi blander sammen de forskjellige typer dåp, som vi har. Jeg har nevnt 19 av dem i min bok: Kristendommens Jødiske Røtter.)
Medlemmene i den messianske jødedommen var også døpt (gjenfødt) til Jesu død og oppstandelse, men i tillegg til det så måtte de ta vanndåpen. Den skulle være til et ytre renselse. ”gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” (Mat.28,19.)
”Peter sa da til dem: Omvend dere (hold den messianske loven), og enhver av dere la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.” (Ap.gj.2,38.)
5) Kjødet eller den gamle naturen døde sammen med Jesus. Vi har fått en ny natur. "da vi jo VET dette at VÅRT GAMLE MENNESKE (syndelegemet) BLE KORSFESTET med ham, for at SYNDELEGEMET SKULLE BLI TIL INTET, så vi ikke mer skal tjene synden." (Rom.6,6.)
Det var ikke bare synden som ble sonet på Golgata. Vårt syndelegeme ble også gjort til intet. Det betyr at vi har fått et nytt liv. Dette nye livet har ikke synd, for det er knyttet til Jesus forsoning.
"Således skal også dere akte dere som DØDE FOR SYNDEN, men levende for Gud i Jesus Kristus." (Rom.6,11.)
Vi skal se på oss selv som døde for synden. Vi kan ikke leve i det som vi er død bort ifra.
"LA DERFOR IKKE SYNDEN HERSKE (råde) i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster." (Rom.6,12.)
Synden skal IKKE HERSKE i våre legemer, for vi er jo død i Jesu forsoning. (Når vi gjør synd, så er det ikke det nye livet som gjør synd, men det er den onde naturen eller kjødet, som vi fortsatt har. Det kan IKKE FORBEDRES, men det skal TILINTETGJØRES. Det er dette helliggjørelsen går ut på.
Dette gjaldt også for medlemmene i den messianske forsamlingen.
6) De jødene som tilhører den kristne menigheten, er ikke mer under Moseloven. "For synden skal ikke herske over dere. Dere er jo IKKE UNDER LOVEN, MEN UNDER NÅDEN." (Rom.6,14.)
På grunn av Jesu død er jødene i den kristne forsamlingen ikke mer under Moseloven. De er under nåden. I sin forsoning og i det nye livet har Jesus oppfylt loven for jødene.
Vi hedninger har aldri vært under Moseloven, men i og med at Paulus først og fremst henvendte seg til jødene i flere av sine brev, så måtte han beskrive de forandringene som hadde skjedd med Moseloven etter Golgata.
Jesus både oppfylte og opphevet Moseloven for de jødene som var i den kristne menigheten, men han både fastholdt og utdypet den i vandringen for den messianske menigheten. Grunnen til at han gjorde det var todelt:
For det første ville han vise jødene at de var avhengig av hans frelsesverk, for å bli frelst.
For det andre er Jesu undervisning slik som den kommer fram i evangeliene, i første del av Apostlenes Gjerninger, i de jødiske Skriftene og i Johannes Åpenbaring den åndelige basis for 1000 års-riket. I og med at den åndelige standard vil være mye høyere i denne perioden, vil også kravene i vandringen være mye større.
Det er INGEN MOTSETNING mellom den messianske loven og den nye pakt i Jesu blod. Den Hellige Ånd som bor i enhver som tror, vil hjelpe jødene med å holde den messianske loven i vandringen som troende.
7) Vi er frigjort fra synden. "Men idet dere er blitt FRIGJORT FRA SYNDEN, er dere trådt inn i RETTFERDIGHETENS TJENESTE." (Rom.6,18.)
Vi er blitt frigjort fra synden ved Jesu forsoning og er trådt inn i rettferdighetens tjeneste. Det betyr at VI ER TRÅDT INN I TJENESTE FOR GUD.
"Vi skal ikke lenger by våre lemmer fram som tjenere for synden, men vi skal by dem fram som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse. (Rom.6,19.)
Vi skal ikke lenger tjene synden i våre legemer, men når vi lever et rett liv, vil dette føre til helliggjørelse.
"Men nå da dere er FRIGJORT FRA SYNDEN og er trådt i Guds tjeneste, har dere deres frukt til helliggjørelse og til utgang et tidsalderlig liv." (Rom.6,22.)
Vi er frigjort fra synden og har trådt inn i Guds tjeneste. Når vi lever et rett liv, så er frukten av det at vi får del i helliggjørelsen. Vi har allerede del i det tidsalderlige livet.
Medlemmene i den messianske menigheten var også frigjort fra synden ved troen på Jesus, men det blir stilt krav til dem i vandringen som troende.
8) Det er ingen fordømmelse for den som tror på Jesus. "Så er det da INGEN FORDØMMELSE for dem som er i Jesus Kristus". (Rom.8,1.)
Hvorfor skal vi fordømme oss selv når det ikke lenger finnes noen fordømmelse. Vi kommer ikke til dom, men er gått over fra døden og til livet.
Medlemmene i den messianske menigheten var også frelst i troen på Jesus.
9) Vi (de troende jødene i den kristne menigheten) er frigjort fra ”syndens og dødens lov”. "for livets Ånds lov (Den Hellige Ånds virksomhet i våre liv) har FRIGJORT MEG FRA SYNDENS og DØDENS LOV. (Rom.8,2.) ”Syndens og dødens” lov er et uttrykk for Moseloven. Den kunne ikke frelse noe menneske, for menneskene kunne ikke oppfylle kravene i den.
Det er Den Hellige Ånd som virker i oss. Det er selve frelsespantet. "Å leve etter loven" i forholdet til Gud, er "syndens og dødens vei", for ingen kan oppfylle loven til egen frelse.
"For det som var UMULIG FOR LOVEN (å frelse et menneske), idet den VAR MAKTESLØS VED KJØDET, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse på grunn av synden og FORDØMTE SYNDEN i legemet." (Rom.8,3.)
Loven kan ikke frelse et menneske, for vi greier ikke å oppfylle budene i loven. I Jesu forsoning er den synden, som vi før hadde i legemet, fordømt.
Dette gjaldt også medlemmene i den messianske forsamlingen.
10)Lovens krav er oppfylt i oss. "for at LOVENS KRAV SKULLE BLI OPPFYLT I OSS, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." (Rom.8,4.)
I det nye livet skal vi ikke vandre mer etter kjødet, men etter Ånden.
Moselovens krav var også oppfylt for medlemmene i den messianske forsamlingen, men i vandringen som troende måtte de oppfylle den messianske loven. Dette er LOVENS EVANGELIUM.
11)Vi er ikke lenger i kjødet. "Men dere er IKKE I KJØDET (den uomvendte natur), men I ÅNDEN, såfremt Guds Ånd bor i dere, men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til." (Rom.8,9.)
Vi som er gjenfødt og har Ånden, er ikke lenger i kjødet. Vi lever det nye livet. Det er Den Hellige Ånd som bestemmer i våre liv.
Dette gjaldt også medlemmene i den messianske forsamlingen.
12)Vi må dø på grunn av at det fortsatt er synd i legemet. "Men er Kristus i dere, da er vel legemet dødt på grunn av synd (vi må dø for vi har synd i vårt legeme), men Ånden er liv på grunn av rettferdighet." (Rom.8,10.)
På grunn av at det fortsatt er synd i vårt legeme, må vi dø den legemlige død, men Den Hellige Ånd, som bor i våre hjerter, er garantisten for at vi har det tidsalderlige livet.
Dette gjelder også medlemmene i den messianske forsamlingen.
13)Vi skal få del i bortrykkelsen på grunn av at vi har Den Hellige Ånd i våre liv. "Men dersom hans Ånd som oppvakte Jesus fra de døde, bor i dere, da skal han (Gud) som oppvakte Kristus fra de døde, også LEVENDEGJØRE VÅRE DØDELIGE LEGEMER ved sin Ånd, som bor i oss." (Rom.8,11.)
På samme måten som Gud ved sin Ånd oppvakte Jesus fra de døde, skal også vi som har Den Hellige Ånd, få del i oppstandelsen (bortrykkelsen.)
Den messianske menigheten skal ikke få del i bortrykkelsen, men den skal få del i oppstandelsen på den siste dagen. (Joh.11,24.)
14)Den som lever etter kjødet, skal miste helliggjørelsen. "for dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø, men dersom dere døder (dreper) legemets gjerninger ved Ånden, da skal dere leve." (Rom.8,13.)
Dette betyr ikke at den som er gjenfødt, taper frelsen, men det betyr at han taper helliggjørelsen. Det foregår en kamp i hver troende mellom kjødet og Ånden. Denne kampen kan bare vinnes ved at vi legger våre liv inn under Den Hellige Ånd. Dette kaller vi også for "den daglige omvendelse".
Det som de kristne trenger, er ikke gjenfødelse, for den har de, men det er helliggjørelse.
Den som levde etter kjødet i den messianske forsamlingen, mistet både frelsen og helliggjørelsen
15)Vi blir drevet framover av Den Hellige Ånd. "For så mange som drives av Guds Ånd, er Guds barn (sønner)." (Rom.8,14.)
Det er Ånden som skal drive oss framover i kristenlivet, og ikke loven. Vi skal "vandre i Ånden".
Dette gjaldt også for medlemmene i den messianske forsamlingen.
16)Vi som er frelst, frykter ikke lenger Gud. "Dere fikk jo IKKE TRÆLDOMMENS ÅND, så dere skulle frykte, men dere fikk SØNNEKÅRETS ÅND, ved hvilke vi roper: Abba, Fader." (Rom.8,15.)
Når vi er Guds barn og har Den Hellige Ånd i våre hjerter, frykter vi ikke lenger Gud. Det er et bevis på at vi er Guds barn.
Dette gjaldt også medlemmene av den messianske forsamlingen.
17) Den Hellige Ånd bevitner at vi er Guds barn. "Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn." (Rom.8,16.)
Vi har to vitner i våre liv, som vitner om at vi er Guds barn. Det er Den Hellige Ånd, som bor i vår ånd, og det er vår ånd. De har det samme vitnesbyrdet, og det går ut på at vi ER FRELST. Vi vet at ved to eller tre vitner, så står enhver sak fast.
Dette gjaldt også medlemmene i den messianske forsamlingen.
18) Vi er frelst fra før verdens grunnvoll ble lagt. "For dem som han FORUT KJENTE, dem har han også FORUT BESTEMT til å bli LIKEDANNET MED hans Sønns bilde, for at han (Jesus) skulle være den førstefødte blant mange brødre, og dem som han forut bestemte, dem har han også KALT, og dem som han kalte, dem har han også RETTFERDIGGJORT, og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også HERLIGGJORT." (Rom.8,29-30.)
Dette betyr ikke at det er Gud som bestemmer, hvem som skal bli frelst eller ikke. Han vil at alle skal bli frelst. Det er vi selv som bestemmer det. Vi er ikke bare blitt gjort likedannet med Hans Sønns bilde. Vi er også blitt rettferdiggjort og herliggjort. Dette betyr at vi allerede har fått del i bortrykkelsen og er satt inn i Guds himmel. Alt dette har vi i Jesus.
Denne utvelgelsen skjedde ikke da vi kom til tro på Jesus. Den skjedde FØR VERDENS GRUNNVOLL ble lagt. "Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN i Kristus (alt det som vi har i Kristus, er tilgjengelig for oss), likesom HAN UTVALGTE OSS I HAM FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn." ( Ef.1,3-4.)
Vi har fått denne nåden fra "FØR TIDSALDERLIGE TIDER." "Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett (sin egen plan) og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus FØR TIDSALDERLIGE TIDER." (2.Tim.1,9.)
Den messianske menigheten derimot er ikke utvalgt fra før verdens grunnvoll ble lagt, men den er utvalgt FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. ”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! Arv det RIKE (Riket for Israel) som er beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt.” (Mat.25,34.)
Dersom ikke medlemmene i den messianske forsamlingen levde i samsvar med den messianske loven, mistet de frelsen.
19) Vi er lemmer på Kristi legeme. "således er vi mange ETT LEGEME I KRISTUS, men hver for seg er vi HVERANDRES LEMMER." (Rom.12,5.)
Vi er ett legeme i Kristus, men vi er hverandres lemmer. Han er hodet for dette legemet.
Dette betyr at Jesus er menigheten, og at menigheten er Jesus. De danner en åndelig enhet som IKKE KAN SKILLES. På samme måten som legemet er ett, er Jesus og menigheten ett.
Den messianske menigheten er ikke lemmer på Kristi legeme, men den er greiner på det sanne jødiske vintreet, som er Jesus. (Joh.15,1-12.)
20)Vi er gjort rike på all lære og all kunnskap. "og at dere i ham er gjort rike PÅ ALT, PÅ ALL LÆRE og ALL KUNNSKAP." (1.Kor.1,5.)
I Jesus er vi gjort rike på alle ting. Dette gjelder både lære og kunnskap. Dette betyr blant annet at vi greier å skille mellom den kristne menigheten og den messianske menigheten i vår lesning av Guds ord.
Den messianske forsamlingen var også rik på all lære og kunnskap, men den hadde EN ANNEN kunnskap enn den kristne menigheten. Peter gav uttrykk for dette i 2. Petersbrev, 3,15-16.) Han innrømmet der at det ikke var alt i Paulus brev som han forstod, for innholdet i dem gjaldt ikke den messianske menigheten.
21)Jesus skal styrke oss inntil enden. "han som skal STYRKE DERE INNTIL ENDEN, så dere må være ULASTELIGE PÅ DEN HERRE JESU KRISTI DAG." (1.Kor.1,8.)
Jesus skal styrke oss inntil Jesu komme for menigheten, slik at vi kan være ulastelige ved hans komme.
Jesus skal også styrke den messianske menigheten inntil dets ”ende”, men denne enden er ikke den samme for disse to menighetene. Den messianske menigheten får sin ende ved Jesu gjenkomst. Det skjer ca. 7 år etter den kristne menighets bortrykkelse.
22)Forsoningen er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. "For ordet om korset (evangeliet) er vel en DÅRSKAP FOR DEM SOM GÅR FORTAPT, men for oss som blir frelst, er det en GUDS KRAFT." (1.Kor.1,18.)
Forsoningen er en dårskap for de som ikke er kommet til tro, men for oss som blir frelst, er det en kraft til frelse og til bevarelse.
Dette gjaldt også for medlemmene av den messianske forsamlingen.
23)Den kristne menigheten er frelst fullt ut ved troen på Jesus. "Men av ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt oss VISDOM FRA GUD, og RETTFERDIGHET og HELLIGGJØRELSE og FORLØSNING." (1.Kor.1,30.) (Se artikkelen: Det gamle og det nye livet.)
Den messianske menigheten var også frelst ved troen på Jesus, men den måtte holde Rikets lover i vandringen som troende.
24) Den Hellige Ånd ransaker dybdene i Gud. "Men oss har Gud ÅPENBART DET ved sin Ånd, for ÅNDEN RANSAKER ALLE TING, OGSÅ DYBDENE I GUD." (1.Kor.2,10.)
Den Hellige Ånd åpenbarer alle læremessige sannheter for oss, for han ransaker dybdene i Gud.
Dette gjaldt også medlemmene i den messianske forsamlingen.
25)I 1.Korintierbrevet 12 er de forskjellige nådegaver, tjenester og embeter beskrevet. Alle troende har minst en nådegave. Dessuten er det tjenester og embeter i menigheten.
Medlemmene i Den messianske menigheten hadde også minst en nådegave hver. (1.Pet.4,10.)
Hva som gjelder de 12 apostlene, så hadde de en FYLDE AV NÅDEGAVER.
26) I 1.Korintierbrevet, kapittel13 er kjærligheten beskrevet. Den er en frukt av Den Hellige Ånd. Den er ikke en nådegave. Dette gjelder både den kristne menigheten og den messianske menigheten.
27) I 1.Korintierbrevet, kapittel 14 utdypet Paulus forholdet mellom det å tale profetisk og det å tale med tunger. Dette gjelder begge typer menigheter.
28)Vi har del både i Jesu lidelser og Jesu trøst. "For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus." (2.Kor.1,5.)
På samme måten som Jesus led i verden, så må vi også gjennomgå de samme lidelser. Verden vil ikke akseptere de som er født av Gud. I vår strid tar vi vår tilflukt til Jesus. Han vil rikelig trøste oss.
Dette gjaldt også den messianske menigheten. Medlemmene av denne menigheten led også på grunn av at de trodde på Jesus. Det var jødene som forfulgte dem.
29)Jesus vil oppfylle alle Guds løfter til oss. "for så mange som GUDS LØFTER er, i ham har de sitt JA, derfor får de og ved ham sitt AMEN, Gud til ære ved oss." (2.Kor.1,20.)
Dette gjelder begge typer menigheter, men løftene er forskjellige for de to menighetene. Den kristne menigheter har fått åndelige og himmelske løfter mens den messianske menigheten har fått åndelige og jordiske løfter. Alle Guds løfter- både til jøder og til hedninger får sin oppfyllelse i Jesus. Han er både begynnelsen og oppfyllelsen av løftene. Gud får ære når løftene blir oppfylt.
30)Den Hellige Ånd er pantet på vår frelse. "han som og satte sitt INNSEGL på oss og gav oss Ånden til PANT i våre hjerter." (2.Kor.1,22.)
Dette gjelder begge menighetene. Gud har satt sitt stempel på oss. Vi tilhører ham. Han har gitt oss Den Hellige Ånd som et pant på at vi tilhører ham, og at vi skal få del i alle hans frelsesgoder.
31)Vi er tjenere for en ny pakt.. "ikke at vi selv duer til å uttenke noe av oss selv, men VÅR DUELIGHET er av Gud, som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt (eller en ny ordning), ikke for bokstav, men for Ånd, for bokstaven (Moseloven) slår i hjel, men Ånden gjør levende." (2.Kor.3,5-6.)
Dette gjelder begge menighetene. Den kristne menigheten faller ikke ut av nåden om den ikke holder alle de paulinske forordningene, men den messianske menigheten kunne falle ut av nåden dersom den ikke holdt de messianske budene.
Vi greier ikke selv å tenke ut noe på det åndelige området. Vi er avhengig av Guds tanker og Guds ord. Vi er heller ikke duelig i oss selv til å våre tjenere for en ny pakt, men denne kraften får vi av Gud. Den nye pakten er den nye pakten i Jesu blod. Den gir liv og frelse i motsetning til Moseloven som gav død og fordømmelse, for jødene greidde ikke å oppfylle kravene i den.
32)Vi skuer Herrens herlighet med et utildekket åsyn. "Men vi som MED UTILDEKKET ÅSYN skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir ALLE FORVANDLET til det samme bildet fra herlighet og til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor.3,18.)
Dette gjelder i spesielt grad den kristne menigheten, for vi har fått himmelske løfter. Den messianske menigheten har fått jordiske løfter. Det er lettere å fatte de jordiske løftene enn de himmelske løftene. Alle som er gjenfødt kan mer eller mindre forstå Guds løfter, men det er så stort for oss at vi bare ser det som gjennom et speil.
Den jødiske menigheten i ørkenen kunne ikke greie å se Guds herlighet som skinte fra Mose ansikt, for det lå et åndelig dekke over denne menigheten. Dette dekket er blitt tatt bort etter at Jesus kom, slik at vi greier å se Guds herlighet. Guds herlighet er først og fremst Jesus, men vi ser det bare som gjennom et speil. Det er Den Hellige Ånd som viser oss Jesus.
33)Vi har kunnskapen om Guds herlighet i leirkar. "Men vi har DENNE SKATT (kunnskapen om Guds herlighet) I LEIRKAR, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss." (2.Kor.4,7.)
Dette gjelder begge menighetene.
Den skatten som vi formidler, har vi bevart i våre legemer, som her blir beskrevet som "leirkar". Et leirkar er svakt i seg selv, men den kraften som vi inneholder og formidler, er sterk, for den er fra Gud.
34) Den som er kommet til tro på Jesus, tilhører en ny skapning. ”Derfor dersom noen er i Kristus, da (er han, tilhører han) en NY SKAPNING. Det gamle er borte. Se det er blitt nytt." (2.Kor.5,17.)
Dette gjelder bare den kristne menigheten. Begrepet ”en ny skapning” er et uttrykk for den kristne menigheten som består av jøder og hedninger. På Golgata rev Jesus ned både den skilleveggen (Moseloven) som det var mellom jøder og hedninger. Han drepte fiendskapet mellom dem, og skapte dem om til en ny skapning. (Se Efeserbrevet, 2,14-16.)
Medlemmene av den messianske menigheten var også gjenfødt til et levende håp, men de tilhørte ikke ”den nye skapningen”, som er et bilde på den nye mennesketypen i den kristne forsamlingen. De tilhørte den messianske forsamlingen.
Det kom en helt NY TID og en NY LÆRE gjennom de paulinske åpenbaringene.
35) Vi har fått ”forlikelsens tjeneste”. "Men alt dette er av Gud, som FORLIKTE OSS MED SEG SELV ved Kristus og gav oss FORLIKELSENS TJENESTE, fordi Gud forlikte verden med seg selv, SÅ HAN IKKE LENGER TILREGNER DEM DERES OVERTREDELSER, og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da SENDEBUD I KRISTI STED, som om Gud selv formante ved oss. Vi ber i Kristi sted: LA DERE FORLIKE MED GUD." (2.Kor.5,18-20.)
Gud forlikte ikke bare de troende med seg selv på Golgata. Han FORLIKTE OGSÅ VERDEN MED SEG SELV i Kristus, slik at han ikke lenger tilregner dem deres synd. (2.Kor.5,19.) Jesus tok på seg all verdens synd på Golgata.
Gud har gitt oss denne herlige tjenesten å forkynne til verden at deres synd er tatt bort. Dette blir kalt for "FORLIKELSENS TJENESTE". (2.Kor.5,18-20.)
Dette er den misjonsbefalingen som den kristne menigheten har fått. Vi skal gå ut til hele verden og forkynne dette NÅDENS BUDSKAP fra Herren om at all verdens synd er tatt bort. Gud tilregner ikke verden mer deres synd. Han har gjennom Jesu forsoning fått det offeret som han måtte ha. Han krever ikke dette offeret flere ganger.
Den messianske menigheten skulle også forkynne Jesu forsoning, og at synden var tatt bort, men den hadde ikke fått i oppdrag å forkynne den frie nåden. Den skulle forkynne at selve frelsen var av nåde, men at vandringen som troende både bestod av nåde og gjerninger.
36)Jesus har tatt på seg all verdens synd. "Ham som ikke visste av synd, har han GJORT TIL SYND FOR OSS, for at vi i ham skal bli RETTFERDIGE FOR GUD." (2.Kor.5,21.)
Dette gjelder begge menighetene.
Jesus tok ikke bare på seg vår synd, han ble også gjort til synd for vår del. Han var helt gjennomsyret av synd på Golgata. Han var den ENESTE SYNDEREN I VERDEN da han hang på et kors på Golgata. Gjennom dette offeret har alle mennesker anledning til bli gjort rettferdige for Gud.
37)Vi skal ved Den Hellige Ånds hjelp fullende vår helliggjørelse. "Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så LA OSS RENSE OSS fra all urettferdighet på kjød (legeme) og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt." (2.Kor.7,1.)
I den kristne menigheten er det ikke noe krav om helliggjørelse, for medlemmene i denne menigheten er frelst og blir bevart ved Guds nåde. Den er berget for Guds rike i det som Jesus gjorde.
Dette betyr ikke at vi ikke skal etterstreve hellighet i våre liv. Det er først når vi lever et helliggjort liv at vi lever et RIKTIG KRISTENLIV. Vi skal rense oss fra all urettferdighet både på vårt ytre og vårt indre menneske. Dette er en kontinuerlig renselse. Vi kaller den for den ”daglige omvendelsen”.
Det ble stilt en rekke krav til den messianske menigheten i vandringen som troende. (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 5, Kristendommens Jødiske Røtter og Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
38)Vi er blitt rike på grunn av Jesu lydighet. "For dere kjenner VÅR HERRE JESU KRISTI NÅDE, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom SKULLE BLI RIKE." (2.Kor.7,9.)
Jesu forsoning gjelder begge typer menigheter. Jesus forlot sin himmelske herlighet frivillig for at vi skulle bli rike ved hans lydighet. Han ønsket å dele sine åndelige rikdommer med oss. (Se Filippenserbrevet, 2,6-8.)
39)Gud skal sørge for den glade giver. "Og Gud er mektig til å gi dere ALL NÅDE i rikelig mål, for at dere ALLTID I ALLE TING kan ha ALT DET DERE TRENGER TIL, og således rikelig kan gjøre all god gjerning." (2.Kor.9,8.)
Gud elsker og vil lønnen en glad giver. Dersom en gir nødtvunget til Guds rike, vil ikke dette utløse de store velsignelsene fra Guds side. Den som sår sparsommelig, skal høste sparsommelig, og den som gir med velsignelser, skal høste velsignelser. (2.Kor.9,6.)
Det er ingen krav til å gi penger i Guds rike, men det er lurt å gi med glede. En mister ikke frelsen om en ikke gir, men en mister store velsignelser.
I den messianske menigheten var det derimot et krav om at bøndene skulle gi tienden. Tienden hørte med til det jødiske systemet. En glad giver har erstattet tienden i den kristne menigheten.
40)Vi har løfter om å vinne enhver åndelig debatt som vi fører. "idet vi OMSTYRTER TANKEBYGNINGER og ENHVER HØYDE som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og TAR ENHVER TANKE TIL FANGE under lydigheten mot Kristus." (2.Kor.10,5.)
Den Hellige Ånd som er i oss, har den evnen at han kan- ikke bare stå imot Satans argumentasjon, tanker og planer- men han kan også gjendrive dem slik at de mister sin kraft. De faller død til jorden, men for at dette kan skje, må vi kjenne til Guds ord. Det er ikke våre ord som kan binde Satan, men det er Guds ord.
Dette gjaldt også for den messianske menigheten.
41) Vi er korsfestet sammen med Jesus. "Jeg er KORSFESTET MED KRISTUS. Jeg lever ikke lenger selv, men KRISTUS LEVER I MEG, og det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsker meg og gav seg selv for meg." (Gal.2,20.)
En kristen er både korsfestet og død sammen med Jesus. Han lever ikke mer i det gamle livet, men det er Kristus eller Den Hellige ånd som bor i enhver som tror på Jesus.
Dette gjelder også den messianske menigheten.
42)Jødene fikk ikke Den Hellige Ånd ved forkynnelsen av Moseloven, men ved forkynnelsen av nåden. "Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger at dere fikk Ånden, eller ved troens (nådens) forkynnelse?" (Gal.3,2.) (Se Gal.3,14.)
I den messianske forsamlingen var det et krav om at man måtte ta vanndåpen for å få Den Hellige Ånd. Vanndåpen er en del av det messianske systemet. Den vil komme tilbake i Riket for Israel. (Se Apostlenes Gjerninger, 2,38 og Matteus 28,18-20.)
43)Det er ved forkynnelsen av nåden at det skjer undergjerninger. "Han altså som gir dere Ånden og VIRKER KRAFTIGE GJERNINGER blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved troens (nådens) forkynnelse?" (Gal.3,5.)
I den messianske menigheten var undergjerningene avhengig av to forhold, og det var:
a) Jødenes tro.
b) Etterlevelse av den messianske loven.
44)Jødene ble ikke rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus. "Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart, for: Den rettferdige, VED TRO SKAL HAN LEVE (bli frelst), for loven har ikke noe med troen (den nye nådesforkynnelsen) å gjøre, men: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem." (Gal.3,11-12.)
Alle mennesker som er frelst, er frelst ved tro. Dette er et frelsesprinsipp som går igjen gjennom hele Skriften, men jødene måtte holde den messianske loven for å bli bevart som troende. Dette er grunnen til at det står: ”Den som gjør disse ting, skal leve ved dem.” (v.12.) Dette er LOVENS EVANGELIUM.
I den kristne menighets tid er vi ikke bare frelst av tro, men vi er frelst AV NÅDE VED TRO UTEN LOVGJERNINGER. (Se Efeserbrevet, 2,8-9.) Dette er et helt nytt frelsesprinsipp som ikke har vært før. Frelsen er ikke lenger avhengig av lovgjerninger.
Den messianske menigheten derimot var også frelst ved tro, men den var ikke koblet fra den messianske loven. Frelsen var gjort avhengig av gjerninger. (Se Jakobs brev.)
45)Vi har gjennom Abraham fått del i løftet om Den Hellige Ånd. "for at ABRAHAMS VELSIGNELSE kunne komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi VED TROEN (IKKE VANNDÅPEN) KUNNE FÅ ÅNDEN, som var oss (jødene) lovet." (Gal.3,14.) (Se Gal.3,2.)
Abrahams velsignelse er her LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND. Gjennom Abraham, som er far til både jøder og hedninger, har vi fått del i løftete om Den Hellige Ånd. Vi er podet inn i en del av jødenes løfter, velsignelser og inn i den nye pakt i Jesu blod.
Den messianske menigheten fikk også Den Hellige Ånd som frelsespant, men til tross for det så måtte den ta vanndåpen for å få Den Hellige Ånd.
46) Den som er gjenfødt, har ikledd seg Kristus. "for så mange som er DØPT TIL KRISTUS, HAR IKLEDD SEG KRISTUS.” (Gal.3,27.)
Det er ikke vanndåpen som er beskrevet her, men GJENFØDELSENS DÅP. Paulus avskaffet vanndåpen for den kristne forsamlingen i år 51. Da fikk han en ny åpenbaring av Herren om at vanndåpen var uforenlig med det budskapet som han forkynte. (Se.1, Kor.1,14-18 og 2,1-2.)
47)Kristus har frigjort oss til frihet. "TIL FRIHET HAR KRISTUS FRIGJORT OSS, står derfor fast, og la dere ikke atter legge under trældoms åk (Moseloven.)." (Gal.5,1.)
Dette utsagnet gjelder den jødiske del av den kristne menigheten. Den er frigjort fra Moseloven. Vi hedninger har aldri vært under denne loven, men vi har vært under samvittighetens lov. (Se Romerbrevet,2,12-15.)
Kristus har frigjort oss (jødene) fra "Lovens forbannelse".
Kristus frigjorde både jødene og hedningene fra de lovene som de levde under og gav oss en ny frelsesvei. Vi er frelst av nåde ved tro.
Den messianske menigheten derimot var under den messianske loven
48)Den som vil bli rettferdiggjort ved loven, er falt ut av nåden. "Dere er skilt fra Kristus, dere som vil rettferdiggjøres ved loven. Dere er falt ut av nåden." (Gal.5,4.)
Medlemmene i menigheten i Korint var frelst og gjenfødt. De kunne derfor ikke falle ut av Guds frelsende nåde, men dersom noen av medlemmene der ville leve etter Moseloven, så mistet de den helliggjørende nåden. (Se artiklene: En gjenfødt troende kan ikke falle ut av nåden og Den frie nåden.)
Den messianske menigheten ble ikke rettferdiggjort ved den messianske loven, men i vandringen som troende måtte de etterleve denne loven.)
49)Det er troen som frelser og ikke Moseloven. "for i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller forhud noe, men BARE TRO, virksom ved kjærlighet." (Gal.5,6.)
Omskjærelsen, som var selve pantet på Moseloven, betyr ingen ting i den kristne menighets tidsperiode. Nå gjelder det BARE TRO. Den både frelser og bevarer oss som kristne i vandringen. Moseloven med sine mange forskrifter, bud og regler gjelder ikke for den kristne menigheten.
Den messianske menigheten måtte derimot holde budene i den messianske loven.
50)Den som sår i kjødet, skal ikke få del i den fulle helliggjørelsen, men den som sår i Den Hellige Ånd skal få del i den fulle helliggjørelsen. "For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet, men den som SÅR I ÅNDEN, SKAL HØSTE TIDSALDERLIG LIV AV ÅNDEN." (Gal.6,8.)
En gjenfødt kristen faller ikke ut av nåden om han sår i sitt kjød (den umovendte naturen), men han mister helliggjørelsen i sitt liv.
Medlemmene i den messianske menigheten kunne derimot falle ut av nåden, dersom de sådde i sin uomvendte natur.
51)Vi er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen I Jesus Kristus. "Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN i Jesus Kristus." (Ef.1,3.)
Den kristne menigheten har fått himmelske løfter, mens den messianske menigheten har fått jordiske løfter. I Riket for Israel skal vi styre verden ut ifra himmelen, mens jødene og deres proselytter skal styre verden ut ifra Jerusalem og Israel.
52)Vi er utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt. "likesom han (Gud) utvalgte oss I HAM FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans øyne." (Ef.1,4.)
Den messianske menigheten var utvalgt fra verdens grunnvoll ble lagt. (Mat.25,34.)
53)Vi har syndenes forlatelse på grunn av Jesu blod. "I HVEM vi har FORLØSNINGEN ved hans blod, SYNDENES FORLATELSE, etter hans nådes rikdom." (Ef.1,7.)
Dette gjaldt også den messianske menigheten.
54)"idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet etter sitt frie råd om en TIDSHUSHOLDNING I TIDENES FYLDE: at han VILLE SAMLE ALT TIL ETT I KRISTUS, både de som er i himmelen og de som er på jorden." (Ef.1,10.)
Denne hemmeligheten har med Guds plan i fremtiden å gjøre. Den angår ikke inneværende tidshusholdning. Etter at den kristne menighetens tid er forbi, vil Gud samle både den kristne menigheten, som er i himmelen, og jødene og andre frelste, som er på jorden, til en enhet i Jesus.
Både i 1000 års-riket og på den nye jorden.
55)Vi har allerede fått arv i Jesus Kristus. "han I HVEM vi også HAR FÅTT ARVELODD, etter at vi FORUT var bestemt til det etter hans forsett (plan), som virker alt etter hans viljes råd." (Ef.1,11.)
Størrelsen på vår arv er blant annet avhengig av om vi er villig til å lide sammen med ham. (Rom.8,17.)
Den messianske menigheten har ikke fått sin arv ennå. Den vil få den utbetalt foran Jesu herlighetstrone i Jerusalem. (Mat.25,1-30.)
56)Den som er kommet til tro på Jesus, har fått Den Hellige Ånd som innsegl. "I HAM har også dere, da dere hadde hørt sannhetens ord, EVANGELIET OM DERES FRELSE- I HAM har dere og, da dere var kommet til troen, fått til innsegl DEN HELLIGE ÅND som var oss (jødene) lovet." (Ef.1,13.)
Dette gjaldt også den messianske forsamlingen, men den var ikke frelst ved det samme evangeliet som den kristne menigheten.
57)Vi som er kommet til tro på Jesus, vi lever vårt liv inne i Kristus. "Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss LEVENDE I KRISTUS, enda vi var døde ved våre overtredelser- ved NÅDE ER DERE FRELST." (Ef.2,4-5.)
Dette gjelder også den messianske forsamlingen, men den er ikke frelst av nåde ved tro. Den er frelst både av nåde og ved gjerninger.
58)Vi er allerede her og nå satt inn i himmelen sammen med Jesus. "og OPPVAKT OSS MED HAM og SATT OSS MED HAM I HIMMELEN, I KRISTUS JESUS for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin overvettes nådes rikdom i godhet mot oss I KRISTUS JESUS." (Ef.2,6-7.)
Dette gjelder ikke den messianske menigheten. Den er ikke innsatt i himmelen, men den venter på oppstandelsen av de troende døde på den siste dagen og opprettelsen av Riket for Israel.
Vi er oppstått sammen med Jesus og satt inn i himmelen sammen med ham. I de kommende tidsaldere vil han vise store nådes rikdom mot oss.
59)Vi er frelst av nåde ved tro. "For av NÅDE ER DERE FRELST, VED TRO, og det er ikke av dere selv. Det er GUDS GAVE, IKKE AV GJERNINGER, for at ikke noen skal rose seg." (Ef.2,8-9.)
Den messianske menigheten var ikke frelst av nåde ved tro. Den er frelst av nåde pluss gjerninger. (Vi må huske på at ordet ”frelse” ikke bare angår ”gjenfødelsen”. Det angår også vandringen som troende og den endelige frelsen.)
60)De gode gjerningene som vi gjør, har også Gud på forhånd lagt ferdige foran oss, slik at vi skal vandre i dem. "For VI ER HANS VERK, SKAPT i Jesus Kristus, TIL GODE GJERNINGER som Gud FORUT har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem." (Ef.2.10.)
Dersom vi ikke vandrer i dem, mister vi ikke frelsen, men vi mister helliggjørelsen.
Medlemmene i den messianske forsamlingen kunne miste frelsen dersom de ikke vandret i de gjerningene som Gud hadde bestemt for dem.
61)Ved Jesu blod er vi (hedningene) som før var langt borte fra Guds rike, kommet inn i Guds rike. "at dere på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmed for paktene med deres løfte (om Messias), uten håp og uten Gud i verden, men NÅ, i Kristus Jesus, er dere som FØR VAR LANGT BORTE, KOMMET NÆR TIL ved Kristi blod." (Ef.2,12-13.)
Den messianske menigheten derimot hadde aldri vært langt borte fra Gud. Den var en fortsettelse av de troende i Israel. Den hadde alltid vært i Guds frelse. Den var ikke fremmed for Israels borgerrett og paktene med deres løfter. Det var de som hadde fått alt dette.
På Golgata skjedde det følgende ting:
a) Moseloven ble opphevet for jødene som indirekte frelsesvei. De gikk inn i den nye pakt i Jesu blod.
b) Jødene ble forpliktet på en ny lov, og det var den messianske loven som angikk Riket for Israel. Den messianske menigheten var ikke fritatt fra loven i vandringen som troende. Dette er lovens evangelium at de som gjør disse ting (holder loven), skal bli frelst ved dem. (Gal.3,12.)
c) Jesus ble en soning for all verdens synd.
d) Det ble lagt EN GRUNNVOLL for en NY TYPE MENIGHET. Det er den kristne menigheten, der jøder og hedninger er likestilt. Dette betyr ikke at den kristne menigheten hadde sin begynnelse verken på Golgata eller på pinsefestens dag. Den hadde sin begynnelse ved Paulus sin omvendelse utenfor Damaskus i år 37, men DET ÅNDELIGE GRUNNLAGET FOR DEN NYE MENIGHETEN BLE LAGT PÅ GOLGATA.
e) Dette førte til at vi hedningene ble koblet inn i den nye pakt i Jesu og i en del av løftene.
62)I Jesu person har den kristne menigheten adgang til Faderen. "For ved ham har VI BEGGE (jøder og hedninger) ADGANG TIL FADEREN i en Ånd." (Ef.2,18.)
Den messianske menigheten hadde også adgang til Faderen gjennom Jesus, men den hadde et annet frelsesgrunnlag enn den kristne menigheten.
63)Vi skal kunngjøre Guds visdom for maktene og myndighetene i himmelen. Guds plan med den kristne menigheten var gjort ferdig fra tidsalderlige tider av, men nå var tiden kommet til at den skulle kunngjøres. "for at Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli kunngjort for maktene og myndigheten i himmelen etter det forsett (hensikt) fra tidsalderlige tider som han (Gud) fullførte i Kristus Jesus, vår Herre." (Ef.3,10-11.)
Den kristne menigheten var en hemmelighet fra Guds side, som ikke hadde vært åpenbart før Paulus fikk vite de forskjellige hemmelighetene om den. Ikke engang englene i himmelen visste om den. Disse hemmelighetene kommer til uttrykk i Paulus sine 13 brev.
Det var ikke bare englene i himmelen som ikke visste om disse hemmelighetene. Den messianske menigheten visste heller ikke om dem. Peter for eksempel hadde problemer med å forstå fullt ut den paulinske åpenbaringen, og ha innså at Paulus hadde en delvis annen kunnskap enn det som den messianske menigheten var bygd på. (2.Pet.3,15-16.)
64) Vi skal elske våre hustruer slik som Kristus elsket oss og renset oss i gjenfødelsen. "Dere menn. Elske deres hustruer, likesom KRISTUS ELSKET MENIGHETEN og gav seg selv for den (forsoningen) for å hellige den (Guds helliggjørelse), idet han HAR RENSET DEN VED VANNBADET I ORDET." (Ef.5,25-26.)
En av følgene av forsoningen er helliggjørelsen. På samme måten som de forskjellige typer vannbad hadde renselseseffekt i gammel-testamentlig hadde, har Guds ord den samme effekten i dag. Det er to forhold som kan rense menigheten, og det er:
a) Jesu blod og
b) Guds ord.
Den messianske menigheten var også renset ved Jesu forsoning, men til tross for det så var vanndåpen nødvendig, for at den kunne få Den Hellige Ånd (Ap.gj.2,38.)
65) Vi har vår trøst og oppmuntring i Kristus. "Er det da noen TRØST i Kristus, er det noen KJÆRLIGHETENS OPPMUNTRING, er det noe Åndens samfunn, er det noen MEDFØLELSE og BARMHJERTIGHET." (Fil.2,1.)
Det samme var tilfellet for den messianske menigheten.
66)Det er Den Hellige Ånd, som bor i oss, som virker i oss slik at vi gjør Guds vilje. "for Gud er den som VIRKER i dere, både Å VILLE og Å VIRKE etter hans velbehag." (Fil.2,13.)
Det samme var tilfellet med den messianske menigheten.
67)Vi skal ikke være bekymret for noe, men la alle våre ønskemål komme fram for Gud. "VÆR IKKE BEKYMRET FOR NOE, men la i alle ting deres begjæringer (ønsker) komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk, og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Jesus Kristus." (Fil.4,6-7.)
Det samme var også tilfellet med den messianske menigheten.
68)Gud fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i hans Sønns rike. "Han som FRIDDE OSS UT av mørkets makt og SATTE OSS OVER i sin elskede Sønns rike (i himmelen), i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse." (Kol.1,13-14.)
Dette var også tilfellet med den messianske menigheten, men den ble ikke satt inn i Jesu himmelske rike. Den ble satt inn i Jesu jordiske rike.
69)Gud har forlikt alle ting med seg selv ved Jesu forsoning. "og ved ham Å FORLIKE ALLE TING MED SEG, idet han gjorde fred ved hans korses blod,- ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene." (Kol.1,20.)
Jesus er fellesnevneren både for de avdøde troende og de levende troende. Dette gjelder begge typene menigheter.
70)Vi ønsker at alle mennesker skal bli frelst. "og HAM FORKYNNER VI, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske FULLKOMMENT i Kristus." (Kol.1,28.)
Medlemmene i den kristne forsamlingen er frelst, men det er helliggjørelsen som gjør dem fullkomne i Kristus.
Dette var også tilfellet med den messianske menigheten.
71)Vi er fylt av Jesus. Han er hodet for den kristne menigheten. "For i ham BOR HELE GUDDOMMENS FYLDE LEGEMLIG, og dere ER FYLT I HAM, som er hodet for all makt og myndighet." (Kol.2,9-10.)
”Å være fylt i ham” betyr at vi kjenner til alle åndelige sannheter og sammenhenger som har å gjøre med den kristne menigheten.
Den messianske menigheten var også fylt med det som Jesus hadde for denne menigheten.
72)Vi er omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender. Dette er selve gjenfødelsen der vårt syndelegeme ble tatt bort. "han i hvem dere og ble omskåret med en OMSKJÆRELSE SOM IKKE ER GJORT MED HENDER, ved avkledningen av kjødets legeme (syndelegemet), ved Kristi omskjærelse." (Kol.2,11.)
Den messianske menigheten var også gjenfødt med en slik omskjærelse. Den var en ny skapning i Jesus, men til tross for det så måtte den etterleve den messianske loven i vandringen som troende.
73)Jesus tok bort budene i Moseloven for den jødiske delen av den kristne menigheten. Han naglet hele Moseloven til korset og utslettet den der. "og UTSLETTET SKYLDBREVET MOT OSS, SOM VAR SKREVET MED BUD, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset." (Kol.2,14.)
Jesus oppfylte også kravene i Moseloven for den messianske menigheten, men den måtte fortsatt oppfylle budene i den nye messianske loven som Jesus forfattet.
74)Moseloven er ikke aktuell for den kristne menigheten. Vi skal ikke etterleve de budene som er i den. "Er dere AVDØD MED KRISTUS FRA VERDENS BARNELÆRDOM (MOSELOVEN), hvorfor gir de dere da, som om dere levde i verden, slike bud: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke!" (Kol.2,20-21.)
Den messianske menigheten derimot måtte etterleve budene i den messianske loven.
75)Når vi er frelst, skal vi søke Kristus og de ordningene som han har for den kristne menigheten. "Er dere da OPPREIST MED KRISTUS, da SØK DET SOM ER DER OPPE (i himmelen), der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden. Dere er jo død (syndelegeme), og deres liv (det nye livet) er skjult med Kristus i Gud." (Kol.3,1-3.)
Den messianske menigheten var også poppreist med Kristus. Den skulle søke det som Kristus hadde for den.
76)Vi skal vente på Jesus. Han skal ved bortrykkelsen fri oss fra den store trengsel. "og VENTE PÅ HANS SØNN FRA HIMLENE, som han oppvekte fra de døde, Jesus, han som FRIR OSS FRA (gr.apo) DEN KOMMENDE VREDE." (1.Tess.1,10.)
Den messianske menigheten skal også vente på Jesu komme. Det blir Jesu gjenkomst for den. Den skal gjennomleve hele trengselstiden på 7 år.
77)Jesus skal styrke vårt indre menneske slik at det kan være fullkomment hellig, når han kommer og henter sitt legeme. "for at han kan STYRKE DERES HJERTER, så dere blir ULASTELIGE I HELLIGHET foran vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer (til himmelen) med alle sine hellige." (1.Tess.3,13.)
Den messianske menigheten skal ikke få del i bortrykkelsen, men den skal vente på Jesu gjenkomst. De som ikke har Den Hellige Ånd og gode gjerninger, kan ikke få del i Riket for Israel, men vil bli kastet utenfor. (Mat.25,1-30. ) (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
78)Gud gav oss ikke motløshets ånd. "For Gud gav oss IKKE MOTLØSHETS ÅND, men KRAFTS og KJÆRLIGHETS og SINDIGHETS ÅND." (2.Tim.1,7.)
Dette gjaldt også den messianske menigheten.
79)Når vi er død sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. "Det er et troverdig ord, for er VI DØD MED HAM, SKAL VI OG LEVE MED HAM." (2.Tim.11.)
Dette gjaldt også den messianske menigheten.
80)Det er Guds nåde som opptukter oss til å fornekte ugudeligheten og leve et rett liv. "For GUDS NÅDE er åpenbart til frelse for alle mennesker, idet den OPPTUKTER OSS TIL Å FORNEKTE UGUDELIGHET og DE VERDSLIGE LYSTER og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder." (Titus.2,11-12.)
Det var også Guds nåde som opptuktet den messianske menigheten til å leve rett, men opptuktelsen gikk gjennom overholdelse av bud og regler.
.
81)Gud frelste oss ved sin nåde og ikke etter våre gjerninger. "FRELSTE HAN OSS, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn (nåde), VED BADET TIL GJENFØDELSE og FORNYELSE ved Den Hellige Ånd." (Titus 3,5.)
Den messianske menigheten ble også frelst av nåde, men i vandringen som troende måtte den holde budene og reglene i den messianske loven.
Ut ifra det som vi har skrevet ovenfor, ser vi at den kristne menigheten har STORE ÅNDELIGE RESSURSER, som vi kan benytte oss av i vandringen som troende. Vi har alt dette i det som Jesus har gjort for oss. På bakgrunn av dette er det påtagelig hvor lite vi benytter oss av dette, og hvor lite som skjer i Guds forsamling.
Det er flere grunner til at vi ikke vandrer maksimalt i det som Jesus har gjort for oss:
a) Vi har ikke kunnskaper om Guds ordninger. Det å tilegne seg Guds ord krever både tid og avkall på mange andre ting. KUNNSKAP KOMMER FORAN ÅPENBARING. Bibelkunnskap er en mangelvare hos kristenfolket.
b) Når vi ikke har kunnskaper om Guds ord, kan vi heller ikke vurdere forkynnelsen. Alle kristne har fått "prøvningens nådegave" (1.Kor.14,29), men det er få som benytter seg av den. Vi skal være slik som menigheten i Berøa var. Etter at de hadde hørt Paulus sin forkynnelse, gikk de hjem og sammenlignet den med det som stod i Tanach. (Dette gjaldt ikke de spesielle ny-testamentlige hemmelighetene, med det som stod i Tanach om at Messias skulle lide og dø for jødene og oppstå igjen.
c) Vi søker ikke det som er der oppe. (Kol.3,2.) Vi søker heller det som er på jorden.
d) Vi ønsker ikke å vandre i de oppgavene, de nådegavene og de embetene som Gud har lagt ferdig foran hver og en av oss. Vi overlater det til andre. Dette har til følge at Guds menighet ikke vokser, og selv så taper vi nådelønn. Den skal være grunnlaget for de funksjonene som vi skal få i de kommende tidsperiodene.
e) Vi synes at tilbudet om den frie nåden er for godt eller for urealistisk. Vi vil gjerne gjøre noe selv. Vi vil ha et tillegg. Det passer godt til den uomvendte naturEN i oss. Vi må få se at VI ER FRI I NÅDEN, og at vi ikke er bundet til loven.
Det var det som var problemet i galatermenigheten. Den kunne ikke holde fast på at den var frelst av nåde ved tro. Den måtte også ha et annet evangelium enn det som Paulus forkynte, og det var lovens evangelium. De ville blande nåden og loven, men det går ikke. Den jødiske loven er ikke aktuell for den kristne menigheten.
f) Vi har ikke Åndens kapasitet (ledet av Ånden) til å ta imot Guds ord. Watchman Nee skrev i sin bok: Det normale kristenlivet. At han ofte traff på en større forståelse for Guds ord blant folk, som hadde liten Bibel-kunnskap enn hos dem som hadde store kunnskaper. De første kjente Mesteren selv bedre enn de andre, som bare hadde kunnskaper om Jesus.
g) Vi greier ikke å legge bort en eller flere synder i våre liv. Vi vil enten ha dem, eller vi greier ikke å legge dem bort. Når vi ikke greier å legge dem bort, så er grunnen til det at vi vandrer i kjødet og ikke i Ånden. Vi får ikke bort kjødet med å TA OSS SAMMEN, for det greier vi bare for en tid, men vi får det bort ved å vandre i Ånden. "for Gud er den som virker i dere både å ville og virke til hans velbehag." (Fil.2,13.)
h) Vi må regne med tidsperiodene i vår lesning av Guds ord. Gud handler ikke likt med menneskene til enhver tid. Vi må skille mellom det som er sagt til:
a) Hedningene.
b) Jødene.
c) Den messianske forsamlingen.
d) Den kristne forsamlingen.
Den messianske forsamlingen har løfter og oppgaver som angår jordiske forhold. Den skal styre sammen med Jesus når han kommer tilbake for å opprette Riket for Israel.
Den kristne menigheten har fått himmelske løfter og oppgaver. Den skal styre sammen med Jesus ut ifra himmelen. Den første forsamlingen er Guds forsamling på jorden, mens den siste forsamlingen er Guds forsamling i himmelen.
Store deler av forkynnelsen i de kristne menighetene er altfor generell. Evangelistene og forkynnerne tar med det som passer inn i deres teologiske systemer og utelater det som ikke passer.
i) Det skjer også i dag en gedigen avkristning og et gedigent frafall innenfor kirken selv. Jeg tenker her først og fremst på den uheldige utviklingen som har skjedd innenfor Den lutherske kirken i vårt land i synet på ekteskapet, homofili og abort. Den lytter heller til folkemeningen enn det som står i Guds ord. Folkereligiøsiteten presser kirken, og kirken har ikke åndelig styrke til å stå imot.
j) Kirken våger heller ikke å forsvare Israels rett til både land og eksistens. Vi vet alle hva som står i Guds ord om Guds spesielle planer med jødene og med landet Israel. Gud har lagt ned sine spesielle planer i både folket og i landet.
Ett av de første løftene som vi har i Bibelen, er at Gud vil velsigne den som velsigner Abraham. Gud vil forbanne den som forbanner Abraham og Israel. (1.Mos.12,3.)
Ved å forkynne den såkalte erstatningsteologien fører kirken forbannelse både over seg selv og over det norske folket.
k) Vi er ikke villig til å revurdere våre gamle oppfatninger om det teologiske innholdet i N.T. Vi greier ikke å se og forstå at det er forskjell på Rikets forkynnelse og på den kristne menighets forkynnelse.
Tingvoll den 2-9-03 og den 7-3-06.
Oskar Edin Indergaard.