ISRAEL HAR RETT TIL Å FORSVARE SEG

 

 

   Det er ikke noe nytt at Israel er i krig med sine nabostater. Dette skjedde både i 1948, 1956, 1967, 1973 og i 1982-2000 (de forskjellige krigene i Libanon.) Etter den tid har det vært militære aksjoner og trefninger mellom den jødiske hæren og forskjellige militære grupperinger både på Vest-bredden, i Gaza, i Jordan og i Libanon.

   Det er ikke riktig at krigen mot Hizbolla, som betyr Allahs parti, begynte med at Hizbolla den 12-7 gikk til angrep på Israel og drepte 8 og tok til fange 2 soldater. Den har pågått i lengre tid. Hizbolla, som har en hær på 10000 mann, har over 200 utskytningsramper for raketter i Libanon. De har skutt hundrevis av raketter inn over israelsk territorium. Dette har vi ikke fått vite noe særlig om i de norske medier, som stort sett er antiisraelske.

 

   Det er derfor ikke sant det som en fransk dame uttalte på NRK den 19-7, at Israel ikke kunne bombe et helt folk bare på grunn av to bortførte soldater. Når en argumenterer på denne måten, viser en bare hvor lite en har forstått av konflikten, og hvor lite kunnskaper en har om den.

   Det er ikke Israel som er skyld i konflikten, men det er Hizbolla og den libanesiske regjerningen, som har godtatt at Hizbolla har fått lov å bygge opp sitt eget forsvar i en annen stat. Den libanesiske regjerninger burde ha satt en stopper for dette for lenge siden, men i og med at den samarbeider med Hizbolla om utryddelsen av Israel, så er den selv medansvarlig for Hizbollas angrep på Israel.

   Hizbolla ble dannet av Revolusjonsgarden i Iran i 1982. Det er en sjiamuslimsk terrororganisasjon, som regner seg selv som arvtagere etter ayatolla Kohmeini. Den har samarbeid både med Al Kaida, Iran, Syria og Libanon. Alle disse har det samme målet, og det går ut på å tilintetgjøre Israel og drepe eller sende alle jøder ut av Israel.

 

   Hva som gjelder omfanget som denne konflikten har fått, så er Israel blitt sterkt kritisert for at de ødelegger mye av infrastukturen i Libanon, men jeg har en forståelse for at de gjør det. De vil ødelegge både Hizbolla og uskadeliggjøre Libanon, som har vært det geografiske utgangspunktet for disse angrepene. De vil hindre at Hizbolla trekker seg inn i de libanesiske byene med sitt krigsutstyr og gjemmer seg der blant sivilbefolkningen, for på et senere tidspunkt å bygge opp igjen de våpenstillingene som nå er ødelagt av Israel.

   Dessuten har Israel villet sende kraftige signaler til både Iran og Syria om at Israel ikke kan sitte med hendene i fanget og se på at deres fiender legger opp planer om å ødelegge Israel. Det er en internasjonal rett at et land har rett til å forsvare seg.

 

   Hva som gjelder den menneskelige tragedien ved en krig, så er den forferdelig. Dette gjelder alle kriger, og dette har ikke minst Israel fått erfare.

 

   Ved siden av selve krigen og bakgrunnen for den, så har undertegnede merket seg 3 forhold, og de er:

 

a)   De som har kritisert Israel på et tidlig tidspunkt i denne konflikten, har ikke fått med seg alle fakta, eller de har underslått fakta. Det kan være litt lurt å vente til en får litt større kunnskaper om en konflikt. En skal ikke bare kritisere Israel fordi det er vanlig å gjøre det.

b)  Mange av de intervjuene som er blitt gitt, og mange av de kommentarene som er kommet fram om konflikten, har vært bemerkelsesverdig balansert. Til og med konsekvente Israel-hatere har balansert sine uttalelser. Vi får håpe at dette er en trend og ikke bare en hendelse.

c)   Til og med mange av de arabiske lederne i forskjellige arabiske land har selv uttalt seg negativt om Hizbollas angrep på Israel. De har beskrevet dette som en eventyrpolitikk, som kan kaste hele regionen ut i en større krig. Sannheten er ikke at de er redd for en krig, for de ønsker alle sammen at Israel skal bli ødelagt, men de redd for sine egen posisjon. De ønsker ikke at deres egne land blir underlagt den islamske fundametalismen.

 

   Det er ikke araberne som sådanne som er fienden i dette dramaet, for de er selv undertrykt av sine egne ledere, men det er den islamske fundametalismen, som har sitt utgangspunkt i Koranen og de fundamentalistiske islamske skriftene. Vi vet alle hva islamsk fundamentalisme går ut på, og det er å få opprettet en islamsk eneveldig stat over hele verden. Dette ser og forstår Israel, og vi bør takke jødene for at de tar opp kampen mot denne destruktive form for islam. Det mange ikke ser og forstår er at Israels kamp for demokrati og frihet, ikke bare er deres kamp, men det er også vår kamp.

 

Tingvoll den 20-7-06. Oskar Edin Indergaard.

 

Back