DET ER FORSKJELL PÅ ”DEN NYE HIMMEL OG DEN NYE JORD” OG ”HIMMELEN”.

 

   Mens ”himmelen” er Guds bolig, den kristne menighets bestemmelsessted og alle troende endelig hjem, hører ”den nye himmelen og den nye jorden” med til tidsperiodene. Den er den siste og åttende av tidsperiodene før selve evigheten. Denne tidsperioden skal være etter ”1000 års-riket” eller ”Riket for Israel”.

   Vi skal i det følgende bare kort skissere de forskjellige tidsperiodene:

 

a)      Uskyldighetens tidsperiode.

b)      Samvittighetens tidsperiode.

c)      Perioden for menneskelig styre og autoritet.

d)      Løftets tidsperiode.

e)      Lovens tidsperiode. Jesu og apostlenes forkynnelse hører med til denne perioden.

f)       Den frie nådens tidsperiode. Det er Paulus forkynnelse som gjelder nå.

g)      ”1000 års-rikets” tidsperiode.

h)      Tidsperioden for ”den nye himmel og den nye jord” eller tidshusholdningen i ”tidenes fylde” ”i det han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv, om en husholdning (gr.oikonomian) i tidenes fylde (gr.pleromatos kairon): at han ville samle de alle ting (gr.ta panta) til ett i Kristus, både de som er i himlene  (gr.uranois), og de som er på jorden (gr.ges).” (Brevet til Efeserne 1,9-10.)

 

TIDSHUSHOLDNINGEN I TIDENES FYLDE

 

   Denne siste tidsperioden er helt spesiell i forhold til de andre tidsperiodene. Det som kjennetegner den i følge Efeserbrevet 1, 9-10 er følgende forhold:

 

a)      Den utgjør en hemmelighet som er skapt etter Guds vilje og råd. (v.9.)

    Hemmeligheten var ikke selve tidshusholdningen, for den var gjort kjent i G.T., men hemmeligheten var at Gud ville samle alle troende eller summere opp de troende, både de som er i himmelen (den kristne menigheten) og det som er på jorden (Riket for Israel.) Gud ville samle dem inn i en ny tidsperiode, som er ”den nye himmel og den nye jord”.

 

b)      Det er Gud som har bestemt denne tidsperioden. (v.9.)

 

c)      Den hører med til husholdingene i Guds plan. Husholdningene hører ikke med til evigheten. De hører med til tiden. Denne husholdningen avslutter tiden. Den omfatter den siste tidsperioden før selve evigheten, som er ”himmelen”. (v.10.)

 

d)      Den kommer i ”tidenes fylde”. Det betyr at den kommer før avslutningen av selve tiden. (v.10.)

     ”Tidenes fylde” er ikke det samme som ”tidens fylde (gr. pleroma tu kronu) (Gal.4,4.), som angår tiden for Jesu første komme. Mens det i Galaterbrevet 4,4 er brukt det greske ordet ”kronos”, som betyr ”løpende tid”, er det i Efeserbrevet 1,10 brukt det greske ordet ”kairos”, som betyr ”tiden etter sin kvalitet”. Dette betyr at tiden er moden til at Gud kan opprette den siste av tidshusholdningene med sine egne kvaliteter. Både Gud, Jesus og Den Hellige Ånd vil være åpenbar i sin fylde i denne tidshusholdningen.

               Det vil også være en fylde av helse, kjærlighet, godhet, fred, herlighet, liv, velvære og mat på den nye jorden, for forbannelsen er blitt tatt bort fra den nye jorden. ”Og ingen forbannelse skal være mer, og Guds og Lammets trones skal være i den (i det nye Jerusalem), og hans tjener skal tjene ham.” (Joh.Åp.22,3.)

 

e)      Gud vil samle- ikke ”alt”, men ”de alle tingene” i ett i Kristus, både de som er i himlene (den kristne menigheten samt Gud og englene), og de som er på jorden (de messianske jødene og deres proselytter i Rikets tid.) (v.10.).

    Det er galt og forvirrende å oversette det greske ordet ”panta” med ”alt”, for ordet ”panta” er et substantiv, som er brukt i intetkjønn i flertall. Det betyr ”alle ting”, mens ordet ”alt” er på norsk et adverb, som betyr ”alt mulig”.

   I tillegg til dette står det ikke i grunnteksten ”panta”, men det står ”ta panta”. Ordet ”panta” er tilføyd den bestemte artikkelen ”ta”. Det betyr derfor ”de alle tingene”. Mens ordet panta betyr ”alle ting”, så betyr ordene ”ta panta” ”de alle tingene”. Dette er spesielle og utvalgte ting som har med Guds rike å gjøre.” Her betyr det ”alle som er frelst” i de forskjellige tidshusholdningene, som har vært.

   Det betyr at Gud vil samle alle troende i en enhet. Det er de troende som bor i himmelen, og det er de troende som bor på jorden. ”De som er i himlene” er Den Treenige Gud, de hellige engler og den kristne menigheten. ”De som er på jorden” er de troende jødene og ellers alle troende mennesker fra de forskjellige tidshusholdningene.

 

   Det er bare den kristne menigheten som har fått løfte om å bli tatt direkte til himmelen og være i Guds nærhet for alltid. De andre troende skal gjennomleve Rikets tid. Etter den tiden skal vi alle samles på den nye jorden.

   Vi som er knyttet til selve himmelen, skal også være med i den nye tidshusholdningen, men vi skal ikke bo på jorden. Vi skal bo i det nye Jerusalem. Vi kjenner ikke til enkelthetene i dette, for de er ikke åpenbart, men det er helt klart at Gud ” I DE KOMMENDE TIDSALDERE vil vise oss (den kristne menigheten) sin nådes overvettes kjærlighet i godhet mot oss i Kristus Jesus.” (Ef.2,7.)

   På samme måten som Jesus er HØYT HEVET over alle ting og alle himler, så er også hans legeme det. Den har den samme posisjonen som han har. Ordet ”høyt” er på gresk ”huperano”. Det betyr ”over” eller ”høyt over.” Det er bare brukt 3 ganger i N.T., og det er i Efeserbrevet1,21og 4,10 og i Hebreerbrevet 9,5. ”som han (Gud) viste på Kristus da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.” (Ef.1,20-21.)

   ”Han som for ned, er den samme som for opp over alle himler, for å fylle de alle tingene (gr.ta panta.)” (Ef.4,10.)

  

f)       Ordet ”atter” som på gresk er ”palin”, forekommer ikke i grunnteksten. Dette ordet skal ikke være med. Det er satt inn for at vi ikke skal forstå det virkelige innholdet i teksten. I og med at denne tidshusholdningen hører fremtiden til, så kan vi ikke bruke ordet ”atter” her, for det  betyr at det er en gjentagelse av noe som har vært før.

 

     g) Hva som gjelder verbet ”å samle”, så er dette på gresk ”anakephalaioo”. Det betyr ikke bare ”å samle opp”, men det betyr også ”å summere opp”. Det siste er en mye bedre oversettelse enn det første, for hensikten med denne tidshusholdningen er at Gud skal ha en oppsummering over de forskjellige tidshusholdningene, som har vært. Alle troende skal samles i en overordnet enhet.

  

h) Denne tidshusholdningen er bare for de troende. Gud vil samle ”de alle tingene”, som er de troende til ett i Kristus. (v.10.) Det er Kristus som er sentrum i denne enheten. Han vil samle sin eiendom til et åndelig felleskap rundt sin person.

  De vantroe er dømt og er kastet i ildsjøen i denne tidshusholdningen. Ildsjøen er opprinnelige bestemt til å være det evige oppholdssted for satan, Antikrist, den falske profet. (Mat.25,41.) Alle de som har forkastet Gud og Kristus, vil også komme dit.

         Englene hører også med til denne perioden, men de er ikke ”i Kristus”. De har ikke behov for Jesu forsoning, for de er skapt uten syd. ”For engler tar han seg ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av.” (Hebr.2,16.)

 

                                     DE 14 DIMENSJONENE

 

   Det er følgende dimensjoner i tilværelsen:

 

a)      Lengde.

b)      Høyde.

c)      Bredde.

d)      Tiden.

e)      Universet. Det utvider seg stadig.

f)       Guds ord.

g)      Jesu forsoning.

h)      Den Hellige Ånds kraft.

i)        Den treenige Gud. Det forholdet at Gud både er en og tre.

j)        Evighetens forhold til tiden. Jesus kom til jorden. Dette gjelder også Guds ord og Guds ordninger. Det er stadig vekk en strøm av nåde og informasjon som går ut fra evigheten og inn i tiden. (Joh.Åp.4,5.)

k)     Satan og hans rike. Gud er ikke der, men han kan infiltrere der når han selv ønsker det.

l)        Riket for Israel er også en ny dimensjon i og med at satan og de onde åndene er fengslet.

m)    Den nye himmel og den nye jorden. Synden skal ikke være mer, og Gud skal bo hos menneskene.

n)      Etter at perioden for den nye himmelen og den nye jorden er avsluttet, vil vi gå inn i selve evigheten. I denne perioden er det selve himmelen eller Guds evige bolig som vil være i sentrum. Perioden for den nye himmelen og den nye jorden er ikke det samme som ”himmelen”. Den første perioden hører med til tiden, mens selve himmelen hører med til evigheten. Vi er da gått ut av tiden.

 

   Dette blir til sammen 14 dimensjoner. Den som er en gjenfødt troende kjenner til alt dette, for han er både født på nytt, og han godtar det som Guds ord sier om disse tingene. Han er både i tiden og i evigheten. Hans legeme er bundet til tiden, men Den Hellige Ånd som bor i oss, hører med til evigheten. Han kan kjenne alle åndelige ting og forhold. ”Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.” (1.Kor.2,10.)

   ”men den åndelige dømmer alle ting (gr.panta), men selv dømmes han av ingen, for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulle lære ham? Men vi har Kristi sinn.” (1.Kor.2,15-16.)

   En kristen kjenner også den sataniske innflytelsen i sitt liv. De onde åndene har anledning til å influere på oss gjennom vårt kjød, som er det samme som vår uomvendte naturen, men satan kan ikke være i et troende menneske.

   Den som ikke er en gjenfødt kristen, kjenner bare til 5 dimensjoner, og det er de 4 første og den ellevte. Han kjenner til det som har med denne verden å gjøre. Han kjenner til det stofflige universet, satan og de onde åndene, som har sitt oppholdssted i atmosfæren som omgir jorden. Han er bundet av satan og hans rike. I mange tilfeller vet han ikke at han hører satan til. Dette er meget enkelt: Enten hører man Jesus til, eller så hører man satan til.

 

  

            DEN NYE HIMMELEN OG DEN NYE JORDEN OG SELVE ”HIMMELEN”

 

   Det kan være vanskelig å skille den nye himmelen og den nye jorden og ”himmelen” fra hverandre, for de som skrev Bibelen presiserte ikke dette. De brukte begrepet ”himmelen” om både den nye himmelen på den nye jorden og om selve ”himmelen”. Der det er snakk om kombinasjonen ”himmelen og jorden”, angår dette ”husholdningen i tidenes fylde”.

   I Tanch er selve ”himmelen” beskrevet på følgende steder: 1.Mosebok.1,1, 5,24,  1.Kongebok 8,27, 22,19,  2.Kongebok 2,11, Salme 2,4, 9,8, 11,4, 20,7, 45,7, 47,9, 73,25, 103,19, 115,3, 123,1, 110,1,  Esaias 6,1-7, 14,13, 66,1, Esekiel 1, Amos 9,1, 9,6, og  Daniel 7,13-14.

   Den nye himmelen og den nye jorden er beskrevet på følgende steder: Salme 102,25-28 og Esaias 65,15 og 66,22.

 

   I N.T. er selve ”himmelen” beskrevet på følgende steder: Matteus 6,9, Markus 1,11, Lukas 3,22, Johannes 12,28, Apostlenes Gjerninger 3,21, Brevet til Romerne, 5,10, 8,26-27, 8,34, 2. Brevet til Korinterne 12,1-4. (Her blir ”himmelen” beskrevet som ”den tredje himmel” og ”paradiset”), Brevet til Efeserne 1,3, 1,20, 2,6, 4,10, Brevet til Filippenserne 1,21, 3,20, Brevet til Kolossenserne 1,5, 3,2, Brevet til Tessalonikerne 4,16-18, Brevet til Hebreerne 4,14-16, 7,29, 8,1-6, 9,24, 2.Peters Brev 1,18, Johannes Åpenbaring 11,19, 12,1, 13,6, 15,5, 16,17 og 19,1.)

   I N.T. er den nye himmelen og den nye jorden beskrevet på følgende måter og steder: ”Min fars hus” (Joh.14,1.), ”En husholdning i tidenes fylde” (Brevet tile Efeserne 1,9-10.), ”Den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til” (Brevet til Hebreerne 11,10.), ”Sions berg og den levende Guds stad” (Brevet til Hebreerne 12,22.), ”Nye himler og en ny jord (2.Pet.3,7-13.)  og ”Det nye Jerusalem”. (Johannes Åpenbaring 21,1-22,15.)

 

                                     RIKET FOR ISRAEL

 

   Både Tanach og N.T. beskriver både ”Riket for Israel” eller ”1000 års-riket”, den nye himmelen og den nye jorden og selve ”himmelen”, som er Guds evige bolig. Vi må med Den Hellige Ånds hjelp analysere og tolke de enkelte Bibel-ord, for å finne ut hva de betyr. Dette gjelder alt Guds ord.

  

   Både ”Riket for Israel”, perioden for ”en ny himmel og en ny jord” og selve ”himmelen”, som er Guds evige bolig, var kjent i gammel-testamentlig tid. Det som ikke var kjent, var den nytestamentlige tid og den frie nådens tidshusholdning. Den var ikke gjort kjent i Tanach. Det var først Paulus som fikk åpenbaring om den.

   Hva som gjelder ”Riket for Israel” eller ”1000-årsriket”, så dreier det meste i Tanach seg om denne tidsperioden. Messias skal komme tilbake fra himmelen og opprette Riket for jødene. ”Fremdeles fikk jeg (Daniel) i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en Menneskesønn, kom med himmelens skyer. Han gikk bort til Den gamle av dager (Gud) og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et tidsalderlig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.”  (Dan.7,13-14.)

 

   Før opprettelsen av ”Riket for Israel” skal det komme en forferdelig domstid over hele verden. Gud skal både renske selve jorden og dømme de ugudelige menneskene som bor der. Han skal også ryste selve lufthimmelen og de nederste lag av stratosfæren. Himmellegemene og en del av stjernene skal komme i brann og bli ødelagt. ”for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne. Solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke. ” (Es.13,10.)

   ”Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.” (Es.13,11-13.) (Se også Esaias 24 og Johannes Åpenbaring 6-19.)

 

   Det er dette vi ser begynnelsen til i dag, i det som skjer i Israel og i Midt-Østen. Verdens nasjoner holder med på å samle seg til Gog-krigen og Antikristkrigene. (Se mine bøker Jesu Gjenkomst. Bind 2 og 3.)

   Gud skal også skape EN NY JORD i forbindelse med disse store utrenskningene som skal finne sted. Den nye jorden som stiger frem i ”1000-års-riket”, skal ikke være lik den jorden som vi har i dag. Satan og de onde åndsmaktene skal være fengslet i 1000 år. Det skal bli et rettferdig styre. Jorden skal være meget grøderike. Ørkenen skal være som fruktbar mark.

   Dette er selve sabbatstiden for jorden. Ordet ”sabbat” betyr ”den sjuende”. Den sjuende tidshusholdningen er den store sabbaten. ”Altså står det en sabbatskvile tilbake for Guds folk.” (Hebr.4,9.)

 

   Den nye jorden som Gud skaper i ”Riket for Israel”, er ikke det samme som tidshusholdningen ”for den nye himmelen og den nye jorden”. I den første av disse tidsperiodene er det bare JORDEN SOM SKAL VÆRE NY. I den andre tidsperioden skal BÅDE HIMMELEN og JORDEN VÆRE NY. Det himmelske Jerusalem skal komme ned på den nye jorden. Jorden og Det nye Jerusalem er smeltet sammen.

   I ”1000 års-riket” skal Det nye Jerusalem ligge som en satellitt-by over jorden, men det er først i tidshusholdningen for ”den nye himmelen og den nye jorden” at det himmelske Jerusalem skal smelte sammen med jorden. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.s.185-194.)

                          

                           RABBINERNES TIDSSKJEMA

 

          Rabbinerne mente at verden ville bestå i 7000 år. De delte inn verdens historie i følgende 4 deler:

 

a)      De første 2000 årene var det kaos i verden.

b)      De neste 2000 årene var Tohraens tid. Det er tiden fra Abraham og til Kristus.

c)      De neste 2000 årene var ”Messias sine dager”. Han skulle styre verden i denne tiden. Slik kunne det også ha gått dersom jødene hadde anerkjent Jesus som sin Messias.

d)      Det siste årtusenet, som er det samme som ”1000 års-riket”, er tiden for Messias sitt virkelige styre. I den tiden har han underkuet alle sine motstandere. Det er bare han som ”er opphøyet” i den tiden.

   Rabbinerne diskuterte også om det 7. årtusenet ville inngå i denne verden, eller om den nye verden ville oppstå først i det 8.årtusenet. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s.153-161 og s.192-216, hvor jeg beskriver en del forhold i forbindelse med den kommende verden.)

   Rabbinerne skilte ikke mellom ”Riket for Israel” og perioden for ”den nye himmelen og den nye jorden”. De var usikre på dette. De kalte ”1000 års-riket” for ”den kommende verden” eller den ”kommende tidsalderen”. De uttalte seg lite om ting og forhold som dreidde seg ut over ”1000 års-riket”.

 

   Opprinnelig var uttrykkene ”Messias sine dager” og ”den kommende verden” det samme, men i og med at tiden for Messias sitt første komme var kommet, og Messias ikke var kommet- etter rabbinernes vurderinger, så ble det forskjellige oppfatninger av dette.

   Jesus regnet ”1000 års-riket” med til den kommende verden. ”Da sa han til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, uten at han skal få mangfold igjen her i tiden og i den KOMMENDE VERDEN tidsalderlig liv.” (Luk.18,29-30.)

   Paulus regnet også ”1000 års-riket” med til den kommende verden. ”for at han I DE KOMMENDE TIDER kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.” (Ef.2,7.)

 

                              DE 7 HIMLENE I JØDEDOMMEN

 

   Det var særlig i senjødedommen (200 år før og 200 år etter Messias) at rabbinerne begynte å skille mellom FLERE HIMLER. Utgangspunktet for dette synet var det som kong Salomo uttalte i 1.Kongebok 8,27: ”Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, HIMLENE og HIMLENES HIMLER rommer ikke deg, hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget.”

   I jødedommen ble det reknet med opptil 10 forskjellige himler, men det mest vanlige var 7 eller 3.

   Vi vet at både Enok og Elias ble tatt opp til himmelen. Det samme gjaldt Paulus og Johannes.

   2. Enoks bok 8,8-9,1 forteller følgende om ”paradiset” eller ”den tredje himmel”: ”Deretter førte mennene (englene) meg opp til den tredje himmel og stilte meg midt i paradiset. Og jeg sa: ”Hvilket underfullt skjønt sted er ikke dette!” Mennene svarte meg: ”Denne plass er beredt for de rettferdige som under sitt jordeliv utholder trengsler, vender sine øyne bort fra urettferdighet, overvinner fristelser… dem som vandrer for Herrens ansikt og tjener ham alene. For dem er dette sted beredt til evig arvedel.”

   I følge Midras til Salme 11, 7, 51 a står det følgende om de 7 himlene:

 

a)      Den øverste klassen av rettferdige sitter sammen med Gud og ser Guds ansikt.

b)      Den andre klassen bor i Guds gård.

c)      Den tredje klassen går ned bakken (det himmelske Sion), for å møte Gud.

d)      Den fjerde klassen bor i Guds hoff.

e)      Den femte klassen bor i Guds tempel.

f)       Den sjette klassen bor i Guds hellige bakke (Sion).

g)      Den sjuende klassen står på Guds hellige plass.

  

   Rabbinerne kalte ikke de rettferdiges endelige hjem for himmelen, men de kalte det for Edens Hage (hebr. Gan Eden.)

 

  

    Både Jesus og Paulus stadfestet ideen om ”paradiset”. Paulus brukte også begrepet ”den tredje himmel”. ”Og han (Jesus) sa til ham (røveren på sin høyre side): Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være meg i PARADIS.” (Luk.23,43.)

   ”Jeg kjenner et menneske i Kristus. Om han var i legemet, vet jeg ikke eller utenfor legemet, vet jeg ikke. Gud vet det- en mann som for 14 år siden ble rykket like inn i DEN TREDJE HIMMEL. Og jeg kjenner dette menneske- om han var i legemet eller utenom legemet, vet jeg ikke. Gud vet det. Han ble rykket inn i PARADIS og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt et menneske å tale.” (2.Kor.12,2-4.)

 

     TANACH SKILLER MELLOM ”RIKET FOR ISRAEL” OG ”DEN NYE HIMMELEN OG DEN NYE JORDEN”

 

   Tanach skiller klart mellom ”Riket for Israel” og ”den nye himmelen og den nye jorden”. ”Fordum grunnfestet du JORDEN, og HIMLENE er dine henders gjerning. DE SKAL FORGÅ, men du blir stående. De skal alle eldes som et klede, som et kledebon, som et kledebon omskifter du dem, og de omskiftes, men du er den samme, og dine år får ingen ende.” (Salme 102,25-28.)

    ”For se, jeg skaper EN NY HIMMEL og EN NY JOD, og de første ting skal ikke mer rinne noen i hu.” (Es.65,17.)

   ”For likesom DEN NYE HIMMEL og DEN NYE JORD som jeg gjør, blir i tidsalderen for mitt åsyn, sier Herren, således skal også deres ætt og deres navn bli i tidsalderen.” (Es.66,22.)

   Apostelen Peter omtalte den nye himmelen og den nye jorden på følgende måter: ”Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt.” (2.Pet.3,7.)

   ”Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med et stort brak og himmellegemene (elementene) skal komme i brann og oppløses og jorden og tingene (gjenstandene) på den skal opprennes.” (2.Pet.3,10.)

   ”Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2.Pet.3,13.)

 

   ”Universet” skal ødelegges gjennom en stor kosmisk ild og brann (2.Pet.3,10.), men det er også ting og forhold i tilværelsen som ikke ødelegges eller ”rystes”. Det er de ting som rystes, som går under i verdensbrannen. De ting som ikke rystes, sikter blant annet til Guds himmel. ”Hans røst rystet dengang jorden (da jødene fikk Moseloven), men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen (universet). Men det ord: Ennå en gang gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting SOM IKKE RYSTES, skal bli ved.” (Hebr.12,26-17.)

   Guds trone i himmelen skal ikke rystes eller bli ødelagt. ”Din trone, Gud, står fast i tidsaldrenes tidsaldere. Rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.” (Salme.45,7.)

   Jeg vil i denne sammenheng sitere fra Studiebibelen. Bind 5. s.968: ”Den hellig stad skal IKKE IDENTIFISERES MED HIMMELEN, MEN DEN KOMMER UT AV HIMLENE. Den utgjør FORBINDELSESLENKEN mellom himmel og jord. De to atskilte sfærer forenes. Himmelen senker seg likesom ned på jorden. Gud stiger ned til menneskene.”

 

   Abraham og alle de gammel-testamentlige troende så fram til denne nye tidshusholdningen. De kjente til både ”Riket for Israel”, og de kjente til perioden for ”den nye himmelen og den nye jorden”. De lengtet etter Det himmelske Jerusalem. ”for han (Abraham) ventet på den stad med de faste grunnvoller, og som Gud er skaper og byggmester til.” (Hebr.11,10.)

   ”For vi har ikke her en blivende stad, men søker den kommende.” (Hebr.13,14.)

   ”men nå stunder de etter et bedre (fedreland). Det er et himmelsk (rike). Derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud, for han har gjort en stad (det himmelske Jerusalem) ferdig for dem.” (Hebr.11,16.)

  Både Abraham og de andre troende i Tanach visste godt at 1000 års-riket ikke var deres endelige hjem. De så fram til et liv i det himmelske Jerusalem sammen med Den Treenige Gud.

 

    PAULUS BESKREV DEN NYE HIMMELEN OG DEN NYE JORDEN

 

   Paulus, som sannsynligvis har skrevet Hebreerbrevet, kalte også den nye tidshusholdningen for ”fullendelsen”. ”Og enda alle disse (de messianske jødene) fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovet (Det nye Jerusalem), fordi Gud forut hadde utsett noe bedre for oss (for den kristne menigheten), så de (de messianske jødene) ikke skulle nå fullendelsen (sin fullendelse) uten oss (den kristne menigheten.)” (Hebr.11,39-40.)

   Dette er fullkomment i harmoni med det som Paulus lærte i Efeserbrevet 1,9-10. Den kristne menighet skulle være sammen med de messianske jødene på den nye jorden og i den nye himmelen.

   Denne perioden er EN JORDISK og EN JØDISK PERIODE, og den må ikke forveksles med ”himmelen”. Det er ikke ”himmelen” som kommer ned på den nye jorden, men det er det himmelske Jerusalem. Det himmelske Jerusalem er en del av ”himmelen”. ”Himmelen” vil fortsatt eksitere i denne tidsperioden, men dette kjenner vi ikke noe til.

   Det er Johannes Åpenbaring som mest utfyllende forteller oss om denne tidshusholdningen. I løftene til de 7 messianske menighetene er dette nevnt 2 ganger. ”Den som har øre, han høre, hva Ånden sier til menigheten. Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av Livets Tre, som er i Guds paradis.” (Joh.Åp.2,7.)

   ”Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel (i ”1000 års-riket”), og han skal aldri mer gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.” (Joh-Åp.3,22.)

   Vi kan legge merke til at løftene til de 7 messianske menighetene både gjelder ”Riket for Israel” og ”den nye himmel og den nye jorden”. Det er blandende løfter, og det står opp til oss å skille det ene ut fra det andre.

   Dette betyr videre to forhold, og det er:

 

a)      Denne perioden hører med til tidshusholdningene og dermed til denne verden. Selve evigheten hører ikke med til denne verden og er ikke i tiden.

b)      Denne perioden er først og fremst EN JØDISK PERIODE. Det er jødene som vil være i sentrum som Guds folk i denne perioden.

 

   Den kristne menighet vil også spille en viktig rolle i den nye tidshusholdningen, men det vil ikke være i forhold til selve jorden. Det vil være i forhold til det øvrige skaperverket. Til og med englene skal være underordnet den kristne menigheten. ”Vet dere ikke at vi skal dømme (styre over) engler. Hvor meget mer da i timelige ting.” (1.Kor.6,3.)

 

                                GUDS TRONE I DET NYE JERUSALEM

 

   Johannes fikk et innblikk inn i det nye Jerusalem og Guds trone før han beskrev denne byen utførlig i kapitlene 21-22. Denne beskrivelsen finner vi i kapitlene 4-5. På det tidspunktet var det bare en som satt på tronen, og det var Gud. Han så ut som jaspis og sarder. Rundt hans trone var det en regnbue. Den så ut som en smaragd. Rundt omkring tronen var det 24 andre troner som de 24 eldste satt på. Fra tronen gikk det ut lyn, røster og tordener. Foran troen brant det 7 ildfakler. Det er de 7 Guds ånder. Foran tronen var det et hav av glass som så ut om krystall. (Joh.Åp.4,2-5.)

   Gud er beskrevet som jaspis og sarder. Den første er gjennomsiktig og er klar som krystall. Det betyr at Gud er sannheten selv. En kan stole på Gud. Hans planer og hans vilje står fast for alltid. Det er ikke kompromiss i Guds vesen.

   Sarder har en rød farge. Dette betyr at Gud er forsonet gjennom Jesu død og oppstandelse på Golgata.

   Regnbuen står for Guds pakt med Adam. Denne pakten gjelder alle mennesker, og regnbuen gir uttrykk for Guds omsorg for alle mennesker.

   Det foregår en stor aktivitet ut fra Guds trone. Det blir gitt mange beskjeder og instrukser ut fra tronen, og de forskjellige typer engler utfører de befalingene som blir gitt.

   Foran tronen brenner de 7 ildfakler som er et bilde på Den Hellige Ånd i sin fylde. Det er han som innehar selve Guds-kraften. Han er den høyeste eksponent for Guds kraft.

   Foran tronen ligger glasshavet. Det er et bilde på Guds planer. De er klare som krystall og er som Gud selv. Det betyr at Gud kommer til å gjennomføre sine planer med verden. Guds planer er sannhet, og i sannheten er det bare et svar.

 

                                       TO SYN AV JESUS

 

   Johannes fikk også to syn av Jesus før han beskrev den nye himmelen og den nye jorden utførlig i Joh.Åp.21-22. Det første synet var av den opphøyde kongen som er gjort lik med Gud, og som hadde de kjennetegn som Gud har.

   Det andre synet var av Jesus som både løven av Juda og det Guds lam som hadde tatt på seg all verdens synd. Begge disse beskrivelsene av Jesus hører med til det korrekte bildet av Jesus. Han er både Gud, Løven av Juda, Messias og syndens forsoner.

   Vi skal i det følgende beskrive de to synene:

 

a)      I det første synet stod Jesus midt imellom 7 lysestaker. Han lignet på en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe og hadde et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var kvitt som ull, og hans øyne var som ildsluen. Hans føtter var av glødende kopper, og han hadde en røst som av mange vann. I hans høyre hånd var det 7 stjerner, og ut av hans munn gikk det et tvegget sverd. Hans åsyn (hele skikkelsen) var som solen når den skinner i all sin glans. (Joh.Åp.1,13-16.)

          Dette er et bilde av den opphøyde og seirende Jesus. Han så ut som en menneskesønn. Han er selve Menneskesønnen som er det samme som fornedrede Messias. Han er både Gud og menneske i en og samme person.

  Han var kledd i en fotsid drakt. Det betyr at han er yppersteprest i himmelen. I og med hans forsonergjerning på Golgata, er det Jesus som har overtatt embete som yppersteprest. Det gullbeltet som han hadde under sitt bryst, går på Jesu forsoning. Gull er et bilde på frelse og på rettferdighet.

   Hans hode og hår var som den kvite ull. Det betyr at han er full av renhet, frelse og rettferdighet.

   Hans øyne var som ildsluen. Det betyr Jesus ser absolutt alle ting, og at han skal dømme menneskene i forhold til dette. Den som ikke er kommet til tro på Jesus, må han dømme.

   Hans føtter var som glødende kopper. Det betyr at Jesus skal dømme verden.

   Hans røst var som mange vann. Det betyr at han har en stor autoritet når han taler. Alle må lytte.

   I hans høyre hånd var det 7 stjerner. De er et bilde på Den Hellige Ånd i sin fylde. Jesus har den samme fylden og kraften som Den Hellige Ånd.

   Ut fra hans munn gikk det et tveegget sverd. Det er et bilde på allmakten i Guds ord.

   Hans åsyn var som solen når den skinner i all sin glans. Det betyr at Jesus er den som opplyser hele verden med sitt sannhets ord.

   Til slutt i denne beskrivelsen står det om Jesus at han er den første og den siste, at han var død, men at han skal leve i all evighet, og at han har nøklene til døden og til dødsriket. (Joh.Åp.1,18.)

   Dette betyr at han er det samme som Gud, som også er beskrevet som ”den første og den siste”. Jesus var død, men han er oppstått fra de døde. Han skal leve for alltid. Han har all makt over døden og dødsriket, for han har seiret over døden. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 2, hvor jeg skriver utførlig om alt dette.)

  

b)      Det andre synet som Johannes fikk av Jesus, var i forbindelse med overgivelsen og åpningen av den bokrullen som var i Guds høyre hånd, og som var skrevet på både utvendig og innvendig, og som det var 7 segl på. (Joh.Åp.5,1.)

   Denne bokrullen inneholdt innholdet i Johannes Åpenbaring,6-22. Det var ingen verken i himmelen, på jorden eller under jorden som var i stand til å åpne seglene på denne bokrullen unntatt Jesus. Han ble beskrevet både som Løven av Juda og som et lam. Han gikk bort til Gud og tok bokrullen av Guds høyre hånd, for han var verdig til å åpne bokrullen og sette endetidsbegivenhetene i gang. (Joh.Åp.5,1-7.)

   I den forbindelse ble Jesus beskrevet som den som hadde 7 horn og 7 øyne. (Joh.Åp.5,6.)

   De 7 hornene står for Jesu allmakt, og de 7 øynene står for de 7 Guds ånder som er sendt utover hele jorden. Det er Den Hellige Ånd i sin fylde.

   Da Jesus tok bokrullen ut av Faderens høyre hånd, falt både de 4 livsvesenene, de 24 eldste og de mange tusen englene, som er i himmelen, ned for ham og sa: ”Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse.” (Joh. Åp.5,12.)

   Det var ikke bare de som bor i det himmelske Jerusalem, som hyllet Jesus. Hele skaperverket hyllet ham som den som kunne åpne bokrullen på bakgrunn av forsoningen. ”Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen (Gud), og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i tidsaldrenes tidsaldere (Det er: i alle evighet.)” (Joh.Åp.5,13.)

 

                     DE SOM BOR I DET NYE JERUSALEM

 

   Når vi skal gi en kort oversikt over de som bor i det nye Jerusalem, tar vi utgangspunkt i det som står Brevet til Hebreerne 12,22-24 og Johannes Åpenbaring 4-5. Det er følgende innbyggere der:

 

a) ”Englenes mange tusener” er der. (v.22.) Dette gjelder både underordnede og overordnede engler. Av de overordnede englene nevner vi kort: De 4 livsvesenene (Joh.Åp.4,6-8) eller de 4 kjerubene (Esek.1.), serafene (Es.6,1-4.) og overenglene.

 

b) ”Høytidsskaren og menigheten av de førstefødte” er der. Det er de messianske jødene som kom til tro på Jesus fra døperen Johannes og inntil Jerusalems ødeleggelse i år 70 etter Messias. (v.23.)

   Jakob; Jesu bror,  kalte denne menigheten for ”en førstegrøde av Guds skapninger.” ”Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi (de messianske jødene) skal være en førstegrøde av hans skapninger.” (Jakob.1,18.)

 

c) ”Gud” er der. Han er dommeren.(v.23.)

 

d) ”De fullendte rettferdiges ånder” er der. (v.23.) Det er alle troende fra gammel-testamentlig tid og de troende martyrer fra trengselstiden. De venter på sin oppstandelse på den siste dagen. (Joh.11,24.)

 

e)      ”Jesus” er der. (v.24.) (Den kristne menigheten er også der, men den er ikke nevnt, for Brevet til Hebreerne er et jødisk brev, som beskriver jødiske forhold. Den kristne menigheten er inkludert i Jesus. Han er hodet for denne menigheten.)

f)        ”De 4 livsvesenene” er der. De er de samme som ”kjerubene”. De er en spesiell type engler. De representerer hele skapningen innenfor Gud. De er plassert midt foran Guds trone og rundt om Guds trone. De er fulle av øyne foran og bak. Det første livsvesenet var likt med en løve. Det andre var likt med en okse. Det tredje var likt med et menneske. Det fjerde var likt med en ørn. De hadde hver 6 vinger, og de var fulle av øyne, og de lovpriste Gud hele tiden og sa: ”Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige. Han som var og som er og som kommer.” (Joh.Åp.4,6-8.) (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 3. Kapittel: Kjerubene og Herrens herlighet.)

                                      

f) ”De 24 eldste” er der. Det er følgende oppfatninger av hvem disse er:                           

 

a)      De er en helt spesiell type engler. Dette tror jeg ikke er riktig, for Bibelen nevner ikke disse før i Joh.Åp.4,4, hvor det står ”Og rundt omkring tronen så jeg 24 troner og på tronene så jeg 24 eldste sitte, kledd i kvite klær med gullkroner på sine hoder.”

   I Johannes Åpenbaring 5,9-10 står det følgende om dem i følge den riktige grunnteksten, som er: Textus Receptus: ”og de (de 24 eldste) synger en ny sang og sier: Verdig er du (Messias) til å ta boken, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte (mennesker) til Gud av hver stamme og tunge og ætt, og gjorde OSS til et kongerike og til prester for vår Gud, og VI skal være konger på jorden.”

   Av dette utsagnet er det to forhold som viser, at de 24 eldste ikke er engler.

   For det første kan ikke englene synge. De taler bare.

   For det andre skal ikke englene være konger og prester i 1000 års-riket. Det er jødene som skal være det.

 

b)      Den andre vurderingen er at de 24 eldste består av 12 representanter fra den messianske jødedommen og 12 representanter fra den kristne menigheten. Dette kan heller ikke være riktig av 2 grunner.

    For det første er ikke den kristne menigheten spesielt nevnt i Johannes evangelium.

    For det andre skal ikke den kristne menigheten være prester i ”1000 års-riket”. Det er jødenes oppgave.

 

c)      Den tredje oppfatningen er at de 24 eldste er jøder. Jeg tror at denne oppfatningen er den rette. Det kan være 12 fra Den gamle pakt og 12 fra Den nye pakt. De representerer hele den messianske jødedommen og dens proselytter og er med i den himmelske rådsforsamlingen.

   I den messianske jødedommen var det også 24 skift i tjenesten i templet. Det var David som inndelte prestene i disse 24 skiftene. (1.Krøn.24,7-19.)

   12 er også jødenes tall. 24 er to ganger 12.

 

   De 24 eldste og de 4 livsvesenene er delaktige i både tilbedelsen av Gud og i Guds-tjenesten i templet i himmelen. Når de 4 livsvesenene tilbad Gud, da falt de 24 eldste ned foran Gud som satt på tronen, tilbad ham og kastet sine kroner ned for ham og sier: ”Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å få prisen og æren og makten, for du har skapt alle ting, og fordi du ville, er de til og ble de skapt.” (Joh.Åp.4,9-11.)

   I forbindelse med at Jesus tok bokrullen som befant seg i Guds høyre hånd, ”falt de 4 livsvesenene og de 24 eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner.” (Joh.Åp.7-8.)

 

DET ER IKKE DET NYE JERUSALEM SOM ER JESU BRUD OG HUSTRU

 

  Det er ikke selve det nye Jerusalem som er Jesu brud og hustru, men det er de innbyggerne som bor der. ”Og en av de 7 engler som hadde de 7 skåler, fulle av de 7 siste plager, kom til meg og talte med meg og sa: Kom jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i Ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den store by, den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud.” (Joh.Åp.21,9-10.)

   Bruden, som er de messianske jødene og deres proselytter, skal bli gift med sin brudgom, som er Jesus fra Nasaret. I dette bryllupet som skal skje i begynnelsen av ”1000 års-riket”, blir bruden til Lammets hustru. Hustruen og Jesus fra Nasaret skal bo sammen både i 1000 års-riket og på den nye jorden i det nye Jerusalem. (Den kristne menigheten skal være i det himmelske Jerusalem både i ”1000 års-riket” og på den nye jorden. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapitlene: Israel er Herrens brud og hustru og Den jødiske bryllupsfesten peker på Jesu første og andre komme.)

 

   For å bli med i dette bryllupet må de messianske jødene og deres proselytter  ha to sett av rettferdighet, og det er:

 

a)      Menneskets egen rettferdighet og

b)      Guds rettferdighet. ”La oss glede og fryde oss og gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de HELLIGE RETTFERDIGE GJERNINGER. (Menneskets egen rettferdighet.) Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd. Og han sier til meg: Dette er Guds sanne ord.” (Joh.Åp.19,7-9.)

   Dette viser også at både bruden og hustruen hører med til den messianske forsamlingen.   

   Den kristne menigheten har bare EN RETTFERDIGHETSDRAKT, og det er troen på Jesus som hode for menigheten. Vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)

 

                       DE 7 LILLEASIATISKE MENIGHETENE

 

   Hva som gjelder de 7 lilleasiatiske menighetene, så er disse messianske menigheter. De er ikke en beskrivelse av den kristne menigheten. Noen av de løftene som de fikk, angår ”1000 års-riket”, og noen angår den nye jorden. Vi skal i det følgende referere de løftene som de fikk, og forsøke å plassere dem i sine respektive tidsperioder. Vi gjør oppmerksom på at en del av medlemmene i disse menighetene, ikke var troende messianske jøder. De hadde sluttet seg til menighetene som ikke-troende medlemmer. De fikk dermed ikke del i løftene.

   Selv om løftene er gitt til den enkelte menighet, så gjelder de alle medlemmene i de forskjellig messianske menighetene.

 

a) Menigheten i Efesus fikk det løftet at den skulle få ete av Livets Tre, som var i Guds paradis. (Joh.Åp.2,7.)

  ”Livets Tre” er både et bilde på Jesus og på et konkret tre som gir evig liv. Dette løftet skal oppfylles på den nye jord i det nye Jerusalem.

 

b) Menigheten i Smyrna fikk det løftet at den skulle få livets krone (Joh.Åp.2,10.) og ikke skades av den annen død. (Joh.Åp.2,11.)

   ”Livets krone” er et bilde på selve frelsen. Denne menigheten skulle stå opp i den første oppstandelsen (Joh.Åp. 20,5.) og inngå i ”Riket for Israel”. Etter Rikets tid skal den naturligvis få del i den nye jorden og det nye Jerusalem.

 

c) Menigheten i Pergamum fikk følgende løfter: Den skulle få ete av det skjulte manna. Den skulle videre få en kvit stein og et nytt navn som var skrevet på steinen. Ingen kjente dette navnet uten den som fikk det. (Joh.Åp.2,17.)

   ”Det skjulte manna” er et bilde på Jesus som Guds lam. ”Den kvite steinen” står for forløsningen av den troende. Den er basert på Jesu forsoning. ”Det nye navnet” som hver enkelt skulle få, er en ny identitet. Det er ens personlige forhold til Jesus.

 

d) Menigheten i Tyatira fikk følgende løfter: Den skulle få makt over hedningene og være med på å styre dem med jernstav. Den skulle videre få del i morgenstjernen. (Joh.Åp.2,26-28.)

   Denne menigheten skulle få styre sammen med Jesus i ”1000 års-riket”. I den tiden skal hedningene styres etter den jødiske loven. ”Morgenstjernen” er et bilde på Jesus- både som frelser og som kongen i ”Riket for Israel”.

 

e) Menigheten i Sardes skulle bli kledd i kvite klær, og den skulle ikke utslettes av Livets Bok, og Messias ville kjennes ved den for Gud og englene. (Joh.Åp.3,5.)

   ”Den kvite drakten” er et bilde på frelsen og Guds rettferdighet. ”Livets bok” er den boken hvor navnene til de, som blir frelst, er nedskrevet i. Messias vil anerkjenne denne menigheten både i ”1000 års-riket” og på den nye jorden.

 

f) Menigheten i Filadelfia fikk følgende løfter: Messias skulle fri den ut fra den store trengselstiden som skulle komme over hele jorden. Den skulle få bli en støtte i Guds tempel, og den skulle aldri mer gå ut av tempel. Den skulle få en innskrift med Guds navn og navnet på det nye Jerusalem, som skulle stige ned fra Gud, og Messias sitt navn. (Joh.Åp.3,10-12.)

   Denne menigheten skulle bli en støtte i Guds tempel i ”1000 års-riket”. Den skulle tjene der hele denne tiden. Den skulle få en trefoldig innskrift. Innskriften med Guds navn, betyr at den tilhørte Gud fullt ut. Innskriften med det nye Jerusalem betyr at den skulle få del i Det nye Jerusalem og den nye jorden. Innskriften med Messias sitt nye navn betyr at den skulle kjenne Messias fullt ut- både som konge og som frelser.

 

g) Menigheten i Laodikea fikk følgende løfter: Messias ville holde nattverd med den og den med ham. Den ville sitte sammen med Messias på hans trone i Jerusalem og styre over hedningene. (Joh.Åp.20-21.)

   ”Den store nattverden” som det er tale om, er et uttrykk for hele 1000 års-rikets periode. Menigheten vil styre sammen med Jesus ut fra Jesu kongstrone i Jerusalem. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. Kapittel: Løftene i Johannes Åpenbaring, hvor jeg skriver mer utfyllende om disse løftene.)

 

                  DEN NYE HIMMELEN OG DEN NYE JORDEN

 

       Vi skal i det følgende gi en beskrivelse av den nye himmelen og den nye jorden ut ifra Johannes Åpenbaring 21,1-22,5, i det vi også vil gi en sammenligning både med 1000 års-riket og med selve himmelen, der dette er mulig:

 

1.)    ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet var ikke mer. (Joh.Åp.21,1.)

   Den nye himmelen og den nye jorden vil være ”ny” i den forstand at den vil være ”nye av kvalitet”. På gresk er det to ord for ”ny”, og det er ”neos”, som betyr ”noe helt nytt” i betydningen ”noe som ikke har vært før”. Det andre ordet er ”kainos” som betyr ”ny av kvalitet”. Det er det ordet som er brukt i Johannes Åpenbaring 21,1.

   Dette betyr at den jorden som vi vil få, ikke skal forandre seg så mye fra den jorden som vi har nå med hensyn til utseende. Det er det ÅNDELIGE INNHOLDET i den som vil være forskjellig. Synden vil være borte for alltid. Dette er en OVERGANGSPERIODE til selve evigheten. Mange av kvalitetene på den nye jorden vil høre med til evighetsdimensjonen.

   Den nye himmelen og den nye jorden vil være både av en stofflig og en åndelig beskaffenhet, og en del av ordningene, som er beskrevet med konkrete bilder, må også forståes i overført betydning. Dette gjelder også mange andre beskrivelser som der er i Bibelen. Det hebraiske språket har få abstrakte begreper. Det bruker konkrete ord for å beskrive åndelige kvaliteter.

   Hva som gjelder forholdet mellom det konkrete og det åndelige, så har også det åndelige sin konkrete form, men den ligger på et annet plan. Den hører med til en annen dimensjon, og det er den åndelige dimensjonen og den åndelige realitet. I og med at vi ikke har ord som kan dekke dette, må vi benytte oss av de ord som vi kjenner til, og som vi bruker til vanlig. Vi bruker konkrete ord om åndelige realiteter. Det åndelige er like så realistisk som det stofflig-konkrete, men det befinner seg i en annen dimensjon.

 

   Det er Gud som er byggmester til denne byen. ”for han (Abraham) ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.” (Hebr.11,10.)

   Denne byen skal være oppholdsstedet for både Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, de hellige engler og alle troende mennesker.

   I ”1000 års-riket” vil de troende jøder og proselytter bo i Jerusalem og ellers utover hele verden som konger og prester. Den kristne menigheten vil da bo i himmelen. Det nye Jerusalem er en del av himmelen, men det er ikke selve himmelen. Det er først på den nye jorden at alle troende vil være samlet.

   I forbindelse med Jesu avskjedstale til sine disipler, så sa han at han ville gå bort for å berede et sted for dem. (Joh.14,1-4.) Det ligger en dobbelthet i dette utsagnet. Han tenkte både på templet i Jerusalem og på det himmelske Jerusalem.

   Jesus fortalte ikke jødene mye om Det nye Jerusalem. De hadde ikke forutsetninger for å forstå dette. Når de ikke engang forstod de JORDISKE TINGENE som hadde med ”Riket for Israel” å gjøre, hvordan kunne de da forstå DE HIMMELSKE TINGENE om han fortsalte dem de? ”Sannelig, sannelig sier jeg deg (Nikodemus):Vi taler det vi vet og vitner det vi har sett, og dere tar ikke mot vårt vitnesbyrd. Når jeg har sagt dere de jordiske ting (omRiket), og dere ikke tror, hvorledes skal dere da tro om jeg sier dere de himmelske?” (Joh.3,11-12.)

 

   Gud måtte skape denne siste tidshusholdningen, for å vise at Jesu forsoning på Golgata er i stand til å rette opp all synden, som har vært helt i fra syndefallet og fram til denne perioden. Det er ikke satan og synden som skal stå igjen som seiersherrer over skaperverket, men det er Den Treenige Gud. Han har både skapt det og opprettholder det ved sitt ord. Det tilhører ham.

   Han har også skapt tidsaldrene. Han har bestemt at etter, at den store trengsel er over,  vil vi få enda to nye tidsperioder, og det er ”1000 års-riket”, og det er ”den nye himmelen og den nye jorden”. ”som han og har satt til arving over alle ting. Ved hvem han og har GJORT TIDSALDRENE (gr. aionas), han som er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor da han hadde gjort renselse for våre synder satt seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.” (Hebr.11,2-3.)

   (Det hebraiske ordet ”olam” og det greske ordet ”aion” skal ikke oversettes med ”verden” eller ”evighet”, men det skal oversettes med ”tidsalder”. Dette har vi påpekt i mange år allerede, og det gledelige er at Bibel-oversetterne nå arbeider med å få en ny Bibel-oversettelse, der disse ordene blir rett oversatt.)

 

2.)    ”Havet” skal ikke være mer på den nye jorden. (Joh.Åp.21,1.) Dette betyr to ting, og det er:

 

a)      ”Havet” er et bilde på både kaoskreftene og de opprørske menneskemassene. ”Og jeg så et dyr (Antikrist) stige opp av havet, som har 10 horn og 7 hoder, og på sitt hode bespottelsesnavn.” (Joh.Åp.13,1.)

   Dette betyr at synden og alt som er vondt, vil være borte på den nye jorden, for Gud skal selv bo hos menneskene og være sammen med dem. (Joh.Åp.21,3-4.)

   I forbindelse med opprettelsen av den nye himmelen og den nye jorden, skjer det en stor domsscene. Den skal skje i himmelrommet. ”Og jeg så en stor kvit trone, og han som satt på den, og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.” (Joh.Åp.20,11.)

   Alle de som ikke er kommet til tro på Gud, skal dømmes til et evig opphold i ”sjøen som brenner med ild og svovel”. (Joh.Åp.21,8.)

   Disse menneskene skal dømmes ”etter sine gjerninger.”  Det betyr at de går evig fortapt, for det er ingen som kan frelse seg selv ved egne gjerninger. Dette blir kalt for ”den annen død”. (Joh.Åp.20,12-15.)

   Det skal ikke være noe ondt mer- verken på den nye jorden eller i det nye Jerusalem. ”Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.” (Joh.Åp.21,27.)

 

b)      Det forholdet at ”havet ikke skal være mer.” (Joh.Åp.21,1), kan også bety at havet skal trenges tilbake, slik at de forskjellige landene ikke lenger skal ligge spredt fra hverandre med hav i mellom dem. Havet er med på å skille menneskene.

   I forbindelse med skapelsen ble det liggende et vannlag over himmelhvelvingen og et vannlag på jorden og under jorden. (1.Mos.1,6-10.) Dette vannlaget som lå over jorden, virket som et drivhus. De hindret solstrålene fra å trenge ut i det rommet. Dette førte til at temperaturen på jorden ble meget høy, og jorden ble meget grøderike. Hele jorden var som et drivhus.

   I forbindelse med ”syndfloden” ble det vannet som lå over himmelhvelvingen, og det vannet som var på og under jorden forenet i en forferdelig oversvømmelse, som utryddet alt liv på jorden med unntak av Noah og hans familie. Det var bare 8 personer som overlevde syndfloden. 8-tallet står for ”en ny begynnelse”.

   Når det står at ”havet ikke skal være mer”, så tror jeg ikke at det betyr, at vi ikke skal ha vatn mer på den nye jorden. Jeg tror at vatnet fortsatt vil eksistere. Både mennesker, dyr, planter og fisker er avhengig av vatn for å eksistere. Når ikke dyrene, plantene og fiskene er nevnt i beskrivelsen av den nye himmelen og den nye jorden, så betyr ikke det at de ikke skal være, men de er ikke i sentrum for den beskrivelsen som vi har av dette.

   I og med at dyrene, plantene og fiskene hørte med til den første skapelsen, så skal de også høre med til gjenopprettelsen av den nye jorden og den nye himmelen, men de skal ikke være innbyggere i det nye Jerusalem. De skal derimot være innbyggere på den nye jorden.

   Det er tre forhold som viser at også den øvrige skapningen skal være på den nye jorden, og det er:

 

a)      De hørte med til den første skapelsen.

b)      Jesus forsoning gjelder også dyr, planter og fisker

c)      Dyrene og hele skapningen lenges og ser fram til at Guds barn skal bli frigjort fra synden, og de selv skal bli frigjort til den frihet som menneskene da vil ha. ”For skapningen lenges og stunder etter Guds barns åpenbarelse… for at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.” (Rom.8,19 og 21.) (Dette skjer både i ”1000 års-riket” og først fullt ut på den nye jorden.)

.

3.)    Det nye Jerusalem kommer ”ut av” eller ”ned fra” himmelen som en brud som er pyntet for sin ektemann. (Joh.Åp.21,2.)

   Dette betyr at vi må skille mellom ”den nye himmelen og den nye jorden” og ”Guds himmel”. Det nye Jerusalem ble senket ned fra selve ”himmelen” og ned på den nye jorden. Dette er nevnt flere ganger i Johannes Åpenbaring.”… det nye Jerusalem, det som kommer NED FRA HIMMELEN fra min Gud,…” (Joh.Åp.3,12.) (Se også Joh.Åp. 21,2 og 10.)

   De fleste Bibel-tolkere vil mene at denne tidsperioden er det samme som selve ”himmelen”, men det tror jeg ikke er riktig. At det nye Jerusalem vil være en del av selve himmelen, det tror jeg er riktig, for det ble senket ned fra himmelen fra Gud, men vi kan ikke sette likhetstegn mellom disse to realitetene. Det blir gjort av de aller fleste Bibel-tolkere.

   Jeg siterer fra Studiebibelen. Bind 5.s. 962: ”Ottman: ”Vi må igjen insistere på det faktum at det nye Jerusalem, som kommer ned fra Gud, er en FORBINDELSESLENKE mellom den nye himmelen og den nye jorden.”

   Jeg tror også at det nye Jerusalem vil utgjøre både en forbindelse mellom ”den nye himmelen og den nye jorden” og selve ”himmelen”, og at det nye Jerusalem vil være en del av begge realitetene. Det åndelige innholdet i det nye Jerusalem vil være en del forskjellig fra selve ”himmelen”.

 

   Vi vet at i selve ”himmelen” vil det for eksempel være et TEMPEL, som består både av Det Hellige og Det Aller Helligste. Det vil det ikke være i det himmelske Jerusalem på den nye jorden. ”Og noe tempel så jeg ikke i den, for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.” (Joh.Åp.21,22.)

   Det behøves ikke noe tempel i det nye Jerusalem, for synden er borte og ofringene er satt til side. De troende skal et intimt åndelig felleskap med Den Treenige Gud. Vi skal alle se Gud som han er. Det åndelige dekket som ligger over de troende i dag, skal takes bort.

   I selve himmelen vil vi fortsatt ha et tempel med Det Hellige og Det Aller Helligste. Det er ingen som vet hvordan dette skal fungere, men det skal blant annet minne oss om Jesu forsoning.

   De som tilber Gud, vil også samle seg rundt røkofferalteret i himmelen. (Joh.Åp. 11,1.)

   Moses fikk et bilde eller et kopi av selve himmelen. Han ble bedt om å gjøre Tabernaklet akkurat slik som dette bildet var. Det bestod av både Det Hellige og Det Aller Helligste. ”Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet.” (2.Mos.25,40.) (Se også Apostlenes Gjerninger 7,44 og Brevet til Hebreerne 8,5.)

   Grunnen til at Moses ble bedt om å gjøre tabernaklet nøyaktig etter det bildet som Gud gav ham, var at alle seremoniene som foregikk i Tabernaklet, pekte framover mot Jesu forsonergjerning. Når det ble ofret i Jerusalem, steg dette opp til himmelen til Gud, som var i Det Aller Helligste. Når Gud fikk de foreskrevne offer, var han fornøyd med det, for det var han selv som hadde bestemt dette. Gud så fram til Jesu fullkomne offer, som var en engangshandling for alle mennesker. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 2, hvor jeg skriver utfyllende om Tabernaklet og offertjenesten i Israel i gammel tid.)

 

4.) I det nye Jerusalem skal Gud selv bo hos menneskene, og han skal tørke bort alle tårene av deres øyne. Døden skal ikke være mer og heller ikke sorg, skrik eller pine, for de første ting (synden) er blitt borte. (Joh.Åp.21,3-4.)

   I 1000 års-riket skal ikke Gud bo hos menneskene. Det er Jesus Messias som skal bo i templet i Jerusalem. Han blir kalt for ”fyrsten i Israel”. Alle verdens folk skal komme til Israel med sine offergaver, men fyrsten skal ofre brennoffer, matoffer og drikkoffer på festene, på nymånedagene og på alle Israels høytider. Han skal ofre for å gjøre soning for Israels hus. (Esek.45,16-17.)

   Dette blir minneoffer over det som Jesus gjorde på Golgata, da han sonet all verdens synd.

   I 1000 års-riket vil rettferdigheten REGJERE, men på den nye jorden vil rettferdigheten BO.

   I 1000 års-riket skal det både være urettferdighet og død, skrik og pine, for synden er til stede der. Den siste fienden som Jesus skal tilintetgjøre, er døden. Dette gjør han på slutten av Rikets tid. ”For han (Messias) skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.” (1.Kor.15,25-26.)

 

   Når det står at Gud bor i det nye Jerusalem, så betyr det at Den treenige Gud er til stede der. ”Og ingen forbannelse skal være mer, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham, og de skal se hans åsyn (hans hele skikkelse), og hans navn skal være på deres panner.” (Joh.Åp.22,3-4.)

   Forbannelsen er tatt bort på den nye jorden, for både synden og syndens følger er tatt bort. Dette gjør at menneskene skal se Gud slik som han i virkeligheten er. Gud har også en skikkelse, men det er en åndelig skikkelse som vi ikke kan se med våre naturlige øyne, for de er innstilt på det som hører denne verden til. De er fokusert bare på de timelige og de stofflige tingene. ”Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg. Verken har dere hørt HANS RØST eller sett HANS SKIKKELSE.” (Joh.37.)

 

5.) Jesus Messias som satt på tronen i det nye Jerusalem, sa til Johannes: ”Se, jeg gjør ALLE TING NYE. Og han sa til meg: Det ER SKJEDD. Jeg er Alfa og omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av Livets Vannkilde UFORSKYLDT. DEN SOM SEIRER, skal arve ALLE TING, og jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.” (Joh.Åp.21,5-7.)

   På den nye jorda er alle ting blitt gjort nye. Det greske ordet som her blir brukt, er ”kainos”. Det betyr ”ny av kvalitet. Dette betyr to ting:

 

a)      Alle ting og forhold på den nye jorda skal LIGNE PÅ de tilsvarende tingene og forholdene på den gamle jorda, men de skal få et helt annet åndelig innhold. Alt skal være perfekt.

b)      Vi vil få en helt ny en helt ny verdensordning. Den gamle ordningen er erstattet med en ny ordning, som er perfekt og uten synd, for de første ting (synden) er tatt bort.

 

   ”Livets vannkilde” går på to forhold, og det er:

 

a) Den Hellige Ånds kraft og fylde.

b) Nytt vann skal renne ut fra Guds trone og gi nytt vann til både byen og til den nye jorden. Dette betyr at hele skapningen- både dyr, planer og fisker- skal opprettholdes på den nye jorden. De skal ikke ha sitt opphold i det nye Jerusalem, men de kan ha sitt opphold på den nye jorden.

   De menneskene som bor i det nye Jerusalem, har fått løfter om at de skal arve alle ting. Dette gjelder absolutt alt. Den kristne menigheten har også fått lignende løfter om at vi skal arve alle ting sammen med Gud og Jesus. ”men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.” (Rom.8,17.)

 

6.) Det er ikke alle som skal seire og arve alle ting sammen med Den Treenige Gud. Det er også en mengde mennesker som befinner seg i ildsjøen. Det er det samme som den evige fortapelsen. De som skal være der, er: ”De redde og de vantroe og de vederstyggelige og manndraperne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne. Deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.” (Joh.Åp.21,8.)

   I det hele tatt- den som ikke er kommet til en levende tro på Jesus, den går fortapt for Guds rike og havner i denne sjøen, som er et bilde på fortapelsen.

   ”Ild” og ”svovel” er bilder på Guds dom.

   Dette er en advarsel til alle som ikke har livet i Gud. ”DEN SOM HAR SØNNEN, HAN HAR LIVET. DEN SOM IKKE HAR GUDS SØNN, HAN HAR IKKE LIVET.” (1.Joh.5,12.)

   Mange predikanter og prester vegrer seg for å snakke om Guds dom. Det er ikke noe kjekt å snakke om at en mengde av våre medmennesker skal havne i ildsjøen. Det er vår oppgave som Guds folk å tale slik som Bibelen taler. Når Guds ord sier at det er en evig fortapelse, så er det vår plikt å fortelle menneskene det.

   Kan fortapelsens mulighet forenes med Guds kjærlighet? Ja, det kan den. Her er flere svar å gi:

 

a) Gud er ikke urettferdig når han dømmer menneskene. Det finnes ikke urettferdighet hos Gud.

b) Det er ingen motsetning hos Gud i spørsmålet om rettferdighet, dom og kjærlighet. Gud må ta vare på alle sidene ved sin personlighet og sitt vesen. Han er både grenseløs kjærlig, men han er også en fortærende ild mot all synd.

 

   Gud har gitt alle mennesker en mulighet til ikke å tilbringe evigheten i ildsjøen, og det er troen på Jesus som syndens forsoner og hele verdens forløser.

 

 7.) I Johannes Åpenbaring 21,10-21 blir selve byen beskrevet som en vanlig by, som er bygd med de vakreste edelsteiner og med en gate av gull. Byen har også 12 grunnsteiner og 12 porter. Vi skal i det følgende beskrive denne vakre byen, som skal smelte sammen med den nye jorden.

  Det nye Jerusalem har sin BEGRENSNING hva som gjelder utstrekningen. ”Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: 12000 stadier, lengden og bredden og høyden på den er like. Og han målte dets mur144 alen etter menneskemål, som også er englemål.” (Joh.Åp.21,16-17.)

   Dette betyr at byen vil utgjøre en kubus (firkant) som er 2304 kilometer i hver retning. Byens grunnflate vil dekke et område som er mer en 5 millioner kvadratkilometer. Dette tilsvarer mer enn halvparten av Europa.

   Hva som gjelder byens mur, vil den være 75 meter høy. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Det himmelske Harmageddon.)

   Hva som gjelder selve himmelen, vil den ikke ha noen utstrekning, for den hører med til en helt annen dimensjon, hvor verken høyde, bredde eller lengde vil eksistere. Det er helt andre dimensjoner som eksisterer i selve evigheten. ”Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, HIMLENE og HIMLENES HIMLER rommer deg ikke, hvor meget mindre da dette hus (templet i Jerusalem), som jeg (Salomo) har bygget.” (1.Kong.8,27.)

 

   Selve byen, muren og de 12 portene i den skal bestå av gull og de fineste edelsteiner. (Joh.Åp.20,18-21.)  Selve navnet på de forskjellige edelsteinene viser oss forskjellige sider ved Jesu forsoning og det fellesskapet som vi troende skal ha med Den Treenige Gud i denne byen. Vi vil i det følgende gi en beskrivelse av de forskjellige edelsteinene og betydningen av deres navn, for å vise den enorme skjønnheten som denne byen vil ha. Ingen annen by i verden kan måle seg med den:

 

a)      ”Jaspis” er gjennomsiktig. Den skinner som en diamant, og den er klar som krystall. Selve navnet betyr: ”Å komme for å bli knust” eller ”å bli knust.” Vi vet hvem som ble knust på et kors på Golgata. Det var Jesus.

b)      ”Safir” er hard som diamant, og den har en blå farge. Selve navnet betyr ”antall”, ”nummer” eller ”mengde”. Dette har med det store antallet- både av engler og mennesker- som det vil være i byen.

c)      ”Kalkedon” er himmelblå med striper av andre farger. Selve navnet betyr ”lidelse”, ”prøvelse”, ”sorg” eller ”tortur”. Vi vet hvem som var utsatt for den store lidelsen og den store sorgen på et kors på Golgata for ca. 2000 år siden. Det var Jesus.

d)      ”Smaragd” er grønn av farge. Selve navnet betyr ”å forsvare”. I det himmelske Jerusalem vil Gud virkelig forsvare oss fra alt det som er ondt. Det finnes ikke der, men det finnes ”i sjøen som brenner med ild og svovel”.

e)      ”Saronyks” er rød og kvit av farge. Selve navnet betyr ”høvdingen som er slått.” Vi vet hvem denne høvdingen er. Det er Jesus fra Nasaret.

f)       ”Sarder” er rød av farge. Selve navnet betyr ”kraften som veller fram”. Dette er et bilde på Den Hellige Ånd. Vi vet at Den Hellige Ånds vann vil velle fram fra Guds trone i det nye Jerusalem. Den vil dekke både selve byen og den nye jorden med sin kraft og sin vitalitet.

g)      ”Krysolitt” er blågrønn. Den er gjennomsiktig. Selve navnet betyr ”han som binder” eller ”han som holder med bann.” Dette betyr at Jesus holder satan med evige lenker fast til sin tilværelse i ildsjøen. Vi behøver ikke lenger å være redd for hans makt og innflytelse.

h)      ”Beryl” er grønn som havet. Selve navnet betyr ”den førstefødte” eller ”eller det opphøyde hode.” Det er Jesus som er den førstefødte av alle som tror. På grunn av forsoningen kan han også løfte sitt hode i stolthet over det fullkomne frelsesverket.

i)        ”Topas” er gulgrønn og er gjennomsiktig. Selve navnet betyr ”å knuse i stykker”. Dette kan ha to betydninger. Det var Jesus som ble knust i stykker på Golgata og i døden, men på grunnlag av forsoningen vil også Jesus knuse satan under sine føtter.

j)        ”Krysopras” har en annen grønnfarge enn topas. Selve navneT betyr ”de som er forenet”. Dette går på det fellesskapet alle skal ha i det nye Jerusalem og på den nye jorden. Alle skal være forenet i en skjønn harmoni der tilbedelsen av Gud vil være i sentrum.

k)     ”Hyasint” er fiolett. Selve navnet betyr ”å eie”, eller ”han skal eie” Det er Jesus som skal eie alt det som er i den nye byen, for det er han som har gjort alt dette mulig gjennom forsoningen. Vi som er kommet til tro på Jesus, skal også være med på å eie alle ting.

l)        ”Ametyst” er blålilla. Selve navnet betyr ”han som ødelegger”. Dette kan ha to betydninger. Det er Gud som har ødelagt alt det som er ondt. Det kan også bety at satan som har ødelagt så mye i den frøste verden, selv skal bli ødelagt. .) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Det nye Jerusalem. Hvor jeg beskriver de forskjellige edelsteinene.)

 

   At det himmelske Jerusalem vil høre med til tidsperiodene, og at det er en JØDISK TIDSPERIODE sees av det forholdet, at de 12 portene i byen hadde navnet til de 12 Israels stammer. Byens grunnmur består også av 12 grunnsteiner og på den skal navnene til de 12 apostlene være skrevet inn. (Joh.Åp.21,10-14.)

  12-tallet er jødenes spesielle tall. Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 1. Kapittel: Bibelens tallsymbolikk og matematiske mønster.)

   Dette viser oss også at denne byen hører med til det som er skapt, og at det er jødene som skal være de ledende i denne perioden. Hva som gjelder selve himmelen, så er også den skapt, men den er skapt på et mye tidligere tidspunkt enn den jorden og den himmelen som vi her snakker om. ”I begynnelsen skapte Gud himmelen (ordet står i flertall) og jorden.” (1.Mos.1,1.)

   Jødene vil være de ledende både i ”1000 års-riket” og på ”den nye jorden”. De vil da få oppreisning for all dens skjensel og trakassering som de har lidt hele veien fra Abraham av og inntil opprettelsen av Riket for Israel. De vil ikke lenger være underkuet i verden, men de vil være konger og prester ut over hele jorden. ”Og dere skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk, for hele jorden hører meg til.” (2.Mos.19,6.)

   ”Herren skal gjøre deg til hode og ikke hale, og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde.” (5.Mos.28,13.)

   Den kristne menigheten vil også ha sitt tilhold i det himmelske Jerusalem, for både Gud og Jesus er der, men det er jødene som først og fremst vil være de herskende på den nye jorden. Den kristne menigheten skal herske over det øvrige skaperverket.

 

8.) Johannes så ikke noe tempel i det himmelske Jerusalem, for templet skal være Gud og Lammet. Byen trenger heller ikke noe vanlig lys, for både Gud og Jesus vil opplyse det. Folkeslagene skal vandre i det lyset som går ut fra Den Treenige Gud, og kongene på jorden skal bære sin herlighet inn i byen. Byens porter skal ikke lukkes om natten, for det skal ikke være natt der. Det er bare rettferdige mennesker som bor der. De som bor der, er innskrevet i Livets Bok. (Joh.Åp.21,22-27.)

   Det behøves ikke noe tempel i det nye Jerusalem, for tilbedelsen av Gud skal foregå direkte og ikke ved hjelp av ofringer og renselsesseremonier.

    Før det himmelske Jerusalem ble senket ned på jorden, fikk Johannes et innblikk inn i selve himmelen. Der fikk han både se GUDS TEMPEL og 2 ALTERE, som er BRENNOFFERALTERET og RØKOFFERALTERET. ”Og GUDS TEMPEL i himmelen ble åpnet, og hans pakts ark ble sett i HANS TEMPEL, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og svært hagl. (Joh.Åp.11,19.)

   ”Og da jeg åpnet det sjette seglet, så jeg UNDER ALTERET (brennofferalteret) deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld og for det vitnesbyrds skyld som de hadde.” (Joh.Åp.6,9.)

   ”Og en annen engel kom og stod VED ALTERET (røkofferalteret), og han hadde et røkelseskar av gull, og det ble gitt ham meget røkelse, for at han skulle legge den til alle de helliges bønner på GULLALTERET foran tronen.” (Joh.Åp.8,3.)

   Dette betyr to forhold, og det er:

 

a)      Før byen ble senket ned på den nye jorden, ble selve himmelen beskrevet med både et tempel og to altere, slik som Tabernaklet og templene i Jerusalem hadde.

b)      I den virkelige Guds himmel i selve evigheten skal himmelen igjen ha et tempel og to altere.

 

   Byen trenger heller ikke noe lys, for Gud skal opplyse den. Dette lyset går på to ting, og det er:

 

a) Jesus er verdens lys. (Joh.9,5.) Han bor i et lys som ingen kan komme til. (1.Tim.6,16.)

b) Før skapelsen av de forskjellige himmellegemene skapte Gud lyset. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Han kalte lyset for dag og mørket for natt. (1.Mos.1,3-5.) Dette skjedde på den første dagen i skapelsesuken.

   Det var først på den 3. dagen at han skapte solen, månen og stjernene, slik at de skulle reflektere det første lyset. Solen skulle skinne om dagen, og månen skulle skinne om natten. Den får sitt lys fra solen (1.Mos.1,14-18.)

   Dette første lyset vil komme tilbake i det nye Jerusalem. Dette betyr ikke at vi ikke lenger skal ha noe skille mellom dag og natt.

   Det er selve byen som ikke trenger noe ytre lys. Dette betyr ikke at solen, månen og stjernene skal taes bort på den nye jorden. De kan godt være der, for vi skal fortsatt ha en tids-syklus som består av dager, måneder og år. Livets Tre som er plassert i midt i byens gate og på hver side av elven, skal bære sin frukt hver måned i 12 måneder. Dette viser at vi vil ha en tids-syklus på den nye jorden. Dette er også naturlig, for den nye himmelen og den nye jorden hører med til tidshusholdningene. (Joh.Åp. 22,2.)

 

   Evigheten derimot hører ikke med til tiden. Den bare ER. Den egentlige Guds himmel i evigheten bare ER.

   Det er også mulig at vi skal feire de jødiske høytidene på den nye jorden. Vi vet at solen, månen og stjernene også har den oppgaven å fortelle menneskene om Herrens høytider og måneder og år. ”Og Gud sa: Det bli lys (i flertall) på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten. Og de skal være til tegn og fastsatte tider, år og måneder.” (1.Mos.1,14.)

   Dersom det er slik at vi skal feire de jødiske høytidene på den nye jorden, så har vi også behov for himmellegemene, for de forteller oss om når de forkjellige høytidene skal være. (Se min Bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.13-136 solen, månens og stjernenes funksjon i forhold til både frelseshistorien og høytidene.)

   Når det står at ”kongene på jorden skal bære sin herlighet inn i byen”, så betyr det at de skal komme dit for å tilbede Den Treenige Gud, som er inne i selve byen. Gud er der, for å motta tilbedelse, takk og ære fra de frelste.

   Det kan også bety at de skal ha med seg sine gaver til Gud. Dette skal skje i stor utstreking i ”1000 års-riket”.

   Det er bare frelste og rettferdige mennesker som har anledning og rett til å besøke byen. De ufrelste er i ”sjøen som brenner med ild og svovel.”, og den ligger utenom selve byen. (Joh.Åp.22,15.)

 

9.) Ut fra Guds og Lammets trone rant det en elv med Livets Vann. Den var som krystall. ”Og han viste meg en elv med Livets vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Midt i dens gate, og på begge sider av elven, står Livets Tre, som bærer 12 slags frukter, og det gav sin frukt hver måned. Bladene på trærne var til helse for nasjonene.” (Joh.Åp.22,1-2)

   Dette er et bilde på den nye Edens hage, som ligger i selve byen- utenfor Guds og Lammets trone. I forbindelse med syndefallet ble det Edens hage, som var da, stengt for menneskene. De kunne ikke lenger få ete av Livets Tre, slik at de kunne leve evig.(1.Mos.3,23-24.)

   Nå på den nye jorden vil menneskene igjen få anledning til drikke av det vannet som går ut ifra Guds trone, og ete av Livets Tre, som gir sin frukt hver måned. Det skal være til helse for folkene på jorden.

   Det vannet som går ut ifra Guds trone, er et bilde både på DEN HELLIGE ÅND og på VIRKELIG VANN. At det er klart som krystall, betyr at Den Hellige Ånd er i virksomhet i SIN FYLDE på den nye jorden.

 

   I sin samtale med den samartianske kvinnen har Jesus fortalt oss at det levende vatnet er et bilde på Den Hellige Ånd. Den som drakk av det, ville aldri mer tørste i tidsalderen, men det ville bli i ham en kilde med vann som vellet fram til tidsalderlig liv. (Joh. 5,10-15.)

   På den siste store dagen på tempelfestens høytid steg Jesus fram og ropte ut, at dersom noen tørstet, skulle de komme til ham og drikke av det vannet som han kunne gi. Det var Den Hellige Ånd. Jesu liv var full av Den Hellige Ånd. (Joh.7,37-39.)

   Denne utgydelsen av Den Hellige Ånd ovenfor hvert enkelt troende menneske begynte på Pinsefestens Dag. Den skal fortsette i ”1000 års-riket” og nå sitt høydepunkt på den nye jorden.

   Det vannet, som det her er snakk, og som går ut fra Herrens trone, har også en referanse til det vannet og det blodet som rann fra Jesu åpne sår på Golgata. Vi vet at en romersk soldat stakk sitt spyd inn i Jesu side på korset, og det kom ut VANN og BLOD. (Joh.19,34.)

   Vannet er et bilde på ”renselse”, og ”blodet” er et bilde på ”forsoningen”. Både vannet og blodet rant ned på jorden i Israel. Dette borger for at forsoningen også gjelder jorden. Vi skal få en ny jord. ”Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus, ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannhet. For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer som ett.” (1.Joh.5,6-8.) (Dette er typisk for den messianske jødedommen. Den må ha både RENSELSE og FORSONING. I den frie nådens tidsperiode er det nok med FORSONINGEN.)

 

   I Esekiel 47,1-12 hører vi også om en bekk som rant ut fra templets østside og ned til Det Døde Hav. Dette vannet, som både er et bilde på Den Hellige Ånd og vanlig vann, gjorde at vannet i Dødehavet ble sundt igjen, slik at det kunne leve fisk i det. Dette er ikke en beskrivelse av den nye elven på den nye jorden, men den peker framover mot den nye elven som vi vil ha på den nye jorden.

   I den opprinnelige skapelsen var det også en elv som rant ut fra Edens hage. Den vannet selve haven og deretter delte den seg i 4 andre elver, som også hadde til oppgave å vanne de landene hvor de rant. Disse elvene hette Pison, Gihon, Hiddekel og Frat (Eufrat). (1.Mos.2,10-14.)

   På samme måten som disse 4 elvene og den elven som Esekiel beskrev, vannet landskapet hvor de rant, vil også den elven som rinner ut fra Guds trone på den nye jorden, ikke bare vanne Livets Tre, men den vil også gi vann og næring til alt som vokser og gror på den nye jorden.

 

    Midt i gaten og på hver side av elven stod Livets Tre. Dette er et bilde både på Jesus fra Nasaret som gir både helse og legedom til alle som kommer til tro på ham og på et vanlig tre som formidler helse og sunnhet for menneskene. Dette er det samme treet, som stod i det opprinnelige Edens hage. Adam og Eva kunne fritt ete av dette treet, for når de gjorde det, ville de fortsette med å leve evig.

   Det var mange trær i det opprinnelige Edens hage, men det var et tre de ikke hadde lov til å spise av, og det var Kunnskapens Tre. Den dagen de gjorde det, skulle de dø.

   Etter syndefallet ble veien til Livets Tre lukket for menneskene, for dersom de fortsatte med å spise av det, ville de leve evig. Adam og Eva ble forvist ut av Edens hage, og Gud satte kjerubene til å vokte Edens hage, slik at ikke menneskene kunne komme tilbake dit. (1.Mos.3,22-24.)

   Nå på den nye jorden er adgangen til Livets Tre åpnet opp igjen. De frelste menneskene som bor på den nye jorden, kan nå tilegne seg Jesu skikkelse og lære fullt ut. Det skal helle rikke være sykdom mer.

   Livets Tre gav sin frukt 12 ganger i året. Det gav 12 slags frukter. Det er kunnskap om Guds ordninger. ”Den (Guds lære) er livets tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.” (Ords.3,18.)

   ”Den rettferdiges frukt er et livets tre, og den vise fanger sjeler.” (Ords.11,30.)

   ”Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre.” (Ords.13,12.)

   ”En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet.” (Ords.15,4.)

   Livets Tre blir her sammenlignet med det å få ”kunnskap om Guds lære”, ”få del i rettferdigheten”, ”å få del i lykken”, ”å få del i håpet” og ”å få del i saktmodigheten”.

   Det forholdet at Livets Tre bar 12 typer frukter, peker også på at denne tidsalderen vil være en jødisk tidsalder. 12-tallet er jødenes tall på en spesiell måte.

 

   På den nye jorden skal Jesus være åpenbar for alle. De skal alle få nyte godt av de fruktene som veller fram av hans liv. Dette er selve ARVEN, som de troende får. Vi får utbetalt arven i de forskjellige domsscenene som vi har. Den kristne menigheten vil gå utbetalt sin arv foran Jesu domstol i himmelen mens de messianske jødene vil få utbetalt sin arv i forbindelse med Jesu gjenkomt.

   På den nye jorden vil jødene fortsatt være de som har hovedansvaret med styret på jorden. De vil styre ut fra Det himmelske Jerusalem. Den kristne menigheten vil styre over resten av skaperverket.

   Det er ikke bare fruktene på dette treet som gir kunnskap om Guds ordninger, men også bladene på treet gir legedom og helse til alle troende. Ved å spise av bladene vil de holde seg åndelig friske. Ved å holde seg nær inntil Kristus vil de troende få maksimalt ut av samfunnet med Jesus.

 

10.) Det skal ikke være noen forbannelse i byen. Alle skal se Guds skikkelse og hans navn skal være skrevet på deres panner. Det skal ikke være natt mer i byen. Gud Herren skal være lyset i byen, og de troende skal regjere i tidsaldrenes tidsaldere. (Joh.Åp.22,3-5.)

   Den forbannelsen som begynte i Edens hage, skal være borte for alltid. Alle skal se Gud slik som han i virkeligheten er. Vi har alle et bilde av Gud, men det er bare et vagt bilde. Vi ser i et speil i en gåte. Gud er mye mer storslagen enn vi kan tenke oss.

   Han har også en åndelig skikkelse. Vi har ikke fotsetninger for å forstå dette nå, for vi er bundet av tiden, men på den nye jorden skal alle se Guds skikkelse.

   Det skal bli en herlig tid. Det skal ikke bare være en tid for fritid og tilbedelse, men også en tid for aktivitet. Vi har for eksempel hele verdensrommet som vi skal utforske. Vi vil ha nye legemer, og de vil ha de samme egenskapene som Jesu oppståtte legeme hadde. Det kan forflytte seg raskt- fra en dimensjon og inn i den neste. Vi kan være synlige for i neste øyeblikk å være usynlige. Vi skal være som Jesus og som englene.

   Yhvh, som er det opprinnelige navnet på Gud, vil være tydelig skrevet på våre panner. Det blir vårt ytre adelsmerke. Alle de som ikke har tatt dyrets merke, skal få Guds merke inngravert på sine panner. Dette betyr at de frelste menneskene er hans eiendom for alltid. Dette var også det løftet som menigheten i Filadelfia fikk. (Joh.Åp.3,12.)

 

  I denne artikkelen har vi forsøkt å vise to forhold, og det er:

 

a) ”Den nye himmelen og den nye jorden” hører med til tidsperiodene og er ikke det samme som selve evigheten. Denne perioden, som er beskrevet som en ”tidshusholdning” (Ef.1,9-10.) hører med til tiden. Den avslutter tiden. Etter tiden kommer selve evigheten. Den omslutter også tiden. Vi kan ikke si at tiden er en del av evigheten, for disse to størrelsene angår hver sin dimensjon.

   ”Den nye himmelen og den nye jorden” er en guddommelig opprettelse av det opprinnelige skaperverket. Det var også godt, men satan og de onde åndene greidde å ødelegge Guds skaperverk. Det skal få en NY START på den nye jorden. Vi ser med forventning fram til både ”1000 års-riket” og ”den nye himmelen og den nye jorden”.

 

c)      ”Den nye himmelen og den nye jorden” er heller ikke det samme som selve ”himmelen”, som er Guds evige bolig. Det himmelske Jerusalem blir senket ned fra Gud og forener seg med den nye jorden (Joh.Åp.3,12.)

   Etter at denne perioden er over, vil ”den nye jorden og det nye Jerusalem” gå inn i selve evigheten. Vi har ikke kunnskaper om dette. Vi kan ikke skrive noe om dette. Vi har heller ikke forutsetninger for å forstå dette. ”Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn i tidsalderen, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.” (5.Mos.29,29.)

 

Tingvoll den 2-10-06. Oskar Edin Indergaard.

  

   Back