DET ”EVIGE LIVET”

 

  

 

 

 

 

Det har vært en del diskusjon i avisene om hva ”det evige livet” betyr. Det er det samme som frelsens innhold og kvalitet.

   Alle religioner og filosofiske systemer har sine egne svar på dette. Jeg vil ikke ta for meg det som religionene eller de filosofiske systemene sier om dette, men jeg vil beskrive det som jødedommen og kristendommen sier om dette.

  

  I jødedom og kristendom er ikke ”det evige livet” definert som ”evig”, men det er definert som ”det tidsalderlige livet”. Det betyr at det har sin begynnelse i en bestemt tidsalder, men det avsluttes ikke. Den bestemte tidsalderen strekker seg inn i nye tidsaldere.

 

   Hva son gjelder det greske substantivet ”aion” og det tilsvarende adjektivet ”aionias”, så skal det ikke oversettes med ”evig”, men det skal oversettes med ”tidsalder”, ”tidsalderlig” eller ”det som hører tidsalderen til”. Verken gresk eller hebraisk bibelsk språk har noe tidsuttrykk som uttrykker tiden i forhold til evigheten, men disse språkene uttrykker tiden sett i forhold til nye tidsaldere.

 

   Dette har ikke de, som oversetter vår Bibler, fått med seg ennå, men de oversetter stadig vekk substantivet ”aion” med ”evig”. Hvor lenge skal det ta før de får dette på plass? ”og dette er det tidsalderlige (gr.aionios) livet at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” (Joh.17,3.)

   ”For så har Gud elsket verden at han gav oss sin sønn, den enbårne,  for at enhver som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha tidsalderlig (gr.aionios) liv.” (Joh.3,16.)

 

    I gresk filosofi og i gnostisismen i oldtiden så man derimot på tiden i motsetning til evigheten. Tiden eller selve livet ble sett på som et stengsel for sjelen, og det var først etter døden at menneskene fikk sin frihet. Dette er ikke jødiske og kristne tanker om det tidsalderlige livet. (Se min bok: Paulus Brev Til Hebreerne, hvor jeg skriver en del om gnostisismen.)

 

  Hva som gjelder frelsen i jødedommen, så går den ut på at jødene skal stå opp på ”den siste dagen” og få del i Riket for Israel. Denne perioden var nær på Jesu tid og fram til templets ødeleggelse i året 70. Da var muligheten for opprettelsen av Riket for Israel ikke lenger til stede, og den paulinske forkynnelsen tok over som en 2000 årig parantes med Guds planer med Israel.

 

   Hva som gjelder frelsen for den kristne menigheten, så betyr det et liv i himmelen sammen med Jesus. Vi skal også være med på å administrere Riket for Israel, men vi skal ha overordnede oppgaver. Vi skal styre over hele kosmos og være med på å styre over englene. (1.Kor.6,2-3.)

 

   Det er følgende tidsperioder i Guds rike: Uskyldighetens periode, Perioden for samvittigheten, Perioden for menneskelig styre og autoritet, Perioden for Guds løfter til jødene, Perioden for Mose Torah, Perioden for Guds nåde, Perioden for den nye himmelen og den nye jorden og Periodene for de kommende tidsaldere.

 

   Hva som gjelder fortapelsen borte fra Guds rike, så er den rabbinske jødedommen veldig forsiktig med å uttale seg om den, men det er ikke Bibelen. Både Tanach og N.T. sier at fortapelsen går ut på en ”evig” atskillelse fra Gud og hans styre. Den som går fortapt, befinner seg utenom Guds-rike, og må tilbringe de kommende tidsaldere i dødsriket (gr. gehenna). Etter dommen blir de overflyttet til selve fortapelsen som på gresk heter ”abyssos”. Dette ordet blir galt oversatt til å bety ”helvete”, som ikke har noe med gresk eller hebraisk ordbruk å gjøre. Orden ”helvete” er hentet fra den norrøne mytologien.

 

  Det er ingen som kan frelse seg selv ved gode gjerninger. Det kommer tydelig fram både i Tanach og i N.T. Det som frelser oss, er troen på Jesus Messias som er en gave, men til tross for det så går de fleste fortapt for Guds av den grunn at de ”tok ikke imot kjærlighet til sannheten slik at Gud kunne frelse dem.” (2.Tess. 2,10.)

 

  Det er paradoks i livet at de fleste mennesker går fortapt for Guds rike, enda de ikke ønsker det, og grunnen til det er at de ikke tar imot Guds kall, når det kommer.

 

 Det er flere grunner til at jeg skriver så mye om kristne problemstillinger. For det første ønsker jeg å spre kunnskap om jødedom og kristendom. For det andre ønsker jeg ikke at mine medvandrere skal gå fortapt for Guds rike. Søk Gud mens han er nær!

 

Tingvoll den 19-1. 2014.

 

Oskar Edin Indergaard.

 

 

   http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

                 Back