OPPSUMMERING AV PÅSKEN.

Denne talen ble holdt på Tingvoll bedehus den 14-04-04.

Les Brevet til Filippenserne 2,5-11.

1)     Jeg har fått i oppdrag "å oppsummere påsken". Det er en svær oppgave som kan fylle mange bøker.

2)     Påsken er den VIKTIGSTE høytiden som vi har. Jødene feiret den til minne om utgangen fra Egypt. Det var en utgang fra verden og inn i det lovede landet, som var Israel. Utgangen ble slik som de ønsket den, men inngangen til det lovede landet ble ikke slik som de forestilte seg den, for de måtte vandre i ørkenen i 40 år på grunn av ulydighet.

3)     Selv om jødene fikk sitt land i 1948, er de ennå ikke kommet skikkelig inn i landet og fått del i sine mange løfter. "Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk." (Hebr.9,4.) Dette er Riket for Israel eller 1000 års-riket. Det blir ikke forkynt i våre forsamlinger på grunn av den såkalte erstatningteologien. Den går ut på å ta ifra jødene de løftene som de har fått av Gud, og overføre dem til kirken. Vi må tilbake til våre jødiske røtter.

4)     "Påske" betyr "forbigang". På hebraisk er dette ordet "pesach". Dette ordet henviser til den dødsengelen som gikk gjennom hele Egyptens land og slo i hjel alle førstefødte, men når han kom til jødenes leir og fikk se at de hadde smurt blodet av påskelammet på sine dørstolper, så gikk han forbi jødene og drepte dem ikke. Det var blodet som berget dem. (1.Mos.12.)

5)     Dette er naturligvis et bilde på Jesu blod. "Og han tok en kalk og takket og gav dem og sa: Drikk alle derav. For dette er mitt blod, den nye pakts blod som utgydes for mange (i betydningen "alle") til syndenes forlatelse (gr.afesin), som betyr "bortsendelse". (Mat.26,28-29.)

6)     Påskelammet ble slaktet torsdag ettermiddag den 14. nisan, og det ble spist i løpet av kvelden og natten til fredag den 15. nisan.

7)     Vår påskefeiring følger den samme tidsrammen som jødene, men på grunn av at vi ikke har den samme måten å regne ut tiden på, så sammenfaller ikke bestandig påskefeiringen i Israel og hos oss..

8)     Jødene feiret selve påsken bare en dag, men på grunn av at det kom en 7 dagers fest etter påsken, som de kalte for "de usyrede brøds høytid", så falt disse to begivenhetene sammen.

9)     "La dette sinn være i dere som det og var i Jesus Kristus". (Ef.2,5.)

10)Hele Jesu virksomhet gikk ut på å tjene. Han tjente det jødiske folket i 3,5 år, men takken for det var at de korsfestet ham og slo ham i hjel. (Man kan si at utakk er den lønn som verden gir.)

1)     Det står om Jesus at "han gikk omkring og gjorde vel." "hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham." (Ap.gj.10,38.)

2)     Jesus hadde 4 oppgaver for det jødiske folket. Han lærte, underviste og helbredet jødene. Han ønsket også å opprette Riket for Israel for dem etter sin død og oppstandelse.

3)     Han hadde også en "skjult" agenda. Han skulle sone deres synder. Dette holdt han for seg selv, men da han var kommet til Cæsarea Filippi, så avdekket han dette for sine apostler. "Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes i hjel og oppstå på den tredje dag. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre. Dette må ingenlunde skje deg." (Mat.16,21-22.)

4)     Apostlene hadde ingen forståelse for dette. De forstod ikke forsoningen før etter Jesu oppstandelse. Derfor så skrev også Johannes i sitt første brev: "og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men for hele verdens." (1.Joh.2,2,)

5)     Dette er også en av grunnene til at apostlene måtte skrive de jødiske eller de alminnelige brevene, som vi kaller dem.

6)     Jesus måtte bære dette alene. Han kunne ikke dele det med andre. Døperen Johannes sa om Jesus: "Se der Guds lam, som bærer (eller "tar bort") verdens synd." (Joh.1,29.)

7)     Gud hadde utpekt Jesus til å ta på seg både all verdens sykdom, nød, elendighet og synd og sone alt dette på et kors på Golgata. "Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når hans sjel (han selv) bar fram skyldofferet, skulle han se avkom og leve lenge (etter oppstandelsen), og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd." (Es.53,10.)

8)     Da Jesus rei inn i Jerusalem på palmesøndag, som var den 10. nisan, "gråt han over byen og sa: Visste også du om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne." (Luk.19,41-42.)

a)     Det var mange som trodde på Jesus. Kanskje opp til 200000 av en befolkning på 2 millioner, men han var ikke fornøyd med det. Han ville at hele den jødiske nasjonen skulle komme til tro på ham

20.) Jo mer han undervise dem og jo flere undergjerninger han gjorde, jo mer hatefulle ble mange overfor ham. Fariseerne og de skriftlærde sa at det var ved Belsebul, de onde ånders fyrste, at han drev ut de onde ånder. Jesus sa at det var ved Guds Ånd.(Mat.12,24-32.)

9)     Jesus kjempet en kamp på to arenaer.

a)     Det var en kamp på det læremessige området.

b)    Det var en kamp mot synden, og det som han visste nærmet seg- Golgata. Jo nærmere Jesus kom til korset, jo vanskeligere ble denne kampen som han skulle utkjempe. I Getsamene-hagen kom han i dødsangst og hans sveitte ble til blodsdråper og han bad Faderen om at han måtte ta denne byrden fra ham. "Fader om du vil, da la denne kalk gå meg forbi! Dog skje ikke min vilje, men din. Og en engel fra himmelen åpenbarte seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sveitte ble som blodsdråper, som falt til jorden." (Luk.22,42-44.)

20) Han underla seg Guds vilje 3 ganger i hagen.

Det er to ting ved denne kampen vi må forstå, og det er:

a) Dette var ingen lett kamp.

b) Det var for oss at han led denne kampen- for at vi skulle bli frelst og ikke gå fortapt.

            21) Han kom som et menneske. (Ef.2,7.) I denne kampen som Jesus hadde, ser vi både hans guddommelige og hans menneskelige side. Han var både sterk og svak på en og samme tid. Som Gud hadde han ubegrensede ressurser, men som menneske hadde han begrensede ressurser, slik som vi har det. Han er sann Gud og sant menneske i en og samme personen. Som Gud kunne han ikke feile, men som menneske var det en mulighet for at han ikke greidde å gjennomføre forsoningen.

            22) Vi kan tro at utfallet på denne kampen var gitt på forhånd, i og med at Jesus er Gud, men det var også en mulighet til stede for at han ikke skulle kunne greie dette. Det må vi også tenke over.

            23) Det var i Getsemane-hagen at den STORE STYREKPRØVEN stod. Etter kampen i hagen ser vi at Jesus FIKK STYRKE til å gå videre. Til tross for de mange ydmykelser Jesus ble utsatt for under de 5 forhørene, som han måtte gjennom, og til tross for at han ble dømt til å få 39 piskelag, så var han bemerkelsesverdig rolig. Vi forstår at Gud stryket ham.

            24) Den siste store prøven som Jesus måtte gjennom, var selve korsfestelsen. Denne lidelsen var annerledes enn hans kamp i Getsamene-hagen. Gud forlot ham der for et øyeblikk. Det er det fortapelsen går ut på- at en blir fullstendig skilt fra Gud. Forholdet mellom far og sønn ble brutt for en tid. Han kalte ikke lenger Gud for sin far, men han tiltale ham som sin Gud. "Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli! Eli! Lama sabaktani? Det er: Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du FORLATT MEG?" (Mat.27,46.)

            25) Straks etterpå ropte Jesus med høy røst og oppgav eller sendte fra seg sin ånd. (Mat.27,50.) Han overgav sin ånd til Faderen. (Luk.23,46.) Det som han ropte, var: "Det er fullbrakt." (Joh.19,28.)

            26) Det var på korset at forsoningen fant sted og ikke i dødsriket, som noen hevder. Dette er den såkalte JDS læren, som er en stor vranglære. Den lærer at det var ikke nok for syndenes forlatelse at Jesus døde legemlig, men han måtte også dø åndelig. Satan tok Jesus med seg til dødsriket. Der fikk han Satans natur og ble plaget av Satan i 3 dager- helt til Gud sa at nå var det nok. Deretter reiste Gud han opp fra døden.

            27) Synden ble sonet på korset. Synden ble sendt bort. Syndespørsmålet ble oppgjort en gang for alltid. I gammel-testamentlig tid la de mange ofringer og renselsessermonier et DEKKE over synden, men nå ble den SENDT BORT.

            Jesus ble gjort til synd for vår del. "Ham som ikke visste av synd, har han (Gud) gjort til synd for oss, for at vi skulle bli rettferdige for Gud." (2.Kor.5,21.)

            28) Jesus led en stedfortredende død. Dette skjedde en gang for alle mennesker. Det var hver enkelt av oss som skulle ha hengt på dette korset og sonet vår egen synd, men Gud visste at det greidde vi ikke. Han måtte sende en til oss som var uten synd og skyld selv- en som var feilfri. Det var Guds GENIALE LØSNING på syndeproblemet. Jesus sa: "Er det da meg dere leter etter, så la disse gå!" (Joh.18,8.)

            29) Det er ingen vits å diskutere hvem som har skylden for Jesus død- om det er jødene eller romerne. Det er du og jeg som er skyld i Jesu død. Han døde for oss. Han døde for alle mennesker. Jødene og romerne var det ytre redskapet til at dette kunne skje. Jesus bad til Faderen om at han ikke måtte straffe dem for denne misgjerningen, for den var i overensstemmelse med hans planer om forsoning for hele verden. "… Fader forlat dem, for de vet ikke hva de gjør…." (Joh.23,34.) Jeg tror at Gud hørte denne bønnen.

            30) Det er ikke noe rart at det er jubel på første påskedag, men jubelen burde vært LIKE STOR på langfredagen også- etter at forsoningen hadde funnet sted ved den niende timen, og etter at Jesus hadde sagt: "Det er fullbrakt". På gresk står det "panta telestai". Det betyr at "alt er fullbrakt."

            31) Forsoningens krefter begynte å vise seg med det samme etter at Jesus hadde ropt dette. Forhenget i templet revnet i to fra øverst og til nederst. Jorden skalv og haugene revnet, og mange av de helliges graver åpnet seg. De troende jødene gikk ut av gravene etter Jesu oppstandelse og viste seg for mange i Jerusalem. (Mat 27,51-53.)

            32) Vi fikk også de første omvendelsene straks etter dette. De 4 romerske soldatene som holdt vakt ved korset, sa: "Sannelig, denne var Guds Sønn." (Mat.26,54.)

            33) Jeg fikk også et møte med Menneskesønnen den 7-12-1964. Jeg ble da overøst av Jesu kjærlighet og fikk se at han hadde tatt på seg mine synder. Jeg fikk ta imot syndenes forlatelse. Han gav meg Den Hellige Ånd i mitt hjerte som innsegl og pant på at jeg hører ham til.

            34) Jeg var en av de heldige som fikk møte Mannen fra Nasaret på denne måten. Vi vet at mange (alle) er kalt, men det er bare få som er utvalgt til å få del i Guds rike. Vi må be Gud om å granske oss om vi har opplevd "den nye fødselen" og om vi er på "frelsens vei", eller om vi fortsatt strever med å dekke over synden i eget liv.

            35) Det er ikke synden som er problemet, men problemet er to ting, og de er:

a)     At kristenfolket ikke kan tro fullt ut at synden og gjelden er betalt, og at nådene dekker dem fullt ut. Mange vil gjerne ha et tillegg til Jesu frelsesgjerning. Det kan være vanndåpen. Det kan være ett av budene eller en annen forordning. Mange mennesker vil ha noe i tillegg til nåden, men Jesus sier: "Min nåde er nok for deg." (2.Kor. 12,9.) De ser ikke at Jesu forsoning dekker dem helt.

b)    At de ufrelste ikke vil ta imot den store gaven som Gud rekker hele menneskeheten i forsoningsverket. Det er bare Den Hellige Ånd som kan vise oss alt dette.

36) Etter at Jesus døde, så ble han oppvekt av Faderen, for døden kunne ikke holde på Jesus, for han hadde ikke personlig synd. (Vi blir bare dømt for den synd som vi gjør selv.) "Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt PÅ GRUNN AV SIN Guds-frykt." (Hebr.5,7.)

37.) Mens Jesu legeme lå i graven, så ble han oppvekt i sin ånd og i denne for han bort og prekte for åndene- de som var i varetekt og som hadde vært ulydige på den tid da Noah bygget arken. (1.Pet.3,18-20.)

38) Vi vet at Gud har opphøyet ham og har gitt ham det navnet som er over alle navn. (Fil.2,9.)

39) Hva gjør Jesus nå?

a)     Han ber for oss. Han går i forbønn for oss innenfor Gud. (Romerne.8,34.)

b)    Han retter opp våre bønner, slik at de blir rette ovenfor Faderen. Det står at vi vet ikke hva vi skal be om. (Rom.8,26.) Både Den Hellige Ånd og Jesus ber for oss og retter opp våre bønnber.

40) Vi er garantert frelsen. "For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi har blitt forlikt." (Rom.5,10.) Vi har en DOBBEL GARANTI på at vi er frelst, og det er Jesu død (forsoning) og Jesu liv.

41) Hva gjør Jesus videre? Han har mange gjøremål, men de får vi ikke tid til å komme inn på i en kort tale, men han sitter i alle fall i himmelen på Guds høyre side og venter på at Gud skal legge alle hans fiender til skammel for hans føtter, slik at han kan få verdensherredømme. Det står også i Brevet til Filippenserne at alle skal bøye seg for ham- både de som er i himmelen og på jorden og under jorden- og bekjenne at Jesus er Herre til Guds Faders ære. (Fil.2,10-11.)

42) Har du fått tatt imot den ufattelige store gaven som Gud rekker deg i Jesus Kristus, eller står du ennå på utsiden av Guds rike? Det er du selv som bestemmer om du vil bli frelst, eller om du vil gå fortapt for Guds rike. Skynd deg og ta bestemmelsen, for du har ikke all verdens tid til å ordne dette. En dag vil det være for sent.

Tingvoll den 13-04-04.

Oskar Edin Indergaard.

_Back