DET ALMINNELIGE PRESTEDØMMET.
I Dagen den 27-4 skrev redaktøren er liten kommentar: Det alminnelige prestedømmet. Det var en reaksjon på min artikkel: Jødene er Herrens konger og prester. Den stod i Dagen den 26-4. Jeg ber derfor om spalteplass til en liten kommentar.
Betegnelsen "det alminnelige prestedømmet" kan ikke brukes på de troende av i dag. Det angår jødene. Denne betegnelsen er derfor et oppkonstruert begrep, som hører med til den såkalte erstatningsteologien, og den går ut på å ta fra jødene deres oppgaver, titler og benevnelser.
Den vestlige teologien har ment at den kristne kirken har overtatt jødenes rolle som Guds folk og enda verre at dette skjedde på grunn av Jesu første komme. Teologene kaller dette for "Kristus-transformasjonen". Det betyr at alle de gammel-testamentlige løftene, som jødene har fått, oppfylles på en ikke-bokstavelig måte i Kristus og er gått over til den kristne menigheten. De må derfor bli nytolket i ny-testamentlig tid. (Se Oskar Skarsaunes hefte: Endetid. Hvordan forstå Bibelens endetidsprofetier?)
Dette er gal teologi. Gud har ikke forandret på sine løfter til jødene. De står fast, for Gud angrer ikke på sine kall og sine nådegaver. (Rom.11,29.)
Alle er vel enige i at jødene ble kalt for Herrens konger og prester i gammel-testamentlig tid. (2.Mos.19,6.)
I 1000 års-riket- en periode som heller ikke teologene regner med- vil det "jødisk-alminnelige prestedømmet" komme inn igjen. (Es.61,6.)
I vår tid har vi ikke noe alminnelig prestedømme, for det hører jødene til og angår styret over hele jorden.
Hva som gjelder begrepet "konger og prester", så forekommer det bare i de jødiske Skriftene i N.T. Det er Peter og Johannes som skrev om dette. Paulus nevnte det ikke i sine Skrifter. Peter og Johannes forkynte og skrev- ikke til den kristne menigheten- men de forkynte og skrev til jødene.
På apostelmøtet i Jerusalem i år 50 ble Paulus og apostlene enige om at Paulus skulle gå til hedningene med sitt evangelium, og de skulle gå til jødene med sitt evangelium. (Ap.gj.15 og Brevet til galaterne, kapittel 1.) Dette betyr at apostlene forkynte bare til jødene, og de skrev også sine brever til dem.
Vi må ikke blande sammen de messianske jødene med den kristne menigheten. Disse to gruppene hadde forskjellige kall og forskjellige siktemål. De messianske jødene skulle utgjøre KJERNEN i det frelste Israel. Israels frelse lå i forlengelsen av deres frelse. Israel hadde en mulighet for å bli frelst på apostlenes tid. Peter skrev at dersom de omvendte seg, så ville Jesus komme tilbake og opprette Riket for Israel for dem. (Ap.gj.3,19-21.)
Dersom dette hadde skjedd, hadde jødene blitt konger og prester i dette Riket. Nå skjedde ikke dette, og løftene til jødene ble utsatt til et senere tidspunkt.
Da jødene ikke ønsket å omvende seg til sin Messias, så oppreiste Gud en ny mann, Paulus, med et delvis annet evangelium enn det evangeliet som apostlene hadde. Gud åpenbarte for Paulus HEMMELIGHETENE med den kristne menigheten.
Vi kan ikke komme inn på alle enkelt-hemmelighetene i en liten artikkel, men i forbindelse med det som vi diskuterer her, så har ikke den kristne menigheten fått noe jordisk kall. Vi skal ikke være konger og prester på jorden, men vi er allerede satt INN I HIMMELEN sammen med Jesus. (Brevet til efeserne, 1,3 og 2,6.) Det er ikke noe behov for konger og prester i himmelen. De hører jorden til.
Under Rikets periode skal den kristne menigheten være i himmelen, mens de troende jødene skal styre sammen med Jesus som konger og prester på jorden. Det er først på den nye jord at disse to frelsesgrupperingene skal bo sammen. De skal da bo i det nye Jerusalem. Dette hører også med til hemmeligheten. "om en husholdning i tidenes fylde: At han ville samle alt i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden." (Ef.1,10.)
Det var et særlig dårlig eksempel redaktøren av Dagen hadde valgt, for å vise at det er den kristne menigheten som er Herrens konger og prester. Han skrev: "I Åp.5,9 står det uttrykkelig at det dreier seg om mennesker av alle stammer og tungemål, ikke bare om etniske jøder…"
For det første er denne teksten en endetidstekst som skal gå i oppfyllelse etter den kristne menighets opprykkelse til Herren. Den angår dermed ikke den kristne menigheten.
For det andre vet redaktøren like godt som meg at grunntekstene variere om det er "vi" eller "de" som skal være konger og prester i Joh.Åp.5,9. King James Bibelen av 1611 har pronomenet "vi", mens f-eks Bibelen av 1930 har pronomenet "oss".
Det er sant det som står i Joh.Åp.5,8 at Jesu blod frelste mennesker "til Gud fra hver stamme og tunge og folk og ætt." Det behøver ikke å være noen sammenheng mellom versene 8 og 9. Dette kan være to vers som omhandler forskjellige forhold, og det gjør de også. Vers 8 omhandler den generelle siden ved Jesu frelsesverk, mens vers 9 omhandler jødene som konger og prester. Vi kan derfor ikke bruke Joh.Åp. 5,8-9 som et bevis på at dette går på den kristne menigheten. Dette er dårlig eksegese av redaktøren i Dagen.
Når vi er usikker på hvordan et forhold skal forståes i Bibelen, så må vi gå ut ifra de Bibel-ordene som er klare. I Joh.Åp. 1,6 står det at det er de messianske jødene som er Herrens konger og prester. (Johannes krev til jødene.)
Ellers så blir jeg kritisert for at jeg bruker tidsperiodene som ramme for mine Bibel-studier. Sannheten er at alle som arbeider med de bibelske tekstene bruker en eller annen form for tidsperioder i sitt arbeid med tekstene. Teologene mener for eksempel at det begynte en ny tid på pinsefestens dag, og at den kristne kirken begynte på denne dagen. Jeg mener at den kristen kirken begynte først ved Paulus sin omvendelse i år 37.
Tingvoll den 29-4-05. Oskar Edin Indergaard.
Tingvoll den 28-4-05. Oskar Edin Indergaard.