Vranglære,
syndbekjennelsen og Israel
Ingvald E. Seglem hadde et
merkelig leserinnlegg I ”Dagen den 2-04-07. Det hadde tittelen:
”Syndsbekjennelsen og Israel”. Jeg siterer det første avsnittet i hans innlegg:
”Takk til Knut Lid og Rolf G.Heitmann
for at disse satte
Her blander Seglem sammen to forskjellige saker. Den ene gjaldt mitt syn
på syndsbekjennelsen i Den Norske Kirken. Det var denne saken Knut Lid tok opp.
Han var uenig i mine synspunkter. (Se artiklene: Kirkens syndsbekjennelse er
ikke korrekt. Del 1 og Del 2.)
Den andre saken
gjaldt Den Norske Israelsmisjonens syn på landløftet.
Rolf G.Heitmann har ikke
”gått i rette med meg” angående mitt syn på syndsbekjennelsen. Det, som vi
diskuterte, var hvordan man skulle forstå landløftet i Bibelen, og hvorvidt
opprettelsen av staten Israel i 1948 var en oppfyllelse av det profetiske ordet
eller ikke. I disse spørsmålene har Heitmann og Den Norske Israelsmisjonens
sentrale ledelse et vagt og u-bibelsk syn. Jeg vil tro at det synet, som jeg står
for, stort sett vil falle sammen med det synet som avisa ”Dagen” har, så her
kan ikke Seglem bruke avisa ”Dagens” syn som en motsetning
til mine synspunkter. (Jeg har for øvrig skrevet et motinnlegg til Heitmann: ”Svar
til Rolf G. Heitmann.” Det ble ikke tatt inn i ”Dagen”. (Se artikkelen: ”Svar
til Rolf G. Heitmann.”)
(Seglem og Knut Lid har skrevet to nye artikler mot mine
synspunkter med titlene: ”Pass på at ingen fører dere vill” og ”Rettferdggjort synder”. Jeg har også skrevet to nye motinnlegg
til både Seglems og Knut Lids nye artikler, men disse er
heller ikke tatt inn i ”Dagen”. Det synes jeg er dårlig gjort og ikke ”fair play”, at jeg blir avbrutt og ikke får utdype mine synspunkterr om de forskjellige problemstillinger.
Knut Lid for
eksempel ønsket at vi kunne gå videre i diskusjonen om kirkens syndsbekjennelse,
og han utfordret meg på en rekke interessante problemstillinger, men redaktør
Johannes Kleppa i ”Dagen” ville ikke ta inn mine to siste leserinnlegg. Leserne
får da det inntykket at jeg måtte trekke meg i denne diskusjonen og ikke greier
å forsvare mine synspunkter.
Dette har skjedd ofte for mitt vedkommende at
jeg er blitt avbrutt uten å kunne fullføre en diskusjon. Avisa ”Dagen” blir
dermed en part i selve diskusjonen. Avisa har tatt stilling for en av partene.
Dette har ingen ting med fri meningsutveksling å gjøre. ”Dagen” skal stille
sine spalter til disposisjon for begge partene i en diskusjon. Avisa skal ikke
avbryte en av partene. En må få lov til å utdype sine synspunkter.
Dersom avisa
ikke er enig med en av debattantene, kan den ta det opp i en leder eller i en
kommentarartikkel, men avisa skal ikke redigere leserinnleggene slik at en av
partene blir stående igjen som ”taper” i en diskusjon.) (Se min Internettside: www.home.no/oeindergaard hvor jeg
legger ut alle mine artikler, foredrag og leserinnlegg.)
Hva som
gjelder mitt syn på kirkens syndsbekjennelse, holder jeg fortsatt fast på den
kritikken som jeg har kommet med mot den. Den er altfor snever og svartsynt og
tar ikke hensyn til to forhold, og det er at:
a) Den, som er
i Kristus, er en ny skapning, som ikke har synd.
b) Jesus er død
for all verdens synd- også for den synden som befinner seg i en kristens kjød.
Vi skal ikke grave oss ned i synden, men vi skal grave oss ned i nåden.
Vi er ikke under loven, men vi er under nåden.
Det er riktig som Seglem sier, at jeg har
skrevet mange bøker om Israel og Midt-Østen (17 i tallet), men at jeg har
profetert galt om Israel, kan jeg ikke innse. Jeg vil derfor spørre Seglem hva jeg har profetert galt? En kan ikke bare komme
med en påstand uten å dokumentere den.
I tillegg til dette pleier jeg ikke å profetere. Den, som holder seg til
Guds ord og det profetiske ordet, behøver ikke å profetere. (Det er mulig at Seglem setter likhetstegn mellom det å profetere og det å
skrive om det profetiske ordet. Det får han selv gjøre greie for.) (Se
artikkelen: ”Å kjenne Guds vilje.”)
Hva som gjelder en riktig forståelse av det profetiske ordet, ser vi
alle stykkevis og profeterer stykkevis. (1.Kor.13,12.)
Det, at man kan ta feil på noen områder i det profetiske ordet, kan derfor være
normalt. Det er først i ettertid at vi kan se, hvordan det profetiske ordet
skulle være forstått fullt ut.
Seglem antyder at undertegnede er en falsk
profet, og at Gud ikke har sendt meg. Når han påstår noe sånt, så går han langt
ut over den myndigheten som han har. Det er Gud som skal bedømme det. Det å
være uenig i en ting eller i et forhold, betyr ikke at en ikke er sendt av Gud.
Alle som har en nådegave, en oppgave eller et embete, er sendt av Gud, og så
står det opp til vedkommende hvordan han har utført denne oppgaven. Dersom man
har utført denne oppgaven på en god måte, skal en få nådelønn for det. Dersom
man har utført denne oppgaven på en dårlig måte, skal en miste lønnen, men en
skal bli frelst- dog således som gjennom ild. (1.Kor.3,8-15.)
Jeg er videre enig med Seglem at det er viktig
med debatt, slik at alle sidene ved en problemstilling kan komme fram. Vi må
ikke være redd for debatt eller for å fremme ”kristne” problemstillinger i
avisene. Vi har et ansvar både ovenfor kristenfolket og ovenfor de verdslige.
Vi kan opplyse kristenfolket om det som er rett, og de verdslige må også ta
stilling til det som vi skriver. Dersom de forkaster våre innlegg, har de ikke
bare forkastet det som vi skriver, men de har også forkastet Ham som har sendt
oss. Jeg har selv opplevd at et menneske er blitt frelst gjennom et avisinnlegg,
som jeg hadde skrevet.
Hva som gjelder kristenfolket, har mange av dem store problemer med å
anerkjenne andre kristnes synspunkter. De baserer ikke dette nødvendigvis på
Bibelens utsagn og innhold, men de baserer det på hva kirken, teologene,
predikantene og de forskjellige misjonsorganisasjonene mener om de forskjellige
læremessige forhold. Hvor har det blitt av det ”myndige lekfolket”? Har det i
det hele tatt eksistert?
Tingvoll den 5-04-07 og den 2-06-07.