Vranglære,
syndsbekjennelsen og Israel.
Ingvald Emil Seglem har i to
artikler i ”Dagen” (den 2-04 og den 7-05) hvor han indirekte beskylder meg for
å være vranglærer og en falsk apostel i det han henviser til to Skriftsteder
(Jer.14,14 og Mat.24,4 og 24.), hvor det tales om vranglærere og falske
apostler. Dette er en stor usakelighet, og avisa ”Dagen” burde ikke ta inn
slike innlegg. I et leserinnlegg diskuterer vi saken og ikke personen. Jeg
kunne ikke tenke meg å kalle Seglem for vranglærer
selv om jeg ikke deler hans syn.
Det er ikke Seglem som skal ha den endelige vurderingen av hvem som er
vranglærer eller ikke. Det skal han holde seg langt unna. Det er Jesus som har
fått denne oppgaven, for han er en Menneskesønn, og han er prøvd i alt i likhet
med oss- dog uten å ha synd. (Hebr.4,15.)
En behøver
ikke å være vranglærer eller falsk apostel om en ikke har den samme læren som
den norske kirken eller de lutherske organisasjonene på en del punkter. Det kan
jo være en mulighet for at det er disse, som har gal lære, og det har de også
på en rekke punkter. Jeg har liten tiltro til en kirke og ”kristne”
organisasjoner som hevder, at gjenfødelsen ligger i vanndåpen.
At de
forskjellige kirkesamfunn har forskjellige syn på en rekke spørsmål, gjør ikke
at vi uten videre kan stemple dette som uttrykk for gal lære. Det er derimot
HELT NATURLIG at de forskjellige kirkesamfunn ser ulikt på en del spørsmål, for
dersom de ikke hadde gjort det, så hadde de ikke kunnet være et eget
kirkesamfunn. Det grunnlaget som kirkesamfunnene har er Bibelen og tradisjonen.
Bibelen er den samme, men tradisjonen vil være forskjellig.
Hovedsaken er
ikke hva man mener, men at man er frelst.
At en ser
ulikt på en del spørsmål er helt naturlig, og en behøver ikke å være vranglærer
eller falsk profet om en ikke ser likt på alle ting og forhold. Det er bare i
teologien at vi slår hverandre i hodet med slike karakteristika. Innenfor alle
andre områder snakker man om ”retninger” og ”skoler”.
En kan heller
ikke henvise til Skriften i mange spørsmål og si at den gir oss en bestemt løsning
på problemet, for Skriften må tolkes både ut ifra hvilken tidsperiode den
beskriver og til hvem det er skrevet.
I Seglems siste artikkel: ”Pass på at ingen fører dere vill”.
diskuterer han hva det vil si å profetere. Jeg er enig
i det som han skriver om dette emnet.
Seglem, mener videre at det er for meget ”svartsyn” på
bedehuset, og takker Knut Lid for hans to artikler om kirkens syndsbekjennelse.
Jeg har også skrevet en artikkel nr.2 der jeg kommenterte en del av Knut Lids
vurderinger om dette emnet. Han stilte meg en del spørsmål i sin siste artikkel
og ønsket at vi kunne fortsette ”samtalen” om syndsbekjennelsen. Det ville også
jeg, men jeg fikk mitt innlegg i retur fra ”Dagen”-
noe som jeg er vant til.
”Dagen” lot
meg ikke fullføre denne diskusjonen om kirkens syndsbekjennelse, og det til
tross for at avisa har tatt inn flere leserinnlegg om dette emnet, etter at jeg
skrev mitt siste innlegg om dette. Dette mener jeg ikke er ”fair play”. Dette gir da det inntrykket ovenfor leserne at jeg
ikke er i stand til å svare på de spørsmålene, som kommer, og at jeg trekker
meg fra diskusjonen.
Jeg vil bare
si kort om syndsbekjennelsen: Vi skal ikke grave oss ned i synden, men vi skal
grave oss ned i nåden. Den som tror, er rettferdiggjort fra synden. (Rom.6,7.)
Seglem skriver videre i sitt siste leserinnlegg: ”Er du,
Indergaard, nærmere Dagen enn meg i ditt syn på Israel? Det lurer jeg på.” Her
må Seglem ”ha sovet i timen”, for jeg refererte ikke
til ditt syn på Israel i forhold til Dagen, men jeg refererte til det synet som
Rolf G.Heitmann i Den Norske
Israelsmisjonen gav uttrykk for i sin artikkel:
Israel, løftene og Isralesmisjonen. i Dagen av den
9-03.
Jeg skrev et
meget godt motinnlegg mot Heitmanns artikkelen, men det ble heller ikke tatt
inn i ”Dagen”. Det er heller ikke sikkert at dette leserinnlegget kommer inn.
Tiden vil vise det. (Se min internettside: home.no/oeindergaard, hvor jeg legger ut alle mine artikler.)
Jeg er enig
med Seglem at det er viktig med debatt. Det vil
skjerpe både den som debatterer og leseren, som skal vurder det som blir
skrevet. En kristen skal ikke være avhengig av det som andre mener og skriver,
men han skal være avhengig av det som Bibelen sier om de forskjellige
problemstillinger. For at det skal kunne skje, må vi kjenne til hva som står i
Bibelen. Når mange kristne er imot debatt i avisene om bibelske emner, så har
det blant annet sammenheng med at de har liten Bibel-kunnskap.
En kristen skal la seg fylle av Bibelens innhold og ikke av det som hører denne
verden til. Bibelen, Jesu forsoning og troen er det fundamentet som vi bygger
vårt liv på.
Tingvoll den 8-5-07.