|
Til De Helliges Fuldkomne Beredelse
Et resyme av Sv.Aa. Facius sitt hefte: Til De Helliges Fuldkomne Beredelse. Dette heftet beskriver de forskjellige embetene i N.T. Apostel betyr "utsending". Det er Gud som utvelger apostler. Jesus utvalgte de 12. Tjenesten beror på guddommelig utvelgelse. "og det er han (Gud) som gav oss noen til apostler…" (Ef.4,11.) De skal grunnlegge menigheter. Menigheten er bygd på "apostlenes og profetenes grunnvoll." (Ef.2,20.) Det er det læremessige grunnlaget som disse har lagt. En kan miste kraften i tjenesten ved ulydighet. Vi må ransake oss selv om vi er i sentrum for Guds vilje. Det er få som er i sentrum. De fleste lever i periferien. Gud velsigner menigheten i samsvar med lydigheten. Et embete er ingen garanti for hellighet. Den som vil fortsette å være i tjenesten, må være i sentrum av Guds vilje. Apostlene og profetene er menighetens synlige ledelse. Det er på deres lære at menigheten er oppbygd. De skal passe på læren. Apostlene innsetter eldste og passer på dem. (Tit.1,5.) Vi må skille mellom de 12. De var utvalgt av Jesus og var utsendt til Israel. De skal på et senere tidspunkt innsettes i sin tjeneste igjen. De skal dømme Israels 12 stammer. De 12 hadde også anledning til å tilgi synd. Det har ikke apostlene i den kristne menighet anledning til. Profetembetet. Det var 100-vis av profeter i G.T. Profetsønner og profetskoler. Selve ordet "profet" er på hebraisk "nabi", og det betyr "å velle fram" og "å tolke". Profeten er en formidler av Guds ord. Det er Den Hellige Ånd som står bak. "ikke noe profetord er framkommet av en profets vilje, men profetene talte, drevet av Den Hellige Ånd." (1.Pet.1,21.) Et annet ord for profet er "seer". Han ser Guds tanker angående nasjonene, menigheten og den enkelte. Han ser også det læremessige. En profet må uttale Herrens vilje, selv om han kan være imot budskapet. Bileam er et eksempel på dette. Det er Den hellige Ånd som er bindeleddet mellom Gud og menigheten. Det er Den hellige Ånd som forklarer oss Guds vilje, enten direkte eller gjennom profetene. Profetene forutsier også framtidige hendelser. Et eksempel på dette er Agabus. Gud gjør ingen ting uten at han informerer sine tjenere, profetene. Det står ikke så mye om det profetiske embetet i N.T. Det kan være to grunner til det. a) Innholdet i dette embetet var godt kjent for den første menigheten. b) Brevene var ikke generelle lærebrev, men det var personlige brev til menigheter og personer. Et unntak er Efeserbrevet, som er et generelt brev. Vi hører mer om den profetiske tjenesten i en del apokryptiske skrifter. Det er forskjell på den profetiske nådegaven og embetet. Vi kan alle tale profetisk til oppmuntring, trøst og formaning, men vi har ikke alle det profetiske embetet. Den profetiske nådegaven er underlagt de eldstes kontroll. Det kom profeter fra menigheten i Jerusalem til menigheten i Antiokia for å få orden på menighetslivet. Det gjaldt det nye budskapet. Det er Den hellige Ånd som uttar profetene. Den Hellige Ånd sa: Ta ut Barnabas og Paulus til deres gjerning. (Ap.gj.13,1.) Det var en eller flere profeter som formidlet budskapet. De ble utsendt som apostler. Paulus hadde flere embeter som evangelist, apostel og lærer. (2.Tim.1,11) Judas og Silas var profeter. De oppmuntret menighetene. (Ap.gj.15,32.) Når Den hellige Ånd vitnet til Paulus om den trengselen som lå froan ham, dersom han drog til Jerusalem, så ble budskapet formidlet gjennom profetene. Paulus sier selv at han var apostel, ikke uttatt av mennesker, men av Gud. Gal.1,1. Apostlene og profetene samarbeidet. "Dere som er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnesteinen er Kristus selv." (Ef.2,20.) De betjener menigheten med skjult visdom fra Gud. "som i de forrige tidsaldere ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den (Kristi hemmelighet) nå åpenbares for hans hellige apostler og profeter i Ånden." (Ef.3,5.) Menighetens grunnvoll er læren. (Ef.4,3-6.) Det er en del innvendinger angående apostelenes og profetenes embete. Det blir hevdet at disse to embetene bare var i den første tiden. Efserbrevet sier noe annet. De to embetene finnes, men de er skjult for oss i dag, for de har slik intimitet med Gud. De andre embetene finnes. Kombinasjonen apostel og profet er ubibelsk. Dette er ikke riktig. Paulus som var apostel og sannsynligvis profet, reiste sammen med Silas, som var profet. (Ap.gj.16-18.) Det blir hevdet at menigheten ikke skal ha noen sentral ledelse, men at hvert kirkesamfunn er selvstendig. Det er heller ikke rett. Vi skal holde oss til Paulus lære, og der blir vi oppfordret til å være en enhet. Evangelisten skal forkynne Guds ord med kraft. Evangelisten kan ha helbredelsens nådegave. Den eneste evangelist som nevnes i N.T., er Filip. Han forkynte Kristus og gjorde mange tegn. Han stod i vekkelse i Samaria, men forlot den da Gud bad han om å utføre en annen tjeneste. Han var lydig mot Guds planer, ikke mot det som han stod midt oppe i. De 70 disiplene som Jesus sendte ut, var evangelister. Timoeteus fikk beskjed om å gjøre en evangelists gjerning. 2.Tim.4,2. En evangelist skal ikke bare predike, men han skal også vinne sjeler for Gud. Han må bruke mye tid til lesning av Guds ord og bønn. En evangelist skal ikke bare ta seg av de mange, men også den enkelte. Filip tok seg av den etiopiske hoffmannen. Hyrdetjenesten. Han skal ta seg av menigheten. Han må være kalt av Gud. Det er et stort ansvar og krever mye tid. Jesus er den gode hyrde. Han er eksemplet for de andre hyrdene. En hyrde må ha en plettfri vandel. Den som ikke kan lede sitt eget hus, kan ikke lede en menighet. Det er han som skal lede menigheten og ikke omvendt. Han skal ikke være ny i troen, men prøvet. Han skal gi menigheten rett åndelig føde. Ofte er han lærer. Han skal forkynne hele Guds råd. Menigheten blir ofte et kopi av hyrdens åndelige stilling. Forkynnelsen skal være positiv- peke på det som Jesus har gjort. Han skal ikke forkynne loven, men nåden. Nåden skal bevirke at menneskene ikke synder. (Rom.6,1-2.) Vi skal tale om det som vi har hørt og sett- nåden i Kristus. Guds kjærlighet vil få oss bort fra synden, når vi ser hva han har gjort for oss. Forkynnelsen skal ikke være ensidig. En menighet skal ikke være ensidig fokusert på en ting, men kjenne til hele Guds råd. Den gode hyrde må kjenne til menighetens åndelige behov. Det er en dårlig lege som skriver ut medisin, før han vet hva som feiler pasienten. Det er ennå dybder i Guds ord som ikke er kommet fram. 38) Læreren. Ordet "lærer" og "å lære" forekommer ca. 50 ganger i N.T. Den rette lære beror ikke på utdannelse, men på hva som står i Guds ord. En lærer skal lære med myndighet. Han skal få dess tyngre dom. Jak.3,1. Jakob var lærer og hyrde. Paulus var hedningenes lærer. (2.Tim.1,11.) En kvinne skal ikke være lærer. Det har med Guds ordninger å gjøre. 43) Eldste. Det skal være flere eldste i en menighet. De skal bare være for den lokale menighet. 44) De skal ha tilsyn med menigheten. De skal ikke være predikanter for menigheten, dersom de ikke har denne nådegaven. 45) De skal være gode eksempler for menigheten. 46) De kan virke som ledere for menigheten (1.Tim.5,17.) 47) De kan også være med i forkynnelsen og undervisningen av ordet. (1.Tim.5,17.) Diakon. Han utfører praktiske oppgaver i en menighet. |