|
Svar til A.E.Aadland.
I Dagen av den 15-10 har du et lite innlegg som du har kalt: Teologisk Forvirring. Det er en reaksjon på en artikkel som jeg skrev i Dagen den 1-10 med tittelen: Enhver tidsperiode har sin egen Torah. Du skriver at du ble "forvirret" over de vurderingene som jeg kom med i min artikkel, og at artikkelen "bar preg av hastverksarbeid" fra min side. Det er bare å beklage at jeg forvirret deg. Kanskje er det andre som har forvirret deg på et tidligere tidspunkt, slik at du ikke er villig til å ta imot "nye" tanker om bibelske emner. Det er bare bra at vi blir forvirret av og til. Hovedhensikt med mine artikler og bøker er ikke å spre usikkerhet og forvirring, men derimot å gi et bidrag til at vi troende kan få en riktigere forståelse av Guds ord. Min artikkel er heller ikke "hastverksarbeid". Jeg har arbeidet med disse tankene i flere år og gitt uttrykk for dem i artikler og bøker. Det forholdet at ikke alle er enig med meg, er jeg for lengst klar over, men det finnes også troende mennesker i Norge som deler de tankene som jeg gir uttrykk for. (Se min nye bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg utdyper alt dette.) Vi kan vel være enige om at det er noe som heter "erstatningsteologi", og den forsøker å tolke bort Guds planer med Israel og jødene. Dette gjelder både oppgaver, titler og benevnelser. Denne typen teologi har vi alt for mye av innenfor vår kirke, i våre organisasjoner og på våre læresteder. Det gjelder derfor å TOLKE TILBAKE og gi jødene det som tilhører dem. Dette kan være vanskelig når en har et fast teologisk system. En vil nødig gi slipp på det som en har ment og hevdet i mange år. Det er en utfordring som blir stilt til oss alle sammen. Det som du reagerer spesielt sterkt på i min artikkel, er det forholdet at jeg hevder at den kristne menighet først begynte med Paulus og hans forkynnelse. De fleste teologer og forkynnere i Norge og sikkert i andre land også hevder at den kristne menighet begynte med Jesus. Dette er et galt synspunkt, som vi må kvitte oss med. Jesu oppgave var to-delt: a) Det var å forsone all verdens synd. b) Det var å "opprette riket for Israel". "Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre, gjenreiser du på den tid riket for Israel". (Ap.Gj.1,6.) Jesu forkynnelse tok ikke sikte på å etablere "kirken" eller "det kristne legemet". Jesu virksomhet og forkynnelse var rettet inn på det forholdet at dersom jødene tok imot ham som jødenes Messias, så ville "riket for Israel" komme. Oppfyllelsen av de profetiske utsagn i N.T. er betinget av at jødene er villig til å omvende seg til Jesus, som er jødenes Messias. Jesus visste naturligvis at dette kom ikke til å skje på daværende tidspunkt, men han var kommet for å gi jødene tilbudet om opprettelsen av riket, for tiden var kommet til at dette kunne skje. I sine mange lignelser om Guds rikets hemmeligheter og i noen få direkte utsagn, så gir Jesus til kjenne at jødene kom til å forkaste hans tilbud. Da nådetiden for opprettelsen av riket var forbi, så oppreiste Gud en mann ved navn Paulus. Det er i hans Skrifter vi må søke hemmelighetene med den kristne menighet. Det er mange feil som gjøres i fortolkningen av N.T. Jeg skal bare nevne to av dem: a) Vi må skille mellom "riket for Israel" og den kristne menighet, som hovedsakelig består av hedningetroende. b) Vi må ikke tro slik som for eksempel A.E.Aadland gjør, at vi kan ta alle utsagn der ordet "menighet" er nevnt, til inntekt for "den kristne menighet". Når Jesus sier: "Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min MENIGHET, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." (Mat.16,18.), så er det ikke den kristne menighet Jesus her omtaler, men det er den messianske menigheten i Israel, som stod i ferd med å overta "riket for Israel". "Frykt ikke du LILLE HJORD, for det har behaget deres Fader å gi dere RIKET ("riket for Israel".) (Luk.12,32. I N.T er ordet "menighet" brukt på minst 4 forskjellige måter. "(Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: De to ny-testamentlige menighetene.) Tingvoll den 19-10-01. Oskar Edin Indergaard. |