SVAR TIL Ingvald Emil Seglem.
Seglem har et merkelig leserinnlegg i Dagen den 2-4. Jeg
siterer det første avsnittet av hans innlegg: ”Takk til Knut Lid og Rolf G.Heitmann for at disse satte
Her blander Seglem to forskjellige saker. Den ene gjaldt mitt syn på
syndsbekjennelsen i Den Norske Kirken. Det var denne saken Knut Lid tok opp.
Han var uenig i mine synspunkter.
Den andre saken
gjaldt Den Norske Israelsmisjonens syn på landløftet.
Rolf G.Heitmann har ikke
”gått i rette med meg” angående mitt syn på syndsbekjennelsen. Det som vi
diskuterte, var hvordan man skulle forstå landløftet i Bibelen, og hvorvidt
dette fikk sin første oppfyllelse ved staten Israels opprettelse i 1948. I
disse spørsmålene har Heitmann og Den Norske Israelsmisjonens
sentrale ledelse et vagt og u-bibelsk syn. Jeg vil tro at det synet som jeg
representerer, stort sett vil falle sammen med det synet som avisa ”Dagen” har,
så her kan ikke Seglem bruke avisa Dagen som et
sannhetsvitne mot det jeg står for. (Jeg har for øvrig skrevet et motinnlegg
til Heitmann: Svar til Rolf G. Heitmann. Det ble ikke tatt inn i Dagen, men det
kan leses på min internettside: home.online.no~oskaredi/index.htm.)
Hva som
gjelder mitt syn på kirkens syndsbekjennelse, så holder jeg fortsatt fast på
den kritikken som jeg har kommet med mot den. Den er altfor snever og svartsynt
og tar ikke hensyn til to forhold, og det er at:
a) Den som er i
Kristus, er en ny skapning, som ikke har synd.
b) Jesus er død
for all verdens synd- også for den synden som befinner seg i en kristens kjød.
Det er riktig som Seglem
sier, at jeg har skrevet mange bøker om Israel, men at jeg har profetert galt
om Israel, kan jeg ikke innse. Jeg vil derfor spørre Seglem
hva jeg har profetert galt? En kan ikke bare komme med en påstand uten å
dokumentere den.
I tillegg til dette pleier jeg ikke å profetere. Den som holder seg til
Guds ord og det profetiske ordet, behøver ikke å profetere. (Det er mulig at Seglem setter likhetstegn mellom det å profetere og det å
skrive om det profetiske ordet. Det får han selv gjøre greie for.)
Hva som gjelder en riktig forståelse av det profetiske ordet, så ser vi
alle stykkevis og profeterer stykkevis. (1.Kor.13,12.)
Det at man kan ta feil på noen områder i det profetiske ordet, kan derfor være
normalt. Det er først i ettertid at vi kan se, hvordan det profetiske ordet
skulle være forstått fullt ut.
Seglem skriver at undertegnede er en falsk
profet, og at Gud ikke har sendt meg. Når han påstår noe sånt, så går han langt
ut over den myndigheten som han har. Det er Gud som skal bedømme det. Det å
være uenige i en ting eller i et forhold, betyr ikke at en ikke er sendt av
Gud. Alle som har en nådegave, en oppgave eller et embete, er sendt av Gud.
Tingvoll den 5-4-07.