REAL BAPTISM. AV
CHARLES F.BAKER.
Dette er et kort resyme
av innholdet i boka. Jeg setter mine kommentarer i parantes.
Johannes døpte
i vann til syndenes forlatelse, men Jesus døpte med Den
Hellige Ånd. Dette skjedde på pinsefestens dag. Dette
var en dåp til kraft, i og med at Den Hellige Ånd kom
over apostlene. (Ap.gj.1,8.)
På
pinsefestens dag ble apostlene fylt av Den Hellige Ånd, og de
begynte å tale med andre tunger. (Ap.gj.2,4.)
Det var Jesus som
døpte med denne dåpen. "Han skal døpe dere
med Den Hellige Ånd og ild." (Mat.3,11.) Ilddåpen
kommer på et senere tidspunkt. Den skal skje i forbindelse med
Jesu gjenkomst, som var nær på Jesu tid.
Det som skjedde på
pinsefestens dag, var profetert av Joel, kapittel 3. Denne dåpen
angår ikke den kristne menigheten.
Dersom denne dåpen
angår den kristne menigheten, da visste Joel om den kristne
menigheten, men det gjorde han ikke.
Dette var en dåp
som angikk de 12 apostlene. (Den angikk også det jødiske
folket.)
I Kornelius sitt
hus skjedde akkurat det samme. De som var der, talte i tunger og
lovpriste Gud. (Ap.gj.10,46.) (De hørte med i Riket for
Israel.)
Forfatteren mener
at den såkalte Åndsdåpen eller Den Hellige Ånds
dåp bare angår jødene og medlemmene av Riket for
Israel. (Jeg er ikke enig i denne vurderingen. Da Paulus kom til
Efesos, så la han hendene på noen menn, som ennå
ikke hadde fått Den Hellige Ånd. De talte da i andre
tunger og profeterte. (Ap.gj.19,6.))
Det er forskjell
på Åndsdåpen og det forholdet at Den Hellige Ånd
døper de kristne inn i det kristne legemet. (1.Kor.12,13.)
Forfatteren mener
at Åndsdåpen ikke er for oss i den frie nådens
tidsperiode, for Paulus sier at det bare er en dåp. (Ef.4,5.)
(Jeg er ikke enig i denne vurderingen. Det er ingen motsetning
mellom gjenfødelsen og Åndsdåpen. Vi får
Den Hellige Ånd i gjenfødelsen. Vi kan få
Åndsdåpen i forbindelse med gjenfødelsen. Vi kan
også få Åndsdåpen på et senere
tidspunkt. Åndsdåpen er en aktivisering av Den Hellige
Ånd, som er i oss som tror.)
(Når Paulus
oppfordret de troende til "å bli fylt av Ånden",
så kan dette både være en oppfordring til å
ta imot Åndsdåpen og det "å bli fylt av
Ånden". En kan ikke bli fylt av Ånden fullt ut før
en har mottatt Åndsdåpen.) "Og drikk dere ikke
drukne av vin, for i det er det ryggesløshet, men bli fylt av
Ånden." (Ef.5,18.)
Det eneste stedet
hvor Paulus snakker om vanndåp, er i 1.Kor.1,14-17.
Romerne 6,3-4
omhandler ikke vanndåpen, for vi døde ikke sammen med
Kristus i dåpen, men vi døde sammen med ham på
Golgata.
Vi er heller ikke
døpt inn i dåpen, men "inn i Kristus". (v.3.)
Vi ble også
døpt "til hans død" og ikke inn i vanndåpen
(v.3.)
Jesus snakket om
sin død som en dåp. (Luk.12,50.) Jesu dåp er vår
dåp.
I og med at Jesus
døde for oss, så er vi også døde fra
synden. Dette gjelder det nye mennesket. Vi skal rekne oss som døde
for synden.
Vi er også
omskåret med en ny omskjærelse som er lik med Kristi
omskjærelse. (Kol.2,11.) Dette skjedde ikke i dåpen, men
på Golgata.
"For dere, så
mange som er døpt inn i Kristus, har IKLEDD DERE KRISTUS."
(Gal.3,27.) Dette skjedde både på Golgata, og når
vi kom til tro på Jesus. Vårt nye menneske har ikledd
seg Kristus. Det betyr at han dekker oss fullstendig med sitt offer.
Dersom kirken
hadde forstått at dette at vi er FRI FRA SYNDEN, så
hadde dette ført til stor velsignelse for de troende og for
verden.
I 1.Peter 3,18-21
snakker Peter om dåpen. Han sammenligner Nohas og hans
families frelse gjennom vannet i arken som et bilde på den
frelsen som Jesus gir oss.
Han sier også
at denne frelsen ikke blir gitt ved en renselsesdåp, for den
tar bort bare kjødets urenhet, men han snakker om en ANNEN
DÅP, og det er Jesu dåp til døden.
Da Peter skrev
sitt brev, var det klart at vanndåpen ikke kunne frelse. Det
kunne bare troen på Jesus, men til tross for det så
holdt de messianske jødene fast på vanndåpen, for
de hørte med til Rikets forsamling. Arken er et bilde på
Jesu legeme. Det var den som frelste og ikke vannet. Vannet og
bølgene var et bilde på dommen. Den dåpen som nå
frelser, er Jesu død og troen på hans forsoningsverk.
Hva som gjelder
uttrykket "dåpen for de døde" (1.Kor.15,29.),
så er det minst 30 forskjellige forklaringer på hva
dette kan være.
Dette er en dåp
inn i LIDELSE og inn i MARTYRIET. Paulus sier at han dør
daglig.
I 1Kor.10,2 står
det at jødene ble døpt til Moses i skyen og i havet.
Dette er en åndelig dåp. De ble døpt til Moses
som leder for den ny jødiske nasjonen. De ble knyttet til
Moses på en sterk måte.
I Efeserne 4,5
står det at det er en dåp. Dette er gjenfødelsens
dåp.
Ordet "baptismos"
er brukt for å beskrive de forskjellige dåpsseremonier
som det var i G.T. Ingen av disse var neddykking, men heller vasking
og overøsing.
Utenfor
sammenkomstens telt stod det et kar med vann. I det skulle Aron og
hans sønner vaske sine hender og føtter når de
gikk inn i sammenkomstens telt, for å gjøre tjeneste
der. Her var det ikke snakk om neddykking av hele legemet men bare
vasking. (2.Mos.30,17-21.)
Slik var det også
med de andre dåpsseremoniene. De foregikk ved overøsing
og ikke ved neddykking.
Ved siden av de
dåpsseremoniene som Tanach foreskrev, så hadde
rabbinerne laget mange tradisjoner.
I Markus 7,1-9 er
det fortalt om en slik seremoni. Her er ordene "baptizo"
og "baptismos" oversatt med "å vaske" og
ikke "neddykke". Det er også brukt et annet verb,
"nipto" for "å vaske".
Jødene
dyppet ikke ned benkene (bordene) sine etter måltidet i
vannet, men de vasket dem med vann. (Mark.7,4.)
Dette viser at
"dåp" ikke behøver å bety "neddykking",
som det blir hevdet. "Men da fariseeren så at han (Jesus)
ikke vasket seg (gr.baptizo) før måltidet, undret han
seg." (Luk.11,38.) Her er verbet "baptizo" oversatt
med "å vaske".
"Vanndåpen"
er heller ikke det samme som "begravelse", "død"
og "oppstandelse", men det har med "renselse" å
gjøre.
Johannes-dåpen
var en dåp til omvendelse og bortsendelse av synden.
(Luk.3,3.)
En annen hensikt
med denne dåpen, var at den skulle peke på Jesus som
Messias. (Joh.1,31.)
En tredje hensikt
med å ta vanndåpen var at det jødiske folket gav
Gud rett, når de gjorde det. (Luk.7,29-30.)
Johannes døpte
også Jesus. Mat.3,13-14. Dette var en stedfortredende død.
Jesus behøvde den ikke for sin egen del, for han hadde ikke
synd.
Vi kan derfor ikke
si at vi må "følge Jesus i dåpen", som
det blir hevdet. Jesu dåp var for oss og ikke for ham selv.
Ut fra Mark.16,16
må vi forstå at dåpen var nødvendig for å
bli frelst i Rikets forkynnelse. Paulus derimot sa at vi er frelst
av nåde ved tro. (Ef.2,8-9.) (I den messianske jødedommen
måtte TROEN BLI TESTET. Det var troen på Jesus som gav
frelsen, men den ble holdt ved like ved trosgjerninger.)
Det som frelser i
alle tidsperioder, er troen. (Se Hebr.11), men troen blir
demonstrert på forskjellige måter i tidsperiodene. I vår
tid er det bare nåden som teller.
Den katolske og
den lutherske kirken lærer at dåpen er blitt en
erstatning for omskjærelsen i G.T.
Dette er heller
ikke rett, for de 12 apostlene døpte jødene som var
omskåret. Deres evangelium heter også "omskjærelsens
evangelium". (Gal.2,7.)
Abraham fikk også
del i rettferdigheten som uomskåren. (Rom.4,9-12.)
På samme
måten som det er 2 dåp- rituell og virkelig dåp-,
er det også to omskjærelser. Det er den omskjærelsen
som skjer på hjertet, som er den virkelige omskjærelsen.
(Kol.2,10-12.) "For vi er de omskårne." (Fil.3,3.)
I
gammel-testamentlig tid ble de aller fleste dåpsseremonier
foretatt ved sprinkling eller vasking, og ikke ved neddykking.
En skulle helst
døpe i rinnende eller i dypt vann. Det rinnende vannet skulle
symbolisere at synden ble tatt bort med vannet.
Det er ingen ting
som tyder på at døperen Johannes dykket jødene
helt under. Han kunne bare sprinkle dem med vann.
Paulus døpte
i begynnelsen av sin virksomhet med vann, for han holdt seg til den
jødiske tradisjonen. Når han kom til Korint, så
viste Gud ham at dåpen ikke hørte med til nåværende
tidsperiode. (1.Kor.1,17.) Han TAKKET GUD for at han ikke hadde døpt
mange mennesker. (1.Kor.1,14.)
Det var en
overgangsperiode på ca.20-30 hvor både omskjærelsens
og uomskjærelsens evangelium ble prediket og praktisert.
Den siste
beretning om dåp har vi i Ap.gj.19,5-6.
Hebreerne 6,1-2
betyr ikke at en skal forlate disse prinsippene, men at en skal gå
videre i åndelig modenhet. (Hebreerbrevet hører med til
de jødiske Skriftene.)
Ordet "baptisme"
betyr "Å IDENTIFISERE SEG MED" og "Å BLI
LIK". Det kommer av en rot "bapto" som betyr "å
dyppe i fargestoff", slik at det som blir dyppet, får den
samme fargen som fargestoffet.
Vannet kan også
ha åndelig betydning i G.T. "Og dere skal øse vann
med glede av frelsens kilder."(Es.12,3.)
"Og jeg
tvettet deg med vann og skylte blodet av deg og salvet deg med
olje."(Esek.16,9.)
"Og jeg vil
sprenge rent vann på dere, og dere skal bli rene…"
(Esek. 36,25.)
Tingvoll den 7-6-04.
Oskar Edin Indergaard.