Oskar Edin Indergaard

Peters Første Brev.

Av Oskar Edin Indergaard

Det er Peter, Jesu apostel, som har skrevet dette brevet. Brevet kan være skrevet fra Roma eller fra Babylon. Det er mest sannsynlig at Babylon er et dekknavn for Roma. (5,13.) Det kan være skrevet enten ca. år 60 eller til og med i årene 64 eller 65. Peter ble myrdet i året 67.
Brevet beskriver endetiden, Guds nåde, Jesus som forsoner (3,18.), det forholdet at de messianske jødene var blitt gjenfødt ved Guds ord (1,23.) og Jesu gjenkomst for jødene (5,4.)
Brevet er et trøstebrev til de messianske menighetene om at de måtte holde ut i en vanskelig tid med forfølgelse av de troende. Jesus skulle komme tilbake og utfri dem fra deres trengsler.
Ordet "Loven" eller "Torahen" forekommer ikke i dette brevet. Det er derimot tale om Torahens gjerninger (1,17og 2,12.), og det er det samme som Torahen, i betydningen Loven.
Den etiske helliggjørelsen er også omtalt. Den er et resultat av de gode gjerningene i vandringen som troende. (1,15-16 og 22.)
Hemmelighetene med den kristne menighet er ikke beskrevet i dette brevet. Slike hemmeligheter er hemmeligheten om bortrykkelsen av den kristne menighet før selve trengselstiden og hemmeligheten med de to folk (jødene og hedningene), som ble til ett folk i Jesu legeme.
Brevet referer til PROFETENE og ikke til de ny-testamentlige hemmelighetene. (1,10-12.) Det er MEGET VIKTIG at vi er oppmerksomme på dette forholdet. Det profetiske programmet var gjort kjent allerede i Tanach (G.T.), mens hemmelighetene med den kristne menighet først ble gjort kjent for Paulus.
Nådetiden for jødene holdt på å ta slutt, men muligheten for opprettelsen av Riket var ennå til stede. "Men alle tings ende er kommet nær."(4,7.)
Jesu gjenkomst for de messianske menighetene er nevnt flere ganger. Dommen skulle begynne med "Guds hus", som er et uttrykk for den messianske menigheten. (4,17.) De troende jøder var "en utvalgt ætt, et hellig presteskap." (2,9-10.) Jesus skulle dømme jødenes gjerninger ved sin gjenkomst. (1,17.)
Brevet er skrevet til de messianske menighetene i diasporaen i Asia før nådetiden for jødene var slutt. Peter skrev ikke bare til disse menighetene, han besøkte dem også på sine reiser. "Peter, Jesu Kristi apostel til de utvalgte utlendinger, som er spredt omkring i Pontus; Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia." (v.1.)
Det var to sett av menigheter rundt omkring i diasporaen. Det var de messianske menighetene. De tilhørte "riket for Israel", og det var de kristne menighetene. Det er det samme som "Jesu legeme". De består av både jøder og hedninger.
Disse to typene av menigheter har/hadde sin egen teologi. Den første typen var basert på Jesu undervisning og apostlenes lære (Ap.gj.2,42.) Den andre typen var basert på Paulus sin teologi om den frie nåden.
Det var også et utstrakt samarbeid mellom disse to typene menigheter. På apostelmøtet i Jerusalem i år 49 (50) hadde utsendingene fordelt den til da kjente verden mellom seg. Jødene skulle gå til jødene med "omskjærelsens evangelium" (Gal. 2,7-9.), mens Paulus skulle gå til hedningene med det nye evangeliet og med de ny-testamentlige hemmelighetene. Dette kalte han for "mitt evangelium". (Rom.16,25.)
Vi kan ikke se at apostlene forkynte i de ny-testamentlige menighetene, eller at Paulus forkynte i de messianske menighetene.
Både apostlene og Paulus kjente til disse tingene, og de respekterte hverandres kall og egenart. Hovedsaken var ikke hvilken type menighet man tilhørte, men at folk ble frelst, og at Riket kunne bli opprettet så snart som mulig.

Kapittel 1:
1)"Nåde og fred bli dere mangfoldig til del." (v.2.) Guds nåde har vært til alle tider. Den nåden som Gud gir, er ikke den samme i alle tidshusholdningene. I de fleste tidsperiodene så stilles det betingelser, for at Gud skal gi av sin nåde. Vi kan godt kalle dette for "betinget nåde". "Det er forskjell på fortjent nåde og betinget nåde. Det er ingen som har fortjent Guds nåde. Det er bare en tidshusholdning hvor nåden er virkelig fri, og det er i den nåværende tidsperioden, som vi kaller for "den frie nådens tidsperiode".
2)Det er mange ting som er felles i de forskjellige tidshusholdningene, men det er også ting som er forskjellige. De to variablene som Gud bruker, er Guds krav og Guds nåde.
3)Gud hadde gjenfødt disse troende jødene ved sin nåde og ved sitt ord. "… "han som etter sin store nåde har gjenfødt oss til et levende håp." (v.3.) "Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir." (v.23.)
4) Gjenfødelsen er felles for de to menighetene. "…uten at noen blir født på nytt (født ovenfra), kan han ikke se Guds rike." (Joh.3,3.)
5)"til en uforgjengelig og uvisnelig arv, som er gjemt (oppbevart) i himlene for dere. (v.4.) Denne arven, som er oppbevart for jødene i himmelen, vil Gud utbetale til jødene, når han kommer tilbake. "Se, jeg kommer snart (hurtig), og MIN LØNN ER MED MEG, til å gi enhver ETTER SOM HANS GJERNINGER ER." (Åp.22,12.) Denne lønnen vil bli utdelt I JERUSALEM til hver enkelt troende jøde, når Jesus kommer tilbake. (Se Mat.25,1-30.)
6)Hva som gjelder den kristne menigheten, skal vi fram for Jesu eller Guds domstol I HIMMELEN, for å få vår lønn utbetalt der. (Se 1.Kor.3,11-15.) (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: Lønn i himmelen.)
7)"Dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid". (v.5.) Når de messianske jødene brukte uttrykkene "i den siste tid" (v.5.), "ved tidenes ende (v.20.), "i de siste dager" (Jakob.5,3), "den siste time" (I.Joh.2,18.)og "i disse siste dager" (Hebr.1,1), så er det endetiden for jødene det er snakk om. Disse tidsuttrykkene gir også uttrykk for at nådetiden for jødene ennå ikke var slutt. De hadde ennå mulighet for å omvende seg, slik at Jesus kunne komme tilbake og opprette "riket for Israel" for dem.
8)Den frelsen som skulle åpenbares i endetiden, var Jesu gjenkomst til Israel.
9)"når dere (jødene) når fram til endemålet for deres tro, sjelenes frelse." (v.9.) Endemålet for de messianske jødene, var Jesu gjenkomst.
10)Pronomene "dere", "deres" og "oss" går på jødene. (v.6-9 og 12.) Dette gjelder også andre steder i Peters brever.
11)"Om denne frelse (Jesu gjenkomst) var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde (nåden i Rikets tid) som dere skulle få, i det de ransaket hvilken eller hva slags tid Krist Ånd, som var i dem, viste fram til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og herlighetene (ordet står i flertall) deretter. (v.10-11.)
12)Alle tidsperiodene har hver sin form for nåde. Vi skal i det følgende skille mellom tre typer nåde, og det er:
13) a) Den nåden som jødene fikk under Mose Torah. Det var en betinget nåde. Den var gjort avhengig av at jødene etterlevde Mose Torah.
b) Den nåden som jødene fikk under Jesu nye Torah. Den var også betinget av at jødene holdt Jesu bud.
I tillegg til dette la Jesus inn en NY DIMENSJON i jødedommen. Han var mild og kjærlig mot alle som angret sin synd. Han hadde en stor godhet og kjærlighet ovenfor synderen. "Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere kvile (nåden). Ta mitt åk på dere og lær av meg. For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne kvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde er lett." (Mat.11,28-30.) Dette kommer ikke i motsetning til Jesu krav. Det er summen av Jesu undervisning som er hans lære. Den som ville følge Jesus, måtte forplikte seg både på hans krav og hans nåde.
c) Den nåden som vi har i inneværende tidsperiode. Den er helt uavhengig av etterlevelse av noen form for Torah. Den er basert på tro og nåde. Den er ubetinget. Vi lever i dag i den frie nådes tidsperiode.
14)Profetene i Tanach kjente godt til både Messias fornedrelse (forsoning) og kongesiden ved Messias styre. De ransaket i Skriftene om de kunne finne ut det innbyrdes tidsforholdet for "Kristi lidelser" og "herlighetene deretter".
15)De greidde ikke det, og "det ble dem åpenbart at de ikke tjente seg selv, men oss (jødene på Jesu tid)" med det som de profeterte om. (v.12.) Det er klart at Messias lidelser måtte komme før opprettelsen av "riket for Israel".
16)"Disse ting som englene attrår (gransker ivrig) å skue inn i." (v.12.) Hva som gjelder verbet "å attrå", så betyr det "å granske ivrig eller alvorlig). Det betyr at de kjente godt til både Messias forsoning og opprettelsen av Riket.
17)Hva som gjelder de nytestamentlige hemmelighetene, så var de skjult for maktene og myndighetene i himmelen. "og å opplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra tidsalderlige tider i Gud, som har skapt alt, for at Guds mangfoldige visdom nå VED MENIGHETEN skulle bli kunngjort for MAKTENE og MYNDIGHETENE I HIMMELEN. (Ef.3,9-10.)
18.) Englene kjente godt til Jesu forsoning og opprettelsen av Riket, men hemmeligheten med den kristne menigheten kjente de ikke til. Dette viser at det her er snakk om to forskjellige evangelier Det er evangeliet om Riket og evangeliet om den frie nåden.
18)"Og når dere påkaller som Fader han som dømmer uten å gjøre forskjell, ETTER ENHVERS GJERNING, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid." (v.17.) Når Jesus kommer tilbake, skal han dømme gjerningene til det jødiske folket. (Se Mat.25,1-30.)
19)Jødene skal dømmes etter sine gjerninger. De skal dømmes i Jerusalem. Den kristne menighet skal stilles fram for Guds domstol i himmelen, for at kristenlivet skal bedømmes. Den som har gjort en fin innsats i Guds rike, skal få stor nådelønn. (1.Kor.3,10-15.)
20)"Rens deres sjeler (helliggjørelsen) i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet." (v.22.) Her er det snakk om den ETISKE HELLIGGJØRELSEN. Det var et krav til jødene at de skulle være hellig. De oppnådde dette ved å etterleve Jesu Torah. "men vær, etter den Hellige, som kalte dere, også dere hellige i all deres fred. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig." (v.15-16.)
"Derfor skal dere være fullkomne (etisk fullkomne), likesom deres himmelske Fader er fullkommen." (Mat.5,48.)
21)Den som ikke var etisk fullkommen, den fikk ikke møte Gud. "Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud."(Mat.5,8.)
"Jag etter fred med hverandre og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren." (Hebr.12,14.)
22)På samme måten som vi skiller mellom to typer rettferdighet- Guds rettferdighet og menneskets egen rettferdig, skiller vi også mellom to typer helliggjørelse, og det er:
a)Den helliggjørelsen som vi får ved troen på Jesus. Det er JESU HELLIGGJØRELSE.
b)Den etiske helliggjørelsen. Det er den helliggjørelsen som vi opparbeider oss selv ved gode gjerninger. Det er MENNESKETS EGEN HELLIGGJØRELSE. Til grunn for denne helliggjørelsen ligger troen på Jesus. Den som ikke tror på Jesus, kan ikke få tak i denne helliggjørelsen, for den er basert på Jesu forsoning. Det er bare de som tror på Jesus som kan oppnå denne typen helliggjørelse.
23)I den frie nådens tidsperiode er vi sikre på frelsen uten at vi er fullkomne på det etiske området, men vi blir utfordret og formanet til å leve et fullkomment etisk liv. Nådelønnen blir utdelt blant annet på grunnlag av vår hellighet. "Vi har vår frukt (gjerninger som er godtatt av Gud) til helliggjørelse." (Rom.6,22.)
"Så las oss rense oss fra all urenhet på ånd og sjel og fullende vår helliggjørelse." (2.Kor.7,1.) (Det er feil det som blant andre trosbevegelsen har hevdet, at vår ånd fullt ut er hellig og uten synd.) "For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse, at dere holder dere fra hor." (1.Tess. 4,3.)
"For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse." (1.Tess.4,7.)
24)Vi skal ikke leve etter kjødet, men etter Ånden. Vi som er frelst av nåde, vi skal også leve i nåden. Vi skal ikke bruke nåden som et påskudd for kjødets gjerninger. Vi skal avvise kjødets begjæringer. Vi vet at Ånden og kjødet motarbeider hverandre, slik at det nye livet ikke skal komme til full utfoldelse. Dersom vi holder oss tett inntil Jesus, da har vi ikke seier i Jesu navn.
25)I både rikets og i den kristne menighets tidsperiode, er Jesus både forsoner og helliggjører. "Men av ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." (1.Kor.1,30.)
"for at han kan styrke deres hjerter, så dere blir ulastelig i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige (Jesu komme til himmelen med de hellige av den kristne forsamlingen)."(1.Tess.3,13.)
"Men han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og gi deres ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme (for den kristne menighet." (1.Tess.5,23.)
26)I rikets lære blir det stilt større krav til hellighet enn i den kristne menighets tidsperiode. Uten at jødene levde et fullverdig etisk liv, kunne de ikke få se Gud og komme inn i Guds rike. Grunnen til at det blir stilt strengere etiske krav til jødene, er det forholdet at i 1000 års-riket er djevelen og de onde åndene bundet, slik at menneskene har større forutsetninger til å leve et fullkomment etisk liv.
27)Dessuten blir det et FULLKOMMENT RETTFERDIG STYRE i 1000 års-riket. Av den grunn blir det også krevd en STØRRE RETTFERDIGHET. Det er den rettferdigheten som Jesus talte om i Bergprekenen. "For jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike." (Mat.5,20.)

Kapittel 2:
28)"og bli også dere oppbygget som levende steiner til et ÅNDELIG HUS, et HELLIG PRESTESKAP til å bære fram ÅNDELIGE OFFER, som tekkes Gud ved Jesus Kristus". I de jødiske Skriftene betyr ordet "hus" i betydningen "Guds rike", "riket for Israel". De som var medlemmer i dette Riket, ble også betegnet som et "åndelig hus". Det er bare i de jødiske Skriftene at vi finner ordet "hus" som uttrykk for "Guds rike". Paulus bruker ikke dette ordet på denne måten. Av denne grunn kan vi se at bare ETT ENESTE ORD i teksten kan vise oss om et Skrift tilhører den messianske menigheten eller om det tilhører den kristne menighet. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: Bruken av ordene "hus" og "bosted".
29)Det er de messianske jødene som er et hellig presteskap. Det var Guds opprinnelige mening at hele Israel skulle være prester for Gud. "Og dere skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk." (2.Mos.19,6.) Døperen Johannes døpte folket med omvendelsens dåp, for at folket kunne bli dette hellige presteskapet i "riket for Israel", som kunne ha blitt opprettet ved Jesu første komme.
30)Det er ikke den kristne menighet som er et hellig presteskap. Det er ikke behov for noe presteskap i himmelen. Vi er Guds folk. Vi er Jesu legeme. Når begrepet "et hellig presteskap" blir brukt om den kristne menigheten, så er dette en gal bruk av ordet.
31)Det er de messianske jødene som er blitt tatt ut til å bære fram de åndelige offer i Rikets tid. Det er prestene og levittene som skal bære fram de åndelige offer i templet i Jerusalem. De øvrige messianske jødene skal være med på å styre resten av verden som konger og som prester.
32)"Men dere (de messianske jødene) er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal FORKYNNE HANS DYDER, som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys." (v.9.) De messianske jødene skal ikke bare bære fram de åndelige offer i templet i Jerusalem, når det blir oppbygd, de skal også forkynne Guds dyder. Det er Jesu nye Torah for Riket.
33)Vi hedningetroende skal bare "forkynne hans dyder." Vi skal ikke bære fram "åndelige offer" i templet i Jerusalem. Vi skal heller ikke styre verden i 1000 års-riket. Vi skal ha overordnede åndelige oppgaver ut fra det himmelske Jerusalem.
34)"Dere som fordum ikke var et folk (gr. laos), men nå er GUDS FOLK. Dere som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. (v.10.) Ved sin omvendelse til Jesus var deler av det jødiske folket blitt "Guds folk". De var en førstegrøde av folkene på jorden (Jakob 1,18.)
35) Det greske ordet "laos" betyr "folk". Når dette ordet blir brukt i teksten, går det på jødene og særlig på den troende del av befolkningen. Når de nytestamentlige forfatterne skulle beskrive hedningefolkene, så brukte de det greske ordet "ethnos".
36)De messianske jødene ble beskrevet som "fremmede og utlendinger." (v.11.) Dette var også tilfelle med de troende i gammel-testamentlig tid. "I tro døde alle disse uten de hadde oppnådd det som var lovet (Guds-riket på jorden og den nye jordiske Jerusalem, som Gud er byggmester og skaper til), men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." (Hebr.11,10 og 13.)
37)"så dere lar deres ferd blant hedningene være god, for at de mens de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres GODE GJERNINGER og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag (Jesu gjenkomst.) " (v.12.) Det er de gode gjerningene hedningene skal legge merke til. Dette skal i sin tid føre dem til Gud. I den kristne menighets periode blir gode gjerninger tillagt mindre betydning. I vår tid er det vår tro og den nåden som vi har i Jesus Kristus, som skal overbevise hedningene, slik at de søker Gud.
38)"Vær derfor alle menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nå er kongen som den høyeste, eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt." (v.13-14.)
39) Det er felles både for den messianske jødedommen og for kristendommen at man skal underordne seg øvrigheten, for den er innsatt av Gud. I de tilfeller der øvrigheten ikke utøver Guds vilje, skal man ikke lyde den. En skal lyde Gud mer enn mennesker. En skal imidlertid ikke gjøre væpnet opprør mot øvrigheten, men vente på Guds rike, og det forholdet at Gud vil fri en ut. Det er Jesu gjenkomst og Guds rikes komme som er siktemålet i all bibelsk forventning og profeti.
40)Den som underkaster seg en urettferdig myndighet og tåler den urett som blir begått mot en, den finner nåde hos Gud. (v.18-20.)
41)"For dertil ble og dere kalt, fordi også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge etter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i viss munn det ikke ble funnet svik. Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig." (v.21-23.) Vi skal ikke ta igjen, men overlat dommen til Gud ved Jesus Kristus.
42)Av og til må en også lide når en gjør det som er godt. Dette er en side ved lidelsens mysterium. Vi kjenner ikke til hva våre lidelser vil føre til på lengre sikt. Vi har ikke oversikt over dette. Vi er utålmodige og vil ha resultater med det samme. Vi er lite villige til å vente på Herren. Han berger oss bestandig ut av vanskelighetene. Også Kristus led enda han gjorde det som var godt. Han er et eksempel for oss i så måte.

Kapittel 3:
43)Kvinnene skulle underordne seg under sine menn. Dette kunne føre til at de vant sine menn for Kristus. Kvinnene skulle heller ikke pynte seg gullsmykker og fine klær. Dette var ikke til velbehag for Herren. De skulle leve med en stille og saktmodig ånd. Dette var kostelig for Herren.(v.1-6.)
44)Mennene ble også bedt om å leve med forstand sammen med sine hustruer. Mennene skulle vise kvinnene ære, for også de var medarvinger til LIVETS NÅDE. Dersom ikke mennene gjorde det, ble deres bønner hindret fra å nå fram til Gud. (v.8.)
45)Disse levereglene er felles for den messianske jødedommen og den kristne menighets lære.
46)De troende skal ikke gjengjelde ondt med ondt. De skal velsigne og ikke forbanne. Den som gjør det, skal selv bli velsignet. (v.9.)
47)Den som ville elske livet og se gode dager, han måtte ikke gjøre det som var ondt, for "Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn." (v.10-12.) Disse levereglene er felles for de to menighetene.
48)Den som led for rettferdighets skyld, var salig. (v.14.) Dette er i samsvar med Bergprekenen. "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres" (Mat.5,10.)
49)Når ordet "salig" blir brukt om en handling som blir gjort, enten av de troende jødene eller mot de troende jødene, så er dette utrykk for Rikets evangelium. (Se i en Bibel-ordbok hvordan ordet "salig" blir brukt. Det er et ord som i overveiende grad blir brukt i Rikets forkynnelse.)
50)"For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram for Gud. Han som led døden i kjødet (i legemet), men ble levendegjort av Ånden, og i denne (i sin guddommelige natur) (legemet lå igjen i graven) gikk han bort og prekte til åndene (de fortapte), som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager (i 120 år), mens arken ble bygget, i hvilke noen få- åtte sjeler- ble frelst gjennom vann, det som også nå frelser (berger) oss i sitt motbilde. Dåpen er ikke avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets bønn (begjæring) til Gud ved Jesu Kristi oppstandelse, han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt." (v.18-22.)
51)Jesus led den evige død- borte fra Gud- både i sitt legeme, i sin sjel og i sin ånd. Da han ikke hadde personlig synd, så ble han vekket opp i sin ånd av Den Hellige Ånd. Mens legemet lå igjen i graven, for hans guddommelige natur til dødsriket. Der talte han til alle som var der- både frelste og ufrelste. Han talte spesielt til de som hadde vært gjenstridige i 120 år, mens Noah bygde arken, for de hadde fått en spesiell lang nådetiden. Han talte om sin seier på Golgata. For de som ikke hadde benyttet seg av frelsesmulighetene i sitt liv, ble dette en tale til dom. For de som hadde søkt Gud i sitt liv, ble dette en tale til fortrøstning og glede.
52)Det var arken som berget de åtte personene gjennom vannet. Vannet er et bilde på DOMMEN. De andre menneskene druknet i vannet. Arken er et bilde på Jesu legeme og på Jesu forsoning. Arken ble berget gjennom dommen sammen med de personene som var i de. Jesus ble også berget gjennom dommen på grunn av at han ikke hadde personlig synd. Den som tror på Jesus, blir også berget gjennom den kommende dom.
53)Det er ikke snakk om vanndåpen her, for den var en avleggelse av kjødets urenhet i Rikets forkynnelse, men det er snakk om Jesu død og lidelsesdåp, som gav de messianske jødene del i frelsen. Jesu forsoning bevirket at jødene kunne be til Gud om at de måtte få en god samvittighet ved Jesu Kristi forsoning. Det er et uttrykk for frelsen. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: De forskjellige typer dåp.)
54)Hva som gjelder ordet "samvittighet", så er ikke dette ordet først og fremst uttrykk for at man har gode og riktige følelser ovenfor Gud, men det er uttrykk for at frelsen er kommet i stand, og at forholdet til Gud er i orden. Dette ordet uttrykker SELVE FRELSEN.

Kapittel 4:
48) "Da nå Kristus har lidt i kjødet, så væpne (utruste) og dere dere med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden." (v.1.) Den som har holdt Jesu bud, har skilt seg av med synden. Syndenes forlatelse var avhengig av etterlevelse av Jesu bud. Slik er det ikke i dag. Nåden dekker alt dette.
49)"men de (hedningene) skal gjøre regnskap for ham som skal dømme levende og døde." (v.5.) Det er forskjellige faser i dommen. Vi skal bare kort skissere dem:
a)Guds dom over all verdens synd. Den rammet Jesus på Golgata.
b)Den kristne menighet kommer ikke til dom.
c)"dommen skal begynne med Guds hus". (v.17.) Denne dommen vil skje på slutten av den store trengselstiden, som skal komme over verden. Den vil skje samtidig med dommen over martyrene fra trengselstiden (Joh.Åp.20,4.)
Dette utsagnet angår ikke den kristne menighet, men den angår de messianske jødene i forbindelse med Jesu gjenkomst. Når ordet "hus" er brukt i betydningen av en "frelsesforsamlingen", så er det "riket for Israel" det gjelder. Her har vi et eksempel på at et bestemt ord dekker et bestemt forhold. De Skriftene i N.T. som bruker ordet "hus" i denne betydningen, hører med til de jødiske Skriftene og må ikke blandes med de paulinske Skriftene.
Bruken av dette ene ordet viser oss at også Hebreerbrevet er skrevet til de messianske jødene og ikke til den kristne menigheten. "men Kristus som Sønn over hans hus. Og HANS HUS ER VI, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av fast inntil enden." (Hebr.3,6.) Det er forskjell på "RIKETS HUS" og "DEN FRIE NÅDENS HUS".
d)Dommen over de vantroe vil ikke skje før enn etter at 1000 års-rikets periode er slutt. (Joh.Åp. 20,12-15.)
50)"For derfor ble evangeliet (evangeliet om Riket) forkynt også for døde, for at de visstnok skulle dømmes som mennesker i kjødet (de måtte dø når tiden var inne til det), men leve således som Gud (de skulle leve evig) ved Ånden." (v.6.) Hensikten med dette evangeliet var at de som var død, og som hadde tatt imot Jesus som sin frelser, skulle leve evig, slik som Gud lever evig.
Dette vil videre si at de skulle stå opp ved oppstandelsen på den siste dagen (Joh.11,24) og få del i "riket for Israel", som er det samme som "den kommende tidsalderen". Deretter skulle de få del i alle de framtidige tidsaldrene.
51)"Men alle tings ende er kommet nær" (v.7.) Så lenge som tilbudet om frelsen og Riket stod ved lag, så lenge var det endetid for jødene. Når tilbudet om Riket ikke lenger var til stede, var det ikke lenger endetid. Da var det slutt med både nådetiden og med endetiden. Peter var klar over at nådetiden for jødene holdt på å ta slutt.
52)"Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. (v.10.) Til tross for at de 12 apostlene og de 70 utsendingene hadde en fylde av nådegaver, så ser vi at hver enkelt troende jøde hadde en eller flere nådegaver. Slik er det også i den kristne menighets tid.
53)"men lider en som kristen, da skal en ikke skamme seg." (v.16.) Ordet "kristen" er brukt 3 ganger i N.T. Her er det brukt om de messianske jødene. Dette ordet heter på gresk "kristianos", og det betyr "det som hører Kristus til". Det er et ord som er felles for den messianske forsamlingen og den kristne forsamlingen.
54)"Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen. (v.18.) Dette uttrykket hentyder til det dobbelte rettferdighetsbegrepet, som vi har i Rikets forkynnelse. Ved siden av Guds nåde så krevdes det også av de messianske jødene at de holdt Jesu nye Torah.
55)Uttrykket kan også bety at det var FÅ SOM BLE FRELST. Det samme sa Jesus. (Mat.7,14.) Mange falt fra på grunn av de store forfølgelsene som det var.
56)"Derfor skal og de som ETTER GUDS VILJE MÅ LIDE, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, i det de gjør det gode." (v.19.) Det var Guds vilje at noen måtte lide. Han fridde dem ikke ut med det samme fra lidelsene. Dette gjelder både de messianske jødene, og det gjelder i dag. Dette utsagnet har brodd mot lettvint herlighetsteologi, som ikke har sans for lidelsens betydning i den kristne læren.

Kapittel 5:
57)"De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del i den kommende herlighet, som skal åpenbares." (v.1.) Peter var medhyrde i den messianske forsamlingen i Jerusalem. Han burde vært lederen, for det var han som først fikk Rikets nøkler av Jesus. "Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Mat.16,19.)
58)Det hadde skjedd en rokkering i menigheten i Jerusalem. Etter apostelmøtet i 49 (50.) hadde Jakob blitt lederen i menigheten i Jerusalem. Peter tok seg av menighetene av messianske jøder i diasporaen. Han skrev sine brever til dem, og han besøkte disse menighetene.
59)Vi kan også være oppmerksomme på det forholdet at det var FLERE LEDERE også i de messianske forsamlingene. Slik skal det også være i den kristne forsamlingen. Lederne eller hyrdene skal samarbeide med hensyn til nådegaver og oppgaver. De skal bære hverandres byrder, og de skal bære menigheten med sine bønner og sin omsorg. De skal støtte hverandre, og dersom en av hyrdene blir sliten- noe som ofte skjer- så skal den andre avlaste den som er sliten. Vi forstår at dette er den BESTE MÅTEN å bygge Guds menighet på.
60)"Vokt den Guds hjord som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte." (v.2.) Ordet "hjord" blir brukt både om den messianske forsamlingen og den kristne menighet.
61)"og når OVERHYRDEN åpenbares, da skal dere få ærens uvisnelige krans." (v.4.). Det er var mange hyrder i de messianske forsamlingene, men det var bare en OVERHYRDE, og det var Jesus. Slik er det også i den kristne forsamlingen.
62)Men all nådes Gud, som kalte dere til sin evige (tidsalderlige) (gr.aionion) herlighet i Kristus Jesus, etter en KORT TIDS LIDELSE, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste dere." (v.10.) De messianske jødene var kalt til en tidsalderlig herlighet. Dette er det samme som herligheten i Rikets tid. Hva som gjelder det greske ordet "aionios", som ofte blir oversett med "evig", så er dette en gal oversettelse av dette ordet. Det betyr "det som hører tidsalderen til". Den tidsalderen som det her er snakk om, er "riket for Israel". (Se mi bok: Jesu Gjenkomst Bind 5. Kapittel: Den riktige oversettelsen av ordene "aion" og "aionios".)
63)Etter "en kort tids lidelse" vil Jesus utfri de messianske jødene fra deres trengsler. Dette betyr at nådetiden for opprettelsen av Riket ennå ikke var slutt. Dersom jødene tok imot tilbudet om opprettelsen av Riket, så ville Jesus komme tilbake og opprette Riket for dem.
64)Peter var sammen med Silas, da han skrev dette brevet. Til tross for at de to representerte forskjellige evangelier, så var det et samarbeid mellom dem. Det at Silas var sammen med Peter, kan ganske enkelt bety at han var på besøk hos ham.
65)"Den medutvalgte menighet i Babylon hilser dere, likså Markus, min sønn." (v.13.) Dette kan enten være en messiansk menighet i Babylon eller en messiansk menighet i Roma. Det siste er det mest sannsynlige. I flere av de store byene var det et dobbelt sett av menigheter, og det var de messianske menighetene og de paulinske menighetene. De messianske menighetene hadde et annet teologisk innhold enn de paulinske menighetene. Den messianske forkynnelsen førte jødene og proselyttene inn i "riket for Israel", mens de paulinske forkynnelsen førte hedningene og jødene inn i Jesu legeme.
66) De messianske menighetene var eldre enn de paulinske menighetene. De messianske menighetene var blitt opprettet av jøder, som hadde hørt Jesu og apostlenes forkynnelse, mens det var Paulus som var den første som grunnla de paulinske menighetene.

forrige side