|
Paktsteologien er gal
I lesningen og tolkningen av Bibelens tekster er det to tilnærmingsmåter. Det er for det første den såkalte paktsteologien. Den hevder at den har sin basis i tre pakter som Gud har opprettet med menneskene. Det er for det første "Forsoningens pakt". Dette er en pakt som Gud opprettet med Jesus fra evighet av. Det er en nådespakt. (Vi kjenner ikke til denne pakten fra Bibelen. Den er ikke omskrevet der.) Det er for det andre en "Gjerningspakt", som Gud inngikk med Adam. Dersom menneskene holdt innholdet i denne pakten, skulle de bli frelst. (Denne pakten er også ukjent i Bibelen. Paktsteologene regner også med "Den nye pakt" i Jesu blod. De som tror på Jesus, skal bli frelst. Etter denne vurderingen skal hele Bibelens teologiske innhold innordnes og forståes ut ifra disse 3 paktene. Den såkalte "paktsteologien" gir etter min vurdering en altfor generell vurdering av Guds ord. De lutherske organisasjonene og lærestedene i Norge hevder stort sett denne teologien. Den blir alt for snever og tilfeldig etter min vurdering.(Se min siste bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye mer om dette.) Den andre måten som vi vurderer innholdet i Guds ord, er den såkalte "dispensasjonalismen". I denne retningen deler man opp frelseshistorien i tidsperioder og lærer at Gud handler en del forskjellige med menneskene i de forskjellige tidsperiodene. Det har vært vanlig å dele opp frelseshistorien i følgende 8 perioder: Uskyldighetens tidsperiode. B) Samvittighetens tidsperiode. C) Tidsperioden for menneskelig styring. D) Løftets tidsperiode. E) Lovens (Torahens) tidsperiode. F) Den frie nådes tidsperiode. G) 1000 års-rikets tidsperiode. H) De kommende tidsperioder. De som hevder et pakttsteologisk standpunkt, mener at forståelsen av en tekst ikke skal presses inn i en bestemt ramme, tidsperiode, men at en skal stå fritt til å tolke en tekst. Tekstens frihet er det viktigste for dem. Det viser seg likevel at uansett hvilket syn man har, så må tekstene forståes ut ifra sin sammenheng. Det er galt at dette synet gir en slik frihet som det blir hevdet. Dessuten kan en som har et dispensasjonalistisk syn skille mellom det generelle innholdet i teksten og det spesielle, som har med tidsperioden å gjøre. Jeg for min del mener at det er HELT NØDVENDIG for forståelsen av innholdet i Bibelen at man har et dispensajsonalistisk syn. En kan naturligvis diskutere hvor mange tidsperioder en skal regne med. Det blir også gjort og det viser seg at paktsteologene også nødvendigvis må regne med en del tidsperioder. De må i alle fall regne med 4, og det er: A) Tiden før Sinai. B) Tiden fra Sinai og til Jesus. C) 1000 års-riket. D) De kommende tidsperioder. Det viser seg videre Bibelen selv operer med forskjellige tidsperioder. Jesus selv nevnte 3 tidsperioder i sin forkynnelse, og det var: A) Lovens og profetenes tidsalder. "For alle profetene og Loven har profetert inntil (fram til) Johannes." (Mat.11,13.) B) Tidsperioden for Guds eller himlenes rike. "Omvend dere for himlenes rike er kommet nær (Dette uttrykket betyr på hebraisk at det "er kommet".) (Mat.4,17.) C) Den kommende tidsalder. Det er fullbyrdelsen av himlenes rike. "uten at han skal få mangfoldig igjen her i tiden, og i den kommende tidsalder tidsalderlig liv." (Luk.16,30.) Paulus som er den store lærer for den frie nådens tidsperiode, regner også med tidsperiodene. "om (hva som gjelder) en husholdning i tidenes fylde (1000 års-riket): Sat han ville samle alt i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden." (Ef.1,10.) "for at han i de kommende tider (de kommende tidsaldere) kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesu." (Ef.2,7.) "hvis tjener jeg er blitt etter den Guds husholdning som er meg gitt iblant dere, det vil si å fyllføre Guds ord (hva som gjelder den frie nådes tidsperiode)." (Kol.1,25.) Når både Jesus og Paulus var dispensasjonalister, så sier det seg selv at også vi må være det. Tingvoll den 24-03-02. Oskar Edin Indergaard. Oskaredi@online.no |