top2.jpg - 4040 Bytes
Matteus evangelium.

Av Oskar Edin Indergaard

Dette er en kort oversikt over en del viktige punkter i Matteus evangelium. Matteus evangelium beskriver Jesus først og fremst som kongen i "riket for Israel". Den teologien som kommer til uttrykk der, er den læreform som vi vil ha i 1000 års-riket. Det var nært på Jesu tid, men opprettelsen av det stilte som betingelse at jødene som folk og nasjon tok imot Jesus. Dette skjedde dessverre ikke, og vi fikk kirkens tid, som nå har vart i snart 2000 år. Ved den kristne menighets bortrykkelse kommer jødene inn igjen som misjonærer i trengselstiden. De vil da forkynne "evangeliet om Riket som et vitnesbyrd" (Mat.24,14.), og deretter vil enden og "riket for Israel" komme.
I dette studiet har jeg brukt Bibelen, som er Guds ufeilbarlige ord, E.W.Bullingers Bibel-kommentar: The Companion Bible, C.C. Ryres Bibel-kommentar: Ryrie Study Bible og G. Williams Bibel-kommentar: Williams Complete Bible Commentary.

Kapittel 1:
1) Josefs slektsliste fra Abraham til Josef. (v.1-17.)
2) 14 ledd fra Abraham til David. 14 ledd fra David og til Babylon. 14 ledd fra Babylon og til Jesus. 14 tallet står for dobbel frelse.
3) Noen ledd er ikke tatt med.
4) Dersom Jesus hadde vært Josefs sønn, kunne han ikke ha vært Messias, for denne linjen går over Jekonja. NB.
5) Denne slektslista går også ut på å vise at Jesus er født av Maria- Gud er ektemannen.
6) Den går både fra Abraham og David over Salomo og Jekonja.
7) I følge denne lista har (ikke) Jesus arverett. Her er det to oppfatninger. a) Den ene går ut på at han har arverett, i og med at han er Josefs legale sønn. b) Den andre går ut på at han ikke har arverett, i og med at linjen går over Jekonja. I følge jødisk lov så hadde Jesus arverett etter Josefs linje, i og med at Josef anerkjente han som sin sønn, men Josef er også i følge Loven Elis sønn. Han var far til Maria.
8) Denne lista peker på og forsterker Marias linje.
9) Jesus stammer også fra to hedningekvinner. Det er Rahab og Ruth.
10) Når Messias kommer, skal han gjenopprette slektslistene. (Maimonides)

11) Kapittel 2:
12) Det var 8 herodeser på Jesu tid. (v.1.) De var etterkommere av Esau og hatet jødene.
13) "Hvor er jødenes konge?".(v.2.) De visste at han var konge.
14) "fra deg skal utgå en høvding som skal være hyrde over mitt folk Israel." (v.6.)
15) De gikk inn i huset- ikke stallen.
16) Herodes den store lot drepe alle guttebarn fra 2 år og under. Han var konge 37-4 før Messias.
17) Vi vet ikke hvor mange visemenn der var og hvor de kom fra. De kan også være jøder, som bodde i Babylon. De hadde med seg "gull", som i følge kirkefedrene var symbol på "Kristi guddom", røkelse som var symbol på "renhet" og "myrra" som var symbol på "død".
18) "Han skal kalles "en nasareer". Dette kan være synonymt med "å være foraktet." Hele Galilea var "foraktet" av jødene og særlig Nasaret.
19) Alle profetene har fortalt at Jesus skulle være "foraktet". De brukte ikke uttrykket "nasareer". Det er også andre forklaringer på dette. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter.)

Kapittel 3:
20) Døperen Johannes skulle rydde Herrens vei. (V.3.) Dersom jødene hadde tatt imot Johannes, så var han den Elias som skulle komme, men i og med at de ikke tok imot ham, så kommer Elias på et senere tidspunkt.
21) Johannes talte om den kommende dom. Hvert menneske som ikke bar god frukt, skulle ødelegges. Når en skjærer en gren av et tre, er det delvis ødeleggelse. Når en ødelegger roten, er det hel ødeleggelse. (V.10.)
22) Johannes døpte jødene med vann til omvendelse. Jødene kjente ikke til denne dåpen. De renset seg selv med vann. De lærte at de kunne benytte seg av Abrahams gode gjerninger til egen frelse. "Vi har Abraham til far." (v.9.)
23) Johannes sa at de måtte angre, omvende seg (holde Loven) og ta vanndåpen. Her er det 3 betingelser for den som ville arve riket for Israel.
24) Ved at Jesus tok vanndåpen, så anerkjente han Johannes-dåpen. b) Han identifiserte seg med jødene. c) Han var selv en jøde. Han var et sant menneske.

Kapittel 4:
25) Den perfekte underkastelse under Guds vilje må bli testet. Derfor var det Guds vilje at Satan skulle teste Jesus. Han kom til ham når Jesus var svak etter 40 dagers faste. (v.2.)
26) Den som frister Gud, kan ikke regne med at løftene går i oppfyllelse. (v.6-7.)
27) Messias skal komme brått til sitt tempel (Mal.3,1.) Dersom Jesus hadde kastet seg ut av templets tinde, ville dette ha skjedd. Det var 182 meter ned til selve templet.
28) Jesus ville ikke ha riket fra Satan, men fra Gud. (Åp.5,7.) Åpenbaringsboka er skjøtet på at denne verden tilhører Jesus.
29) Det er nok av konger i verden som har gått med på Satans tilbud om å få en del av hans rike. Jesus ble lovet hele riket.

Kapittel 5:
30) Den som holder budene og lærer andre dem, skal være stor i himlenes rike." (v.12.)
31) Den som sier: Du dåre, skal være skyldig til helvetes ild." (v.21.) Du skal dømmes med den samme dom som du dømmer med. Dette er en del av rikets lover.
32) "himmelen er Guds trone." (v.34.) Vi skal ikke sverge, for vi greier ikke å holde våre løfter.
33) Vi skal være etisk fullkomne etter Jesu lære.( v.48.)
34) Bergprekenen er en NY UNDERVISNING.
35) "Dere har hørt at det er sagt til de gamle." (v.21.) Mose Torah ble opplest i synagogen.
36) Den som brøt budene (i følge rabbinerne var det 613 bud), var den minste i Guds rike. Det betyr i følge Williams. Han får ikke del i det. (s.701.)
37) Det er ikke grader av straff, men den er lik for alle, og det er helvete.
38) De troende skal være som Gud. Han er god mot alle. På samme måten skal de troende tilgi alle mennesker, også sine fiender. (v.44.)
39) Det er 8 Saligprisninger i Mat.5. De gir uttrykk for at disse menneskene har fulgt Jesu bud og er blitt gjenfødt. De må sammenlignes med de 8 forbannelsene i Mat.23,13-36.)
40) Jesus utdypet følgende 5 bud og ordninger: 1) Du skal ikke myrde. 2) Du skal ikke drive hor. 3) Du skal ikke skille deg. 4) Du skal ikke sverge falsk ed. (i din daglige samtale.) Du skal holde dine eder for Gud. 5) Du skal ikke kreve erstatning, men være god mot alle mennesker på alle måter. Slik er også Gud. Han lar det regne over rettferdige og urettferdige og lar sin sol gå opp over onde og gode (v.45.)

Kapittel 6:
41) I kapittel 6 tar Jesus opp 7 problemstillinger. 1) Om å gi almisse. 2) Om bønn. Han lærer dem Fadervåret, som har 7 ledd. De 3 første er rettet mot Gud, og de 4 siste angår vårt forhold til Gud. 3) Om å tilgi. Den som ikke tilgir selv, får ikke tilgivelse selv. 4) Om faste. 5) Om å samle seg skatter. Hvor din skatt er, der er også ditt hjerte. En kan ikke tjene to herrer. En må velge den ene eller den andre.(v.19 og v.24.) 6) Om å gi. 7) En skal ikke være bekymret. Den som søker Guds rike, skal få alle ting.
42) Benevnelsen "Guds rike" er brukt 5 ganger i Matt. (v.33.) (Rabbinerne har sagt at benevnelsene "himlenes rike" og Guds rike" er det samme.
43) "Led oss ikke inn i fristelse, trengsel, prøve. Dette er den store trengsel. (v.13.)

Kapittel 7:
44) Jesus fortsetter sin lære: 1) Den som dømmer, skal selv dømmes med den samme dom. (v.1-2) Den som sier: Du dåre, til et menneske. Det vil si: Den som dømmer et menneske til helvete, skal selv få en dom i helvete. (Mat.5,22.) 2) Dra splinten ut av ditt eget øye. 3) Gi ikke de hellige ting til urene personer. 4) Gå inn i den trange port. Det er omvendelsens port til Guds rike. Få er det som går inn gjennom denne porten. (v.14.) Denne veien og porten er også beskrevet i 5.Mos.30,15. 5) De falske profetene kan gjøre undergjerninger, men de omgår omvendelsen og den moralske standard som kreves. 6) Vik bort fra meg dere som ikke holdt Torahen (v.23.) 7) "Og skyllregnet (den store trengselen) falt og flommen (Antikrist) kom og vinden blåste, men huset stod. (v.25.). Fjellet som huset er bygd på, er Jesus. I Mat.5-7 beskrev Jesus sin lære. Fra kap.8 praktiserte han den.

Kapittel 8:
45) Riket for Israel er et konkret og historisk rike. Det skal komme mange fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i Guds rike, men rikets sønner (mange av jødene) skal kastes ut i mørket utenfor (der hvor festen skulle holdes, Jerusalem). Der skal være gråt og tenners gnissel. (v.11-12.) Hedningene var også medlemmer i Guds rike. Det kjenner vi til gjennom Tanach. Jesus helbredet også tjeneren til den romerske høvedsmannen. (v.7.)
46) "Menneskesønnen" er Jesu mest populære benevnelse. Den er brukt 88 ganger. Den tilkjennegir både fornedrelse, forsoning og kongeverdighet. Jesus var også "Guds sønn". Detter er hans guddommelig tittel. Han er også kalt "Davids sønn". Dette er hans jordiske tittel og binder ham til Davids hus.
47) (Rabbinerne mente at tittelen: "Menneskesønnen" betyr at "Sønnen (Messias) har et forhold til menneskene." og at tittelen: "Guds Sønn" betyr at "Sønnen har et forhold til Gud." Se boka: A Bible Handbook to Revelation. s. 67. Av Mal Couch.)
48) Demonene kjente til fortapelsen. De ønsket heller å bli sendt inn i svinene enn til abyssos. (v.31.)
49) Det var 2 blinde menn som satt utenfor byen. Det er et bilde på Juda og Israel. (v.28.)

Kapittel 9:
50) Jesus har lyst til barmhjertighet og ikke til tomme offer. (v.13.)
51) Brudgommen er Jesus. Apostlene er brudesvennene. (v.15.)
52) Det ytterste av hans klede er de 4 knutene på hans kappe. (v.20.)
53) De to blinde er bilde på Juda og Israel. (v.27.)
54) I kap. 8-9 har vi to messianske undergjerninger, som ingen andre enn Messias kunne gjøre. a) helbredelse av spedalskhet (v.8,3) og b) helbredelse av et stumt menneske som var besatt (v.9,32.)
55) Jesus helbredet all sykdom og all skrøpelighet.(v.35.)
56) "Høsten er stor, men arbeiderne er få." (v.37.) Høsten var på Jesu tid.
57) Fariseerne fastet to ganger i uken. Det var bare fastsatt en fastedag i året i Bibelen, og det var på Jom Kippur. Dessuten var det fastsatt to ekstra fastedager, og det var a) dagen før purim og b) den 9. Ab.

Kapittel 10:
58) Kapittel 10 omhandler Jesu første misjonsbefaling, der han sendte ut sine 12 apostler i grupper på 2 og 2. De skulle gå bare til Israel med evangeliet om Riket. De fikk også beskjed om å helbrede all sykdom. (v.1.)
59) I Luk.22,36 er denne instruksjonen forandret med hensyn til hva de skulle ta med seg på grunn av fiendskapet fra jødene. Mange av dem hadde forkastet Jesus. Nå skulle apostlene ta med seg skreppe, pung og sverd.
60) De skulle gå til de fortapte får av Israels hus. (v.6.) Dette indikerer at hele Israel (de 10 stammene) var til stede i Israel på Jesu tid.
61) "Kanaanitt" er det hebraiske ordet for det greske ordet "Zelotes", som betyr "ivrig" for Loven. (v.4.)
62) Jesus kan ødelegge (ikke tilintegjøre) både sjel og legeme i Gehenna. (v.28.)
63) "Å ta sitt kors opp", betyr å være forberedt på å dø for Jesus. (v.38.) Det betyr ikke at en har en "byrde" eller en "plage". Den som bar sitt kors, var på vei til retterstedet. Utenfor de romerske domstolene stod det oppstilt kors. De som ble dømt til døden, skulle selv bære tverrtreet av korset. Kapittel 11.
64) "Evangeliet forkynnes for fattige."(v.5.) Mens profetene forkynte for kongene, forkynte Jesus for alt folket, også de fattige.
65) En del av jødene trengte seg forbi de skriftlærdes og fariseernes lære og kom til tro på Jesu og fikk del i Riket. (v.12.)
66) For alle profetene og Moses har profetert inntil Johannes.(v.13.) Dette betyr ikke at de ikke hadde profetert om andre ting, men det betyr at de la ikke ut om Jesu undervisning om Riket og om Torahen.
67) Jesus refset byene i Israel. De hedenske byene var bedre stilt. (v.20-24.)
68) Johannes hadde sittet over 1 år i fengsel. Han forstod ikke at Jesus drøyde med å opprette Riket og få ham ut av fengselet. (v.3.)
69) "Den som har ører, han hører."(v.15.) Dette uttrykket er brukt 14 ganger i N.T. Det var bare Jesus som brukte det. Uttrykket gir uttrykk for at det var mulighet for en forandring, en ny tidsperiode, dersom jødene tok imot Jesus. Det brukes også i Johannes Åpenbaring.

Kapittel 12:
70) Fariseerne og de skriftlærde kalte Jesus for Belsebul ved flere anledninger.(v.24.)
71) "Han er (representerer) den Elias som skal komme." (v.14.)
72) Kapittel 12 beskriver det store oppgjøret med Israel og med den enkelte jøde.
73) Når David kunne ete de 12 skuebrødene, kunne Davids sønn også ete aks på sabbaten. I følge 5.Mos.23,25 var dette tillatt. (v.1-6.)
74) Jesus skal ikke trette eller rope. Han skal heller ikke slukke en rykende tande eller knuse et knekket rør, før han har ført retten fram til seier. (v.19-21.) Jesus skal ikke kreve sin rett. Han skal bruke tid på dette. Han skal ikke knekke Israel med det samme.
75) Hedningene skal sette sin lit til Jesus, mens han ble forkastet av nasjonen Israel. (v.21.)
76) Når Jesus drev ut demonene ved Den Hellige Ånds hjelp, var Guds rike kommet. (v.28.)
77) Om noen taler mot Jesus SOM MENNESKE, det skal bli ham forlatt, men om noen taler mot Ånden, det skal ikke bli forlatt. Den som taler mot Ånden, skal verken bli forlatt i denne tidsalderen (tiden fra Jesu første til Jesu andre komme) eller i den kommende tidsalderen (1000 års-riket.) (v.31-32.)
78) "La enten treet være godt eller dårlig." (v.33.) "Treet" er et bilde på Israel. Det samme er ordet et "knekket rør" og en "rykende tande". (v.20.) "generasjon" (v.39.) og "mitt hus" (v.44.)
79) Jesus snakket til den generasjonen som var i Israel på hans tid. Han snakket også om den enkelte jøde. (v.35-39.)
80) Hedningene i Ninive hørte på Jonas, og dronningen av Saba hørte på Salomo. Disse var profeter, men når Jesus selv kom, så ville ikke jødene høre på ham. Derfor skal disse hedningene være vitner mot Israel på dommen etter 1000 års-riket. (v.40-42.)

Kapittel 13:
81) De 7 lignelsene om himlenes rikes hemmeligheter angår ikke kirkens tid, men tiden fra Jesu første komme og til hans gjenkomst. Kirkens tid var ikke gjort kjent da Jesus underviste om dette.
82) "Den som har ører, han høre".(v.9.)
83) De 4 første lignelsene angår YTRE VEKST. Lignelse nr. 1 beskriver den mottagelse som forkynnelsen av evangeliet om Riket fikk. (v.1-23.) Fuglene (v.4) er et bilde på Satan (v.19.)
84) Lignelse nr. 2 (v.24-30). Den gode sæd er rikets barn. Den onde sæd er Satans barn. Jesus skal dømme jødene ved sin gjenkomst.
85) Lignelse nr 3 (v.31-32.) Sennepskornet gir uttrykk for stor vekst. De onde ånder skal slå seg ned i treet. Dette kommer til utrykk i frafallet i Israel og avtalen med Antikrist. (Se også lignelsen om den onde ånden som tok med seg 7 andre onde ånder og for tilbake til sitt hus (som er Israel.) (Mat.12,43-45.)
86) Lignelse nr 4 (v.33.) Surdeigen går på falsk lære. Kvinnen (Den store skjøgen) er et bilde på det som er urent. Melet er et bilde på det som er rent. Surdeigen er et bilde på synd. Det ble blandet med melet. Det ble urent alt sammen
87) Lignelsene nr.5 og 6 angår det som var POSITIVT med riket.
88) Lignelse nr 5 (v.44.) Skatten i åkeren er Israel. Jesus kjøpte den med sin forsoning, men han gjemte den i verden til et senere tidspunkt. Israel er Guds kjæreste eiendom.
89) Lignelse nr 6 (v.45-46.) Den kostelig perlen er de jøder som kom til tro på ham både ved hans første komme og i endetiden.
90) Lignelse nr 7 (v.47-50.) Den noten som kastes i havet inneholder to slags fisker. De onde menneskene skal få sin dom i ildsjøen, mens de gode menneskene skal få del i "riket for Israel".
91) Nytt og gammelt er Jesu lære og Tanachs lære. (v.52.)

Kapittel 14:
92) Fortellingen om Jesu vandring på sjøen (v.23-33) er en fortelling om den STORE TRENGSEL. Jesus er skilt fra apostlene. Han kommer til dem på sjøen og demper den. Han kommer i den 4. (v.3-6) nattevakt. Vinden og bølgene er et bilde på den store trengselen.

Kapittel 15:
93) Bare prestene måtte vaske hendene før måltidet. (v.2-9.)
94) Jesus var ikke utsendt til andre enn til Israel, men i egenskap av å være Gud så var han nådig mot alle mennesker, som søkte ham. Det har vi flere eksempler på. Den kanaaneiske kvinne henvendte seg til ham som Davids Sønn. Han svarte ikke på denne henvendelsen, for hun hadde ikke noe krav på ham som Davids Sønn. Etter at hun hadde henvendt seg til ham som: "Herre" og innrømmet at hun var "en hund"(en hedning), så helbredet han hennes datter på grunn av hennes tro. (v.22-28.)

Kapittel 16:
95) Surdeig og falsk lære er det samme. (v.6.)
96) Menneskesønnen og Messias er det samme. (v.13 og v.20.)
97) Menneskesønnen skal komme og holde dom. (v.27.)
98) "Petros" er hankjønn. "Petra" er hokjønn. (v.18.) Ordene har også forskjellig betydning.
99) Kristus har nøklene til dødsriket. Peter har nøklene til "riket for Israel". (v.19.)
100) Jesus er grunnleggeren til den messianske menigheten. "På denne klippe vil jeg bygge min menighet." (v.18.)
101) "å løse og binde" betyr å bestemme hva som er rett lære eller ikke. (v.19.)
102) Disiplene fikk ikke lov til å si at han var Messias (v.20.), for store deler av folket hadde forkastet ham.

Kapittel 17:
103) Moses (loven) og Elias (profetene) viste seg sammen med Jesus. Dette er et bilde på Jesu gjenkomst i herlighet. Moses og Elias representerer de troende jødene som er i himmelen, og som Gud skal føre med seg ved sin gjenkomst. De tre disiplene representerer de av jødene som er i livet ved Jesu gjenkomst. (v.1-9.) NB.
104) Jesus sa at Elias allerede er kommet. (v.12.)
105) "Å ha tro som et sennepskorn" betyr "å løse problemene." Jødene brukte konkrete utrykk for å forklare abstrakte forhold. (v.20.)
106) Jesus kalte også sine disipler for en "vantro og vrang slekt." (v.17.)

Kapittel 18:
107) Kap. 18 er kalt: BARNAS KAPITTEL. De er nevnt hele 7 ganger.
108) "Hvem er den største i himlenes rike?" Det var et viktig spørsmål for apostlene. (v.1.) Apostlene var opptatt med dette helt inntil Jesu død. De hadde ikke forstått forsoningen. Peter hadde fått nøkkelmakten. (Mat. 16,18). Det hadde de fått alle 12 (v.18.) Jesus hadde tatt med seg Peter, Jakob og Johannes opp på Forklarelsens berg (17,2.) Betydde det at disse 3 var de største i himlenes rike?
109) Rabbinerne mente at det var nok å tilgi 3 ganger. Peter foreslo 7 ganger. Jesus sa et han skulle tilgi hele tiden 70 ganger 7 ganger (v.22.), for Guds tilgivelse var avhengig av at mennesket selv tilgav. Dette er Rikets lære. Det var en betinget tilgivelse.(v.35.)
110) Gud tilgav jødene all deres skyld. I lignelsen (v.23-35.) er skylden anslått til å være 10000 talenter, som tilsvarer 60 millioner kroner).(v.24.) Jødene var ikke villig til å tilgi hverandre. De var heller ikke villige til å tilgi hedningene og slippe dem inn i Guds rike. De var imot at Paulus gikk til hedningene. Den som ikke tilgir, må selv lide. (v.35.)

Kapittel 19:
111) Rabbinerne hadde forskjellige oppfatninger om skilsmisse. Shammai mente at det bare var seksuell utroskap som gav skillsmisse. Hillel mente at det også var mer trivielle ting. Jesus mente at det bare var hor som kunne gi skillsmisse. Det var ikke synd å skille seg, men det var synd å gifte seg igjen, for ekteskapet var livslangt. (v.3-12.)
112) Barna hører automatisk Guds rike til. (v.13-15.) Se Barnas kapittel.
113) Jesu samtale med den unge rike mannen er holdt innenfor Mose Torahs ramme. Det ble stilt krav til folk som ville arve Guds rike. Den unge rike mannen hadde ikke holdt alle budene i Torahen, for han var ikke villig til å dele sine rikdommer med andre (Se 3.Mos.19,18 og 5.Mos.15,8-11.) Han ble bedt om å "gå", "selge", "gi" og "følge" Jesus.v.21. Dette er Torahen.
114) Disiplene hadde forlatt alt. Hva skulle de så få. De skulle få sitte på 12 troner og dømme (frelse) Israels 12 stammer. (v.28.) I mellomtiden skulle de være tjenere.

Kapittel 20:
115) Lignelsen om arbeiderne i vingården er vanskelig å tolke. En skal ikke være opptatt av lønnen, men det Å TJENE. Vingården er Israel. (v.1.)
116) Mat. 19,30 innleder denne lignelsen. "Mange som er de siste, skal bli de første."
117) Den første utkallelsen av arbeiderne var apostlene og disiplene. Det var tidlig om morgenen. (v.2.) Den andre utkallelsen var de troende jøder i første del av Ap.gj. De ble utkalt ved den 3. time. (v.3-4.) Den tredje utkallelsen var da Peter gikk til hedningene med rikets budskap. Det var ved den 6. time. (v.5.) Den fjerde utkallelsen var ved den 9.time. (v.5.) Det var apostlenes forkynnelse til jødene ute i diasporaen.
118) Den 11. time er slutten på tidsperioden. (v.6-7.) Det er jødene som blir kalt ut etter den kristne menighets bortrykkelse.
119) "Men da det var blitt aften" (v.8.) "Aften" er et bilde på "dommen" over jødene. Vi har flere lignelser om dette. (Se for eksempel Mat. 25,1-30.)
120) Her er det ikke "nådelønnen" som utdeles.. Det er VILLIGHETEN TIL Å TJENE som blir bedømt. (Nådelønnen blir utdelt i Mat.25,1-30.)
121) Dommen skulle begynne med de siste for å vise at Gud er rettferdig. (v.16.) Dersom han hadde begynt med de første, så hadde de vært fornøyd med de hadde fått. I følge LOVEN skulle de første ha mest, men i følge NÅDEN skulle alle sammen ha like meget.
122) Gud elsker LIKE MEGET både de som har arbeidet lenge eller kort, de som har vært late eller flittige. Guds nåde er lik for alle.
123) Både Sebedeus- sønnenes mor og Jakob og Johannes var fortsatt opptatt med hvilken plass de skulle ha i Guds rike. (v.20-24.)
124) Den som vil være den første av dere, skal være alles tjener og trell. (V.27.)
125) Mange av de ledende i menigheten, skal bli blant de siste, for de har ikke vært tjenere. (v.16.) Jesus var heller ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.

Kapittel 21:
126) "Dersom (gr.ean) dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke alene gjøre dette med fikentreet, men endog om dere sier til dette fjell: Løft deg opp og kast deg i havet." (v.21.) Her er partikkelen "ean" brukt. Den gir uttrykk for en betingelse som er hypotetisk. De hadde ikke den typen av tro. For den som tror, er alt mulig. (v.22.) Når en rabbiner løste vanskelige problemer, ble han kalt for en som "rev opp tre".
127) Vingården er et bilde på Israel. (v.28 og v.33.) Guds rike skal takes ifra dere og gies til et folk som bærer dets frukter. 21,43. Dette er apostlene og de troende. (Se Luk.12,32 og 1.Pet.2,9.)

Kapittel 21:
128) Kongesønnens bryllup angår jordiske forhold- ikke himmelske. (v.1-14.)
129) I de jødiske bryllupene fikk enhver som var invitert, en bryllupsdrakt. Dersom de ikke benyttet seg av den, ble de utvist fra bryllupet. (v.12.)
130) Bryllupskledningen er beskrevet i Åp.19.8. "for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger." Den kristen menighet har en helt annen frelsesdrakt. Den er basert utelukkende på Guds nåde.
131) "for mange er kalt, men FÅ er utvalgt." (v.14.) Alle er kalt, men det er få som tar imot og blir frelst.
132) "Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg (gr.heos an) får lagt dine fiender under dine føtter." (v.44.) Dette var avhengig av jødene anger og omvendelse. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.322.)
133) Jesus var både menneske (Davids sønn) og Gud som satt ved Guds høyre hånd i himmelen. (v.42-45.)

Kapittel 23:
134) De 8 ve-rop over fariseerne og de skriftlærde. De satt på Mose stol.1-33. Dette må sees i motsetning til de 8 saligprisninger i Mat. 5,3-11.
135) Tiende skulle bli gitt av korn, olje, vin og frukt- ikke over mynte, anis og karve, som var de minste av urtene. (v.23.)
136) "Å fylle opp sine fedres (synde)mål," betyr at jødene la sine egne synder til fedrenes synder, slik at dommen måtte komme. Når synden er fullmoden, kommer dommen. (v.32.)
137) Dommen skal komme over denne generasjonen. (v.36.) Fordi de forkastet både Jesus og apostlene. De hadde også drept mange av de som Herren sendte- fra Abel og til Sakarias. Den hebraiske Bibel ble avsluttet med 2. Krønikebok.

Kapittel 24:
138) Det stilles 3 spørsmål i v.3. a) "Når skal dette skje?" Det er templets ødeleggelse. Jesus svarte ikke på det. b)"Hva skal tegnet være på ditt komme?" Jesus svarte med å gi flere tegn. c)"Hva skal tegnet være på tidsalderens endetid?" Det er det samme spørsmålet, for Jesu gjenkomst avslutter endetiden. Det er sannsynlig at disiplene var ute etter et bestemt endetidstegn. Det kan være Elias tegnet eller det kan være Shekina-herligheten, som skal komme tilbake til templet. Det kan også være Antikrists inngåelse av en pakt med jødene.
139) Talen (v.1-51) er holdt til jøder og ikke til den kristne menigheten. Det er snakk om sabbaten (v.20.) og "alle landets slekter" (v.30.) (De 12 stammene er tilstede i Israel før Gud har samlet resten av dem.) (v.31.)
140) Disiplene forstod at Jesus skulle komme tilbake.
141) Tegnene i v.1-14 skal skje i den første halvdelen av trengselstiden. De er falske profeter, krig, opprør, hunger, jordskjelv, trengsel, de messianske jøder skal hates av alle, falske profeter, stor lovløshet, evangeliet om riket skal forkynnes av de 144000 beseglede jøder (Åp.7, 3-8.)
142) I midten av åruken skal Antikrist bryte sin pakt med jødene og sette seg i Guds tempel, som er oppbygd. (v.15.) Da begynner den store trengsel, som er Jakobs spesiell trengsel. Esek.37.
143) Falske profeter og falske messiaser skal gjøre store tegn. (v.24.)
144) Etter trengselstiden- etter at krigene er over, kommer Jesus på himmelens skyer. Han henter de resterende jøder hjem til Israel.(v.31.)
145) "Da skal Menneskesønnenes tegn vise seg på himmelen." (v.30.) Det er et spesielt tegn. Hva det er, vet ingen. Det kan være ild fra himmelen.
146) "Fikentreet" er et bilde på Israel. (v.32.) Det begynte å få sevje i sine grener den 14.mai. 1948. 1948 pluss 40 er 1988. 1948 pluss 80 er 2028. 1948 pluss 100 er 2048. (En generasjon blir regnet til 40 år.)
147) Den generasjon som ser at alt dette skjer, skal ikke dø, før alt som er omtalt i kapittel 24 er skjedd.(v.34.)
148) Vi har vært vitne til at Israel er blitt til. Det er det store tegnet. Vi er endetidsgenerasjonen.

Kapittel 25:
149) Det er to lignelser om kongesønnenes bryllup. (Mat.22 og 25,1-13.) Da brudgommen kom, gikk de som var rede, med ham inn til bryllupet og dørene ble lukket. De 10 jomfruer er et bilde på jødene. Oljen er bilde på FORVENTNINGEN til Jesu gjenkomst. Det går ikke an å dele med andre sitt åndelige liv.
150) Lignelsen om talentene (v.14-30) er et bilde på de MULIGHETER KOMBINERT MED NÅDEGAVER som hver enkelt jøde hadde til å være med på å utbrede Guds rike. De ble utdelt etter enhvers duelighet til dette. Det greske ordet som her er brukt, er "dynamis", som betyr "kraft". Den som fikk 5, og den som fikk 2 talenter, fikk den samme lønnen, for de hadde gjort den samme innsatsen i forhold til sin duelighet. (v.15.)
151) Mat.25.31-46 beskriver dommen over de gjenlevende hedningene. De blir dømt i forhold til hvordan de har behandlet jødene i trengselstiden.

Kapittel 26:
152) Brødet og vinen er ikke Jesu legeme og blod, men de representerer det. Jesu legeme var til stede da dette ble sagt. (v.26-28.)
153) Det står ikke noe om at Jesus innstiftet en ny praksis, nattverden. Det står at mens de åt, tok Jesus. (v.26.)
154) Det er delte oppfatninger om Jesus døde på onsdag, torsdag eller fredag. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel: Jesu dødsdag.
155) Jesus innrømmet ovenfor Det høye råd at han er Messias: "Du har sagt det. Fra nå av (senere) skal der se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer." (v.64.)
156) Det høye råd kunne ikke dømme ham til døden. Det kunne bare Pilatus, som representerte de romerske myndighetene. Ovenfor Det høye råd bekreftet Jesus at han er Messias (26,64). Overfor Pilatus bekreftet Jesus at han er "Jødenes konge". (27,11.)

Kapittel 27:
157) Oppstandelsen er begynt. "Mange av de dødes hellige legemer (oppstandelseslegemer) stod opp." (v.52.) Disse kunne ikke dø igjen, men Jesus tok de med seg til himmelen ved sin himmelfart. Dette var jøder.

Kapittel 28: 158) Den misjonsbefalingen som står der, gjelder ikke for vår tid. (v.18-20.) Det sees av følgende forhold: a) Jesus har ikke fått all makt i himmel og på jord ennå. Det vil først skje etter at han har fått hele verden av Gud. (Åp. 5.) b) Det er ikke vårt oppdrag "å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler". Det skal jødene gjøre i 1000 års-riket. Vårt oppdrag er å være med på å ta ut det kristne legemet. (Ap.gj.15,14.) c) Vanndåpen hører heller ikke med til det paulinske læresystemet. (Se 1.Kor.1,17.) d) Vi skal ikke lære menneskene "å holde alt det som Jesus har befalt", for da måtte vi forplikte menneskene på den jødiske loven. (Se min bøker om dette.)
159) (G. Williams mener at når Jesus sa at disiplene skal døpe alle folkeslag til disipler, så er dette ment i overført betydning. På samme måten som jødene ble døpt til Moses uten at det ble brukt vann, skal hele verden bli døpt til den treenige Gud." (28,18-20.))
160) I rikets tid skal også hedningene underlegge seg Jesu Torah, som han underviste om.

forrige side