Johannes evangelium.
Innholdet i Johannes
evangelium hører også med til Rikets forkynnelse, selv
om gjerningsaspektet ved Jesu forkynnelse ikke er så
fremtredende der som i de synoptiske evangeliene. Det har et annet
siktepunkt enn de 3 første evangeliene. Matteus framstiller
Jesus som kongen i "riket for Israel". Markus framstiller
Jesus som tjeneren. Lukas framstiller Jesus som Menneskesønnen.
Johannes framstiller Jesus som Gud. (Se innledningen til Matteus
evangelium)
De synoptiske
evangeliene presenterer Jesus som DET PERFEKTE MENNESKE. Johannes
framstiller Jesus som PERFEKT GUD
Jerusalem og Judea
er sentrum i Johannes evangelium og ikke Galilea slik som det er i de
synoptiske evangeliene.
I dette evangeliet
er Jesu undergjerninger kalt "tegn". Det er 7 slike tegn
som er beskrevet. I de andre evangeliene er de kalt "under".
G. Williams sier i
sin Bibel-kommentar at Israel er framstilt som "Ammi",
"mitt folk" i de synoptiske evangeliene. I evangeliet etter
Johannes er jødene framstilt som "Lo-Ammi", "ikke
mitt folk". Det er skrevet etter at nådetiden for Israel
var ute. Jeg er enig i denne vurderingen.
Han baserer dette
synet på følgende 3 utsagn som vi har i dette
evangeliet:
"Og lyset
(Jesus) skinner i mørkret, og mørkret tok ikke imot
det." (Joh.1,5.) Dette utsagnet betyr at nådetiden for
jødene var slutt, men lyset skinte (skinner) ennå i
Israel, for de som tok imot Jesus. De som ikke tok imot Jesus, ble
kalt for "mørkret".
"Han kom til
sitt eget (sine egne ting), men hans egne tok ikke imot ham, men
alle de (av jødene) som tok imot ham, dem gav han rett til å
bli Guds barn. De som tror på hans navn." (Joh.1,11-12.)
Dette betyr at
alle de av jødene som tok imot ham, de gav han rett til å
bli Guds barn. De som ikke trodde, fikk ikke del i Guds rike.
"Deretter var
det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til
Jerusalem." (Joh.5,1.) Williams mente at når evangelisten
Johannes her brukte ordet "jødene", så var
dette uttrykk for at det ikke lenger var "Guds høytider"
de holdt, men derimot de verdslige jødenes høytider.
En
annen grunn til at ordet "jødene" er brukt i dette
evangeliet, kan være at disse høytidene ble holdt i
Jerusalem i Judea. Navnet "jøde" kommer av ordet
"Juda", og det betyr "en som tilhører Juda
stamme."
Det er ingen
slektsliste i dette evangeliet, for Jesus som Gud behøver ikke
noen slektsliste, for han er uten begynnelse og uten ende. Markus
evangelium har heller ikke det, for i dette evangeliet er Jesus
framstilt som tjeneren.
I de 3 første
evangeliene er Jesus framstilt som jødenes frelser, men i
evangeliet etter Johannes er han også framstilt som "verdens
(gr.kosmos) frelser". "Dagen etter ser han Jesus komme til
seg og sier: Se der Guds lam som tar bort (bærer) bort verdens
synd." (Joh.1,29.)
"For så
ha Gud elsket verden (gr.kosmos) at han gav sin Sønn, den
enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal
fortapes, men ha tidsalderlig liv." (Joh.3,16.) (Se også
Joh.4,42, 6,51, 8,12, 9,5, 12,46-47.)
Disse Skrift-ordene
viser også at nådetiden for jødene var ute da
dette evangeliet ble skrevet.
Jesu forsoning
gjaldt ikke bare de jødene som bodde i Israel, men også
jødene i diasporaen. Forsoningen var lovet til JØDENE.
"Men han er såret for våre (jødenes)
overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå
på ham for at vi (jødene) skulle ha fred, og ved hans
sår har vi fått legedom (både på legeme, sjel
og ånd). "(Esaias 53,5.)
"og ikke for
folket alene (de jødene som bodde i Israel), men for å
samle til ett de Guds barn som er spredt omkring (det var de jødene
som bodde i diasporaen.) (Joh.11,52.)
Jødene hadde
tilbudet om forsoningen helt til nådetiden for jødene
var slutt. De av hedningene som ville ha tak i frelsen, måtte
slutte seg til jødene som proselytter. Da jødene som
folk og nasjon ikke ville benytte seg av dette tilbudet, fikk vi
etter hvert det kristne legemet, som bestod av messiastroende jøder
og hedninger. Jødene var dermed satt til side som Guds folk,
og Gud handlet med et nytt folk, den kristne menigheten. Ved den
kristne menighets bortrykkelse, vil igjen Gud handle med jødene.
I endens tid er det jødene som først og fremst er Guds
folk.
Vi vil også
peke på den sammenhengen som der er mellom Jesu forsoning og
helbredelser. Alle jøder som enten holdt Mose-Loven (i
Torahens tid) eller kom til tro på Jesus (i Rikets
forkynnelse), var SIKRET HELBREDELSE. Vi kan ikke bruke disse
sammenhengene og de Skrift-ordene, som er gitt til jødene, og
anvende dem på vår tid. Til tross for at helbredelse av
sykdom ligger i Jesu forsoning, kan vi ikke være helt sikre på
at vi kan bli helbredet av alle våre sykdommer i vår
tidsperiode. Vi er frelst og helbredet på grunn av GUDS NÅDE
og IKKE I FORHOLD TIL PAKTER. Når du som troende ikke blir
helbredet, så er dette også uttrykk for Guds nåde.
(Se 2.Kor,7-10.)
Kapittel 1:
Johannes 1,19-43
beskriver tiden fra Jesu dåp og til hans virke i Galilea.
Denne første perioden varte i 2 måneder. I Johannes
1,44-2,12 virket Jesus i Galilea. I kapitlene 2,13-4,3 virket Jesus
først i Jerusalem siden i Judea. I kapitlene 4,4- 4,54 virket
Jesus i Samaria og Galilea. I kapitlene 5,1-5,47 virket Jesus i
Jerusalem. I kapitlene 6,1- 7,13 virket Jesus i Galilea. I kapitlene
7,14-21,25 virket Jesus bare i Jerusalem og i Judea.
Den første
dagen (v.1.29) sa døperen Johannes: "Se, der Guds lam
som bærer verdens synd." Det går på
forsoningen. På den andre dagen sa Johannes: "Se, der
Guds lam." (v.36.) Det går på Jesus etter
oppstandelsen. På den tredje dagen (v.2,10) manifesterer Jesus
seg som undergjøreren i "riket for Israel". Vinen
var en viktig ingrediens i bryllupet. (G.Williams forklaring.)
Det hadde gått
450 år siden jødene hadde hatt et offentlig under. Det
siste var i Dan.6. "Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes
gap." (v.6,23.)
"Han kom til
sitt eget (sine egne ting), men hans egne tok ikke imot ham, men all
de (av jødene) som tok imot ham, dem gav han rett til å
bli Guds barn, de som tror på ham." (1,11-12
"For Loven
ble gitt ved Moses. Nåden og sannheten kom med Jesus."
(v.17.) Dette er ikke den "nåden" som vi har i vår
tid, men det er den "nåden" som jødene fikk
ved Jesu første komme. Den skal komme tilbake når Jesus
kommer tilbake. Det er den "nåden" som jødene
og hele verden vil få i "riket for Israel".
"Natanel
svarte: Du er Guds Sønn. Du er jødenes konge."
(v.50.)
"Sannelig,
sannelig sier jeg dere: Dere skal få se himmelen åpnet
og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen."
(v.52.) Dette kunne ha skjedd i forbindelse med Jesu første
komme. Forutsetningen for at dette kunne skje, var at jødene
tok imot Jesus som deres Messias.
Kapittel 2:
Maria, Jesu mor,
representerte Israel, som ikke ville tro. Derfor avviste Jesus også
henne. Hun hadde bare sans for det ytre, som hadde med bryllupet å
gjøre, og ikke for selve Guds rike. "Hva har jeg med deg
å gjøre, kvinne?" (v.4.) Det var først på
et senere tidspunkt at hun ble en ordentlig troende.
Bryllupet i Kana
er et bilde på 1000 års-riket. (v.1-11.) (Om de
forskjellige dagene i kapitlene 1 og 2 se min bok: Jesu Gjenkomst.
Bind 5. Kapitlet: Jesu gjenkomst er ikke langt unna.)
Kapittel 3:
Nikodemus sa: "Vi
vet at du er en lærer kommet fra Gud." (v.2.) Det viktige
er at: "Jeg vet dette."
Nikodemus så
de jordiske ting (helbredelser o.s.v.) som Jesus gjorde, men han
forstod ikke de himmelske ting, som for eksempel at man måtte
fødes på ny (ovenfra). (v.5.) Den nye fødselen
er ikke noe nytt i frelseshistorien. De som er Guds barn, har på
en eller annen måte blitt født på nytt. Gud har
gitt dem et helt nytt sinn.
"Uten at
noen blir født av vann og Ånd, kan en ikke se Guds rike
("riket for Israel". (v.5.)" Dette utsagnet er blitt
tolket på følgende måter:
Det er vanlig
vann. Det er nødvendig for at et menneske kan bli frelst.
Vannet står
for Guds ord. Både vannet og Ånden har gjenfødende
funksjoner.
Vannet og Ånden
står for det samme. De to ordene er synonymer.
Vannet står
for anger.
Vannet er et
uttrykk for den naturlige fødselen, mens Ånden er et
uttrykk for den nye fødselen. (Se min bok: Jesu Gjenkomst.
Bind 5. Kapittel: "Å bli født av vann og Ånd.)
(Se Ryries Bibel-kommentar. s. 1590.)
"for så
har Gud elsket verden (kosmos)" (v.16.) Det er ikke bare
menneskene som skal frelses, men hele kosmos. Kosmos gjelder også
Guds himmel. Ordet "kosmos" er brukt flere ganger i dette
evangeliet.
"men den som
GJØR SANNHETEN, han kommer til lyset, for at hans GJERNINGER
må bli åpenbart, for de er av Gud." (v.21.) Dette
uttrykket beskriver Rikets lære. Den består både
av gjerninger og av tro (nåde).
"Den som har
bruden, han er brudgommen, men brudgommens venn (Johannes), som står
og hører på ham, gleder seg storlig over brudgommens
røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen."
(v.29.) Det er de troende jøder som er bruden. Bryllupet er
et bilde på "riket for Israel". Brudgommens venn
hadde viktige oppgaver i bryllupet.
"Den som
tror på Sønnen, har tidsalderlig liv, men den som ikke
vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, mens Guds vrede
(gr.orge) skal bli over ham." (v.36.) "Det tidsalderlige
livet" er et bilde på den kommende tidsalder, som er
"riket for Israel". Det var nært på Jesu tid.
Det er to ord for "vrede", og det er: a) "orge",
som betyr "evig vrede" og b) "thumos", som betyr
"midlertidig vrede". Det er det første ordet som er
brukt her. Den som opplever denne vreden, får ikke del i dette
Riket.
Benevnelsen "Guds
rike" er bare nevnt to ganger i dette evangeliet. (v.3) og
v.5.) Rabbinerne sa at begrepene "himlenes rike" og "Guds
rike" var det samme.
"Mye vann"
skal oversettes med "mange kilder" (v.22.). Vanndåpen
var obligatorisk i Rikets forkynnelse. Det er den ikke i dag.
Vanndåpen hører ikke med til det paulinske systemet.
(Se 1.Kor.1,17.)
Johannes overgav
sine disipler til Jesus. "Han skal vokse, men jeg skal avta."
(v.30.)
Kapittel 4:
"Jesus svarte
og sa til henne (den samaritanske kvinnen): Kjente du Guds gave
(gr.dorea)…" (v.10.) I dette tilfellet var gaven det
"levende vann". Vannet er her et bilde på Den
Hellige Ånd. E.W.Bullinger sier i sin Bibel-kommentar på
s.1522 at det er 8 gaver som er beskrevet i dette evangeliet, og de
er:
Det levende
vannet. (Johannes 4,10.)
Den gode hyrden,
som setter sitt liv til for fårene. (Johannes 10,11.)
Et godt forbilde.
(Johannes 13,14.)
Den andre
Talsmannen. (Johannes 14,16.)
Guds fred.
(Johannes 14,27.)
Guds ord
(gr."rehma"), som er "det talte ord, setningene og
bokstavene." (Johannes 17,8.)
Guds ord (gr.
"logos", som er "innholdet i ordet, meningen med
ordet."
Guds herlighet.
(Johannes 17,22.)
I følge
Talmud var det forbudt for en rabbiner å tale med en kvinne.
(v.27.)
"Markene er
alt kvite inntil høsten." (v.35.) Det er den messianske
høsten, som kunne ha kommet dersom jødene hadde tatt
imot Jesus som sin Messias.
Den samaritanske
kvinnen var den første som brakte evangeliet om Riket ut til
hedningene. Hun sa: "Han skulle vel ikke være Messias?"
(v.29.)
Jesus ble hos
samaritanerne i 2 dager. (v.40.) Dette symboliserer de 2000 årene
hvor Jesus har vært fraværende fra det jødiske
folket. Etter at de 2000 årene er gått, vil han igjen
handle med det jødiske folket.
Kapittel 5:
Mannen ved Betesda
dam, som betyr "nådens hus", hadde ligget der i 38
år. Det er samme antall år som jødene hadde
vandret i ørkenen. De søkte frelse i Loven, men det
hjalp ikke. Denne mannen søkte frelse i dammen, men han hadde
ingen til å kaste seg ned i dammen (gjerninger), og derfor ble
han heller ikke frisk. (v.1-15.) Denne fortellingen viser oss
dobbeltheten i Rikets lære- både nåde og
gjerninger.
"Sannelig,
sannelig, sier jeg dere: Den time kommer, og er nå (under
forutsetning av at jødene tok imot Jesus), da de DØDE
skal høre Guds Sønns røst (oppstandelsen skal
finne sted), og de som hører, skal leve (de rettferdiges
oppstandelse.)" (Joh.5,25.)
29) "og de skal gå
ut, de som har gjort godt (holdt Jesu bud), til livets oppstandelse
(for å få del i Riket), og de som har gjort ondt (ikke
holdt Jesu bud) til dommens oppstandelse (som skal skje 1000 år
etter den første oppstandelsen.) (v.29.)
Jødene
trodde de hadde tidsalderlige livet ved å granske Skriftene,
men Jesus sa at det bare var ved å tro på ham, at de
kunne arve dette livet. (v.39-40.)
Mose Skrifter vil
anklage jødene på dommens dag, for Moses hadde skrevet
om Messias. Ja, hele innholdet i Loven pekte på en person, som
skulle oppfylle alle ordningene i Loven. (v.47.)
Kapittel 6:
Jesus var jødenes
sanne sabbat (kviledag), den sanne påsken- i motsetning til
jødenes fester (v.4.) og den sanne løvhyttefesten.
(Johannes 7,2.)
"Dette er
den gjerning Gud ønsker, at dere skal tro på den han
har utsendt." (v.29.) Dette utsagnet kommer ikke i motsetning
til alle Jesu bud. Det legger vekt på nødvendigheten av
å komme til tro på Jesus.
"Å ete
Jesu legeme og drikke Jesu blod", er det samme som å tro
på Jesus. (v.53-54.) Dette var en hebraisk uttrykksmåte
som var godt kjent. Det betydde "å ha kjennskap til",
"å ha liv", "å glede seg over", "å
tro på", "å nyte". Talmud sier at
Ezekias dager var så gode "at Messias vil ikke mer komme
til Israel, for de har allerede slukt (ete grådig av) ham i
Ezekias dager." (E.W.Bullinger. The Companion Bible.s.1532.)
(Se også min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. Kapittel. Esekias
var ikke Messias.)
Jesus skal ikke
miste noen av de som han har fått, men oppreise dem på
den ytterste dagen.(v.39.) Denne oppstandelsen er ikke det samme som
den kristne menighets bortrykkelse, men det er de rettferdiges
oppstandelse før opprettelsen av "riket for Israel".
Kapittel 7:
"Min LÆRE
er ikke min, men hans som har sendt meg, vil noen gjøre hans
vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler
av meg selv." (v.16-17.) Guds vilje gav seg uttrykk i Jesu bud.
Jesus utdypet Mose-Loven for jødene.
"Har ikke
Moses gitt dere Loven, og ingen av dere (av de religiøse
lederne) holder Loven enda." (v.19.) Jesus la vekt på
Loven. Dette viser at hans lære ikke angår den kristne
menigheten, men derimot jødene.
Omskjærelsen
hadde prioritet ovenfor overholdelse av sabbaten, for omskjærelsen
ble gitt av Abraham og stadfestet av Moses. (v.22-24.
Rabbinerne mente
at Messias skulle fødes i Betlehem. Deretter skulle han
skjule seg, slik at ingen visste hvor han var, eller hvorfra han
skulle komme. (v.27.)
Kapittel 8:
40.) Kvinnen som ble
grepet i hor, er et bilde på Israel. (v.3-11.)
"Men trellen
blir ikke i huset i tidsalderen. Sønnen blir der i
tidsalderen." (Joh.8,35.) "Huset" er et bilde på
"riket for Israel". "Tidsalderen" er et uttrykk
for "riket for Israel".
Kapittel 9:
Den mannen, som
var født blind, er også et bilde på Israel. I
åndelige betydning er vi alle født blind. "Det som
er født av kjødet, er kjød, og det som er født
av Ånden, er ånd." (Johannes 3,6.)
Disiplene spurte
Jesus: Er det han eller hans foreldre som har syndet siden han er
født blind? (v.2.) Går det an å synde før
en er født? Svaret er: Ja. Esau forsøkte å drepe
Jakob mens de var i sin mors mage. (1.Mos.25,22.) Går det an å
ha et bevist liv før en blir født? Svarte er: Ja.
Døperen Johannes kjente Jesus før han ble født.
(Lukas.1,44.)
"Deigen"
som Jesus laget, er et bilde på "Jesu menneskelige side".
Den ble gitt livgivende kraft ved hans spytt. (v.6.)
Den blinde mannen
skulle vaske seg i dammen Siloa, som betyr "utsendt". Den
var et bilde både på Jesus og på Den Hellige Ånd.
De var begge utsendt fra Gud. Jødene foraktet Siloas vann,
som "rinner så stille", men de så opp til
Eufrats vann, som var voldsomt. Eufrat er et bilde på
menneskelig makt og stolthet. (Es.8,6.)
Kapittel 10:
"Fårestien
er et bilde på Abraham pakten. Det er en ubetinget nådepakt.
"Fårene" er de troende jøder. "Dørvokteren",
som er Loven, åpnet opp for Jesus, for han oppfylte hele
Loven. (v.1-3.) Jesus er den gode hyrden. (v.14.)
Tanach sier også
at Messias er den gode hyrden som skal ta seg av de "små".
Det er de troende jødene. "Og min tjener, David, skal
være konge over dem, og EN HYRDE skal det være for dem
alle sammen, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de
holde og gjøre etter dem." (Esek.37,24.) "Sverd,
våkn opp imot MIN HYRDE, mot den mann som er min like, sier
Herren, hærskarenes Gud. Slå HYRDEN, og FÅRENE
skal adspredes, og jeg vil igjen ta meg av de SMÅ."
(Sak.13,7.)
"Jeg har
også andre (gr.allos) får (de 10 stammene), som ikke
hører med til denne sti (den jødiske menighet
Israel), også dem skal jeg føre frem, og de skal høre
min røst, og det skal bli en hjord (en menighet) og en hyrde.
(v.16.) (Se Esek.37,15-28.)
De fårene
som det her er snakk om, er de 10 stammene, som fortsatt lever sine
liv i en hemmelighet i diasporaen. I 1000 års-riket skal de 12
stammene være samlet igjen. (Se også Johannes 11,50-52,
som omhandler det samme.)
De fleste
Bibel-forskere mener at de andre fårene går på den
kristne menighet. Det er ikke rett av følgende grunner:
Ordene "får"
og "sauer" går utelukkende på Israel og jødene
i Bibelen.
Det greske ordet
som er brukt for "andre", er "allos". Det betyr
"andre av samme slaget".
Den kristne
menighet har et annet åndelig fundament enn den messianske
forsamlingen.
Ingen av de 4
evangelistene skrev om den kristne menighets hemmeligheter.
Hva som gjelder de
himmelske forholdene, så skal det fortsatt være et skille
mellom himmelen og jorden i 1000 års-riket. Den kristne
menighet skal fungere ut fra himmelen, og det frelste Israel skal
fungere ut fra Jerusalem. Det er først på den nye jord
at himmelen og jorden skal smelte sammen til "den nye jord".
Jesus hadde makt
til å gi sitt liv i døden og til å ta det igjen,
for Gud hadde lovet ham det. (v.18.)
"og jeg gir
dem tidsalderlig liv, og de skal aldri gå fortapt i
tidsalderen, og ingen skal rive dem ut av min hånd."
(v.28.) Alle de som kom til tro på Jesus, skal få del i
"riket for Israel", og ingen skal kunne forhindre det.
"Min Fader
som har gitt meg dem, er større enn alle" (v.29), men
Sønnen er like stor.
"Jeg og
Faderen vi er ett." (v.30.) Verbet "er" er brukt i
flertall, men pronomenet (vi) er brukt i nøytrum entall
"hen". Det betyr at Gud og Jesus er ett i vesen. Dersom de
hadde vært en i person, så hadde man brukt
hankjønnspronomenet (heis).
Israels åndelige
ledere ønsket å være hyrder, men de var falske
hyrder, for de var motstandere av Jesus.
Kapittel 11:
Den lamme mannen
(Johannes 5,1-16.), den blinde mannen (Johannes 9,1-41) og Lasarus
(v.1-23.) er bilder på jødene på Jesu tid. De var
lamme, blinde og døde i åndelige betydning. Lasaurus
hadde ligget 4 dager i graven. (v.17.) Det er et bilde på
tiden fra Abraham og til Jesu gjenkomst. Da først vil den
jødiske nasjonen omvende seg til Jesus fra Nasaret.
"Men nå
vet jeg at ALT DET DU BER OM, VIL GUD GI DEG." (v.22.) De
troende jødene på Jesu tid, fikk alt det som de bad om,
for de trodde på Jesus og holdt Jesu bud. "Dersom dere
blir i meg og mine ord (mine bud) blir i dere, da bed om hva dere
vil, og dere skal få det." (Johannes 15,7.)
Slik er det ikke i
vår tid. Jødene hadde inngått pakter med Gud.
Dersom de holdt paktene, var de sikret å få det som de
bad om, dersom dette var innenfor det som Loven tillot. Det kunne
være åndelige verdier som større tro og timelige
goder som helse, mat og befrielse fra sykdommer.
Ypperstepresten
sa at Jesus skulle dø for alt folket (gr.laos). Det er de
troende i Israel. Han måtte også dø for at ikke
hele folket (gr.ethnos) skulle gå til grunne ved at romerne
kom og tok dem. Det er den jødiske nasjonen. Det skilles
videre mellom folket (gr.ethnos) og alle Guds barn som er spredt
omkring. Det første beskriver de 2 stammene, som bodde i
Israel. De siste beskriver de troende av de 10 stammene som var
spredt omkring i diasporaen. (v.50-52.)
Kapittel 12:
"NÅ
holdes dom over denne verdens fyrste (heb.sar ha olam). NÅ
skal denne verdens fyrste kastes ut." (12,31.) Etter gresk
tankegang skulle dette skje på et senere tidspunkt. Vi følger
en kronologisk tidslinje i vår tankegang. Etter hebraisk
tankegang står ethvert tidspunkt i tiden i relasjon til alle
andre tidspunkter. Ethvert tidspunkt står i relasjon til Gud,
som er den som handler. Gud er utenom tidsskjemaet (Se min bok:
Kristendommens Jødiske Røtter: Kapittel: Hugo Odebergs
vurdering av tidsbegrepet.)
"Vi har hørt
av Loven at Messias blir i tidsalderen, hvorledes kan du da si at
Menneskesønnen skal opphøyes? Hvem er denne
Menneskesønnen?(v.34.) Det er ingen motsetnig i det forholdet
at Messias skulle bli i tidsalderen, som er "riket for Israel",
og det forholdet at han skulle dø for folkets synder.
Opprettelsen av Riket har sin basis i Jesu død og
oppstandelse.
Kapittel 13:
59) "Jesus sier
til ham: Den som er badet (gjenfødt), trenger ikke til å
vaske annet enn føttene, men dere er ren over det hele…"
(v.10.) Her kommer også dobbeltheten i Jesu forkynnelse til
syne. Ved siden av at jødene måtte tro på Jesus,
var det også nødvendig med de ytre seremoniene for å
bli frelst. Slik er det ikke i vår tid. Vi er frelst av nåde
ved tro.
"Mine barn"
(v.33.) Dette er en typisk uttrykksmåte for Johannes.
Peter var IKKE
KLAR OVER forsoningen. Han sier: "Herre, hvorfor kan jeg ikke
følge deg nå?" (v.37.)
Kapittel 14:
"Deres hjerte
forferdes ikke. Tro på Gud og tro på meg. I min Faders
hus ("riket for Israel") er det mange rom. Var det ikke så
da hadde jeg sagt dere det, og nå går jeg bort for å
forberede dere sted (i forsoningen), og når jeg har gått
bort (i døden) og beredt dere sted (i oppstandelsen), kommer
jeg igjen (Jesu gjenkomst for Israel), for at dere også skal
være der som jeg er." (v.1-3.)
Denne fortellingen
angår ikke Jesu komme for den kristne menighet, men den
gjelder Jesu gjenkomst til jødene for å opprette "riket
for Israel". Dette kunne ha skjedd i forbindelse med Jesu
første komme, men i og med at jødene forkastet Jesus
som sin Messias, var det ikke mulig å få opprettet Riket
på det tidspunktet. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4.
Kapittel: En beskrivelse av Johannes 14,1-6.)
I kapittel 14
trøstet Jesus 3 ganger sine apostler med sin gjenkomst. (v.3,
v.18 og v.28.)
Den som tror på
Jesus, skal gjøre større gjerninger enn han. (.12.)
Dette gjaldt ikke forsoningen og de messianske undergjerningene, men
det gjaldt store undergjerninger som helbredelser av syke og
oppvekkelse av døde. Til og med skyggen av Peter kunne
helbrede (Ap.gj.15,19). De skulle også nå lenger ut i
geografisk utstrekning.
"Faderen er
større enn meg". 14,28. Dette gjelder posisjon og ikke
vesen.
"hva som
helst dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at
Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.." (v.13.) Dette
gjelder apostlene og deres autoritet.
"Dersom dere
elsker meg, da holde dere min bud." (v.15.) Dette er de ca. 30
budene som Jesus satte opp. Jesu bud var knyttet opp imot
Mose-Loven. Dette er ikke de budene som Paulus satte opp i
vandringen for den kristne menighet. De er også tatt fra
Mose-Love, men de er tilpasset den nye tiden.(Se min bok: Jesu
Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu forkynnelse.)
Kapittel 15:
"Jeg er
vintreet og dere er greinene." (v.1-3.) Dette er sagt til
jødene.
"Om noen
ikke blir i meg (og i mine ord og bud), da kastes han ut som en
grein og visner, og de sankes sammen og blir kastet på ilden
og de brenner." (v.6.) Dette angår dommen over jødene
i forbindelse med Jesu gjenkomst.
70) "DERSOM
(betingelse) dere blir i meg og mine ord (mine bud) blir i dere, da
bed om hva dere vil, og dere skal få det." (v.7.)
Oppfyllelsen var avhengig av om de oppfylte Jesu bud. Dersom de
gjorde det, kunne de be om hva som helst dersom det var i samsvar med
Loven. (I vår tid får vi det vi ber om AV NÅDE,
ikke på grunn av at vi oppfyller Jesus bud. Når vi ikke
får det som vi ber om, er dette også uttrykk for Guds
nåde.) (Rom.8,28.)
71) "DERSOM dere
holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har
holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet" (v.10.)
Det er ingen som bruker ordet "bud" mer enn Johannes i sitt
evangelium og i sine brever.
Kapittel 16:
"han (Den
Hellige Ånd) skal veilede dere til HELE SANNHETEN."
(v.13.) Dette gjelder først og fremst det profetiske ordet,
hemmelighetene med jødenes forkastelse og beskrivelsene i
Johannes Åpenbaring. De skulle også gjennom Paulus få
kjennskap til den kristne menighet og dets hemmeligheter, men Den
Hellige Ånd skulle ikke lære dem dette. Apostlene hadde
problemer med å forstå alt det som Paulus skrev.
"likesom og i alle sine brever når han i dem taler om
disse ting. I dem er det noe som er VANSKELIG Å SKJØNNE..."
(2.Pet.3,16.) Dersom Paulus hadde forkynt det samme som apostlene,
så hadde det ikke vært vanskelig for Peter å
forstå dette.
"Når
kvinnen (Israel) føder (blir gjenfødt), har hun sorg
(for det skjer i den store trengselen), men når hun har født
sitt barn (etter sin omvendelse) kommer hun ikke lenger sin trengsel
i hu (i "riket for Israel", i glede over at et menneske
(jødenes omvendelse) er født til verden." (v.21.)
"Og på
den dag (når jødene omvender seg) skal dere ikke spørre
meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber
Faderen om, skal han gi dere i mitt navn." (v.23.) Disse
løftene er dratt tilbake i vår tid. Ved jødenes
omvendelse skal dette begynne å fungere igjen. De TOTALE
NÅDEGAVENE er også trukket tilbake i vår tid. Guds
kraft blir i dag kanalisert gjennom nådegavene. I rikets
forkynnelse fikk apostlene og disiplene Den Hellige Ånd i dens
HELE FYLDE.
Kapittel 17:
"Fader jeg
vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg være
hos meg, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi
du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt."
(v.24) Både apostlene og de som ble vunnet for riket, skal
være sammen med Jesus når han kommer tilbake. De skal se
hans herlighet i "riket for Israel".
Kapittel 21:
Peter fikk i
oppdrag både å passe på og å gi åndelig
næring til jødene. (v.15-17.) Jødene er Guds får
(Johannes 10,1-15.)
De 153 fiskene som
apostlene fikk, symboliserer 153 nasjoner. Jødene reknet med
at det var 153 nasjoner i verden. Alle disse vil omvende seg til
Herren i 1000 års-riket. Det er det misjonsbefalingen i
Matteus 28,18-20 går ut på- å gjøre alle
nasjoner til Jesu disipler.
Det er også
153 forskjellige slags fisker i Genesaret-sjøen. Det brødet
og de fiskene, som var på stranden, kan være et bilde på
jødene og på hedningene. De skal være ett folk i
1000 års-riket. (v.9-11.)
Tingvoll den 02-06-04.
Oskar Edin Indergaard.
|